Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Vern

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

Dette kapittelet erstatter tidligere krav i Banestrømforsyning/Prosjektering/Energiforsyning#Vern for utgående linjeutrustning og kontaktledningsanlegg, med unntak av Banestrømforsyning/Prosjektering/Energiforsyning#Bryterfeilvern (som for tiden er under gjennomgang).

1 Hensikt og omfang

Normen NEK EN 50633:2016 avsnitt 5.5 krever at det skal etableres et vernkonsept som beskriver prinsipper og krav for vern av kraftsystemet, blant annet hvordan en sikrer at feilbefengte deler av anlegget blir koblet ut ved feil og at denne funksjonen er pålitelig. Dette regelverkskapittelet beskriver Bane NORs generiske vernkonsept som sammen med reléplan for den spesifikke anleggsdel utgjør det totale vernkonseptet.

ENE TSI hjemler krav til koordinering av vern av banestrømforsyningen og i rullende materiell gjennom NEK EN 50388:2012. Dette kapittelet bidrar til oppfyllelse av disse kravene.

FEF §2-3, §2-11 og §4-11 stiller krav om vern i elektriske forsyningsanlegg. Kapittelet omfatter nødvendige og tilstrekkelige krav til vern av kraftsystemet (se avsnitt om håndtering av feiltilstander Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Generelt krav b)

Nettleverandør stiller krav til vern av innkommende linjer i omformerstasjoner Funksjonskrav i kraftsystem kapittel 5. Disse krav innlemmes ikke i Bane NORs tekniske regelverk, men blir likevel førende for prosjektering av vern i Bane NORs anlegg.

Kapittelet omfatter ikke overspenningsavledere (definert i norm IEC 60050-461-15-02). Disse er omtalt i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse#Overspenningsvern.

I kapittelet forsøkes det i størst mulig grad å bruke terminologien fra Den internasjonale elektrotekniske ordlisten – International Electrotechnical Vocabulary (IEV). IEV er utviklet av IEC (International Electrotechnical Commission) og publisert i form av normserie IEC 60050. I utgangspunktet gjelder hele normserien, men noen termposter (for det meste fra IEC 60050-448 «Power system protection») er for klarhets skyld oversatt til norsk og gjengitt nedenfor. Oversettelsen er foreløpig ikke offisiell, og det er de engelske, franske og tyske termer og definisjoner som gjelder ved uoverensstemmelse. Følgende termposter fra IEV er innlemmet i Bane NORs tekniske regelverk:

2 Generelle krav

a) Reaktiv funksjon: Vern av banestrømforsyningen skal detektere elektriske feil (se definisjon ) i elkraftsystem og frakoble strømforsyningen til feilbefengt anleggsdel.

b) Proaktiv funksjon: Vern av banestrømforsyningen skal detektere unormale driftsforhold i elkraftsystem og gi varsel til kontrollanlegget, samt ved behov forhindre innkobling eller frakoble relevant anleggsdel for å forhindre en påfølgende feilsituasjon.

Typiske proaktive funksjoner er overbelastningsvern, fasesperre og prøving ved innkobling.

c) Seksjonsselektivitet: Vern av banestrømforsyningen skal være designet (f.eks. delt opp i vernede enheter og innstilt) slik at kun hensiktsmessig del av anlegget frakobles ved feil.

d) Pålitelighet av vern: Anlegg skal være tilstrekkelig vernet selv ved en enkelt komponentsvikt i vernutrustningen.

  1. Utførelse. Tiltak for økning av påliteligheten beskrevet i kapittel 5.2.2 NEK EN 50633:2016 skal implementeres for vern av hver vernet enhet slik som beskrevet i normens kapittel 6.4.

e) Selvovervåking av vern: Vern utstyrt med selvovervåkningsfunksjon skal varsle kontrollanlegget om interne feil og gi nødvendig informasjon for enkel feilsøking og håndtering av feil.

