Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

1 Hensikt og omfang

Dette regelverket skal benyttes for prosjektering og bygging av følgende konstruksjoner på Bane NORs banenett:

  • jernbanebruer
  • overgangsbruer
  • andre bærende konstruksjoner
  • forskaling, stillaser, reisverk og andre hjelpekonstruksjoner for utførelsen av byggearbeidet hvis de går over, under eller er plassert så nært inntil jernbane at et eventuelt sammenbrudd kan berøre jernbanen
  • andre midlertidige konstruksjoner som kan berøre jernbanetrafikken

Med jernbanebruer menes konstruksjon med fri åpning (lysvidde) ≥ 2,0 m påvirket av jernbanetrafikk.

Med bærende konstruksjoner menes konstruksjoner som skal prosjekteres, bygges og forvaltes som bru, herunder løsmassetunneler, tunnelportaler, skredoverbygg og støttemurer (betong og naturstein), permanent spunt og slissevegg.

Det skal regnes med en dimensjonerende brukstid på 100 år dersom ikke annet er angitt.

2 Standarder

Følgende standarder benyttes for prosjektering:

2.1 Byggetegninger

NS 2400 Format og fortrykk på tegneark

NS 2401 Målestokker

NS 2402 Angivelse av pos. nr.

NS 2410 Tegning av bærende metallkonstruksjoner

NS 3037 Betongelementtegninger

NS 3038 Angivelse av toleranser

NS 8301 Tekst

NS 8302 Linjer

NS 8303 Projeksjonsmetoder

NS 8304 Riss og snitt

NS 8305 Markering av flater. Skravering

NS 8306 Målsetting. Generelle regler

NS 8307 Målsetting. Referanselinjer

NS 8308 Målsetting. Metoder

NS 8330 Tegninger for betongkonstruksjoner

NS 8331 Armeringssymboler

NS 8332 Armeringsspesifikasjoner

NS-EN ISO 3766 Forenklet tegnemåte for armering i betong

NS-EN ISO 5261 Forenklet tegnemåte for snitt av stenger og profiler

NS-EN ISO 5457 Størrelse og layout på tegneark

NS-EN ISO 8560 Tegnemåter for modulstørrelser, modullinjer og modulnett

2.2 Maskintegninger

NS 1400 Alminnelige tegningsprinsipper

NS 1403 Bokstaver og tall

NS 1404 Generelle tegningsregler

NS 1409 Tegning av gjengede deler

NS 1410 Målsetting

NS 1413 Toleranser – angivelse

NS 1416 Bretting av tegningskopier

NS 1418 Symboler og stykklistebetegnelser

NS 1419 Angivelse av overflatebeskaffenhet

NS 1421 Angivelse av sveiser

NS 1424 Tegning av skruer

NS 2410 Tegning av bærende metallkonstruksjoner

NS-EN ISO 128-20 Generelle tegneregler. Grunnleggende prinsipper for linjer

NS-EN ISO 1302 Angivelse av overflatebeskaffenhet for teknisk produktdokumentasjon

NS-EN ISO 3098-2 Skrift. Latinsk alfabet, tall og tegn

NS-EN ISO 6410-1 Gjenger og gjengede deler. Generelle bestemmelser

2.3 Prosjektdokumenter, beskrivelser

NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg

NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg

NS 3459 Elektronisk overføring av prosjektdata

Statens vegvesen håndbok R761, Prosesskode - 1

Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2

Statens vegvesen håndbok N400 Bruprosjektering

Statens vegvesen håndbok V220 – Geoteknikk i vegbygging

2.4 Konstruksjonsstandarder

Prosjekteringsstandarder med nasjonale tillegg og eventuelle rettelsesblad:

2.4.1 Generelt

NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner

NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger

2.4.2 Allmenne laster

NS-EN 1991-1-1:2002+NA:2008 Tetthet, egenvekt og nyttelast i bygninger

NS-EN 1991-1-3:2003+NA:2008 Snølaster

NS-EN 1991-1-4:2005+NA:2009 Vindlaster

NS-EN 1991-1-5:2003+NA:2008 Termiske påvirkninger

NS-EN 1991-1-6:2005+NA:2008 Laster under utførelse

NS-EN 1991-1-7:2006+NA:2008 Ulykkeslaster

2.4.3 Trafikklaster

NS-EN 1991-2:2003+NA:2010 Trafikklast på bruer

2.4.4 Betongkonstruksjoner

NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 Prosjektering av betongkonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger

