Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

1 Hensikt og omfang

Hensikten med dette kapitlet er å angi bygningsmessige og elektrotekniske krav til elektrotekniske bygninger/rom. Det er her viktig å skille mellom de mange byggtekniske installasjonene nær jernbanene og de få installasjonene av overordnet nasjonal betydning for fremføring av tog.

De mange byggtekniske installasjonene prosjekteres ut fra:
• kostnadsbegrensning,
• personsikkerhet ved spor,
• sikker og pålitelig togfremføring,
• tilpasset pålitelighet/sårbarhet
• tilrettelagt for vedlikehold
• enhetlige utførelser.

De få installasjonene av nasjonal betydning prosjekteres ut fra:
• omfattende sikring av eiendomsverdiene og installert teknisk utstyr mhp. naturskade og skadeverk,
• meget høy pålitelighet og meget høy tilgjengelighet for utstyr og kommunikasjon.

2 Karakterisering av elektrotekniske rom

Elektrotekniske rom kan ha svært varierende funksjonalitet, se følgende ikke-uttømmende liste. I noen tilfeller kan samme rom ha flere typer utstyr (f.eks. lavspenning, bygningstjenester, IKT-utstyr):
• høyspenningsrom, høyspenningstransformator
• rom med lavspenningstavler
• rom med bygningstjenester (adgangskontroll, brannvarslingsanlegg etc.)
• rom med ventilasjonsanlegg, eventuelt også luftkondisjonering og kjøling
• batterirom
• rom for IKT-utstyr for administrasjons- og driftspersonale
• kiosk for togvarme
• kiosk/skap for bomanlegg
• rom/skap for blokkpost
• kiosk for autotransformator
• koblingshus
• rom med omformer
• rom for aggregat
• kategoriserte elektrotekniske rom med teleutstyr
Kategoribegrepet er forbeholdt rom med telekommunikasjon.
Se også Teknisk spesifikasjon: Hytte_for_el-teknisk_installasjon

2.1 Redundans og feiltolerant installasjon

I Bane NORs nasjonale fiberoptiske nett blir lyssignalene svekket, og må enten forsterkes optisk eller konverteres til elektriske signaler før de igjen kan sendes videre som lys. I begge tilfeller blir det fullt brudd på kommunikasjonen dersom strømforsyningen faller ut, og i ytterste konsekvens lammes togfremføring over store områder. I noder med optisk/elektrisk/optisk utstyr kreves det en meget pålitelig strømforsyning. Redundans kan etableres på følgende måter:
  • Det fysiske nettet kan struktureres som et delvis komplett maskenett med rerutingsmulighet i nodene (redundans i føringsvei).
  • Utstyret i nodene kan være dublert, gjerne plassert i forskjellige bygninger, eventuelt i forskjellige rom (redundans i utstyr).

I en feiltolerant installasjon kan utvalgte vitale deler av utstyret være overdimensjonert.

Eksempler på redundans i energiforsyning/tilførsel:

  • 400/230 V med UPS
  • 400/230 V med dieselaggregat og batterireserve
  • Parallell 22 kV til 400/230 V med begrenset batterireserve eller UPS (redundans i parallell 22 kV)

a) Redundans: Redundans skal etableres i den grad det er nødvendig for å oppnå en spesifisert oppetid/kvalitet på togfremføringen eller kommunikasjonen.

  1. Vurdering: Feiltoleranse i installasjoner som medfører ekstrakostnader, skal etableres i den grad det er nødvendig for å oppnå en spesifisert oppetid/kvalitet.