  1. Utførelse: Effektbryteren skal ikke kobles ut automatisk ved signal fra selvovervåking.
  2. Utførelse: Ved avbrudd i en spenningsmålekrets skal utgangssignalet fra de spenningsavhengige vern som er tilknyttet spenningsmålekretsen blokkeres for ikke å skape unødvendig driftsforstyrrelse før operatøren gjør nødvendige grep.
  3. Operativt tiltak: Ved varsel skal operatøren uten unødig opphold koble om til en alternativ forsyning og koble ut avgangen med intern feil.

3 Vernplanlegging

a) Reléplan: Før idriftssettelse av nye vern skal det utarbeides reléplaner for alle berørte vernede enheter.

Ved oppdatering av reléplaner for gamle anlegg se Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser#Behov for dispensasjon ved endring av regler.

b) Endringer i anlegg: Ved endringer i en vernet enhet skal reléplaner for alle berørte vernede enheter oppdateres, dersom endringen fører til at underlaget for reléplanen endres.

  1. Utførelse: Vern skal stilles inn etter oppdatert reléplan.

c) Om reléplanen: Reléplan for den vernede enheten skal dokumentere at Teknisk regelverk oppfylles i den delen som omfatter innstilling av vern for alle koblingssituasjoner som ligger til grunn.

  1. Utførelse: Reléplanen skal inneholde den informasjon og de vurderinger som ligger til grunn for innstillingene og de eventuelle kompromisser som er inngått, dvs. bl.a.:
    • beskrivelse av arbeidets omfang
    • enlinjeskjema for anlegget som skal vernes
    • oversikt over alle vernenheter og vernfunksjoner den omfatter:
      • kriterier for valg av innstilling og marginer
      • oversikt over alle innstillinger den omfatter, inklusivt:
        • impedansplandiagram ved innstilling av distansevern
        • kortslutningsberegninger ved innstilling av overstrømsvern
        • tid-strømdiagram for overstrømsvern der inverstidskarakteristikker benyttes
    • dokumentasjon om at anlegget er tilstrekkelig vernet ved dimensjonerende tilbakemating
    • reléplankommentarer til brukte diagrammer
    • referanseliste (kilder skal henvises i teksten der de brukes)
    • betingelser for bruk av de ulike parametersett, dersom flere parametersett skal brukes

Et eksempel på en slik plan er gitt i Vedlegg a1.

d) Underlagsdata for verninnstilling: Følgende data skal ligge til grunn for utarbeidelse av reléplan:

e) Kontaktledningsimpedans: Ved utarbeidelse av reléplan skal det benyttes mest mulig oppdaterte målinger av impedansen i kontaktledningsanlegget.

Dette krever samarbeid mellom den som utarbeider reléplanen og eieren av det aktuelle kontaktledningsanlegget.
  1. Dokumentasjon: Målingene med tilhørende utregninger skal dokumenteres og føres opp som underlagsdata for reléplanen, se krav d "Underlagsdata for verninnstilling".

f) Kvalitetssikring av reléplan: Reléplanen skal utarbeides og kontrolleres av to ulike personer.

  1. Utførelse: Utarbeidet reléplan skal foreligge for kontroll sammen med grunnlagsdata.
  2. Utførelse: Kontrollør skal påse at reléplaner for både nye og eksisterende anlegg oppfyller krav til vernutrustning og reléplaner i Bane NORs Tekniske regelverk.
  3. Kompetanse: Utarbeider og kontrollør skal ha kompetanse i elkraft på ingeniørnivå.
  4. Kompetanse: Utarbeider og kontrollør skal ha eller tilegne seg kjennskap til banestrømforsyning (dvs. være klar over forhold som er annerledes i banestrømforsyning enn i vanlig elkraftforsyning) og det aktuelle (planlagte eller eksisterende) anlegget.

g) Godkjenning: Etter at reléplanen er kontrollert, skal den godkjennes av driftslederen (se FSE §6) til den vernede enheten.