NS-EN 1992-2:2005+NA:2010 Prosjektering av betongkonstruksjoner – Del 2: Bruer

NS-EN 12794:2005+A1:2007/AC:2008 Prefabrikkerte betongprodukter. Fundamentpæler

2.4.5 Stålkonstruksjoner

NS-EN 1993-1-1:2005+A1:2014+NA:2015 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger

NS-EN 1993-1-3:2006+NA:2015 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-3: Konstruksjoner av kaldformede tynnplateprofiler

NS-EN 1993-1-4:2006/A1:2015 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-4: Konstruksjoner av rustfritt stål

NS-EN 1993-1-5:2006+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-5: Plater påkjent i plateplanet

NS-EN 1993-1-6:2007+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-6: Skallkonstruksjoner

NS-EN 1993-1-7:2007+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-7: Plater påkjent normalt på plateplanet

NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser

NS-EN 1993-1-9:2005+NA:2010 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-9: Utmattingspåkjente konstruksjoner

NS-EN 1993-1-10:2005+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-10: Materialets bruddseighet og egenskaper i tykkelsesretningen

NS-EN 1993-1-11:2006+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-11: Kabler og strekkstag

NS-EN 1993-1-12:2007+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-12: Konstruksjoner av høyfast stål

NS-EN 1993-2:2006+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner – Del 2: Bruer

NS-EN 1993-5:2007+NA:2010 Prosjektering av stålkonstruksjoner – Del 5: Peler (spunt)

2.4.6 Samvirkekonstruksjoner

NS-EN 1994-1-1:2004+NA:2009 Prosjektering av samvirkekonstruksjoner av stål og betong Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger

NS-EN 1994-2:2005+NA:2009 Prosjektering av samvirkekonstruksjoner av stål og betong Del 2: Bruer

2.4.7 Trekonstruksjoner

NS-EN 1995-1-1:2004+A1:2008+NA:2010 Prosjektering av trekonstruksjoner - Del 1: Allmenne regler og regler for bygninger

NS-EN 1995-1-1:2004/A1:2008 Endringsblad A1

NS-EN 1995-1-1:2004/A2:2014 Endringsblad A2

NS-EN 1995-1-2:2004+ NA:2010 Prosjektering av trekonstruksjoner - Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering

NS-EN 1995-2:2004+NA:2010 Prosjektering av trekonstruksjoner - Del 2: Bruer

2.4.8 Geoteknikk

NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2016 Geoteknisk prosjektering – Del 1: Allmenne regler

NS-EN 1997-2:2007+NA:2008 Geoteknisk prosjektering – Del 2: Prosjektering basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver

NS-EN 1997-2:2007/AC:2010 Geoteknisk prosjektering – Del 2: Prosjektering basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver - Rettelsesblad AC.

2.4.9 Jordskjelv

NS-EN 1998-1:2004+A1:2013+NA:2014 Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger

NS-EN 1998-2:2005+A1:2009+A2:2011+NA:2014 Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 2: Bruer

NS-EN 1998-5:2004+NA:2014 Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 5: Fundamenter, støttekonstruksjoner og geotekniske forhold

2.4.10 Aluminiumkonstruksjoner

NS-EN 1999-1-1:2007+A1:2009+NA:2009 Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler

NS-EN 1999-1-1:2007/A2:2013 Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler- Endringsblad A2.

NS-EN 1999-1-3:2007+NA:2010 Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner - Del 1-3: Utmattingspåkjente konstruksjoner

NS-EN 1999-1-3:2007/A1:2011 Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner - Del 1-3: Utmattingspåkjente konstruksjoner- Endringsblad A1

NS-EN 1999-1-4:2007+NA:2010 Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner - Del 1-4: Konstruksjoner av kaldformede tynnplateprofiler

NS-EN 1999-1-5:2007+NA:2010 Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner - Del 1-5: Skallkonstruksjoner

