Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

Innhold

1 Hensikt og omfang

Dette kapitlet inneholder generelle bestemmelser for regelverket for prosjektering, bygging og vedlikehold av jernbaneanlegg. Regelverket er koblet til nasjonale og internasjonale standarder der dette er styrt ved lover, normer og avtaler eller er hensiktsmessig. I tillegg inneholder kapitlet generelle krav til prosjektering og bygging av jernbaneanlegg.


Regelverket inneholder følgende hoveddeler:

Forord INFORMATIV Felles for alle fag
Generelle bestemmelser NORMATIV Felles for alle fag
Definisjoner, forkortelser og symboler NORMATIV Felles for alle fag
Generelle tekniske krav NORMATIV Fagspesifikt
Krav til anleggstyper eller delsystemer NORMATIV Fagspesifikt
Vedlegg, spesifikke anlegg og produkter NORMATIV/INFORMATIV Fagspesifikt

Teknisk regelverk angir i hovedsak kvalitative og kvantitative funksjonskrav til delsystemer og komponenter.

Vedleggene inneholder blant annet beskrivelser av typegodkjente anlegg og systemer, men også utdypninger og forklarende tekster. Der typegodkjente anlegg og systemer prosjekteres, bygges eller vedlikeholdes, skal vedleggene gjelde som normgivende, og beskrivelse i det aktuelle vedlegget skal derved følges. Vedlegg (tabeller, instruksjoner, prosedyrer, data) som det konkret henvises til i reglene, skal også følges, og derved betraktes som om det er en del av det normgivende regelverket.

Forklarende tekst, lærebokstoff, kommentarer og nødvendige definisjoner er markert med grått (slik som dette avsnittet) og plassert der det naturlig hører hjemme i regelverksteksten.

Kravene i prosjektering og bygging gjelder for ny infrastruktur og ved oppgradering av eksisterende infrastruktur. Ved fornyelse gjelder regelverket for vedlikehold.

Henvisninger til Teknisk regelverk

Dersom ikke annet er oppgitt skal det henvises til Teknisk regelverk på følgende måte:

  • Fagområde/Bok/Kapitel eller Fagområde/Bok/Kapitel#avsnitt
Eksempel på henvisning: Overbygning/Prosjektering/Sporkonstruksjoner eller Overbygning/Prosjektering/Sporkonstruksjoner#Skinner
Boknummeret (eks. JD501) benyttes i dag kun som en snarvei. Se henvisning brukt i praksis i innmeldingsskjema for endringsforslag og i skjema for søknad om dispensasjoner.

1.1 Generelt for vedlikeholdskrav

Kravene skal oppfattes som utløsende krav for når det må settes inn tiltak.

Videre angir regelverket også krav til tiltakene eller utførelse av tiltakene der dette er naturlig og/eller nødvendig av hensyn til kvalitet og sikkerhet.

Regelverket angir også i nødvendig grad krav til hvor raskt de avdekte mangler må utbedres. For spesielt viktige områder angis krav til operative tiltak som må settes i verk.

Sikkerhetskrav Krav som har forankring i sikkerhet er markert særskilt (slik som denne linjen).

Med begrepet ”sikkerhet” tenker man først og fremst på en av topphendelsene definert i Sikkerhetshåndboka:
  • avsporing
  • sammenstøt tog-tog
  • sammenstøt tog-objekt
  • brann
  • passasjer skadet på plattform
  • personer skadet ved PLO
  • personer skadet i og ved spor (inkludert også ”elsikkerhet”)

2 Gyldighet

Teknisk regelverk er gyldig fra utgitt dato.

Teknisk regelverk er underordnet lover og forskrifter.

Sikkerhetskrav a) I de tilfeller der Bane NOR stiller strengere krav enn forskriftene, enten spesifikt eller gjennom normer og standarder, skal Bane NORs krav følges.

Tabell 1 viser hvilke modale hjelpverb som er benyttet i regelverket, hvordan de skal forstås og hvem som har myndighet til å gi dispensasjon.

Tabell 1: Myndighet til å gi dispensasjon
Regel Verb Myndighet til å gi dispensasjon
Myndighetskrav
skal (i kursiv)
Krav som Bane NOR selv ikke har myndighet til å gi dispensasjon fra
Krav
skal
Godkjenner av Teknisk regelverk
Anbefaling
bør
Infrastruktureier
Mulighet/alternative løsninger
kan
Den som prosjekterer, bygger eller vedlikeholder
Regler angitt med modalt hjelpeverb "bør" er Teknisk regelverks anbefaling til infrastruktureier. Det er dermed infrastruktureier som bestemmer om anbefalingen skal følges eller ikke, slik som angitt i tabellen.

b) Anbefalinger: Som utgangspunkt skal prosjektene legge til grunn at infrastruktureier ønsker at alle anbefalinger følges.

2.1 Dispensasjon fra Teknisk regelverk

a) Ved mangel på oppfyllelse av krav i Teknisk regelverk skal det søkes den interne enhet som har myndighet til å behandle en slik søknad om dispensasjon.

  1. Søknaden skal sendes og behandles og dispensasjon skal gis før regelverket kan fravikes.
  2. Søknad om dispensasjon skal samtidig avklares med infrastruktureier når denne ikke selv søker om/behandler dispensasjonen.
  3. Søker om dispensasjon fra skal-krav, jf. Tabell 1, skal benytte eget, elektronisk søknadsskjema tilgjengelig fra regelverkets hovedside.

b) I søknad om dispensasjon skal søker påvise og dokumentere teoretisk, erfaringsmessig eller ved forsøk at mangel på oppfyllelse av krav og anbefalinger gir et akseptabelt nivå for pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet (RAMS), samt jernbanens infrastrukturkapasitet og livsløpskostnader.

Dispensasjonssøknader vil variere mht. alvorlighetsgrad og kompleksitet. Involvering av infrastruktureier er allikevel nødvendig for å ivareta alle forholdene som beskrevet i b). En slik involvering kan bestå i at infrastruktureier mottar kopi av både søknad og svar i dispensasjonsbehandlingen, mens andre tilfeller vil kreve en tettere oppfølging.

c) Før søknad om dispensasjon innvilges eller avslås, skal den interne enhet som har myndighet til å behandle søknaden selv gjennomgå og vurdere alle virkninger av innvilget dispensasjon.

Bestemmelsene i Teknisk regelverk bygger av og til på/utdyper krav gitt i lov eller forskrift. Vær oppmerksom på at en innvilget dispensasjonssøknad fra Teknisk regelverk kan komme i strid med krav i lov eller forskrift. Den som utformer dispensasjonssøknaden fra Teknisk regelverk er selv ansvarlig for å kvalitetssikre at søknaden kan innvilges uten at dette kommer i konflikt med lov eller forskrift.

2.1.1 Behov for dispensasjon ved endring av regler

Regler for prosjektering og bygging har normalt ikke tilbakevirkende kraft. Dersom regler skal ha tilbakevirkende kraft blir dette beskrevet i kravets endringsartikkel. Normalt vil dette gjelde regler som har betydning for sikkerheten, enten der det er avdekket uakseptabel risiko eller der tiltaket er enkelt og rimelig å gjennomføre.

a) Selv om reglene ikke har tilbakevirkende kraft, bør oppgradering/endring av anlegget vurderes utført slik at anlegget tilfredsstiller gjeldende regelverk.

