Overbygning/Prosjektering/Sporets trasé

< Overbygning‎ | Prosjektering

Innhold

1 Hensikt og omfang

Kapitlet fastlegger bygningstekniske og geometriske regler for

  • kilometrering
  • horisontalkurvatur
  • vertikalkurvatur
  • tillatt hastighet
  • sporavstander


2 Kilometrering

2.1 Profil

Profil er et lengdemål for et definert spor målt i kartplanet langs senterlinjen. Hvert spor skal ha en slik profillinje. Profil skal angis i hele mm evt. cm. I forbindelse med sporveksler, parsellinndeling under bygging eller ved endring av et spors lengde pga. ombygning, kan det oppstå et brudd i profillinjen. Dette bruddet benevnes profilbrudd.


2.2 Kilometer

Kilometer (km) er en posisjonsangivelse langs en banes trasé og benyttes til å stedfeste objekter langs denne. Kilometer skal angis i km med tre desimaler, dvs. på nærmeste hele meter. Kilometer øker fra kilometreringens utgangspunkt. Der en ny eller ombygget bane møter en eksisterende bane eller der to baner med ulik kilometer samles, kan det oppstå et brudd i kilometreringen. Dette bruddet benevnes kjedebrudd.

Kilometer for objekter bestemmes ved å trekke normalen på bestemmende spors senterlinje og å tilordne samme kilometer for alt langs normalen.

For å forhindre at kilometer oppgis galt i drifts- og avvikssituasjoner skal kilometer være felles når baner ligger i rimelig nærhet til hverandre. Det skal utøves skjønn i fastsettelse av minste avstand mellom spor på baner der ulik kilometrering benyttes. I slike situasjoner skal det tas hensyn til at

  • vogner kan spore av og stille seg på tvers av begge baner
  • faste konstruksjoner som forhindrer kollisjon kan skille banene
  • banene kan gå i forskjellige horisontalplan
  • kjedebrudd helst assosieres med et godt synlig fastmerke

Det skal ikke tas hensyn til

  • støyskjermer, gjerder eller andre lettere konstruksjoner mellom banene
  • vegetasjon
  • rullende materiell utover det som normalt trafikkerer banene


2.2.1 Bestemmende spor

Kilometerverdier skal refereres til bestemmende spor. Ved flersporet bane skal normalt utgående hovedspor benyttes som bestemmende spor. Dersom to eller flere baner er parallellført i samme trasé, skal normalt det lengste spor benyttes som det bestemmende spor.


2.2.2 Kjedebrudd

Kjedebrudd er brudd i kilometreringen. Kjedebruddet har positiv verdi hvis kilometerverdien øker over bruddet. Negative kjedebrudd bør unngås.

Kjedebruddet plasseres som følger:

  • Kjedebrudd skal plasseres på fri linje, dvs mellom to stasjoners innkjørhovedsignaler.
  • Der to baner samles uten at det ligger noen stasjon der, legges kjedebruddet ved første passende anledning på Oslo-siden av samlingsstedet.
  • Der en bane opphører for å samles med en kortere bane (lavere kilometer), søkes bruddet lagt rett foran første sporveksel på stasjonen.
  • Ved lange tunneler søkes kjedebruddet lagt utenfor tunnelmunningene.
  • Bruddet plasseres på et sted der det ikke finnes fundamenter/objekter. Dette for å unngå tvetydige kilometerverdier for samme objekt.
  • Bruddet skal ikke plasseres i vertikalkurver eller overgangskurver.
  • Bruddet søkes plassert på hel 100-meter, evt. hel 10-meter.

2.3 Skilting

2.3.1 Skilting av hel og halv kilometer

For hver hel og halv kilometer langs traséen skal det settes opp kilometerskilt. På dobbeltsporede strekninger skal det settes opp skilt på begge sider av sporene. Det vises til kilometerskilt og kilometerskilt for tunneler.

Skiltene settes på egen stolpe med front mot lokfører. Senter av skiltet skal plasseres ca. 3 m over skinnetopp og 3‒3,5 m fra nærmeste spormidt. Skiltene settes opp på nøyaktig meter.

På enkeltspor skiltes begge kjøreretninger på samme stolpe, og stolpen skal normalt stå på høyre side sett i km-retningen.

På dobbeltspor settes det opp dobbeltrettet skilt på yttersiden av sporet i hver kjøreretning.

På baner med tre eller flere spor settes det opp dobbeltrettede skilt på begge sider av traséen.