2.2 Kategori for elektrotekniske rom med telekommunikasjon

a) Kategori for elektrotekniske rom med telekommunikasjon: For elektrotekniske rom med telekommunikasjon skal det prosjekteres ut fra definert kategori. Det skilles mellom følgende kategorier:

Kategori Beskrivelse Redundans for utstyr
(Gjenstand for revisjon)
Konsekvens
0
Elektrotekniske rom med telekommunikasjon som har utstyr av nasjonal betydning for togfremføringen.
(Spesielt teknisk utstyr (tjenere mm.) for togledersentral, teknisk utstyr for sentral driftsovervåking (24/7), nasjonal ERTMS-sentral, GSM-R-sentral)
Dubleres med full redundans på to geografiske steder. Utfall på ett sted: ingen konsekvens
Utfall begge steder: total stans
1
Elektrotekniske rom med telekommunikasjon med noder i det nasjonale transmisjonsnettet, basestasjonkontrollere for GSM-R, regional ERTMS-installasjon eller tjenerpark for nasjonal IKT-støtte Dubleres med lokal redundans Kan medføre stans eller forsinkelse
over store deler av det nasjonale jernbanenettet
2
Elektrotekniske rom med telekommunikasjon med aksessnoder i det regionale transmisjonsnette t Tilpasset feiltolerant installasjon. Stans eller forsinkelse
over store deler av jernbanestrekningen
3
Elektrotekniske rom med telekommunikasjon med aksessnoder - Lokale avvik
3 skap
Elektrotekniske rom i frittstående skap - Lokale avvik
  1. Vurdering: Kontroller om det er eller blir opprettet noder i det nasjonale eller et regionalt transmisjonsnett, se informasjon i Tele/Prosjektering og bygging/Transmisjonsanlegg#Anleggsspesifikke_krav.

3 Byggtekniske krav

Generelt er bestemmelser gitt i:


Unntak 4 om «konstruksjoner og anlegg» i §1-2 i TEK 10 medfører unntak fra flere krav for elektrotekniske bygninger.

Egnede beskrivelser og veiledning om krav finnes dessuten i relevante deler i:

  • NS 3420 (Standard Norge)

3.1 Plassering

3.1.1 Bygning

a) Geografisk plassering: Elektrotekniske bygninger med rom av kategori 0 (GSM-R-sentral, datasentre etc.) skal lokaliseres etter retningslinjer gitt i klassifiseringsforskriften og objektsikringsforskriften. Relevante normer er EN 50600-1 og EN 50600-2-1 (eventuelt andre normer i samme serie).

b) Plassering ved spor: Bygninger for elektrotekniske rom skal plasseres utenfor sone for kontaktledning og sone for strømavtaker.

  1. Unntak: Elektrotekniske rom kan være sammenbygd med plattform og/eller kulvert under sporene.
  2. Utførelse: Elektrotekniske rom i tunneler skal plasseres i egne nisjer eller i forbindelse med tverrslag, servicetunnel eller sikre rom (se Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Branndeteksjon).
  3. Utførelse: I tunneler skal det avsettes plass for elektroteknisk skap (rom) av kategori 3 skap for hver 500 m.
  4. Utførelse: Elektroteknisk skap kategori 3 kan plasseres i en nisje eller på/ved tunnelvegg og skal kunne motstå vann ved spyling av tunnelen.

c) Adkomst: Det skal være lett adgang til bygningen slik at utstyr kan fraktes direkte fra transportmiddel og på en enkelt måte inn i rommet.

  1. Utførelse: Skapdør eller inngangsdør til bygning med elektroteknisk rom bør i minst mulig grad komme i konflikt med togfremføring på jernbanespor.
  2. Utførelse: For rom som vil inneholde store utstyrsskap eller transformatorer skal det foreligge en plan for hvordan inn- og ut-transportering skal foretas.

Se krav til bygningsmaterialer tunneler i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Brannsikkerhetskrav til bygningsmaterialer).

Se krav til tekniske installasjoner i tunneler i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Elektriske installasjoners pålitelighet).

3.1.2 Internt i bygning

a) VVS: Det skal ikke forekomme ledninger for vann og kloakk eller stakekum for kloakk i elektrotekniske rom.

  1. Unntak: Vannrør tillates kun i forbindelse med kjøling av teknisk utstyr.
  2. Unntak: Batterirom kan ha innlagt vann og avløp.

b) Gass, fjernvarme: I elektrotekniske rom skal det ikke forekomme rør for gass og damp.

  1. Unntak: Brannslukkingsanlegg kan installeres.

c) Våtrom: I rom rett over elektroteknisk rom skal det ikke være bad, kjøkken eller annet våtrom.

d) Rom i kjeller: Det bør unngås å plassere elektrotekniske rom i kjeller.