Et prosjekt vil "fryse" hvilken regelverksversjon som prosjektet skal følge. Dette er normalt den samme versjonen som ligger til grunn ved inngåelse av kontrakter. Nye krav og kravendringer som er godkjent etter denne regelverksversjonen vil fremkomme i endringsloggene. Håndteringen av de nye kravene/kravendringene kan ha tre ulike utfall siden det er et bør-krav: 1) Det nye kravet/kravendringen har tilbakevirkende kraft og skal følges, 2) Det nye kravet/kravendringen vurderes av prosjektet som hensiktsmessig og følges og 3) Det nye kravet/kravendringen vurderes av prosjektet som ikke nødvendig og følges ikke. Det er naturlig at infrastruktureier er involvert i vurderingene bak tilfelle 2) og 3). I tillegg skal infrastruktureier akseptere dette dersom enkelte vurderinger ønskes utelatt av prosjektet. Som eksempel vil det for en sluttkontroll av signalanlegg være viktig at alle gjeldende krav for kontrollen er gitt. Disse kravene vil da bestå av kravene i regelverksversjonen som lå til grunn for prosjektet pluss nye krav/kravendringer med tilbakevirkende kraft pluss nye krav/kravendringer som er vurdert og lagt til grunn i prosjektet. Alternativt vil dette være kravene i nyeste regelversjon minus de nye kravene/kravendringene som er vurdert og ikke lagt til grunn i prosjektet.

2.1.2 Manglende oppfyllelse av vedlikeholdskrav

Dispensasjon er oftest aktuelt ifm. prosjektering og bygging, selv om det i enkelte tilfelle vil være aktuelt å søke om alternativ utførelse av vedlikeholdet.

a) Nedprioriterte kontrollaktiviteter, kontroll med tilstandsutvikling ved overskridelse av utløsende krav og etterslep på planlagte kontrollaktiviteter skal rapporteres iht. krav i gjeldende vedlikeholdshåndbok for Bane NOR.

  1. Se for øvrig Krav til forebyggende vedlikehold.

2.2 Dispensasjon fra lover og forskrifter

a) Ved mangel på oppfyllelse av krav i offentlige lover og forskrifter skal det søkes gjeldende myndighet om dispensasjon.

  1. Dispensasjonssøknadene skal sendes via Infrastrukturforvalters øverste leder, eller den av Infrastrukturforvalter beskikkede hovedansvarlige for myndighetskoordinering i sikkerhetsrelaterte saker.
  2. Dispensasjonssøknader fra lover og forskrifter skal i tillegg godkjennes av infrastruktureier eller den interne enhet som har myndighet til å behandle interne dispensasjonssøknader.
  3. Infrastruktureier bestemmer prosedyren for og utformingen av søknader.
De fleste lover og forskrifter sier selv noe om grunnlaget for å søke om eller innvilge dispensasjon. Dette står som regel enten i lov/forskriftsteksten, i lovforarbeidene eller i en nærmere forklaring/kommentar til loven/forskriften.

b) En søknad skal som minimum inneholde de opplysninger som nevnes som vurderingskriterier i loven/forskriften/forarbeidene/kommentaren, men en kan også trekke frem andre vurderingskriterier.

Vær oppmerksom på at en innvilget dispensasjonssøknad ikke binder myndighetene til å gi dispensasjon neste gang en sak av samme eller liknende karakter skulle komme opp. Dersom samme type søknad er innvilget tidligere er dette et argument for at andre søknader skal behandles likedan, men ikke mer.

c) Selv om de fleste forskrifter ikke har tilbakevirkende kraft for anlegg som er bygd før forskriften trådte i kraft, bør oppgradering/endring av anlegget vurderes utført slik at anlegget tilfredsstiller gjeldende forskrift.

3 Strategiske føringer

Bane NORs overordnede teknologiske strategi stiller følgende krav:

a) Levetidsperspektivet og kontinuerlig kvalitetsforbedring skal inngå i alle faser.

b) Det skal velges internasjonalt anerkjent og etablert teknologi.

c) Det skal velges blant forhåndsdefinerte teknologiske løsninger.

d) Ved vedlikehold og fornyelse skal det velges teknologiske løsninger som

  • fører til standardisering
  • bidrar til økt tilgjengelighet

4 Krav til pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet (RAMS)

a) For nye baner og ved endring av programmerbare tekniske systemer skal prosesstandarden [EN 50126] (1999) følges.

b) For andre endringer kan prosesstandarden [EN 50126] (1999) benyttes.

  1. Dokumentasjon: Beslutning om valg eller ikke valg av prosesstandarden skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.
[EN 50126]:
  • definerer RAMS som faktorene pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet og samspillet mellom disse
  • definerer en prosess for å håndtere RAMS i et systems livsløp med tilhørende oppgaver
  • gjør det mulig å håndtere og kontrollere konflikter mellom RAMS-elementer effektivt
  • definerer en systematisk prosess for å spesifisere kravene til RAMS og demonstrere at disse kravene er oppfylt

5 Krav til samtrafikkevne (interoperabilitet)

Tekniske spesifikasjoner for interoperabilitet (TSI) implementeres i Norge ved forskrift med hjemmel i Samtrafikkforskriften. De ulike TSIer angir minimumskrav som må oppfylles for å sikre samtrafikkevne. Ved prosjektering, bygging og vedlikehold etter teknisk regelverk vil man oppfylle relevante TSI krav. I noen tilfeller vil kravene i teknisk regelverk kunne være strengere enn TSI kravene uten at dette begrenser samtrafikkevnen.

Under er det gitt referanser til vedlegg hvor man kan finne oversikt over parameterkrav i de ulike relevante TSIer og hvor disse kravene ivaretas i Teknisk regelverk.

TSI Norsk oversettelse Samsvarsliste
TSI Control, Command and Signalling (2012) Styring, kontroll og signal (2012) Samsvarsliste
TSI Control, Command and Signalling, Index 77: Interfaces between CCS trackside and other subsystems (2014) Samsvarsliste
TSI Infrastructure (2014) Samsvarsliste
TSI Energy (2014) Samsvarsliste
TSI Safety in railway tunnels (2014) Samsvarsliste
TSI PRM (2014) Samsvarsliste
TSI Rolling stock - Locomotives and passenger rolling stock (2014) Ikke relevant
TSI Rolling stock - Freight Wagons (2007) Godsvogner (2007) Ikke relevant
TSI Rolling stock - Noise (2014) Ikke relevant
TSI Telematic Applications for Freight (2014) Ikke relevant
TSI Operation and Traffic management (2011) Drift og trafikkstyring (2011) Ikke relevant

6 Ivaretakelse av krav fra Jernbaneinfrastrukturforskriften

Jernbaneinfrastrukturforskriften gjelder for jernbaneinfrastruktur på det nasjonale jernbanenettet. Forskriften setter nasjonale tekniske krav til jernbaneinfrastruktur (Jernbaneinfrastrukturforskriften, kap.3).

Vedlegget Ivaretakelse av krav fra Jernbaneinfrastrukturforskriften gir oversikt over nasjonale tekniske krav til jernbaneinfrastruktur og hvor disse kravene ivaretas i Teknisk regelverk.