2.3.2 Skilting av trasépunkter

I tillegg til hel og halv kilometer skal karakteristiske trasépunkter (OB, OE, FOB, KP, FKP, HBP, LBP, SE) skiltes på innvendig skinnesteg på høyre skinnestreng i kilometerretningen med egnet skilt med selvklebende bakside. Det vises til skilt for trasépunkt.

2.3.3 Skilting av eksakt kilometreringsverdi

Utover hel og halv kilometer og karakteristiske trasépunkter, kan det skiltes med eksakt kilometreringsverdi på kontaktledningsmaster og -mastefundamenter der det er mulig, jf. Figur 1. Der slike skilt benyttes kan merkingen av karakteristiske trasépunkt forenkles til bare å beskrive punkttype.

Figur 1: Prinsippskisse for skilting av eksakt kilometreringsverdi på KL-mast


2.3.4 Skilting for vedlikeholdspersonell

Som et alternativ til eksakt kilometer, kan hele 100- og 20-metersmerker på skinne benyttes. Anbefalt skilting/merking er da følgende:

  • Hver 100 m skiltes med et heltall mellom 1 og 9 med selvklebende merke, der tallet er sort på varselgul bakgrunn
  • For hver 20 m fra merket settes det av hhv. 1 til 4 prikker med oljekritt

Der slike skilt benyttes kan merkingen av karakteristiske trasépunkt forenkles til bare å beskrive punkttype.


2.3.5 Skilting av kjedebrudd

For hvert kjedebrudd settes det opp et skilt som angir kilometerverdi før og etter bruddet, samt bruddets størrelse og påtegning “KJEDEBRUDD”. Det vises til skiltet kjedebrudd.

Skiltet settes på egen stolpe med front mot sporet, slik at den del av skiltet som angir kilometer før bruddet er nærmest kilometreringens utgangspunkt. Senter av skiltet skal plasseres minst 1,5 m over skinnetopp og 3‒3,5 m fra nærmeste spormidt. Skiltene settes opp på nøyaktig meter.

På baner med to eller flere spor, eller der baner møtes, settes det opp skilt til høyre for bestemmende spor eller den mest hensiksmessige siden av traséen. I tillegg skiltes hvert spor i skinnesteg med egnet skilt med selvklebende bakside, påført kjedebruddets nøyaktige lengde i mm. Det vises til skiltet eksakt kjedebrudd.

3 Trasering

3.1 Generelt

Hastig­hetspr­ofilet bør i størst mulig grad tilpasses hastighet/vei-dia­gram­mene for de raskeste tog. Det er av den grunn ikke nødvendig at strekningshastig­het kan tillates i ak­selerasjons- og retardasjonsområ­dene nær steder hvor de raskeste tog likevel stopper. Store lokale innsnevringer av profilet for streknings­hastigheten bør unngås.


3.2 Horisontaltrasé

3.2.1 Dimensjonerende parametre - Nye baner og linjeomlegginger

Av hensyn til sikkerhet, komfort og vedlikeholdsbehov skal man på en fornuftig måte takle de topografiske situasjoner. Traséen skal være slik at vedlikeholdsbehovet blir lavt og komforten høy.

"Normale krav" betegner Jernbaneverkets standardkrav. Unntaksvis kan man likevel tillate en lavere traséstandard for å unngå uforholdsmessig store investeringer. Det er da mulighet for å benytte "minste krav".

Dimensjonerende parametre for traséen er gitt i Tabell 1.

Tabell 1: Dimensjonerende parametre for nye baner og linjeomlegginger
Symbol Definisjon Normale krav Minste krav
maksimal verdi for over­hø­yden 150 mm 150 mm
grense for over­høy­de pga. av­sporing­sfa­ren ved lave hastig­heter mm mm
grenseverdi for rampestigning 1:400 1:400
grenseverdi for manglende overhøyde R ≤ 600: 80 mm

R > 600: 100 mm

R ≤ 600: 100 mm

R > 600: 130 mm

grenseverdi for variasjon av den manglende overhøyde 25 mm/s (tilsv. ψ = 0,16 m/s3) 70 mm/s (tilsv. ψ = 0,46 m/s3)
grenseverdi for rampestignings­hastighet 28 mm/s (tilsv. 1:10 V) V ≤ 120: 46 mm/s (tilsv. 1:6 V)

V > 120: 35 mm/s (tilsv. 1:8 V)

grenseverdi for overskudds­overhøyde R ≤ 600: 50 mm

R > 600: 70 mm

R ≤ 600: 70 mm

R > 600: 100 mm

hastighet for de langsomt­gående tog 80 km/h 80 km/h

Tabellene i vedlegg a angir de minste verdier for L og de tilhørende verdier for h i henhold til "minste krav" og "normale krav" slik disse fremkommer ved dimensjone­ring for konvensjonelt rullende materiell (uten krenge­anordning). Når det viser seg at det er tilstrekkelig plass for å få overgangskurver med større lengde bør denne mulighet utnyttes. Det velges en større lengde LVA begrenset til:

På denne måten oppnås en forbedring av kjørekomforten. I mange tilfeller vil forlengelsen av overgangskurven dessuten muliggjøre en økning av den i tabellen angitte verdi for overhøyden. Den nye overhøyden skal ikke bli større enn hstørst, som bestemmes ved å ta den minste verdien i henhold til de nedenstående formler:

For normale krav:

For minste krav:

hstørst avrundes nedover til nærmeste 5 mm.

3.2.2 Dimensjonerende parametre - eksisterende baner

For eksisterende trasé er dimens­jonerende parametre for traséen gitt i Tabell 2.

Tilfelle 1A
Kurver uten "tvangspunkter".
Tilfelle 1B
Kurve med sterkt trafikkert planovergang.
Kurve hvor toget ofte stopper:
  • mot en plattform.
  • mindre enn 500 m foran et innkjørs- eller blokksignal.
Tilfelle 2
Kurve med kurveveksel.
Kurve med bro uten gjennomgående ballast.

Tabell 2: Dimensjonerende parametre for eksisterende baner - konvensjonelt materiell
Symbol Definisjon 1A 1B 2
maksimal verdi for overhøyde 150 mm 130 mm 150 mm
grense for over­høy­de pga. av­sporing­sfa­ren ved lave hastig­heter mm
grenseverdi for rampestig­ning 1:400
grenseverdi for manglen­de over­høyde

100 mm for R < 290
130 mm for 290 ≤ R ≤ 600
150 mm for R > 600

100 mm for R ≤ 350
130 mm for R > 350

grenseverdi for variasjon av den manglende over­høyde 80 mm/s (tilsv. ψ = 0,52 m/s3)
grenseverdi for rampestign­ings­hastighet 55 mm/s (tilsv. 1:5 V)
grenseverdi for over­skudds­overhøyde 90 mm for R ≤ 6­00

110 mm for R > 600

hastighet for de langsomtgående tog 80 km/h

For overbygningsklasse b gjelder Imaks = 100 mm.

Tabellene i vedlegg b angir de minste verdier for L og de tilhørende verdier for h i henhold til tilfellene 1A, 1B og 2 slik disse framkommer ved dimensjone­ring for konvensjo­nelt rullende materiell (uten krengeanordning).


3.2.2.1 Dimensjonerende parametre for plussmateriell

For bestemte togsett, såkalt plussmateriell, gjelder Tabell 2, med unntak av parametrene gitt i Tabell 3:

Tabell 3: Dimensjonerende parametre for eksisterende baner – plussmateriell
Symbol Definisjon 1A, 1B og 2
maksimal verdi for overhøyde 150 mm
grenseverdi for manglen­de over­høyde 130 mm for R < 250

(0,6R - 20) mm for 250 ≤ R ≤ ­300
160 mm for R > 300

grenseverdi for variasjon av den manglende over­høyde 100 mm/s
grenseverdi for rampestign­ings­hastighet 69 mm/s

For overbygningsklasse b gjelder Imaks = 130 mm.

3.2.2.2 Dimensjonerende parametre for krengetogsmateriell

For krengetog gjelder Tabell 2, med unntak av parametrene gitt i Tabell 4.

Tabell 4: Dimensjonerende parametre for eksisterende baner - krengetogsmateriell
Symbol Definisjon 1A og 1B 2
maksimal verdi for overhøyde 150 mm
grenseverdi for manglen­de over­høyde 160 mm for R < 250

(1,7R - 265) mm for 250 ≤ R ≤ ­300
245 mm for R > 300

180 mm 1)
grenseverdi for variasjon av den manglende over­høyde 122,5 mm/s (tilsv. ψ = 0,80 m/s3
grenseverdi for rampe-stign­ings­hastighet 75 mm/s (tilsv. 1:3.7 V)

1) Imaks = 180 mm kan tillates for tilfelle 2 så lenge dette tillates for tilfelle 1A /1B.

Tabellene i vedlegg c angir de minste verdier for L og de tilhørende verdier for h i henhold til tilfellene 1A, 1B og 2 slik disse framkommer ved dimensjone­ring for materiell med krengeanordning.