  1. Utførelse: Utarbeidet og kontrollert reléplan skal foreligge for godkjenning sammen med grunnlagsdata og eventuelle kommentarer fra kontrolløren.

h) Funksjonstest (innstillinger): Ved endringer i enten vernet enhet eller vernutrustningen skal vernfunksjonaliteten testes slik som beskrevet i Banestrømforsyning/Vedlikehold/Vern#Generelt.

4 Vern per vernet enhet

4.1 Generelt

a) Vernprinsipper i banestrømforsyningen: Vern av banestrømforsyningen skal følge prinsipper beskrevet i normen NEK EN 50633:2016 kapittel 5.

Normen NEK EN 50633:2016 skiller mellom vern av innkommende samleskinne, mateenhet, utgående samleskinne og utgående linjer. Bane NORs Tekniske regelverk stiller spesifikke krav kun til vern av utgående samleskinne og utgående linjer (inklusive kontaktledning samt mate-, forsterknings- og forbigangsledning). Krav i avsnitt 1, 2 og 4.1 og 5 gjelder imidlertid også vern av innkommende samleskinne og mateenhet.

b) Klareringstid: Følgende hensyn skal tas ved beregning av maksimal klareringstid:

  • Smeltestrømgrenser for anlegget skal beregnes basert på kortslutningsstrøm
  • Tillatte berøringsspenninger avhenger av klareringstid (EN 50122, som er en del av NEK 900)
  • EN 50388 krever vernkoordinering mellom infrastruktur og rullende materiell og gir veiledende tider, "very rapid", typisk 100 ms (med reserveutkobling etter 300 ms hvis utkobling etter 100 ms mislykkes)
  • Tidsselektivitet med andre vern
  • FEF krever høyst 8 s for direktejordet nett, lengre tider for andre typer nett

4.2 Vern av utgående samleskinne

a) Samleskinnevern: Utgående samleskinne skal vernes mot kortslutning.

  1. Utførelse: Ved en elektrisk feil på samleskinne skal alle effektbrytere tilkoblet samleskinnen kobles ut.
  2. Utførelse: Vern av utgående samleskinne kan være underspenningsvern, lysbuevern eller differensialvern.
  3. Utførelse: Underspenningsvern skal være tidselektive i forhold til vern av utgående linjer.

4.3 Vern av utgående linjer

4.3.1 Generelt

a) Lastselektivitet: For å hindre driftsforstyrrelser skal vern kunne skille mellom påregnelig påkjenning og feil i elkraftsystem.

  1. Utførelse: For distansevern kan det benyttes lastskjerming i impedansplanet.
  2. Utførelse: For alle vern kan det benyttes tilleggskriterium for utløsning, f.eks. strøm-, spenning eller fasevinkelsprang, eller kombinasjon av disse.

b) Elektrisk feil ved samtidig tilbakemating: Elektrisk feil skal sikkert detekteres selv ved samtidig tilbakemating fra elektrisk traksjonsmateriell.

  1. Utførelse: For distansevern kan impedanskarakteristikk tillate deteksjon av feil ved samtidig tilbakemating fra elektrisk traksjonsmateriell.
Det er viktig for kraftsystemets tilgjengelighet at vernutrustningen er tilpasset påregnelige påkjenninger både i normaldrift og ved elektriske feil i elkraftsystemet. Elektriske feil må med sikkerhet detekteres selv ved samtidig tilbakemating fra elektrisk traksjonsmateriell (feilimpedansen dras typisk inn i II kvadrant) og ved en feilimpedans av kapasitiv karakter (feilimpedansen dras typisk inn i IV kvadrant, bl.a. pga. telefiltere i noen typer elektrisk traksjonsmateriell og ved eventuell seriekompensering). Dette stiller i visse tilfeller krav til impedanskarakteristikken til distansevern. Problemstillingen er beskrevet i Jernbaneverkets reléhåndbok avsnitt 4.3.5.