7 Omsorgsplikt

Sikkerhetskrav a) Utover de konkrete krav til vedlikeholdet som er gitt regelverket gjelder også at alle medarbeidere har en generell omsorgsplikt. Dette gjelder også for systemer og komponenter som ikke faller innenfor vedkommendes fagfelt.

I generell omsorgsplikt inngår:

1. Plikt til å være årvåken med tanke på tilstand og behov for tiltak, for eksempel:

  • se/lytte/lukte etter tegn på feil og skader som er under utvikling eller allerede kan ha oppstått
  • midlertidig utbedring av skader der det er hensiktsmessig og mulig
  • smøring og vask selv om det ikke står eksplisitt i arbeidsordre dersom det er nødvendig
  • kondisjonering/trimming av komponenter som er sjelden i bruk, for å hindre at de gror fast
  • ettertrekking, småreparasjoner eller lignende. Dette gjelder både mekaniske systemer og komponenter og elektriske termineringer og koblinger
  • se etter feilmeldinger og alarmer
  • rydding og vask
  • snømåking, strøing, gressklipping
  • utskifting og etterfylling av forbruksmateriell (lyspærer etc.)
2. Plikt til å melde fra til det en anser som rette instans dersom man oppdager feil eller skader som man burde forstå kan føre til ulykker eller store skader.

8 Krav til forebyggende vedlikehold

For generiske arbeidsrutiner for forebyggende vedlikehold vises det til vedlegg til kapittel 4 i vedlikeholdsregelverket for hvert enkelt fag.

Sikkerhetskrav a) Forebyggende vedlikehold beskrevet i generiske arbeidsrutiner er basert på en RCM-analyse og skal utføres for å imøtekomme krav og anbefalinger i Teknisk regelverk.

Sikkerhetskrav b) Endring av forebyggende vedlikehold (type og/eller intervall) merket med H (for høyere myndighetsnivå) skal godkjennes av Infrastrukturdirektør.

Sikkerhetskrav c) Endring av forebyggende vedlikehold (type og/eller intervall) merket med L (for lavere myndighetsnivå) skal godkjennes av infrastruktureier.

d) Ved utførelse av vedlikeholdsaktiviteter skal Bane NORs egne prosedyrer følges når det henvises til slike i arbeidsrutiner eller regelverk.

For øvrige anlegg bør leverandørens anbefalinger følges.

e) For systemer og komponenter der leverandørgaranti gjelder, skal leverandørens anvisninger for vedlikeholdet følges.

8.1 Tid til utbedring av feil

Tid til utbedring av skader og feil som finnes i anleggene, bør prioriteres ut fra hvilken konsekvens den enkelte skade eller feil kan føre til:

Sikkerhetskrav a) Skader og feil som kan føre til personskade eller brann, skal utbedres umiddelbart.

b) Skader og feil som kan føre til redusert tilgjengelighet for togframføring eller skader på miljø, bør utbedres snarest. Dersom skaden eller feilen kan føre til store skader på miljø, skal feilen utbedres umiddelbart.

c) Skader og feil som kan føre til verdiforringelse, bør utbedres ved første anledning ut fra økonomiske vurderinger.

Definisjon:

Med umiddelbart menes: Togdriftsmessige tiltak er nødvendig inntil feil er rettet.

Med snarest menes: Togdrift kan fortsette, retting av feil utføres etter nærmere bestemmelser for det enkelte fag.

9 Adgangskontroll

Sikkerhetskrav a) Adgang til rom for teknisk utstyr skal bare gis til godkjent personale.

Infrastruktureier bemyndiger adgang til rommet. Andre har kun adgang sammen med godkjent personale.

10 Personsikkerhet

10.1 Ferdsel, arbeid og aktivitet i og ved spor

Sikkerhetskrav a) I forbindelse med bygge-/anleggsvirksomhet skal alt arbeid følge de til enhver tid gjeldende bestemmelser for aktivitet i og nær trafikkert spor, ref. [HMS-håndboka].

10.2 El-sikkerhet

Sikkerhetskrav a) I forbindelse med bygge-/anleggsvirksomhet skal mennesker være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte og indirekte berøring av spenningsførende deler.

Sikkerhetskrav b) Mennesker skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved berøring av anleggsdel i de tekniske anleggene som kan bli spenningssatt ved feil (indirekte berøring).

Vedrørende berøringsfare som følge av påvirkning fra banestrømmens returkrets bør kravene i [EN 50122-1] følges. For øvrig gjelder norske forskrifter som [FEL] og [FEF].

11 Godkjenning av tekniske systemer og komponenter

Sikkerhetskrav Alt sikkerhetskritisk utstyr skal til en hver tid være i en slik tilstand at krav til sikkerhet oppfylles.

11.1 Anskaffelser

Sikkerhetskrav a) Systemer og komponenter som kan påvirke sikkerheten, eller er driftskritiske skal godkjennes av Teknologi og regelverk.

Driftskritisk materiell har en eller flere av følgende karakteristikker:
  • Stor betydning for oppetiden
  • Spesialprodukt
  • Lang leveringstid
  • Knapphet i markedet
  • Må bestilles i større kvantum
  • Reservedeler til anlegg utgått av produksjon
  • Krever spesialtransport.

b) For systemer og komponenter der Bane NOR har utgitt tekniske spesifikasjoner skal disse følges.

  1. Tekniske spesifikasjoner finnes på https://trv.jbv.no/ts/Hovedside.

c) Ved utskifting til nye komponenter og systemer, skal kun komponenter og systemer godkjent av Teknologi og regelverk brukes der det er krav om dette.

Krav til godkjenning av tekniske systemer og komponenter er gitt i regelverk for hvert enkelt fag.

11.2 Sporbarhet

Sikkerhetskrav a) Utvalgte komponenter/systemer med stor betydning for sikkerhet og tilgjengelighet innmontert i Bane NORs faste tekniske anlegg skal merkes og registreres slik at komponentene kan spores.

  1. Utførelse: For elektroteknisk utstyr og produkter gjelder Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav#For_utstyr_og_produkter

b) Ved montering av komponenter/systemer der det kreves sporbarhet skal nødvendige opplysninger registreres i sentral infrastrukturdatabase.

Det skilles mellom tre hovedtyper sporbarhet:
  1. Sporbarhet fra produksjon/leverandør
    1. Komponenter/systemer bør merkes med:
      1. Produsentens navn
      2. Produksjonsår (evt. dato)
      3. Komponenttype/nummer
      4. Unik nummerering/identifisering av komponenten/systemet (serienummer etc.)
    2. Leverandøren må ut fra merkingen ha et system for å kunne identifisere komponenten/systemet og gi informasjon om essensielle produksjonstekniske data (eksempelvis materialsertifikat, støpeformnr., smeltedigelnr.), om slike komponenter der dette kreves.
  2. Sporbarhet for plassering
    Ut fra komponentens/systemets merking skal man kunne finne ut hvor i anlegget komponentene/systemene er montert.
  3. Sporbarhet ved drift og vedlikehold
    Historiske data for utvalgte komponenter/systemer i infrastrukturen av betydning for drift og vedlikehold (eksempelvis registrerte feil, driftstid, trafikkbelastning, antall operasjoner) skal følge komponenten/systemet gjennom hele dens levetid.
For krav til sporbarhet for de enkelte fagfelt vises det til kap. 4 i regelverk for vedlikehold.