Av hensyn til konvensjonelt materiell bør overgangskurvene ikke være dimensjonerende for krengetogshastighetene. Det bør av den grunn velges en større lengde (LVA) begrenset til:

I enkelte tilfeller vil forlengelsen av overgangskurven muliggjøre en økning av den i tabellen angitte verdi for overhøyden. Den nye overhøyden skal ikke bli større enn hstørst, som bestemmes ved å ta den minste verdien i henhold til de nedenstående formler:

hstørst avrundes nedover til nærmeste 5 mm.

3.2.3 Dimensjonerende parametre - sidespor

I stasjonsspor bør kurveradiene være minst 190 m (normale krav) og skal være minst 150 m (minste krav).

I stasjonsspor der hastigheten ikke overstiger 40 km/h anlegges ikke overhøyde. Om særskilte forhold tilsier bruk av overhøyde skal denne maksimalt være 60 mm. I oppstillingsspor eller ved sporsperrer anlegges ikke overhøyde.

I andre sidespor bestemmes overhøyden med normale formler (jf. avsnitt 3).

Rampestigningen bestemmes etter formelen = 1:6 V (tilsvarer = 46 mm/s) og største tillatte rampestigning er 1:400 (normale krav) og 1:300 (minste krav).

3.2.4 Kombinasjonskurver

Kombinasjonskurver bør unngås. Det stilles samme traseringskrav for kom­binasjonskurver som for vanlige kurver. Ved kombinasjonskurver bestemmes lengden av overgangskurven slik:

Figur 2: Pilhøydediagram for kombinasjonskurve
  1. Beregn den fiktive radi­us
       (5)
    der begge radiene er positive med R1 > R2.
  2. Finn deretter h12 og L12 ved å bruke R12 som inng­angsverdi i tabellene i vedlegg a eller vedlegg b. Hvis h12 er ulik differansen mellom h1 og h2 finnes følgende alternativer:
    • Endre lengdene av L1 og L2 (kan maksimalt økes med 50% i forhold til verdiene i tabell) og dermed h1 og h2.
    • Øke overhøyden h12 og dermed L12 etter følgende kriterier:
 (normale krav)
 (minste krav når V > 120)
 (minste krav når V ≤ 120)
 (eksisterende baner)

3.2.5 Minste lengde for avsnitt med konstant krumning

Sirkelkurver og rette avsnitt på fri linje skal ha lengde i henhold til Tabell 5

Tabell 5: Minste lengde for avsnitt med konstant krumning
Normale krav [m] Minste krav [m]
0,5 V 0,25 V

For linjeoptimalisering mht. krengetog anvendes minste krav der V er krengetogshastigheten.

3.2.6 Bufferoverdekning i S-kurve

For å sikre ønsket bufferoverdekning i sirkelkurver som krummer i forskjellig retning, skal det enten velges tilstrekkelig store radier eller det skal anlegges en rettlinje mellom kurvene.

Hvis ≥ 120 anlegges ingen rettlinje.

Hvis 100 ≤ < 120 anlegges en rettlinje på 7 meter i spor som skal trafikkeres av personvogner og ingen rettlinje i spor som bare skal trafikkeres med godsvogner.

Hvis < 100 anlegges en rettlinje på 10 meter i spor som skal trafikkeres av personvogner og 7 meter i spor som bare skal trafikkeres med godsvogner.

Begge radiene skal større enn eller lik 150 meter. Det antas at radiene er positive i de ovenstående formler.

3.2.7 Sporveksler i hovedspor

3.2.7.1 Gjennomkjøring av hovedspor

Sporveksler i hovedsporene bør ligge i rette avsnitt. Når dette ikke er mulig kan dobbeltkrummede sporveksler legges i sirkelkurver der overhøyden ikke overstiger

hmaks = 100 mm
hmaks = 80 mm ved håndbetjent sporveksel til sidespor.

Overhøyden i sirkelkurven skal være i henhold til de normale trasékrav slik at den manglende overhøyde (I) i de gjennomgå­ende hovedspor ikke overstiger

Imaks = 80 mm for R ≤ 600 m
Imaks = 100 mm for R > 600 m.

For eksisterende baner er traseringskrav gitt i Tabell 2 og Tabell 4 under tilfelle 2.

Kurveveksler kan medføre økt vedlikeholdsbehov i forhold til rette sporveksler. I kurveveksler i spor med overhøyde kan tyngdekraften medføre et behov for økt omleggingskraft. Tyngdekraften vil også påvirke fraliggende tunges posisjon i forhold til stokkskinnen. Disse forholdene kan i noen tilfeller medføre behov for en ekstra drivmaskin for å sikre at minimumsavstand mellom fraliggende tunge og stokkskinne overholdes.