4.3.2 Verninndeling

a) Verninndeling: De ulike vernfunksjonene for utgående linjer skal deles inn i to uavhengige vernsystemer (betegnes videre som SUB1 og SUB2).

  1. Utførelse: Oppdelingen skal være gjennomført både mekanisk og elektrisk for at en intern komponentsvikt i et vernsystem ikke påvirker funksjonen til det andre vernsystemet.
  2. Utførelse: SUB1 og SUB2 skal ha uavhengige matekrets med egne sikringskurser. Det kreves ikke eget batterianlegg til hvert subsystem, men de skal mates fra hver sin halvdel av batterianlegget der dette er todelt.
  3. Utførelse: Vernsystemenes målekretser skal mates fra separate strømtransformatorkjerner.
  4. Utførelse: Manøver- og signalkretser skal ha separate sikringskurser.
  5. Utførelse: Der NEK EN 50633:2016 krever pålitelighetsøkningsmetode M1 eller M2 skal hovedvernfunksjoner plasseres i SUB 1 og reservevernfunksjoner plasseres i SUB 2.
  6. Utførelse: Øvrige vernfunksjoner skal fordeles mellom SUB 1 og SUB 2 etter en teknisk vurdering.

b) Vernkonsept 1: Avganger skal normalt vernes med pålitelighetsklasse «M2» iht. NEK EN 50633:2016 punkt 5.2.2 og 6.2.3.

  1. Utførelse: Distansevern skal benyttes som hovedvern med så stor dekning av anleggsdelen som mulig.
  2. Utførelse: Overstrømsvern skal benyttes som reservevern med full dekning av anleggsdelen.
  3. Unntak (til 2): Distansevern kan benyttes som reservevern i stedet for overstrømsvern der det kan gi bedre dekning av anleggsdelen, seksjonsselektivitet, lastselektivitet eller deteksjon av feil ved samtidig tilbakemating.
    Bruk av samme type vern både som hovedvern og reservevern øker risiko for fellesfeil. En av grunnene til å velge distansevern som hovedvern og overstrømsvern som reservevern er nettopp å redusere denne risikoen.
  4. Utførelse: For utgående linjer med fare for hurtig nedsmelting av kontaktledningen skal hovedvernet i tillegg inneholde et hurtig overstrømsvern.
  5. Unntak: For avganger som mater veldig korte strekninger (f.eks. stasjonsområde) kan også hovedvernet være overstrømsvern (uten distansevern).
  6. Unntak: Se Vernkonsept 2.

c) Vernkonsept 2: For avganger med moderat til lav kortslutningsytelse og lange matestrekninger som gir lav kortslutningsstrøm kan pålitelighetsklasse «M2 limited supported by M4» iht. NEK EN 50633:2016 punkt 5.2.2 og 6.2.3 implementeres.

  1. Utførelse: Distansevern med selvovervåkning skal benyttes som hovedvern med full dekning av anleggsdelen
  2. Utførelse: Overstrømsvern skal benyttes som reservevern med så stor som mulig dekning av anleggsdelen uten at selektiviteten mot laststrømmer kompromitteres.
  3. Unntak (til 2): Distansevern kan benyttes som reservevern i stedet for overstrømsvern der det kan gi bedre dekning av anleggsdelen, seksjonsselektivitet, lastselektivitet eller deteksjon av feil ved samtidig tilbakemating.
    Bruk av samme type vern både som hovedvern og reservevern øker risiko for fellesfeil. En av grunnene til å velge distansevern som hovedvern og overstrømsvern som reservevern er nettopp å redusere denne risikoen.
  4. Utførelse: Underspenningsvern skal fungere som tilleggsreservevern mot feil nær koblingsanlegget ved lav kortslutningsytelse
  5. Utførelse: Sonegrensebryter bør fungere som reservevern for kortslutninger langt fra koblingsanlegget
Både NEK EN 50633:2016 og etablert praksis i JBV tilsier at restrisikoen ved manglende full dekning fra overstrømsvernet er akseptabel.