2.4.11 Material og utførelsesstandarder

  • NS-EN 206:2013+NA:2014 Betong Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar
  • NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner
  • NS 3576-3:2012 Armeringsstål. Mål og egenskaper- Kamstenger B500NC
  • NS 3576-4:2005 Del 4: Sveiste armeringsnett
  • NS-EN 10080:2005 Armeringsstål. Sveisbar armering Del 1: Generelle krav
  • NS-EN 10088-1: 2014 Rustfrie stål Del 1: Liste over rustfrie stålsorter
  • NS-EN 10088-2: 2014 Rustfrie stål Del 2: Tekniske leveringsbetingelser for plater og bånd av korrosjonsbestandige stål for alminnelig bruk
  • NS-EN 10088-3: 2014 Rustfrie stål Del 3: Tekniske leveringsbetingelser for halvfabrikata, stenger, tråd, profiler og blanke produkter av korrosjonsbestandige stål for alminnelig bruk
  • NS-EN 10088-4: 2009 Rustfrie stål Del 4: Tekniske leveringsbetingelser for plater og bånd av korrosjonsbestandige stål for konstruksjonsformål
  • NS-EN 10088-5: 2009 Rustfrie stål Del 5: Tekniske leveringsbetingelser for stenger, tråd, profiler og blanke produkter av korrosjonsbestandige stål for konstruksjonsformål
  • NS-EN ISO 3506 Mekaniske egenskaper for korrosjonsbestandige festeelementer av rustfritt stål
  • NS-EN 1090-2:2008+A1:2011 Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner Del 2: Tekniske krav til stålkonstruksjoner
  • NS-EN 1090-3: 2008 Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner Del 3: Tekniske krav til aluminiumkonstruksjoner
  • NS-EN 338: 2016 Konstruksjonstrevirke. Fasthetsklasser
  • NS-EN 1194 NS-EN 14080:2013 Trekonstruksjoner. Limtre. Fastheter og bestemmelse av karakteristiske verdier

2.4.12 Publikasjoner etc. utgitt av bransjeforeninger som det henvises til

  • Publikasjon 5 Prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner i vann. Norsk Betongforening
  • Publikasjon 14 Spennarmeringsarbeider. Norsk Betongforening
  • Stål Håndbok Del 1: Produkter av stål og Del 3: Konstruksjoner av stål, Norsk Stålforbund
  • Peleveiledningen 2012 Utarbeidet av Den norske Pelekomite, publisert av Norsk Geoteknisk Forening
  • NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner

3 Spesielle krav

Jernbanebruer skiller seg fra andre bruer hovedsakelig ved at de skal kunne motstå en meget stor horisontalkraft uten særlig forskyvning, og ved at tillatt nedbøyning forårsaket av trafikklast er liten. For at disse krav skal kunne oppfylles, må underbygningen så vel som overbygningen være betydelig stivere enn hva samme vertikallast skulle tilsi på andre bærende konstruksjoner. Krav til underbygningens stivhet i lengderetningen er gitt i kapittel 5 Laster, avsnitt 6.4.

3.1 Dilatasjonslengde

a) For bruer med gjennomgående ballast skal tillatt dilatasjonslengde (målt fra fast lager eller fra dilatasjonssentrum (termisk sentrum)) ikke være større enn 120 m for betong- og samvirkebruer, og 90 m for stålbruer.

b) For bruer med dilatasjonslengder som overskrider disse mål, skal det benyttes glideskjøt i sporet. Se også kapittel 5, avsnitt 6.4.2.

3.2 Drenering

a) Brudekkets fall mot avløp skal være ≥ 1:70 både i tverr- og lengderetning.

  1. Unntak: Hvis avløp lages for hver 10. m, kan fall i lengderetningen sløyfes.

b) Der dreneringsvannet skal føres videre ved skjøting av andre rør, skal det innstøpte røret være av rustfritt stål.

c) Ved søyler og over trafikkerte veier skal vannet føres ned i rør.

  1. Utførelse: Vannavløp skal lokaliseres slik at underliggende konstruksjoner og trafikkerte arealer ikke nedfuktes.
  2. Utførelse: I nedløpsområdet skal det sørges for nødvendig erosjonssikring.

d) Når brua går over vann eller utmark, kan vannet slippes direkte ned. Avløpsrør av plast kan i slike tilfeller aksepteres.