3.2.7.2 Gjennomkjøring av avvikespor

For gjennomkjøring av avvikesporene tillates Imaks = 100 mm med følgende unntak:


  • For sporveksler 1:9/ R = 190 m skal største hastighet settes lik 35 km/h, som tilsvarer en manglende overhøyde Imaks = 80 mm. Denne begrensingen gjelder ikke for driftsbanegårder, skifteområder og andre spor uten persontrafikk.
  • For sporveksler 1:9/ R = 300 m skal største hastighet generelt settes lik 40 km/h, som tilsvarer en manglende overhøyde Imaks = 65 mm. Ved behov for å øke hastigheten til 50 km/h, skal de lokale tekniske og driftsmessige forhold for hver enkelt sporveksel vurderes spesielt.
  • For sporveksler 1:12/ R = 500 m skal største hastighet settes lik 60 km/h, som tilsvarer en manglende overhøyde Imaks = 85 mm.
Ved fremføring med hastighet som tilsvarer Imaks > 80/85 mm i ovennevnte sporveksler kan både opplevd passasjerkomfort og vedlikeholdsomfang bli skadelidende.


3.2.7.3 Plassering av sporveksler

Sporveksler skal ikke plasseres i overgangskurver eller på bruer.

Stokkskinneskjøten og spor­vekselens ende (BK) skal ikke ligge nærmere OB eller OE enn avstanden M gitt i ligning 4 i neste avsnitt. M skal imidlertid ikke være kortere enn 6 m.

Dersom stokkskinneskjøten møter en annen stokkskinneskjøt, eller et kurvepunkt (KP), for avvik/kurve med motsatt krumning, skal det legges inn en rettlinje M gitt i ligning 4, jf. Figur 3. Forøvrig skal M ikke være kortere enn 6 m.

Ved lik krumning bortfaller kravet til mellomparti M.

For kontaktledningsanleggets del bør avstanden mellom møtende stokkskinneskjøter ikke være mindre enn 30 m.

I alle tilfeller kan det likevel være nødvendig med en rettlinje jf. Bufferoverdekning i S-kurve.

Figur 3: Krav til rettlinje M mellom to motstående veksler/veksel og kurve

Sporveksler skal ikke plasseres i vertikalkurver med RV < 10000 m, jf. Vertikalkurver.

For V > 120 km/h skal avstanden mellom to sporvekslers teoretiske kryss være minst 200 m målt langs samme gjennomgående spor. Det vises for øvrig til Kontaktledning/Prosjektering/Seksjonering#Normal_plassering_av_seksjonsfelt_ved_hovedsignal.

3.2.8 Sporforbindelser

Sporforbindelser omfatter

  • sporsløyfer ved dobbeltspor
  • avvik til krysningsspor
  • forgreninger av hovedspor


3.2.8.1 Sporsløyfer ved dobbeltspor

Følgende prosjekteringsregler gjelder for V ≥ 40 km/h:

  • Det skal alltid være et rettlinjet avsnitt (M) mellom motsatte kurver etter følgende regler:
M = 0,1 V [m] for 40 ≤ V < 65 km/h
M = 0,15 V [m] for 65 ≤ V ≤ 100 km/h     (4)
M = 0,25 V [m] for V > 100 km/h
  1. Unntak: Gjelder ikke for klotoideveksler.


  • Overhøyderamper til utjevning av overhøyden ("falsk overhøyde") bak dob­beltkrummede sporveksler skal ikke ha større rampestigningshastighet enn 35 mm/s (tilsv. 1:8 V).
Figur 4: Sporsløyfe

Tabell 6: Geometriske verdier for sporsløyfer
r0 [m] tgα t [m] V [km/h] M [m] Sp [m] A [m]
300 1:9 16,616 40 6,61 4,40 72,83
500 1:12 20,797 60 11,39 4,40 94,39
760 1:15 - 80 17,04 4,50 118,11
12001) 1:18,42) - 100 - 4,50 148,36
25001) 1:26,13) - 140 - 4,50 213,62

1)Klotoideveksel 2)1:18,379355 3)1:26,088562


Ved plassering av sporsløyfer bør det tas hensyn til plass for framtidig ny veksel med mindre stigning.

Sporsløyfer skal ikke plasseres i kurver.