  1. Utførelse: Dersom elektrotekniske rom likevel blir plassert i kjeller, og det kan være fare for oversvømmelse, skal det være avløp i rommet med tilbakeslagsventil.
  2. Vurdering: Ved en prosjektering av ny bygning bør en mindre flomutsatt tomt vurderes.

e) Orden: Uvedkommende gjenstander bør ikke oppbevares i elektrotekniske rom.

3.2 Utførelse

a) Byggematerialer: Egne bygninger kan utføres i vanlige bygningsmaterialer tre, betong, tegl, metalliske elementer eller andre materialer egnet for oppbevaring av elektronisk utstyr.

b) Tilgangskontroll: Elektrotekniske rom skal sikres mot uautorisert adgang ved tiltak i planløsning og utførelse (skallsikring, valg av byggematerialer etc.).
Veiledning finnes i EN 50600-2-5.

c) Brannseksjonering: Alle elektrotekniske rom skal bygningsmessig være utført i henhold til brannklasse 3. ref. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift - TEK 10)

  1. Utførelse: Elektrotekniske rom av kategori 0 og 1 skal brannsikres mellom brannceller.
  2. Utførelse: Elektrotekniske rom bør ikke ha vinduer slik at innsyn og soloppvarming begrenses. Om det er vinduer skal de samsvare med brannklasse 3. I elektrotekniske rom av klasse 0 og 1 skal det ikke være vinduer.
  3. Utførelse: Alle kabelinnføringer skal tettes med materialer som sikrer at bygningsdelens brannklasse opprettholdes (se EN 50174-1).
  4. Utførelse: Føringsveier bør sikres mot uønskede hendelser, se eget punkt om Sårbarhet.
  5. Utførelse: Dører for brannseksjonering skal ha brannklasse B60 (eller bedre).
  6. Utførelse: Innvendig skal elektrotekniske rom bestå av brannsikre materialer eller brannherdig kledning. Det skal ikke benyttes materialer eller væsker, f.eks. silikon, som kan avgi skadelige gasser til de elektriske komponentene.

d) Krav til gulv: Støpte gulv skal være stålpusset. Markfuktighet skal ikke kunne trenge inn i rommet.

e) Byggeteknikk: Elektrotekniske hus kan være prefabrikkert eller bygges på stedet.

f) Levetid: Bygninger og tilhørende utvendig utstyr/materiell skal ha en teknisk levetid på minimum 30 år.

g) Kabelinntak: Kabelinntak skal være tette slik at fuktighet og/eller gnagere ikke kan komme inn i rommet/skapet.

h) Kapsling: Innenfor sone for kontaktledning skal frittstående skap som ikke har utjevning til returkretsen, ha et isolert ytre som motstår spenningen i kontaktledningen.

i) Korrosjonsfasthet: Materialene i frittstående skap skal motstå korrosjon.

3.2.1 Adkomst

a) Adkomst: Adkomst til elektrotekniske rom skal tilpasses for det utstyret som skal fraktes inn og ut av rommet gjennom en dør som slår ut av rommet.

  1. Utførelse: Dør skal inngå i brannseksjoneringen.
  2. Utførelse: Dersom dør har midtstolpe, skal den kunne demonteres og fjernes ved behov.
  3. Utførelse: Over dør kan det etableres et fast felt som ved behov kan demonteres og fjernes.
  4. Utførelse: Minstekrav til lysåpning i dør til elektroteknisk rom er gitt i Tabell 1

Tabell 1: Minstekrav til lysåpning i dør
Type rom Tobladet dør
(bredde x høyde) mm
Enkel dør
(bredde x høyde) mm
Felt over dør
Elektroteknisk rom i kategori 0 og 1 1800 x 2130 - (mulig, risikovurering av skallsikring)
Høyspenningsrom med transformator 1800 x 2130 - (mulig)
Elektrotekniske rom (generelt) (mulig) 900 x 2130 (mulig)
Kiosk (mulig) 800 x 2130
Ikke relevant for utvendig betjent nettstasjon o.l.
(mulig)
AT-kiosk Nødvendig lysåpning (alternativt løfte av tak) ved utskifting av transformator
Omformer Tilpasses i hvert enkelt tilfelle
2130 mm er anbefalt høyde på lysåpning i dør i europeiske normer.