4.3.3 Distansevern

a) Soner i impedansplan: Det skal være mulig å innstille minst to soner i impedansplanet med ulik tidsforsinkelse.

  1. Utførelse: Det skal være mulig å stille inn hver sone for seg retningsbestemt forover, retningsbestemt bakover eller ikke-retningsbestemt.

b) Selektivitetsmargin distansevern: Selektivitetsmargin for sonene skal være minimum 15 %.

c) Sikkerhetsmargin distansevern sone 2: Sone 2 skal dekke hele matestrekningen.

  1. Utførelse: Det skal benyttes en margin som gir tilstrekkelig sikkerhet for at hele strekningen er dekket.
  2. Utførelse: Det bør benyttes en margin på minst 20%.
  3. Utførelse: Dersom innstillingen fører til konflikt med sone 2 på neste strekning, kan dette håndteres med større tidsselektivitet dersom det vurderes at konflikten gir en uakseptabel reduksjon i tilgjengeligheten.

d) Bortfall av spenningsmåling: Ved bortfall av målespenningen til distansevern kan distansevernfunksjonen erstattes med en normalt uvirksom overstrømsfunksjon i samme enhet for å forbedre verndekningen frem til elkraftoperatøren gjør nødvendige grep.

e) Klareringstid sone 1: Feil i sone 1 skal frakobles uten tilsiktet tidsforsinkelse og innen 100 ms, som ligger til grunn for bestemmelser i EN 50388.

f) Klareringstid sone 2: Sone 2 skal være reserve for sone 1.

  1. Utførelse: Klareringstiden for sone 2 skal stilles inn tidsselektivt mot sone 1.
  2. Utførelse: Utkobling i sone 2 skal koordineres med andre vern for å oppnå selektivitet.
  3. Utførelse: Feil i sone 2 skal frakobles innen 300 ms, som ligger til grunn for bestemmelser i EN 50388.

g) Funksjonstest (montasje): For å oppdage feilmontasje skal retningsbestemte distansevern testes med reell kortslutning i minst en sone.

  1. Unntak: Der produsenten har angitt en alternativ metode for å forsikre seg om at retningen til et retningsbestemt distansevern er stilt riktig, kan denne følges.
Nye generasjoner av distansevern har ofte dedikerte metoder for å sikre korrekt retning ved hjelp av avlesning av impedans og effekt ved en kjent lastsituasjon. Dette kan brukes som alternativ til reell kortslutning under forutsetning at linjen som testes er ensidig matet, det bare er et tog på strekningen samt at det er kontakt mellom testpersonell og lokfører.

4.3.4 Overstrømsvern

a) Selektivitetsmargin mot belastningsstrøm for overstrømsvern: Overstrømvernets laveste trinn I_\text{s} bør stilles inn for 120% av dimensjonerende belastningsstrøm I_\text{bel}:

I_{\text{s}}=1,2 \cdot \frac{I_{\text{bel}}}{\eta},

der I_{\text{bel}} er maksimal belastningsstrøm (vurderes ut fra trafikkforhold på strekningen) og er vernets tilbakegangsforhold.

b) Sikkerhetsmargin overstrømsvern: Overstrømsvernets laveste trinn I_{\text{s}} bør stilles inn til å dekke hele strekningen med 25% margin ved minimal kortslutning I_{\text{kmin}}:

I_{\text{s}}=0,75 \cdot I_{\text{kmin}},

der I_{\text{kmin}} er minimal kortslutningsstrøm på enden av strekningen (inkludert overgangsmotstand).