11.3 Gjenbruk av komponenter/systemer

Sikkerhetskrav a) Komponenter/systemer som har betydning for sikkerhet, og som tas ut av drift før de settes inn igjen skal være revidert eller kontrollert i henhold til gjeldende vedlikeholdsinstruks.

11.4 Systemendringer

Sikkerhetskrav a) Systemendringer skal godkjennes av Teknologistaben.

Med systemendringer menes endringer i:
  • konstruksjon/teknologi
  • operativsystem
  • programvare
  • struktur i styring og overvåkning
  • radiofrekvenser

Med godkjenning menes godkjenning av:

  • tekniske spesifikasjoner
  • systemdokumentasjon
  • generiske produkter og applikasjoner
  • tekniske løsninger

11.5 Kalibrering av måleinstrumenter

Sikkerhetskrav a) Vedlikehold som krever bruk av måleinstrumenter skal utføres med kalibrerte instrumenter. Leverandørens krav til vedlikehold og kalibrering skal følges. Instrumentet skal være merket med dato for siste kalibrering.

12 Miljøkrav

12.1 Generelle krav

a) Anleggene skal dimensjoneres for å fungere sikkert og i henhold til funksjonelle krav under alle miljømessige forhold anleggene er dimensjonert til å tåle. For tele- og signalanlegg spesielt er dette bestemt av europeisk standard [EN 50125-3].

b) Utstyr og komponenter skal beskyttes slik at de ikke skades under transport, lagring, installasjon og drift som følge av miljømessige forhold.

c) Utstyr og komponenter skal vedlikeholdes slik at det ikke forekommer skadelige utslipp av miljøfarlige stoffer.

d) Krav i Miljøhåndboka skal oppfylles. Miljøaspekter som er relevante for å planlegge, prosjektere og bygge infrastruktur, samt å drifte og vedlikeholde infrastruktur, framgår av Miljøhåndboka kapittel 3.1.

12.2 Elektromagnetisk miljø

Krav til elektromagnetisk miljø er gitt i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav, Elektromagnetisk miljø.

13 Dokumentasjon

13.1 Prosjektering

a)

  1. Prosjekteringsunderlaget skal være tilstrekkelig detaljert og inneholde nødvendige opplysninger til at anlegget skal kunne bygges i henhold til gjeldende krav.
  2. Prosjekteringsunderlaget skal angi hvilke kravdokumenter (forskrifter, regelverk, standarder og spesifikasjoner) som er lagt til grunn for prosjekteringen. Benyttet versjon av de ulike kravdokumentene skal angis.
  3. Oversikt over alle dispensasjoner fra kravdokumentene skal fremkomme i prosjekteringsunderlaget. Manglende oppfyllelse av krav skal være avklart med respektive dispensasjonsmyndighet før byggearbeider starter. Oversikt over alle dispensasjoner inkludert nødvendig dokumentasjon i forbindelse med godkjenning av dispensasjonene skal fremkomme i sluttdokumentasjonen.

b) Prosjekteringsunderlag skal angi hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for prosjekteringen. Vurdering og kvalitetssikring av at gitte forutsetningene er korrekte, slik at anlegget faktisk kan bygges i henhold til prosjektert underlag, skal gjennomføres.

c) Strukturen på dokumentasjonen skal være i tråd med relevante normer innen fagområdet.

Videre skal det sikres at det er tydelig sporbarhet i alle dokumenter fra sluttdokumentasjon tilbake til kildedokumentasjon. Det skal for all dokumentasjon være en beskrivelse av hvordan sporbarheten ivaretas.

d) Prosjekterende enhet skal utstede samsvarserklæring som bekrefter at anlegget er prosjektert i henhold til gjeldende krav og forutsetninger.

  1. Unntak: For elektrofagene skal Vurdering av risiko og erklæring om samsvar gjennomføres.

e) Prosjekteringsunderlaget skal være tilstrekkelig detaljert og inneholde nødvendige opplysninger til at anlegget skal kunne bygges ut fra underlaget.

f) Underlaget fra prosjekteringen skal inneholde tilstrekkelig beregningsunderlag som dokumenterer at det prosjekterte anlegget oppfyller gjeldende krav.

g) Prosjekteringsunderlaget skal inneholde krav til hvilke spesielle kravdokumenter (forskrifter, regelverk, standarder og spesifikasjoner utover obligatoriske dokumenter) utførende enhet skal følge ved bygging av anlegget.

h) Prosjekteringsunderlaget skal være ferdig utarbeidet og godkjent før bygging igangsettes.

13.2 Bygging

a) Det skal til enhver tid være tilgjengelig oppdatert teknisk dokumentasjon for alle tekniske systemer og komponenter som anvendes. Utførende enhet skal således, før bygging igangsettes, ha tilstrekkelig underlag til å kunne bygge anlegget ut fra den dokumentasjon som foreligger etter ferdig prosjektert anlegg. Denne dokumentasjonen skal bekrefte at systemer og komponenter er i samsvar med de internasjonale og nasjonale standarder som gjelder.

b) Dispensasjon fra prosjekterte planer skal avklares med gjeldende godkjennings­myndighet før utførelse. Oversikt over alle krav som ikke er oppfylt, inkludert nødvendig dokumentasjon i forbindelse med dispensasjon, skal fremkomme i sluttdokumentasjonen.

c) For alle kontrakter skal sluttdokumentasjon leveres. I tillegg skal all dokumentasjon som er produsert i løpet av kontraktsperioden oppbevares av leverandøren i et visst tidsrom, spesifisert i kontrakten. Leverandøren kan ikke tilintetgjøre dokumentasjonen uten byggherrens (evt. driftsorganisasjonens) tillatelse. Sluttdokumentasjonen, som beskrevet her, er den delen av den totale dokumentasjonen som forutsettes overlevert byggherren senest ved overtakelse av anlegget.

d) Utførende enhet bør utstede samsvarserklæring som bekrefter at anlegget er bygd i henhold til prosjekterte planer og andre gjeldende krav som utførende enhet må forholde seg til.

  1. Unntak: For elektrofagene skal Vurdering av risiko og erklæring om samsvar gjennomføres.

e)

  1. Innholdet i sluttdokumentasjonen skal avtales med byggherren.
  2. Eier av anlegget skal kontrollere at all nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig og oppdatert slik anlegget er bygget ved overtagelse, og at dokumentasjonen oppbevares og vedlikeholdes forsvarlig gjennom anleggets levetid.
  3. Det skal foretas nødvendige stikkprøver for å dokumentere at utført arbeid er i henhold til beskrevet nøyaktighet og innenfor foreskrevne krav.

13.3 Kartdata

a) Alle endringer av terreng, eiendommer, infrastruktur osv. skal kartlegges iht til SOSI-standarden.

b) Det skal særlig vektlegges terrengform, vann/vassdrag, eiendomsgrenser, bygninger/byggetekniske anlegg, gjerder, veger, jernbane og ledningsanlegg.

c) Som grunnlag for etablering av kartdata kan ”som bygget”-dokumentasjon benyttes.

13.4 Vedlikehold

13.4.1 Generelt

Sikkerhetskrav a) Overtagelse: Ved overtagelse av anlegg skal infrastruktureier sikre at all nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig og oppdatert slik anlegget er bygget.