3.2.2 Tilleggskrav ved utførelse i tunnel

Dette avsnittet (3.2.2) skal slettes i sin helhet ved første revisjon.

Se krav til bygningsmaterialer tunneler i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Brannsikkerhetskrav til bygningsmaterialer).

Se krav til tekniske installasjoner i tunneler i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Elektriske installasjoners pålitelighet).

a) Plassering av skap: Skap i tunnel bør plasseres i nisjer og skal kunne motstå vann ved spyling av tunnelen.

3.3 Størrelse på rom

a) Gulvareal: Innvendig størrelse på elektroteknisk rom skal beregnes ut fra det utstyr som rommet skal inneholde.

  1. Utførelse: Det anbefales å inkludere noe gulvareal som reserve, minimum plass for et stativ.

b) Takhøyde: Takhøyden skal være minimum 240 cm fra overkant av ferdig gulv (vanlig gulv eller datagulv).

c) Avstand mellom rader: Elektronisk/elektrisk utstyr skal plasseres i skap med minimum avstand på 120 cm mellom skapradene.

  1. Utførelse: Krever installert utstyr i skap tilgang på både bak- og fremside, skal slik tilgang sikres.
  2. Utførelse: Dersom plassen i rommet tilsier det, bør bruk av kabinetter med svingramme eller tilsvarende typer kabinetter vurderes.
  3. Utførelse: Skap med utstyr som ikke trenger tilgang fra baksiden, kan plasseres med baksiden inn mot vegg.
EN 50174-2 har veiledning for arealbehov og kabelfremføring i ulike fagmiljøer i bygninger.

d) Arkivplass: I elektrotekniske rom av kategori 1 og 2, bør det avsettes plass for skap og reoler for oppbevaring av beskrivelser/tegninger, reservedeler,etc. samt arbeidsplass for enklere vedlikehold. I elektrotekniske rom av kategori 3, bør det være oppbevaringsplass for dokumentasjon i permer.

3.4 Elektrisk installasjon av lys og varme, mobildekning

For publikumsområder i bygninger og andre ikke-tekniske rom henvises det til publikasjoner fra Lyskultur, https://www.lyskultur.no.

a) Materialkrav: I elektroteknisk rom skal kabling foretas med halogenfrie materialer.

En ulmebrann i PVC-isolerte telekabler ga korrosjonsskader på telefonsentral med 20.000 abonnenter. (En bydel uten telefon, Verk og Virke, nr. 5 1985)

b) Frittstående skap: Skap kan ha arbeidslys med en hensiktsmessig plassering.

  1. Utførelse: Tenning av lys skal være tidsbegrenset.

c) Kiosk: Kiosk skal ha rimelig godt arbeidslys, 200 lux på horisontalplan.

  1. Unntak: AT-kiosk prosjekteres normalt uten tilgang på 230 V. (Lyskilde må medbringes for vedlikehold.)

d) Elektrotekniske rom generelt: Elektrotekniske rom skal ha rimelig godt arbeidslys, 500 lux på horisontalplan.

  1. Utførelse: Fast installert arbeidslys skal ha uprioritert energiforsyning.
  2. Utførelse: Dersom det er reservestrømforsyning, kan orienteringslys i rommet forsynes fra denne.

e) Mobilt arbeidslys: Oppladbar, mobil lyskilde kan plasseres i ladestasjon innenfor inngangsdør.

f) Elektroteknisk rom av kategori 0 og 1: Prosjektering av belysning foretas spesielt i hvert enkelt tilfelle, se Tabell 2 for disse rommene der det er angitt referanser for prosjekting.

g) Mobildekning: I elektrotekniske rom kan dekning av GSM(-R)-telefon være regulert.

  1. Utførelse: I signaltekniske rom kan bruk av GSM(-R)-telefon være begrenset nær følsomt teknisk utstyr, og telefonen må da parkeres i eget stativ, fortrinnsvis ved dør. Med lokal tilpasning med kabel eller lokal trådløs kommunikasjon (bluetooth e.l.) kan samtaler føres ved utstyr mens telefonen er plassert i stativ.