3.2.8.2 Avvik til krysningsspor/forgreninger av hovedspor
  • Dersom vekselenden i avvik (BK) møter en tilstøtende sirkelkurve med motsatt krumning, skal det legges inn en rettlinje M med lengde som angitt i Tabell 7.
Figur 5: Krav til rettlinje M ved linjedelende veksel


Tabell 7: Minste rettlinje M mellom vekselende (BK) i avvik og motsatt rettet sirkelkurve
tgα M [m]
1:9 3,94
1:12 6,94
1:14 5,13
1:18,4 9,92
1:26,1 13,51
  • Dersom vekselenden i hovedspor (BK) møter en tilstøtende veksel i stokkskinneskjøten (SS), skal det legges inn en rettlinje M med lengde som angitt i Tabell 8.
Figur 6: Krav til rettlinje M mellom to etterfølgende veksler


Tabell 8: Minste rettlinje M mellom vekselende (BK) i hovedspor og påfølgende stokkskinneskjøt
tgα 1) M [m]
1:9 6,00
1:12 9,00
1:14 7,80
1:18,4 13.20
1:26,1 18,60

1) Henviser til første veksel i figur 6.

3.3 Vertikaltrasé

3.3.1 Fall og stigninger

Når en ny bane driftsmessig betraktes som en forlengelse av en eksisterende bane eller når prosjektet gjelder en linjeomlegging skal bestemmende fall ikke være større enn for den eksisterende bane. Dersom dette ikke er tilfelle bør det bestemmende fall velges slik at de forutsatte togtyper kan kjøre i stigning og fall med de tilsiktede hastigheter.

Utenfor stasjoner gjelder kravene gitt i Tabell 9.

Tabell 9: Største bestemmende stigning/fall
  Største bestemmende stigning/fall [o/oo]
  Baner med blandet trafikk Persontrafikkbaner Sidespor
Normale krav 12,5 20 12,5
Minste krav 201) 25 30

1) Tillates i en lengde opp til 3 km etter en inngående vurdering av stigningsforholdene på vedkommende banestrekning.


På stasjoner der det skal prosjekteres for samtidig innkjør, gjelder følgende utenfor utkjørhovedsignal eller togveisluttmerke dersom sporet har fall:

På stasjonsområder for øvrig gjelder følgende:

  • Bestemmende stigning/fall skal ikke overstige 20 ‰ mellom innkjørshovedsignal og utkjørshovedsignal.
  • Ved kryssingssporforlengelse skal det tas hensyn til lokale forhold, herunder igangsetting og avbremsing av de tyngste togene på strekningen
  • Hovedspor, sidespor og spor der vogner stilles opp skal normalt anlegges horisontalt. Største stigning/fall er 2 ‰ (normale krav) og 5 ‰ (minste krav).
3.3.1.1 Dekningsgivende objekt

Sidespor skal ha en avledende sporveksel eller sporsperre som hindrer at rullende materiell kommer inn på sikret område.

  • Dersom fall mot dekningsgivende objekt overstiger 2 ‰ skal sporveksel brukes for å gi dekning.
  • Dersom hastigheten i området det gis dekning for er større enn 40 km/h skal sporveksel brukes for å gi dekning.
3.3.1.2 Skilting

Bestemmende fall/stigning skal angis med fall- og stigningsvisere, se fallviser, stigningsviser. Viserne skal settes opp ved begynnelsen av fall- eller stigningsstrekningen, samt på steder der bestemmende fall/stigning endres med mer enn 5 ‰. Når bestemmende fall/stigning er mindre enn 5 ‰ anvendes ikke visere.

3.3.2 Vertikalkurver

Minste kurveradier for vertikalkurver (RV) er gitt i Tabell 10 og Tabell 11

Tabell 10: Krav til vertikalkurver for nye baner
Normale krav Minste krav
Rv = V2/2,6 [m]

Minste Rv = 4000 m

Rv = V2/3,9 [m]

Minste Rv = 2500 m

Tabell 11: Krav til vertikalkurver for eksisterende baner
V ≤ 130 km/h V > 130 km/h
Rv = 20 V + 500 [m] Rv = 100 V - 10000 [m]

Vertikalkurver skal ikke falle sammen med

  • overgangskurver
  • sporveksler når vertikalradius er mindre enn 10000 m

Det skal være minst 15 meter mellom avslutning av vertikalkurve og overgangskurve eller sporveksel. For hastigheter mindre enn eller lik 50 km/h kan det tillates kortere avstander.

Ved stigningsendring mindre enn 1 ‰ legges det ikke inn vertikalkurve. Brekkpunktet som oppstår, skal ikke legges til en overgangskurve eller en sporveksel.

Alle elementlengder i vertikalkurvaturen skal være minst 20 m.

Minste vertikalradius for sidespor er 1500 m (normale krav) og 500 m (minste krav). Det kan dispenseres for kurveradier ned til 250 m under bestemte betingelser vedrørende minste tverrsnitt og bruk av rullende materiell.