Sikkerhetskrav b) Endringer: Ved endringer i anleggene skal nødvendig oppdatering av dokumentasjon, data eller informasjon i aktuelle forvaltningssystemer utføres.
For hvert fagområde er det angitt krav til hva slags dokumentasjon som skal oppdateres, og i nødvendig grad hvor raskt oppdateringen må utføres.

Kravene til teknisk dokumentasjon har bakgrunn i [Jernbaneinfrastrukturforskriften] som sier at: ”Infrastrukturforvalter skal ha oppdatert teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter. Dokumentasjonen skal kunne bekrefte at systemer, deler og komponenter er i samsvar med de nasjonale og internasjonale standarder som er lagt til grunn for prosjektering og bygging av infrastruktur. Dokumentasjonen skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til infrastrukturens utforming.”

c) Anskaffelser: Den som anskaffer utstyr hvor eksisterende utløsende krav for vedlikehold og generiske arbeidsrutiner ikke er tilstrekkelig, skal skaffe til veie tilstrekkelig informasjon som underlag for å oppdatere disse.

d) Oppdatering av dokumentasjon: Alle krav som ikke er oppfylt etter gjeldende kravdokumenter (forskrifter, regelverk, standarder og spesifikasjoner), inkludert nødvendig dokumentasjon i forbindelse med dispensasjon, skal oppdateres fortløpende.

e) Data: Alle data som kreves registrert i BaneData skal oppdateres fortløpende og senest én måned etter at vedlikehold er utført.

13.4.2 Informasjon om feil og mangler

a) Hvis det oppdages feil og/eller mangler i dokumentasjonen skal den respektive infrastruktureier informeres. Infrastruktureier skal da sørge for at dokumentasjonen blir revidert.

b) Hvis det avdekkes feil / mangler på systemkomponenter eller deres dokumentasjon skal Bane NOR Infrastruktur informeres slik at dokumentasjonen blir revidert.

13.4.3 Versjonshåndtering og godkjenning av endringer

a) Forslag til ny/endring av systemdokumentasjon skal sendes Teknologistaben for godkjenning og ajourføring.

b) Anleggsdokumentasjon skal godkjennes og oppbevares av infrastruktureier dersom det ikke kreves sentral godkjenning/arkivering.

Krav til sentral godkjenning av anleggsdokumentasjon er gitt i regelverk for de enkelte fag.

c) Infrastruktureier skal ha rutiner for versjonshåndtering av dokumenter, tegninger, programvare og utstyr for de anlegg som skal vedlikeholdes.

d) Infrastruktureier skal ha rutiner for endring av programvare og funksjonalitet i utstyrsmoduler/delsystem.

13.5 Krav til håndtering og utforming av teknisk dokumentasjon

All teknisk dokumentasjon som er relevant for drift og vedlikehold av jernbaneinfrastruktur skal håndteres gjennom infrastruktureiers dokumenthåndteringssystem. Dokumentasjonen skal utformes etter godkjente maler der dette finnes. Dokumentasjonen skal foreligge på digital form i samsvar med infrastruktureiers IT-plattform.

Malene/figurene i dette avsnittet finnes som produksjonsformat i vedlegg.

13.5.1 Krav til utforming av tekniske tegninger

13.5.1.1 Størrelser og layout på tegneark

Tegningene bør utformes etter [NS EN ISO 5457] unntatt for enkelte tegningstyper der størrelse og layout er fastsatt i egen mal. Ved slike tilfeller skal malen for den aktuelle tegningstypen benyttes. For tegningstyper som ikke er beskrevet i mal viser tabell 2 en oversikt over ønskede tegningsstørrelser for lange formater.

Tabell 2 Ønskede størrelser for lange tegninger

Format Mål i mm
A4 x 3 297 x 630
A4 x 4 297 x 841
A4 x 5 297 x 1051
A4 x 6 297 x 1261
A4 x 7 297 x 1471
A3 x 3 420 x 891
A3 x 4 420 x 1189
A3 x 5 420 x 1486

13.5.1.2 Bokstaver og tall

Bokstaver og tall på tegninger skal påføres i henhold til [NS EN ISO 3098-5].

13.5.1.3 Standard farger og strektykkelser

Bane NOR har ett felles pennoppsett, JBV-standard.ctb. Det er meningen at alle fagområder skal bruke dette. I spesielle tilfeller kan det være behov for å benytte avvikende pennoppsett. Dette skal kun skje når det er nødvendig ut fra krav til lesbarhet og skal dokumenteres. Se vedlegg: JBV-standard pennoppsett.

Tabell 3 Standard pennoppsett

Farge nr. Farge på skjerm Farge på papir ”Lineweight”
1 1 (rød) 7 (sort) 0,70
2 2 (gul) 7 (sort) 0,25
3 3 (grønn) 7 (sort) 1,00
4 4 (cyan) 7 (sort) 0,18
5 5 (blå) 7 (sort) 0,50
6 6 (magenta) 7 (sort) 1,20
7 7 (hvit/svart) 7 (sort) 0,35
8 8 (mørk grå) 8 (mørk grå) 0,10
9 9 (lys grå) 9 (lys grå) 0,01
10 10 (rød) 1 (rød) 0,18
80 80 (grønn) 3 (grønn) 0,18
90 90 (grønn) 3 (grønn) 0,25
100 100 (grønn) 3 (grønn) 0,50
110 110 (grønn) 3 (grønn) 0,70
230 230 (rød) 1 (rød) 0,25
240 240 (rød) 1 (rød) 0,50
242 242 (rød) 1 (rød) 0,70
Alle øvrige fargenummer ”Use objekt color” ”Use objekt lineweight”

13.5.1.4 Symbolbruk

På skjematiske tegninger der Bane NOR har satt krav til jernbanespesifikke symbolers utførelse skal disse nyttes. Se Felles bestemmelser/Definisjoner, forkortelser og symboler/Symboler. For symboler som Bane NOR ikke har satt krav til eller som ikke er jernbanespesifikke skal symbolet utføres i henhold til aksepterte standarder for fagområdet der slike finnes.

13.5.1.5 Tittelfelt og maler for tekniske tegninger

Bane NORs standardiserte tittelfelt for tegninger skal benyttes. Se Figur 1. For prosjekter skal tittelfelt Figur 2 benyttes. Plassering av tittelfelt skal utføres etter [NS EN ISO 5457], normalt nede til høyre på tegningen. Tittelfeltene og revisjonslinjen ligger som vedlegg til dette kapittelet. Se:Felles_bestemmelser/Generelle_bestemmelser#Vedlegg.


Figur 1: Tittelfelt for tekniske tegninger
Figur 2: Tittelfelt for tekniske tegninger i prosjekter


13.5.1.5.1 Feltforklaring:

Anleggsdokumentasjon

1A. Her anføres banenavn/anleggstype/objekttype.

1B. Her anføres banestrekning/sted/stasjon.

1C. Her anføres banenummer/frikilometer/beskrivelse.

1D. Her anføres beskrivelse.

1E. Her anføres dokument-/modelltype


Systemdokumentasjon:

1A. Her anføres, anleggstype og system.

1B. Her anføres komponent eller beskrivelse.

1C. Her anføres beskrivelse.

1D. Her anføres beskrivelse.