  1. Utførelse: Ved konflikt mellom krav til selektivitetsmargin og sikkerhetsmargin kommer i konflikt, bør krav til selektivitetsmargin prioriteres for å unngå anlegg med for lav tilgjengelighet.

c) Maksimal klareringstid overstrømsvern: Den maksimale klareringstiden for hurtig overstrømsvern (som del av hovedvernet i vernkonsept 1) skal sikre utkobling før vernet enhet når sin smeltestrømgrense.

d) Selektivitet bak overstrømsvern: Selektivitet mot kortslutning bak vernet skal vurderes ved reléplanlegging.

e) Tidsselektivitet overstrømsvern: Dersom overstrømsvernet har dekning inn i tilstøtende vernet enhet, skal det gis en tidsforsinkelse tilstrekkelig for å oppnå tidsselektivitet med vernet til denne delen av anlegget.

f) Seksjonsselektivitetsmargin for hurtig og momentant overstrømsvern: Overstrømsvernets momentantrinn bør stilles inn med minst 20% selektivitetsmargin mot neste enhet.

4.3.5 Vern mot termisk overbelastning

a) Overbelastningsvern: Utgående linjer skal utstyres med vern mot termisk overbelastnings for mulig fremtidig reduksjon av belastningsmarginer for å utsette investeringer.

  1. Utførelse: Vernet skal når det stilles inn beskytte den dimensjonerende komponenten, dvs. kontaktledning, kabel, autotransformator, sugetransformator, filterimpedans, returledning etc. (for innstilling og marginer se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Fremtiden)

4.3.6 Vern av sporfelt

Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Matestasjoner#Påvirkning på togdeteksjonsanlegg stiller krav om vern mot forstyrrelse av lavfrekvente sporfelt (95/105Hz).

a) Lavfrekvente sporfelt (95/105 Hz): Vern av lavfrekvente sporfelt skal løse ut dersom strømstyrken i det aktuelle frekvensområdet overstiger 5 A i 1 s

4.3.7 Automatisk gjeninnkobling

a) Automatisk gjeninnkobling: Etter at utgående linje frakobles av hoved- eller reservevern (se 4.3.2 «Verninndeling») skal det foretas opp til to automatiske gjeninnkoblinger for at anleggets tilgjengelighet ikke blir vesentlig redusert på grunn av feil som ikke gjenoppstår etter en frakobling.

Merk at dette ikke gjelder samleskinnevern (selv om samleskinnevern kan implementeres som underspenningsvern i hvert linjefelt). Merk også at hensikten med automatisk gjeninnkobling er å redusere nedetiden ved forbigående kortslutninger, og automatisk gjeninnkobling skal derfor foretas kun etter frakobling initiert av kortslutningsvern (hoved- eller reserve), og ikke andre typer vern som f.eks. overbelastningsvern.
  1. Utførelse: Første gjeninnkoblingsforsøk skal tidligst foretas 5 s etter utkoblingen iht. EN 50388 kapittel 11.
  2. Utførelse: Hvis feilen gjenoppstår og vernet slår til igjen, skal det foretas en andre gjeninnkobling 30 s etter at effektbryteren er utløst igjen.
  3. Unntak: Infrastruktureieren kan for den enkelte utgående linje innføre tredje automatisk gjeninnkoblingsforsøk etter 180 s hvis en faglig vurdering tilsier det. Det skal også tas hensyn til innkoblingstider til eventuelle sonegrensebrytere på strekningen, slik at gjeninnkoblingsforsøk ikke stopper automatisk seksjonering.
  4. Utførelse: Hvis feilen vedvarer etter den siste automatiske gjeninnkoblingen, skal bryteren blokkeres slik at en ny innkobling bare kan gjøres etter en avblokkering.
  5. Utførelse: Avblokering av bryteren og avbrytelse av en pågående gjeninnkoblingssekvens skal kunne utføres gjennom fjernkontrollanlegg (for enkel drift) og bør kunne utføres gjennom lokalkontrollanlegg (for enkel testing).

4.3.8 Prøving ved innkobling

a) Prøving ved innkobling: For å hindre gjentakende strømstøt med full kortslutningsstrøm ved feilsøking og automatisk gjeninnkobling skal utgående linjer prøves for mulige elektriske feil før spenningssetting.