4 Største hastighet på grunn av sporets geometri

Maksimalhastigheter for hver overbygningsklasse er beskrevet i kapittel 4. Her er også de enkelte overbygningsklasser beskre­vet.


4.1 Hastighet i kurver

Hastigheten i en kurve skal ikke være større enn:

   (5)


4.2 Hastighet i overgangskurver

Hastigheten i en overgangskurve avhenger av krav til rampestignings­hastighet og rykk.

Største hastighet av hensyn til rampestigningshastighet beregnes etter flg. formel:

   (6)

Største hastighet av hensyn til rykk beregnes etter flg. formel:

   (7)

Merk at ligning 7 ikke kan anvendes direkte, siden den manglende overhøyden I er avhengig av hastigheten. Det må derfor itereres.

Verdier for Imaks, (dI/dt)maks og (dh/dt)maks er gitt i avsnittet Dimensjonerende parametre - eksisterende baner.

4.3 Hastighet i kurver uten overgangskurver

Kurver uten overgangskurver forekommer både i vanlige spor og i sporforgreninger, hvor sporvekslenes avvikende spor tilstøter rettlinjet spor eller kurve.

Ved sporforgreninger i togspor på stasjoner blir den største tillatte hastighet for det avvikende spor bare angitt i tilfelle den er forskjellig fra 40 km/h.

Fastsettelse av den største tillatte hastighet i kurver uten overgangskurver utføres på følgende grunnlag:

  • Det skilles mellom kurvekombinasjoner og kombinasjoner av rettlinje og kurver. Kurvene kan ligge med overhøyde, uten overhøyde eller med falsk overhøyde (dvs. at ytre skinnestreng ligger lavere enn indre).
  • De forskjellige mulige traséringstilfeller er angitt nedenfor. Hastigheten V beregnes iht. de forskjellige formler som gjelder for hvert enkelt tilfelle. Den minste verdien for V betraktes som den tillatte hastigheten.


4.3.1 Rettlinje - sirkelkurve

Vanlig overhøyde: Ligning 5 med Imaks = 100 mm

Ligning 6 med (dh/dt)maks = 46 mm/s (hvis overhøyderampe)

Uten overhøyde: Ligning 5 med Imaks = 100 mm
Falsk overhøyde: Ligning 5 med Imaks = 100 mm og negativ h

Ligning 6 med (dh/dt)maks = 46 mm/s (hvis overhøyderampe)


4.3.2 Ensrettede sirkelkurver uten mellomliggende rettlinje

Vanlig overhøyde: Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R1 og h = h1

Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R2 og h = h2
Ligning 6 med (dh/dt)maks = 46 mm/s (hvis overhøyderampe)

Uten overhøyde: Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R1
Falsk overhøyde: Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R1 og negativ h = h1

Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R2 og negativ h = h2
Ligning 6 med (dh/dt)maks = 46 mm/s (hvis overhøyderampe)

R1 og h1 er radien og overhøyden for den krappeste kurven av R1 og R2.


4.3.3 Motsattrettede sirkelkurver uten mellomliggende rettlinje

Vanlig overhøyde: Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R1 og h = h1

Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R2 og h = h2
Ligning 8
Ligning 6 med (dh/dt)maks = 46 mm/s (hvis overhøyderampe)

Uten overhøyde: Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R1

Ligning 8

Falsk overhøyde: Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R1 og negativ h = h1

Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R2 og negativ h = h2
Ligning 8
Ligning 6 med (dh/dt)maks = 46 mm/s (hvis overhøyderampe)

R1 og h1 er radien og overhøyden for den krappeste kurven av R1 og R2.


4.3.4 Motsattrettede sirkelkurver med mellomliggende rettlinje

Vanlig overhøyde: Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R1 og h = h1

Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R2 og h = h2
Største verdi beregnet med ligning 8 og ligning 9
Ligning 6 med (dh/dt)maks = 46 mm/s (hvis overhøyderampe)

Uten overhøyde: Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R1

Største verdi beregnet med ligning 8 og ligning 9

Falsk overhøyde: Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R1 og negativ h = h1

Ligning 5 med Imaks = 100 mm og R = R2 og negativ h = h2
Største verdi beregnet med ligning 8 og ligning 9
Ligning 6 med (dh/dt)maks = 46 mm/s (hvis overhøyderampe)

   (8)


   (9)


R1 og h1 er radien og overhøyden for den krappeste kurven av R1 og R2.

M er lengden for den mellomliggende rettlinje.


Hvis ligning 5 i tilfeller med falsk overhøyde gir lavere verdi enn 20 km/h gjelder V = 20 km/h.