1E. Her anføres dokument-/modelltype


Felles:

2A. Her føres forandringer i tegningen med løpende revisjonsnummerering (000, 001, osv).

2B. Her beskrives formålet med utgivelsen/revisjonen.

2C. Dateres den dagen tegningen/revisjonen er tegnet.

2D. Signeres av den som har utarbeidet tegningen/revisjonen.

2E. Signeres av den som har kontrollert tegningen/revisjonen.

2F. Signeres av den som har godkjent tegningen/revisjonen.


3A. Her anføres tegningens målestokk.

3B. Her anføres tegningens horisontale målestokk.

3C. Her anføres tegningens vertikale målestokk.

3D. Felt for fritt bruk.

3E. Felt for fritt bruk.

3F. Felt for fritt bruk.

3G. Her anføres firmanavn for ekstern tegningsprodusent.

3H. Her anføres den eksterne produsentens tegningsnummer.

3I. Erstatning for: henviser til nummer for tidligere tegning som er utgått eller utfaset.

3J. Erstattet av: henviser til nummer for ny tegning som erstatter denne tegningen.


5A. Her anføres Bane NORs tegningsnummer.

5B. Her føres revisjonsnummer fra felt 2A.


Gjelder kun prosjektmal:

4A og 4B. Prosjektets navn/logo.

4C. Her anføres prosjektets tegningsnummer.

4D. Prosjektets revisjonsnummer fra felt 2A.

13.5.1.5.2 Krav til utfylling av feltene;
  • feltene 1A-1D skal fylles ut slik at de samlet sett angir området tegningen gjelder for og beskriver innholdet i tegningen på en tilfredsstillende måte
  • i felt 1E skal dokumenttype angis
  • i felt 2B skal revisjon 000 aldri fjernes. Siste revisjon skal alltid stå øverst.
  • feltene 2E-2F skal signeres av den som kotrollerer og den som godkjenner dokumentasjonen.
  • i felt 2C skal dato angis på følgende måte: DD.MM.ÅÅÅÅ.
  • i felt 2A-2F skal minimum de tre siste revisjonsnummer og revisjonshistorie stå i revisjonsfeltet ved overlevering til driftarkivene. Siste "som bygget" revisjonsnummer i prosjektet som er angitt i felt 2A-2F og 4D tilsvarer da revisjonsnummer angitt i felt 5B ved overlevering til driftsarkivene.
  • all bruk av feltene 3D-3F skal godkjennes av Bane NOR, Teknologi slik at dokumenthåndteringssystemet kan ivareta registrering av feltene.

Bane NORs tegningsnummer i felt 5A skal tildeles gjennom Bane NORs dokumenthåndteringssystem.

13.5.2 Tittelfelt og maler for annen teknisk dokumentasjon

Dokumentmaler bør benyttes og er tilgjengelig i produksjonsformat som vedlegg til dette kapittelet. Se: Felles_bestemmelser/Generelle_bestemmelser#Vedlegg

13.5.2.1 Tittelfelt for annen teknisk dokumentasjon

Tittelfelt for dokumenter er plassert på dokumentmalenes forside.

Figur 3: Tittelfelt for teknisk dokumentasjon
Figur 4: Tittelfelt for teknisk dokumentasjon i prosjekter


13.5.2.1.1 Feltforklaring

Anleggsdokumentasjon:

1A. Her anføres banenavn/anleggstype/objekttype.

1B. Her anføres banestrekning/sted/stasjon.

1C. Her anføres banenummer/frikilometer/beskrivelse.

1D. Her anføres beskrivelse.

1E. Her anføres dokumenttype


Systemdokumentasjon:

1A. Her anføres, anleggstype og system.

1B. Her anføres komponent eller beskrivelse.

1C. Her anføres beskrivelse.

1D. Her anføres beskrivelse.

1E. Her anføres dokumenttype


Felles:

2A. Her føres forandringer i dokumentet med løpende revisjonsnummerering (000, 001, osv).

2B. Her beskrives formålet med utgivelsen/revisjonen.

2C. Dateres den dagen dokumentet/revisjonen er utarbeidet.

2D. Signeres av den som har utarbeidet dokumentet /revisjonen.

2E. Signeres av den som har kontrollert dokumentet /revisjonen.

2F. Signeres av den som har godkjent dokumentet /revisjonen.


3A. Her anføres antall sider dokumentet består av.

3B. Felt for fritt bruk.

3C. Felt for fritt bruk.

3D. Felt for fritt bruk.

3E. Her anføres firmanavn for ekstern dokument produsent.

3F. Her anføres den eksterne produsentens dokumentnummer.

3G. Erstatning for: angir nummer for annet dokument som dette dokumentet erstatter.

3H. Erstattet av: henviser til nummer for annet dokument som erstatter dette dokumentet.


5A. Her anføres Bane NORs tegningsnummer.

5B. Her føres revisjonsnummer fra felt 2A.


Gjelder kun prosjektmal:

4A og 4B. Prosjektets navn/logo.

4C. Her anføres prosjektets tegningsnummer.

4D. Prosjektets revisjonsnummer fra felt 2A.

13.5.2.1.2 Krav til utfylling av feltene
  • feltene 1A-1D skal fylles ut slik at de samlet sett angir området tegningen gjelder for og beskriver innholdet i tegningen på en tilfredsstillende måte
  • i felt 1E skal dokumenttype angis
  • i felt 2B skal revisjon 000 aldri fjernes. Siste revisjon skal alltid stå øverst.
  • feltene 2E-2F skal signeres av den som kontrollerer og den som godkjenner dokumentasjonen.
  • i felt 2C skal dato angis på følgende måte: DD.MM.ÅÅÅÅ.
  • i felt 2A-2F skal minimum de tre siste revisjonsnummer og revisjonshistorie stå i revisjonsfeltet ved overlevering til driftarkivene. Siste "som bygget" revisjonsnummer i prosjektet som er angitt i felt 2A-2F og 4D tilsvarer da revisjonsnummer angitt i felt 5B ved overlevering til driftsarkivene.
  • all bruk av feltene 3B-3D skal godkjennes av Bane NOR, Teknologi.
  • Bane NORs dokumentnummer i felt 5A skal tildeles gjennom Bane NORs dokumenthåndteringssystem.

13.6 Innhold i dokumentasjonen

Krav til faglig innhold i dokumentasjonen for det enkelte anlegg er gitt i Regler for bygging, kapittel 4, for det enkelte fag.

Der det finnes registre i sentral infrastrukturdatabase for de data som er overlevert i sluttdokumentasjonen, skal disse registreres der.

13.7 Dispensasjon fra teknisk regelverk

I tillegg til anleggsbeskrivelsen skal det her redegjøres for krav som ikke er oppfylt etter regelverket. Alle dispensasjoner skal være dokumentert under dette punktet. Eventuell mangel på standardisert utførelse skal beskrives og dokumenteres ved hjelp av beregninger/tegninger.

14 Fagspesifikk dokumentasjon

Dette avsnittet henviser til/stiller krav til fagspesifikk dokumentasjon.