Figur 1: Detalj for vannavløp

3.3 Fuktisolasjon

a) For betongkonstruksjoner skal betongoverbygningens overside og kantbjelkers innside påføres fuktisolering type A3 iht. prosess 87.13 etter Statens vegvesen Håndbok R762.

b) For trekonstruksjoner skal dekkets overside påføres fuktisolering type A3-4 Topeka 4S med et beskyttelseslag iht. prosess 87.134 og 87.141 etter Statens vegvesen Håndbok R762.

c) For stålkonstruksjoner skal Bruer/Prosjektering_og_bygging/Overflatebehandling_av_stålkonstruksjoner#System_7 følges. I tillegg skal det legges 2 lag fiberduk over ståldekke.

d) Type fuktisolasjon skal angis på oversiktstegningen.

3.4 Ballast

Krav til ballasthøyde på bruer er gitt i Overbygning/Prosjektering/Ballast#Profiler på hardt underlag. For hastighet over 200 km/h skal ballasthøyde økes i henhold til Overbygning/Prosjektering/Ballast#Ballastprofiler for hastighet over 200km/h.

3.5 Bredde

a) Horisontal avstand fra senterlinje spor til kantbjelke eller annen fast installasjon som ligger over brudekket skal være ≥ 2200 mm.

  1. Unntak: Avstand til kabelkanal skal plasseres iht. Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler#Kabelfritt_profil

Avstand fra senterlinje spor til innside rekkverk eller støyskjerm skal ved ulike kjørehastigheter være:

Hastighet [km/h] Bredde [mm]
0 - 100 ≥ 3100
100 - 200 ≥ 3300
200 - 300 ≥ 3500

3.6 Rekkverk

a) Rekkverk skal beregnes for en belastning på håndlisten lik 0,5 kN/m i ugunstigste retning.

b) Bane NORs standard rørrekkverk eller tilsvarende skal benyttes.

c) På vingemurene på kulverter vil det være påkrevd å sette opp gjerde i enkelte tilfeller.

3.6.1 Bane NORs standard rørrekkverk

a) Som rekkverkstender skal det benyttes I 80 x 1200. (Eventuelt IPE 80 x 1200). Se Figur 2.

Figur 2: Rekkverk
Figur 2: Plan av forankringsplate og fotplate
Figur 2: Oppriss rekkverk
  1. Utførelse: Rekkverkstenderne skal leveres i varmforsinket utførelse, etter NS 1978.
  2. Utførelse: Varmforsinkingen skal utføres etter at kapping, sveising og boring av hull er utført, og skal være i henhold til NS 1978, klasse B.
  3. Utførelse: Alle skarpe kanter avslipes med radius min. 2 mm.
  4. Utførelse: Gjenger utført etter at varmforsinkingen er utført, skal korrosjonsbeskyttes.
  5. Utførelse: Maks. avstand mellom stendere skal være 2,0 m. Mer estetisk riktig form kan vurderes.
  6. Utførelse: Bolter i utsparing skal støpes med ekspanderende mørtel slik at mørtelen har svak ekspansjon i plastisk fase. Innstøpingsmørtelen skal minst tilfredsstille fasthetsklasse B45. Med hensyn til kvalitet og dimensjoner for bolter vises det i Figur 2. Boltenes innbyrdes plassering skal sikres under utstøpingen. Denne skal utformes slik at god utstøpning oppnås. Denne sikringen kan kombineres med bolteforankringsplate og fotplate. Utsparinger skal være rengjort og uten forurensninger eller rester av trematerialer, isopor e.l.
  7. Utførelse: Kabelrør av glatt plast, Ø 30 mm utvendig, skal støpes inn ved rekkverkstolpe i brumidt i begge kantbjelker.
  8. Utførelse: For bruer lengre enn 300 m skal det tas spesielle hensyn pga. induksjon fra kontaktledningsanlegg. Her kreves det utisolering av seksjoner av rekkverket. Jf. Forskrifter for elektriske jernbaneanlegg.

3.7 Kontaktledningsstolpe

a) Kontaktledningsstolpe skal plasseres på konsoll utenfor bruas rekkverk.

  1. Utførelse: Rør av glatt plast Ø 57 mm utvendig skal støpes inn i kantbjelke/konsoll 150 mm over dekket og føres inn sentrisk under kontaktledningsstolpen.

3.8 Bruavslutning

a) Bruoverbygning under sporet skal alltid avsluttes vinkelrett på sporet.