4.4 Hastighet i vertikalkurver

Vertikalkurver i lavbrekk gir ingen hastighetsbegrensninger.

Største tillatte hastighet i høybrekk på grunn av vertikalkurvaturens radius bestem­mes av:

når    (10)

når    (11)


4.5 Plusshastigheter

For bestemte togsett kan det tillates større hastigheter.

Plusshastighetene beregnes ved hjelp av ligningene 5, 6 og 7 med grenseverdier i henhold til dimensjonerende parametre gitt i avsnittet Dimensjonerende parametre for plussmateriell.


4.6 Krengetogshastigheter

For krengetogsett kan det tillates enda større hastigheter.

Krengetogshastighetene beregnes ved hjelp av ligningene 5, 6 og 7 med grenseverdier i henhold til avsnittet Dimensjonerende parametre for krengetogsmateriell.

I kurver uten overgangskurver gjelder Imaks = 130 mm.

4.7 Hastighet i sidespor

Største tillatte hastighet skal ikke overstige 65 km/h (overbygningsklasse a).


4.8 Største tillatte hastighet i fall

Den største tillatte kjørehastighet for tog på strekninger med fall avhenger i tillegg til skiltet hastighet også av togets bremseutstyr og det bestemmende fall på strekningsavsnittet toget skal kjøre.

Tabell 12: Forholdet mellom bestemmende fall og tillatt hastighet
Bestemmende fall (maksimalt) [‰] Tillatt hastighet [km/h]
12,5 1) 250
12,5 200
15 180
17,5 160
20 140
22,5 120
25 100

1) Det forutsettes at signalsystem er tilpasset denne fallverdien for de aktuelle togtyper som skal trafikkere i denne hastighet.

Høyere hastighet enn den som er angitt i Tabell 12 kan tillempes hvis signalsystem og rullende materiell tilsier dette.

Linjens bestemmende fall og bestemmende stigning skal angis med fall- og stigningsvisere. Viserne settes opp ved begynnelsen av fall- eller stigningsstrekningen, og på steder der bestemmende fall/stigning endres med mer enn 5 ‰.

I spesielle tilfeller kan sporets absolutte fall/stigning angis i stedet for bestemmende fall/stigning. Dette gjelder når det forekommer store fall/stigninger over en kort strekning på stasjoner eller sidespor hvor det f.eks. forekommer skifting.

4.9 Største hastighet i sporveksler

Største hastighet i sporveksler er gitt i kapittel 7 Sporveksler.

Se for øvrig avsnittet om sporveksler i hovedspor (dette kap.) vedr. spesielle bestemmelser for veksel 1:9 R190 m og 1:9/R = 300 m.

5 Sporavstander

5.1 Sporavstand på linjen

Den minste sporavstanden (Sp) på dobbeltsporede eller flersporede strekninger framgår av Tabell 13 og Tabell 14.

For hastigheter mellom 200 og 250 km/h i dobbeltsporet tunnel bestemmes sporavstanden i henhold til Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil for tunneler

Tabell 13: Minste sporavstander1) på linjen, nye baner
Radius [m] Sp [m]
R < 350 4,70
350 < R < 500 4,68
500 < R < 600 4,66
600 < R < 1000 4,64
1000 < R < 4000 4,60
4000 < R < 5000 4,56
R > 5000 4,40

Tabell 14: Minste sporavstander1) på linjen, eksisterende baner
Radius [m] Sp [m]
R < 250 3,95 + 75/R
R ≥ 250 4,25

1) Kurveutslag er inkludert i sporavstanden.

5.2 Sporavstand på stasjoner

Den normale sporavstanden (Sp) der rullende materiell hensettes og der drifts­oppgaver i forbindelse med det rullende materiell utføres er 4,70 m. Det regnes ikke med kurveutslag.


Der det skal tas hensyn til plassering av master, gjerder o.l. er det behov for større sporavstander. I slike tilfelle bestemmes sporavstanden i henhold til Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt#Master_og_andre_gjenstander_ved_siden_av_sporet. Der det er to eller flere spor mel­lom to plattformer skal det tas hensyn til mulig­heten for å plassere et gjerde mellom sporene over en lengde av minst 50 m forbi platt­formendene.


Behov for større sporavstander kan også oppstå pga. objekter som kabelkanaler, kummer o.l.

I slike tilfelle beregnes sporavstanden ut fra bestemmelsene i Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler.

6 Vedlegg

Trasesringstabeller for nye baner og linjeomlegginger

Trasesringstabeller for eksisterende baner

Trasesringstabeller for krengetog (eksisterende baner)

Traseringstabeller for nye persontrafikkbaner