  1. Utførelse: Testen skal ikke belaste utgående linjer med mer enn 27 A i maksimalt 2 s.
  2. Utførelse: Dersom det ved prøveinnkobling detekteres en kortslutning skal testen avsluttes og effektbryteren skal ikke kobles inn.
  3. Utførelse: Testen skal avsluttes ubetinget etter 5 s iht. EN 50388 kapittel 11.

Dette avsnittet er for tiden under gjennomgang. Det vurderes å innføre et unntak og tillate å utelate prøving ved innkobling i anlegg med beregnet maksimal (subtransient) kortslutningsstrøm under 7 kA, men dette er foreløpig ikke bestemt. Unntaket kan eventuelt innføres i en påfølgende revisjon.

b) Overvåkning av felles prøvekrets: Prøvekrets kan utføres felles for flere utgående linjer under følgende betingelser:

  1. Utførelse: Felles prøvekrets skal være dublert i koblingsanlegget.
  2. Utførelse: Det skal være minst en prøvekrets for hver samleskinneseksjon i koblingsanlegget som har kontaktledningsavganger.
  3. Utførelse: Dersom et koblingsanlegg utføres med flere felles prøvekretser, skal anlegget være utført slik at alle avgangene som normalt betjenes av en prøvekretsen ved feil på denne prøvekretsen automatisk bli betjent av en annen prøvekrets.
  4. Utførelse: Ved bruk av felles prøvekrets bør det være automatisk diagnostikk for å oppdage feil på prøvekretsen og dermed redusere utetiden ved feil.
  5. Utførelse: Ved bruk av felles prøvekrets skal det være mulig å prøve hver utgående linje ved innkobling selv ved en enkelt komponentsvikt i prøveutrustningen.

c) Prøveutrustning for kl-anlegg med AT-system: Ved forsyning av kl-anlegg med AT-system kan prøveutrustningen installeres kun på avgangen til PL, ettersom PL og NL spenningssettes og frakobles samtidig.

4.3.9 Innkobling mot belastning

a) Innkobling mot belastning: Det skal være mulig å spenningssette en utgående linje med de komponenter og belastninger som banestrømforsyningen er dimensjonert for.

b) Selektivitet mot innkoblingsstrømmer: Innkoblingsstrømmer fra faste installasjoner skal begrenses ved spenningssetting gjennom en tilstrekkelig motstand eller valg av innkoblingstidspunkt basert på formen til spenningssignalet og beregnet remanens i transformatorer fra forrige utkobling.

c) Innkoblingsstrømmer fra tog: Banestrømforsyningen skal tillate innkoblingsstrøm fra det antall rullende materiell som kan forventes være på strekningen eller området som forsynes fra minimum 5 s etter at linjen er spenningssatt, i henhold til EN50388:2012.

4.3.10 Sammenkobling og innfasing

a) Fasesperre ved innfasing: Det skal være fasesperre for å forhindre sammenkobling av to spenningssatte deler av kontaktledningsnettet som ikke er i fase.

  1. Utførelse: Bryter skal ikke tillates å bli lagt inn dersom målt spenningsforskjell over bryteren er større enn 13,5 kV (effektivverdi), eller:
  2. Utførelse: Bryter skal ikke tillates å bli lagt inn dersom målt vinkelforskjell for spenningen over bryteren er større enn 54°.

5 Sikker utkobling

Dette avsnittet er for tiden under gjennomgang og skal på sikt erstatte krav i Banestrømforsyning/Prosjektering/Energiforsyning#Bryterfeilvern. Inntil videre gjelder både de gamle og de nye kravene. Ved eventuelle konflikter mellom gamle og nye krav er det de nye som gjelder.

a) Direkte utkobling: Utkobling av effektbryter ved utløsesignal skal skje direkte og uten mellomrelé.

b) Doble utløsespoler: Effektbrytere skal ha separate utløsekontakter for manøver og for vern.

6 Vedlegg

Vedlegg a1: Relèplan Krossen – Gandal