  1. Utførelse: På kulverter som danner skjev kryssing med jernbanelinjen, skal dekket gis en utkraging for at avslutningen skal bli vinkelrett.
  2. Utførelse: Bredden på utkragingsplaten skal være 3,2 m sentrisk om spormidte.

b) Nye konstruksjoner skal utføres med overgangsplater. Overgangsplatenes lengde skal normalt være 3,5 m, med bredde 3,2 m og helning ca. 1:5 bakover fra frontveggen. For mindre prefabrikkerte kulverter (H < 3,5 m) kan overgangsplatenes lengde være 2,5 m. Platene skal ha en ledet forbindelse som ved innfestingspunktet ligger like høyt som overkant brudekke.

3.9 Estetiske krav

Det skal tas hensyn til bruenes estetiske utforming og landskapsmessige tilpasning. Spesielt gjelder dette bruer som er iøynefallende og som vil dominere sine omgivelser, men også mindre bruer i by og tettbygde strøk skal gis en tiltalende form. Ofte vil det være nødvendig med arkitektbistand.

3.10 Antall spor pr. bru

Ved bygging av bruer på dobbeltsporede linjer, skal man helst ta hensyn til at de engang i en fjern framtid må skiftes ut.

3.11 Utskifting av lagre

a) Ved lagrene skal både over- og underbygningen utformes slik at overbygningen kan løftes og lagrene avlastes.

b) Framgangsmåte og plassering av donkraft ved løfteoperasjonen skal påføres i egen tegning. Det skal bare regnes med permanente laster.

3.12 Stålrør-kulverter

Høyden fra overkant ballast til overkant stålrør skal være minimum 1,10 meter. Se forøvrig Statens vegvesen håndbok V220 – Geoteknikk i vegbygging

3.13 Standard elementkulverter

Bane NOR har prosjektert nye standard elementkulverter med ulike mål som er forhåndsgodkjent.

For disse kulvertene er benyttet α = 1,33.

3.14 Brannsikkerhetskrav til bygningsmaterialer

Bygningsmaterialer i løsmassetunneler over 100m, og lukkede snø- og rasoverbygg over 100m skal tilfredsstille følgende krav:

  • Brannsikkerhetskrav til bygningsmaterialer (TSI-SRT 4.2.1.3)

For løsmassetunneler under 100m, og snø- og rasoverbygg under 100m skal det foretas en helhetsvurdering av konsekvenser og virkemåte i brannsituasjonen som skal legges til grunn for valg av bygningsmaterialer.

4 Typiske tverrsnitt

4.1 Generelt

Tradisjonelle åpne stålbruer slik vi kjenner dem fra tidligere, vil som regel ikke lenger være aktuelle. Det er to årsaker til dette. Økt kjørehastighet medfører strengere krav til et godt justert spor. En god justering og et rasjonelt linjevedlikehold krever at sporet ligger i ballast som på linjen for øvrig. For det andre avgir rene stålbruer betydelig støy i og med at konstruksjonen blir satt i svingninger ved togpassering. Tykkelsen på brudekket som bærer sporet er viktig for å dempe lyden. Derfor vil stålbruene heretter stort sett bli bygget som samvirkekonstruksjoner.

4.2 Skisseeksempler på typiske tverrsnitt (rekkverk ikke vist)

4.2.1 Betongkonstruksjoner

Figur 3: Platebru L = 2 - 10 m
Figur 4: Traubru L = 10 - 25 m
Figur 5: En-bjelkebru L = 10 - 25 m
Figur 6: To-bjelkebruL = 25 - 40 m
Figur 7: Bru med kassetverrsnitt L = 40 - 200 m

4.2.2 Samvirkekonstruksjoner

Figur 8: Stålplatebærere med betongdekkeL = 25 - 40 m
Figur 9: Stålplatebærer med mellomliggende betongdekkeL = 30 - 50 m
Figur 10: Stålkassebærer med betongdekkeL = 40 - 80 m

5 Kontroll og godkjenning

Utover de generelle bestemmelsene i Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser, skal reglene for dokumenthåndtering for prosjektering og bygging av bruer i dette avsnittet følges.

Kontroll og godkjenning utføres av Teknologi.

