Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Samvirkekonstruksjoner

1 Hensikt og omfang

Dette kapitlet omhandler prosjektering av samvirkekonstruksjoner i stål og betong for bruer.

a) Stålkonstruksjoner skal dimensjoneres i henhold til NS-EN 1993, med tillegg, endringer og presiseringer som gitt i denne delen.

b) Samvirkekonstruksjoner i stål og betong skal dimensjoneres i henhold til NS-EN 1994, med tillegg, endringer og presiseringer som gitt i denne delen.

I tilfelle anvisningene nedenfor fører til mildere krav enn tilsvarende i NS - EN 1993 , NS-EN 1992 og NS-EN 1994. gjelder kravene i standardene.

c) Beregning av lastvirkninger skal baseres på forutsetninger og beregningsmodeller som ivaretar konstruksjonsdelenes virkemåte i den aktuelle grensetilstanden.

I det følgende behandles samvirkekonstruksjoner i stål og betong. Reglene for stål i samvirkekonstruksjoner gjelder også for bruer utført som stålkonstruksjoner alene.

2 Dimensjonerende materialfasthet

2.1 Betongkonstruksjonsdelen

a) Reglene i Betongkonstruksjoner#Dimensjonerende_materialfasthet skal gjelde.

2.2 Stålkonstruksjonsdelen

a) Reglene i Stålkonstruksjoner#materialer skal gjelde.

3 Dimensjonering

Se Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Stålkonstruksjoner#Dimensjonering.

4 Armeringsregler

Armeringsreglene i NS – EN 1992-1-1 gjelder generelt.

5 Konstruksjonsregler

Konstruksjonsreglene i NS-EN 1993 del 1 og 2 med nasjonal tilleggene og NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 gjelder generelt.

a) Bru som er klargjort for trafikk skal ha riktig vertikal- og horisontalkurvatur etter at all krypning, svinn og relaksasjon har funnet sted, men uten toglast.

b) Ved utforming av bruer skal det legges vekt på

  • vedlikeholdsvennlige konstruksjoner
  • god vannavrenning
  • unngå vannlommer (horisontale flater bør unngås)
  • god tilgjengelighet for inspeksjon og vedlikehold av eksponerte flater og lagre
  • hulrom, som rør, hulprofiler, trapesstivere og lignende, skal lukkes og utføres som lufttette konstruksjoner
  • lukkede stivere inne i avfuktede kasser behøver ikke å utføres lufttett. Det skal imidlertid sørges for avrenning.

c) I beregningene skal det tas hensyn til egenlast, kryp og svinn, relaksasjon og byggemetode slik at brudekket beregningsmessig ligger på teoretisk linje etter langtidsdeformasjoner.

d) Ved spesifikasjon av overhøyder på tegninger skal toleranser for bygging reflekteres.

e) Overgang mellom flens og stegplater med forskjellig tykkelse skal utføres med helning maksimalt 1:5.

f) Breddeendring av flenser skal utføres med helning maksimalt 1:10.

Rottehull (små hulrom) bør unngås, og skal om nødvendig lukkes.

Stivere på stegplater plasseres så langt mulig på innsiden, slik at de ikke er synlige fra bruas utside.

g) Kraftoverførende kilsveis skal utføres med minimum a-mål lik 4 mm for platetykkelser opp til 25 mm, 5 mm for tykkere plater.

6 Utførelse

6.1 Generelt

a) Den prosjekterende skal sørge for at all nødvendig informasjon om materialer, utførelse og kontroll overbringes til den utførende via tegninger og beskrivelser. Som generell beskrivelse benyttes Statens vegvesen håndbok R761, Prosesskode - 1 og Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2.

6.1.1 Betongkonstruksjonsdelen

Det henvises til kapittel 7.

6.1.2 Stålkonstruksjonsdelen

Det henvises til kap.8.

6.2 Materialer

6.2.1 Konstruksjonsstål

a) Konstruksjonsstål skal leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2.

b) I konstruksjonsdeler med strekk på tvers av valseretningen skal det benyttes stål som er sertifisert for slik belastning (Z-kvalitet). Ref. NS-EN 1993-1-10 og NS-EN 10164.

c) Forholdet mellom strekkfasthet og flytegrense skal være større eller lik 1,2 uansett stålkvalitet.

6.2.2 Skruer og muttere

a) Materialer i skruer og muttere i bærende forbindelser skal leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2.

b) Høyere fasthetsklasse enn 8,8 skal ikke benyttes.

6.2.3 Dybler

a) Dybler skal leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2.

6.3 Stålarbeider

6.3.1 Toleranser

a) Toleranser for fabrikasjon og montering av bruer skal være i henhold til Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2.

6.3.2 Kontrollklasser

Kontrollen deles i 3 klasser, 1, 2 og 3, avhengig av konstruksjonstype og arbeidsprosess, jf. Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 og NS-EN 1990.

  • Kontrollklasse 1: Begrenset kontroll
  • Kontrollklasse 2: Normal kontroll
  • Kontrollklasse 3: Utvidet kontroll

a) Kontrollklasse skal velges i samsvar med Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 og NS-EN 1990.

b) For sveiseforbindelser hvor utmatting er dimensjonerende skal kontrollklasse 2 erstattes med kontrollklasse 3. Dette skal angis i den spesielle beskrivelsen.

c) Kontrollklasse for sveiser skal påføres tegninger sammen med sveisesymbolene.

6.3.3 Overflatebehandling

For overflatebehandling vises til Bruer/Prosjektering og bygging/Overflatebehandling av stålkonstruksjoner.