14.1 Felles elektro

For dokumentasjon som er felles for elektro se:

Kabellegging og kabelkanaler,Dokumentasjon

Jording, Dokumentasjon


14.2 Signal

For dokumentasjon for signalanleggene se:

Prosjektering, generelle krav, dokumentasjon

Signal, vedlikehold, generelle krav, dokumentasjon

Signal, kontroll, generelle krav, dokumentasjon

For utarbeidelse av signaltegninger se:Bane NORs symbolbibliotek for signaler

14.3 Banestrømforsyning

Krav til dokumentasjon se: Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Dokumentasjon og Banestrømforsyning/Bygging

Maler for utarbeidelse av dokumentasjon til anleggene se vedlegg til dette kapittelet og Maler for dokumentasjon for matestasjoner

14.4 Kontaktledning

Krav til dokumentasjon av planlegging og prosjektering av kontaktledningsanlegg se:

Kontaktledning, prosjektering, dokumentasjon av planlegging og prosjektering
Kontaktledning, bygging, samsvarserklæring

14.4.1 Returkretskjema

I forbindelse med innføring av akseltellere eller skjøteløse sporfelter vil returkretsen bli mye enklere enn med dagens konvensjonelle sporfelter. Det vil derfor ikke være behov for egne returskjemaer for slike strekninger. Innføring av akseltellere vil kunne skje samtidig med innføring av AT-system og for disse anleggene er det heller ikke behov for egne returskjemaer.

Underlag:
Ajourført sporisoleringsplan fra signal skal brukes som grunnlag for utarbeidelse av returkretsskjema. Sporisoleringsplanen skal kopieres inn på mal for returkretsskjema. Velg mal med riktig størrelse.

Tilpasninger:
Skjemaet skal være ordnet slik at retning mot Oslo blir mot venstre. Stigende kilometer blir da mot høyre. Dersom sporplanen avviker fra dette skal den vendes. Følgende signalsymboler skal slettes fra returkretsskjema: stillverk, signalskap, signaler, sporfelter og evt. målsetting.

Innhold:
Alle komponenter som inngår i returkretsen (sporisolasjoner, impedans, S-forbindere, overkast, returledning/kabel med alle tilkoblinger til impedanser/spor, midtnedføring og sugetransformatorer) skal være angitt. Informasjon om innkjørhovedsignaler og blokksignaler, bruer, tunneler, holdeplasser og stasjoner bør også fremkomme.

For enkeltisolerte sporfelter (evt. skjøteløse sporfelter) skal den isolerte skinnestrengen fremkomme som tykk strek på skjemaene. Skinnestrengen til retur og jording skal fremkomme som tynn strek på skjemaene.

Tegning:
For utarbeidelse av returkretsskjema skal det benyttes standard maltegninger og symboler. Se vedlegg: Tegningsmaler og symboler for tegninger for kontaktledningsanlegget. Standard lagstruktur og fargestandard/penneoppsett skal være i henhold til Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser/Lagstruktur. Velg riktig lag for innsetting av objekter og symboler. Avstanden mellom skinnestrengene for et spor skal være 9 mm. Avstanden mellom to spor skal minimum være 18 mm. Denne avstanden kan økes med intervaller på 9 mm.

Lagstruktur:
Ved behov for nye lag skal navnene på lagene bygges opp etter følgende lagstruktur: fag/kategori, detalj.

Oversikt over forhåndsdefinerte lag i malen er vist i Tabell 2

Tabell 2: Lagstruktur for returkretsskjema
Navn på lag Kommentarer Farge Linjetype
KL-komponenter Alle symboler fra symbolbiblioteket skal legges inn i dette laget 2(gul) CON
KL-linjer 018 Linje for henvisning og km (ligger i malen) 4(cyan) CON
KL-returledning jord Laget er satt opp med en egen linjetype 4(cyan) ReturledningJord
KL-returledning luft Laget er satt opp med en egen linjetype 4(cyan) ReturledningLuft
KL-spor isolert skinne (tykk) De isolerte skinnene skal tegnes inn i dette laget 5(blå) CON
KL-spor jordet skinne (tynn) De jordede skinnene skal tegnes inn i dette laget 4(cyan) CON
KL-spor Sporet/ene skal legges inn i dette laget 4(cyan) CON
KL-tekst km og henvisninger Lag for tekst til km og henvisninger 2(gul) CON
KL-tekst stasjonsnavn Lag for tekst på stasjonene 2(gul) CON
  • kilometer skal angis, med teksthøyde 2.5 mm, vertikalt på alle komponenter
  • stasjoner og holdeplasser angis, med teksthøyde 2.5 mm, som vist i malen
  • henvisninger til neste stasjon skal skrives inn, med teksthøyde 2.5 mm øverst i hver ende av tegningen
  • symbol for innkjørhovedsignaler og blokksignaler skal plasseres med foten mot kjøreretningen. Ved seksjonsfelt skal foten plasseres ved feltmidte. Ved andre tilfeller skal foten plasseres på aktuell kilometer

14.4.2 Koblingsskjema

Underlag:
Malen for koblingsskjema skal brukes som underlag. Koblingsskjema lages i format A3. For store stasjonsområder kan det benyttes format A2 hvis det er mer hensiktsmessig.

Malen er laget som en dynamisk block som kan utvides ved å skyve på pilen nederst i høyre hjørne (blå pil) ved behov. Tegningen “Alle symboler (dra og slipp).dwg” inneholder alle nødvendige symboler. Disse kan overføres til maltegning via design senter. Pass på at symbolene kommer på riktig lag ved innsetting.

Innhold:
Utarbeides som en skjemategning der det skal fremkomme brytere med bryternummer og mastenummer, seksjonsfelt, dødseksjoner, sonegrensebryter, kondensatorbatteri, koblingsanlegg (inkludert samleskinne), seksjonsisolatorer, høyspenningskabler, mate, forbigang og forsterkningsleder, biforbruk/reservestrømstransformatorer, sugetransformatorer, innkjørhovedsignaler og stasjoner. Eventuelle transformatorer tilknyttet kontaktledningsanlegget skal også inntegnes. Informasjon om blokksignaler og holdeplasser bør også fremkomme. Der komponenter i kontaktledningsanlegget står plassert på/i bru/tunnel skal bru/tunnel tegnes inn på koblingsskjema med km henvisning i begge ender. Eller så skal ikke bruer og tunneler tegnes inn.

Stedsangivelse: Angivelse av km på alle komponenter/anleggsdeler og stasjoner.

Tegning:
For utarbeidelse av koblingsskjema skal det benyttes standard maltegninger og symboler. Se vedlegg: Tegningsmaler og symboler for tegninger for kontaktledningsanlegget. Standard lagstruktur og fargestandard/penneoppsett skal være i henhold til Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser/Lagstruktur. Skjemaet skal være ordnet slik at retning mot Oslo blir mot venstre. Stigende kilometer blir da mot høyre. Velg riktig lag for innsetting av alle objekter/symboler.