Dokumentasjon som sendes til kontroll og godkjenning skal inneholde:

  • Bestillingsskjema Bane NOR Kontroll-Godkjenning. NB: Søknad om kontroll og godkjenning er bare for interne brukere i Bane NOR. Lenken virker ikke utenfor Bane NORs nettverk. Lenke til: Bane NOR skjema for Kontroll-Godkjenning
  • Konstruksjonsberegninger (med vedlegg)
  • Tegninger
  • Rapport fra 3.partskontroll (hvis ikke utført av Teknologi)


Godkjenning av beregninger og arbeidstegninger gis når nødvendige rapporter og beregninger er innsendt og kontrollert, og arbeidstegninger er utført i samsvar med forutsetningene for godkjenningen.


Ved store eller prinsipielle endringer skal det vurderes om tegningene som omfattes av endringen må oversendes Teknologi og regelverk for ny godkjenning. Godkjenning skal foreligge før bygging igangsettes.


Bestilling av prosjekteringskontroll skal sendes Teknologi og regelverk senest 3 uker før prosjekteringsmaterialet oversendes.


Hvis Teknologi og regelverk ikke har kapasitet til å utføre 3.partskontroll vil det varsles innen 10 dager etter bestilling av kontroll og godkjenning. For vanlige brukonstruksjoner skal det påregnes 6 ukers behandlingstid til teknisk godkjenning etter at prosjekteringsmaterialet er sendt til Teknologi og regelverk. Normalt bør en sak være ferdig godkjent etter 6 uker. Dette forutsetter et godt gjennomarbeidet prosjekteringsmateriale, utført i henhold til regelverket og levert til avtalt tid.


5.1 Konstruksjonsberegninger

5.1.1 Innhold

Beregningene innledes med en innholdsfortegnelse.

Det skal tegnes en prinsippskisse som viser det statiske system og de viktigste elementstørrelsene. Når montasje, støpeetapper etc. innvirker på bæreevnen i byggstadiet eller i sluttstadiet, skal dette nevnes eksplisitt i innledningen av beregningen.

Beregningene skal inkludere alle belastningstilfeller som er dimensjonerende for konstruksjonens forskjellige deler. Prinsippskisser som viser plassering av den bevegelige lasten for maksimalverdier i gitte knutepunkt vises.

Beregningene skal være tydelig utført med figurer og forklarende tekst, henvisninger og opplysninger om belastningsantakelser slik at de kan følges og kontrolleres.

Hvis beregningsmåte, formler, antakelser eller tabellverdier som ikke er alminnelig kjent brukes, skal forklaring og litteraturhenvisning gis.

I konstruksjonsberegninger for spennbetongkonstruksjoner skal rekkefølge for oppspenning av forskjellige armeringsenheter angis.

Separate omhyllingsdiagram for snittkrefter skal alltid tegnes opp som skisse i beregningene, uansett om beregningene er utført vha. et regneprogram eller ikke.

Geoteknisk og evt. ingeniørgeologisk rapport skal vedlegges til beregningene.

For bruer over veier, fjorder, sund, vassdrag, elver eller seilbart områder vil nødvendige dokumenter fra ansvarlig myndighet (Statens Vegvesen, NVE, Kystverket, havnevesen, osv.) vedlegges til beregninger.

5.1.2 Dokumentasjon

5.1.2.1 Dokumentasjon av programmer

Dokumentasjonen skal inneholde:

  • programnavn, utvikler, versjonsnummer
  • kort beskrivelse av:
    • programinnhold
    • regnemetode
    • forskrifter
    • særegenheter
    • anvendelsesbetingelser

Kortbeskrivelsen kan bortfalle ved standardprogrammer, hvis grunnlag, forutsetninger og bruksområder regnes som alminnelig kjent.

5.1.2.2 Dokumentasjon av beregninger

Generelt

Sammenhengen i beregningen skal korrekt dokumenteres med henblikk på problemstil­lingen og resultatene. For alle inn- og utgående data skal følgende kvalitetsstandard overholdes:

  • oversiktlig og entydig oppsett (framstilling)
  • angivelse av side hhv. avsnitt med dato og innhold

Presentasjonen av inngående data i databeregninger

De inngående data (inndata) som er benyttet i databeregninger skal skrives ut av dataprogrammet.

Utgående data i databeregninger skal presenteres i form av

  • beskrivelse (informasjon i form av tekst)
  • resultatlister (tabeller). Tallverdier som senere benyttes i den grafiske framstillingen innringes.
  • Ved benyttelse av resultatene i videre beregninger, må det angis hvor disse er hentet fra.
  • grafisk framstilling (plotting) (omhyllingsdiagram)
  • Denne må spesielt tilstrebes hvis resultatene består av større datamengder, f.eks. metode med finite elementer. Framstillingen må muliggjøre tilstrekkelig presis lesning for senere bruk av dataene (verdiskala), og suppleres med tallverdier.
  • hvert lasttilfelle som har betydning for dimensjoneringen plottes
  • det tegnes eget plott for egenlast (i spennarmerte konstruksjoner skilles mellom egenlast betong og påført egenlast (ballast, sviller, skinner etc.))
  • omhyllingsdiagram for både bruks- og bruddgrensetilstanden skal alltid tegnes

5.1.2.3 Kontroll av beregninger

Den som har utført konstruksjonsberegningene skal kontrollere om resultatene er sannsynlige, og skal lage oppgaver over art og omfang av denne kontrollen.

Art og omfang av kontrollen retter seg etter det aktuelle anvendelsestilfelle og er avhengig av kompleksitetsgraden og kostnaden av den beregnede konstruksjonen samt av den nøyaktighet som er krevd.

Systemvalg og gjennomføring av beregningene skal i prinsippet foretas uavhengig av den forelagte beregningen, om mulig direkte på grunnlag av konstruksjonstegningene.

Hvis kontrollen gjennomføres som databeregning, må det program som er benyttet for kontrollen være uavhengig. Ansvaret for anvendeligheten av det dataprogram som er nyttet ved denne kontrollen og for uavhengigheten av resultatene, ligger hos den som kontrollerer.

Databeregninger kan kontrolleres med manuelle kontrollmetoder:

  • fullstendig uavhengig beregning
  • kontroll av hovedresultater (f.eks. maksimalverdier), inklusive:
    • vurdering av resultatenes størrelsesorden
    • likevektskontroll
    • deformasjonskontroll

5.2 Tegninger

Tegningene leveres som datafiler på egnet lagringsenhet. Filene skal være av vektorformat som kan leses av AutoCad og PDF iht. forskrift om IT-standarder i offentlig sektor.

Arbeidstegninger skal normalt utføres i format A1. Tegninger for kontroll/godkjenning kan sendes i format A3.

5.2.1 Krav til oversiktstegninger

For alle brukonstruksjoner skal det utarbeides an egen oversiktstegning med relevante opplysninger som angitt nedenfor.

Det skal i tekstfeltet opplyses om lastmodell som konstruksjonen er beregnet for, materialkvaliteter og grunnforhold. Også fuktisolasjon skal angis.

Dersom konstruksjonen utføres av allerede godkjente elementtegninger, skal nummerhenvisning til disse tegningene påføres oversiktstegningen.

Tegningen skal vise oppriss, plan og nødvendig antall snitt. Oppriss og plan tegnes normalt i målestokk 1:100. For store bruer får målestokk 1:200 eller 1:500 forekomme.

På oversiktstegninger skal følgende angis:

5.2.1.1 Oppriss

a) Jernbanens lengdemåling (km), skal øke mot høyre, dvs. retning Oslo skal være til venstre på tegningen (retning Trondheim til venstre for de bruer som ligger nord for Trondheim)

b) Sporets stigning eller fall (mot høyre) eller eventuell vertikalradius

c) Faste og bevegelige lagre. Ved henvisning til detaljtegning angis framgangsmåten bruoverbygningen skal løftes på ved bytte av lager.

d) Skråningshelning på fylling eller skjæring

e) Vannstand (HHV eller MV, LV, LRV)

f) Grunnvannstand

g) Tillatte grunnpåkjenninger

h) Jordarter angis med omtrentlige grenser

i) Kotehøyder på fundamenter (u.k. angis, dog ikke ved fjell, her angis o.k.)

j) Fjellkontur

k) Fjellkoter med angitte posisjoner, f.eks. 4 m til høyre for bruaksen

l) Markprofiler under midtlinje og eventuelt under ytterkant

m) Vannrør i gjennomskjæring

n) Kotehøyder for skinneoverkant ved begge ender av brua

o) Teoretiske spennvidder og sum spennvidder angitt i meter (målt langs bruaksen)

p) Totallengde inkludert landkar angitt i meter

q) Plassering av dilatasjoner

r) Pælemateriale

s) Landkar og søyler (akser) nummereres (nr. 1 nærmest Oslo)

t) Lysåpning (fri høyde under bru) og minimum horisontal avstand vinkelrett fra spormidt til nærmeste søyle eller lignende