Lagstruktur:
Ved behov for nye lag skal navnene på lagene bygges opp etter følgende lagstruktur: fag/kategori, detalj. Oversikt over forhåndsdefinerte lag i malen er vist i Tabell 3

Tabell 3: Lagstruktur for koblingsskjema
Navn på lag Kommentarer Farge Linjetype
JBTKL-forbigangsledning i jord Laget er satt opp med en egen linjetype 4(cyan) KABEL2
JBTKL-forbigangsledning luft Laget er satt opp med en egen linjetype 4(cyan) KABEL
JBTKL-komponenter Alle symboler fra symbolbiblioteket skal legges inn i dette laget 2(gul) CON
JBTKL-linjer 018 Linje for henvisning og km (ligger i malen) 4(cyan) CON
JBTKL-spor Sporet/ene skal legges inn i dette laget 4(cyan) CON
JBTKL-tekst km og henvisninger Lag for tekst til km og henvisninger 2(gul) CON
JBTKL-tekst stasjonsnavn Lag for tekst på stasjonene 2(gul) CON
  • kilometer skal angis, med teksthøyde 2.5 mm, vertikalt på alle komponenter
  • stasjoner og holdeplasser angis, med teksthøyde 2.5 mm, som vist i malen
  • henvisninger til neste stasjon skal skrives inn, med teksthøyde 2.5 mm øverst i hver ende av tegningen
  • symbol for innkjørhovedsignaler og blokksignaler skal plasseres med foten mot kjøreretningen. Ved seksjonsfelt skal foten plasseres ved feltmidte. Ved andre tilfeller skal foten plasseres på aktuell kilometer

Maler og symboler kan lastes ned fra vedlegg: Tegningsmaler og symboler for tegninger for kontaktledningsanlegget.

14.4.3 Oversiktsplan

Underlag:
Malen for oversiktsplan skal brukes som underlag.

Innhold:

For kontaktledning skal oversiktsplanen være skjematisk og vise seksjonsfelt, avspenninger, fixpunkt, seksjonsisolatorer, sugetransformatorer, overkjøringssløyfer og brytere. Informasjon om bruer, kulverter, tunneler, hovedsignaler, km, kurvatur etc. skal også fremkomme.

Tegning:
For utarbeidelse av oversiktsplan skal det benyttes standard maltegning og symboler. Se vedlegg: Tegningsmaler og symboler for tegninger for kontaktledningsanlegget. Standard lagstruktur og fargestandard/penneoppsett skal være i henhold til Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser/Lagstruktur. Oslo skal alltid være til venstre med stigende kilometer til høyre. Velg riktig lag for innsetting av objekter og symboler når blokker skal importeres.

Lagstruktur:
Ved behov for nye lag skal navnene på lagene bygges opp etter følgende lagstruktur: fag/kategori, detalj. Oversikt over forhåndsdefinerte lag i malen er vist i Tabell 4.

Tabell 4: Lagstruktur for oversiktsplan
Navn på lag Kommentarer Farge Linjetype
KL-komponenter Alle symboler fra symbolbiblioteket skal legges inn i dette laget 2(gul) CON
KL-linjer 018 Linje for henvisning og km (ligger i malen) 4(cyan) CON
KL-spor Sporet/ene skal legges inn i dette laget 4(cyan) CON
KL-tekst km og henvisninger Lag for tekst til km og henvisninger 2(gul) CON
KL-tekst stasjonsnavn Lag for tekst på stasjonene 2(gul) CON
  • kilometer skal angis, med teksthøyde 2.5 mm, vertikalt på alle komponenter
  • stasjoner og holdeplasser angis, med teksthøyde 2.5 mm, som vist i malen
  • henvisninger til neste stasjon skal skrives inn, med teksthøyde 2.5 mm øverst i hver ende av tegningen

14.5 Lavspenning og 22 kV

Se: Lavspenning_og_22_kV/Vedlikehold/Generelle_tekniske_krav

14.6 Retningslinjer for utarbeidelse av spor-/overbygningstegninger

For krav til sluttdokumentasjon se:
Overbygning, bygging, sluttdokumentasjon

14.6.1 Grunnleggende skjematisk sporplan

For utarbeidelse av grunnleggende skjematisk sporplan skal retningslinjer beskrevet i vedlegg til dette kapitlet benyttes. Se vedlegg: Eksempel på grunnleggende skjematikk og symboler for sporoverbygningstegninger.

14.7 Retningslinjer for utarbeidelse av bru-/underbygningstegninger

Krav til dokumentasjon i Bruer/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Dokumenthåndtering

14.7.1 Bruprotokollskisse

Maler for bruprotokollskisse i A4- og A3-format kan lastes ned fra vedleggsoversikten til dette kapitlet. Se vedlegg: Maler for bruprotokollskisser

15 Normgivende referanser

Regelverket inneholder daterte og udaterte referanser til normgivende dokumenter. Det er henvist til dokumentene på hensiktsmessige steder. Publikasjonene er listet i egne vedlegg til kapittel 4 for noen fagområder. For daterte referanser, eller publikasjoner merket med revisjonsnummer gjelder utgaven som er beskrevet. For referanser som ikke er datert eller merket gjelder siste utgave av publikasjonen som det er referert til.

Bane NORs regelverk og styringssystem

Teknisk regelverk Det vises til Felles bestemmelser/Forord
[tidl. 1B-Ve] Bane NORs prosessbaserte styringssystem - Vedlikeholdshåndbok


Samferdselsdepartementet

[Ekomforskriften] Forskrift av 16. februar 2004 nr. 401 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften)


Statens jernbanetilsyn

[Sikkerhetsforskriften] Forskrift om krav til jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet (sikkerhetsforskriften)
[Samtrafikkforskriften] Forskrift om samtrafikkevnen i det konvensjonelle jernbanesystemet
[Jernbaneinfrastrukturforskriften] Forskrift om nasjonale tekniske krav m.m. for jernbaneinfrastruktur på det nasjonale jernbanenettet
[Togframføringsforskriften] Forskrift om togframføring på det nasjonale jernbanenettet (togframføringsforskriften) .


Tekniske spesifikasjoner for interoperabilitet (TSI)


Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

[FEL] Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg
[FEF] Forskrift om elektriske forsyningsanlegg
[FSE] Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg
[FEK] Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr


Norsk Elektroteknisk Komite

[NEK 400] Norsk elektroteknisk norm, Elektriske lavspenningsinstallasjoner
[NEK 900] Elektriske jernbaneinstallasjoner


CEN/CENELEC European Standards (EN)

[EN 60000-6-2] Electromagnetic compatibility (EMC) – Generic standards - Immunity for Industrial environment
[EN 61000-6-3] Electromagnetic compatibility (EMC) - Generic standards - Emission standard for domestic, commercial and light industry
[EN 50121] Railway applications - Electromagnetic Compatibility
[EN 50122-1] Railway applications - Fixed installations – Part 1: Protective provisions relating to electrical safety and earthing
[EN 50124-1] Railway applications - Insulation coordination - part 1: Basic requirements - clearances and creepage
[EN 50125-2] Railway applications - Environmental conditions for fixed equipment – Part 2: Fixed Electrical Installations
[EN 50125-3] Railway applications - Environmental conditions for fixed equipment – Part 3: Equipment for signalling and telecommunications
[EN 50126] Railway applications – The specification and demonstration of Reliability, Availability, Maintainability and Safety (RAMS)
[EN 50128] Railway applications - Communications, signalling and processing systems – Software for railway control and protection systems
[EN 50129] Railway applications - Communications, signalling and processing systems – Safety related electronic systems for signalling
[EN 15528] Railway applications - Corresponding load limits for railway vehichles and payloads for freight wagons
[EN 15663] Railway applications - Definition of vehicle reference masses
[EN 13674-1] Railway applications – Track - Vignole railway rails 46 kg/m and above


IEC (International Electrotechnical Commission)

[IEC 60913] Electric traction overhead lines

16 Vedlegg