5.2.1.2 Plan

a) Jernbanens kilometer i krysning med senterlinje underliggende vei, eventuelt også veiens lengdemåling i samme punkt

b) Krysningsvinkel mellom bane og vei (angis i 1. kvadrant med jernbanelinjen som x-akse)

c) Inndeling i kjørebane, gangbane osv. med angitt mål (gjelder underliggende vei)

d) Horisontale radier

e) Vannavløp for bruer (og underliggende vei)

f) Nivellementsbolter over støtte på alle bruer som ikke er direkte fundamentert på fjell

g) Stedsnavn i begge retninger for både jernbane og vei. For jernbanen skal banestrekning angis, endestasjoner med nærmeste stasjon skal angis i parentes.

Eksempel:

h) Nordpil

i) Skråningshelning

j) Fundamenter skal stiples inn.

k) Vassdragets navn.

l) Strømretning

m) Strandlinje ved HHV.

n) Snittene skal markeres (ses i retning økende km).

5.2.1.3 Snitt

a) Tverrsnitt vinkelrett bru (sett i økende km).

b) Avstand fra spormidte til innside rekkverk skal angis i meter.

c) Helning av underliggende vei eller vertikalradius.

d) Skråningshelninger

5.2.1.4 Situasjonsplan

Dersom situasjonsplan ikke vises på egen tegning, kan det være hensiktsmessig å vise den nederst på oversiktstegningen, som regel i målestokk 1:1000 eller i målestokk 1:2000. Brustedet skal innringes.

5.2.1.5 Tegningsfortegnelse

Egen tegningsliste skal vedlegges tegninger.

I tillegg til disse krav skal tegningen kompletteres (når brua er ferdigbygget) med visse opplysninger. Se avsnitt 5, siste avsnitt.

5.2.1.6 Merknader i tekstfelt

Under merknader skal det angis trafikklast, dvs. lastmodellen som brua er beregnet etter. Videre skal det opplyses om byggematerialer med angivelse av kvalitetskrav og krav til fuktisolasjon på brudekket.

5.2.1.7 Krav til tittelfelt

Riktig betegnelse av konstruksjonen skal finnes i tittelfeltet på alle tegninger. Bestilleren skal opplyse bruprosjektøren om stedsnavn, banestrekning og km i bruas midt. På dobbelsporede strekninger angis km i utgående spor. De samme betegnelser skal også påføres konstruksjonsberegningenes framside og permrygg.

Bane NOR betegner beliggenheten av sine bruer ved å påføre km fra Oslo samt banestrekning (km fra Trondheim for de bruer som ligger nord for Trondheim). Målepunktet angis midt på brua (dvs. midt mellom landkarenes akser).

En skiller alltid mellom bruer som bærer jernbanetrafikk og bruer som krysser over jernbanelinjen (overgangsbruer).

I eksemplene nedenfor er de to første jernbanebruer, mens den tredje er en veibru.

Bruene skal gis betegnelser analogt med eksemplene nedenfor:

Eksempel 1:Bru over Glomma ved Fetsund, Lillestrøm - Charlottenberg km 29,50.

Eksempel 2:Undergang for E69 ved Lora, Dombås - Åndalsnes km 370,68.

Eksempel 3:Overgangsbru for RV 35 ved Ramsrud, Oslo - Gjøvik km 61,10.

5.2.2 Mål- og armeringstegninger

Mål- og armering skal med unntak av mindre konstruksjoner vises på separate tegninger.

På måltegning skal alle mål som er nødvendige for utsettingen (koordinater etc.) vises.

På måltegning som viser fundamentering med pæler skal største beregnede pælelast og pæletype angis. Pælene skal nummereres.

Støpefuger skal vises så vel på måltegninger som på armeringstegninger.

På armeringstegning skal armeringsstengenes utstrekning og antall vises. Stengene skal gis pos.nr. og vises i plan eller oppriss og som snitt.

5.3 Bruprotokollskisse

Når konstruksjonen er godkjent og utført, skal den prosjekterende opprette en bruprotokollskisse basert på oversiktstegningen.

I prinsipp skal skissen kun inneholde plan, oppriss og et typisk tverrsnitt. Mal for skissen finnes i Maler for bruprotokollskisser