3.5 Klima i elektrotekniske rom

Klima i elektrotekniske rom har en stor variasjon, avhengig av om det er en del av en bygning, en kiosk eller et frittstående skap. Kiosk og frittstående skap kan være plassert i terrenget, langs jernbanesporet eller i tunnel.
• I en bygning kan naborom være et oppvarmet publikumsområde. Ofte kan spillvarme fra et rom utnyttes til oppvarming av et annet rom (enøk, kostnadsvurderinger).
• En kiosk er ikke så sterkt påvirket av soloppvarming som et frittstående skap.
• Et skap i en tunnel blir sjelden utsatt for temperaturer utenfor området fra 0 °C til 20 °C, men utsettes for vekslende trykk fra passerende tog som resulterer i mye støv.

Kapslet utstyr kan i enkelte tilfeller plasseres langs sporet i åpne rammer eller direkte på (tunnel-)vegg. Dette kan være plassbesparende og forenkle kjøling av utstyret. For en slik montasje fremgår krav til installasjonsmiljø av spesifikasjonen for utstyret.

a) Forsert ventilasjon: Ved forsert ventilasjon, eventuelt i kombinasjon med temperaturregulering, skal det være støvfilter. Se krav til kapsling av elektrotekniske rom i Tabell 2.

b) Temperatur: Rom skal prosjekteres slik at innplassert utstyr (slik som elektronikk) kan opprettholde sin funksjon og ytelse etter spesifiserte krav til pålitelighet.

  1. Utførelse: Rom som vil ta skade av store temperatursvinger og fuktighet, og der det er tilgang på 230 V, skal utstyres med frostsikring eller termostatstyrt oppvarming.
  2. Utførelse: Termostatstyrt oppvarming skal ikke kunne kobles inn så lenge rommet kjøles ned av annet utstyr.

Anbefalt temperaturområde i noen elektrotekniske rom er vist i Tabell 2.

c) Luftfuktighet: Luftfuktighet bør holdes innenfor gitte grenser, se Tabell 2.

  1. Utførelse: Elektrisk og elektronisk utstyr uten beskyttelse skal ikke utsettes for kondens. En luftfuktighet under 70 % er foretrukket.
  2. Utførelse: Elektronisk utstyr bør omgis av luft med en høy luftfuktighet for å begrense skadepotensialet som skyldes elektrostatisk utladning. Dette er rimelig ivaretatt for en luftfuktighet over 20 %.
  3. Utførelse: Avfuktingsanlegg kan unngås med følgende tiltak (ofte er disse trivielt oppfylt):
    • Kondensvann fra kondenserende flater i kjøle- og klimaanlegg dreneres bort,
    • Temperaturen heves tilstrekkelig til å unngå kondensering på elektrisk utstyr.

Tabell 2: Anbefalt klima i elektrotekniske rom
Elektroteknisk rom/kiosk/skap Temperatur
°C
Luftfuktighet
%
Kapsling av rom
generelt / i tunnel
Norm, kommentar
AT-kiosk — / IP4x
Høyspenningsrom (transformator) — / IP5x Avgrensing til andre rom kan være med netting
Lavspenningstavler IP4x / IP5x
Klimaanlegg < 90 IP3x / IP4x
Kjøleanlegg < 90 IP3x / IP4x
Batterirom (og batteribank for UPS) 10 – 28 * — / — * Levetid for batterier avhenger av temperatur,
følg anbefalinger fra produsent!
Rom for IKT-utstyr (fordeler, rutere etc.) -5 – 28 — / —
Togvarmekiosk -5 – 40 < 90 IP4x / — EN 50125-2, EN 50125-3
Kiosk, blokkpost/bomanlegg -5 – 40 IP4x / IP4x EN 50125-2, EN 50125-3
Skap, blokkpost/bomanlegg -45 – 65 IP44 / IP54 EN 50125-2, EN 50125-3
Rom for dieselaggregat > 10 — / —
Koblingshus -5 – 40 — / — NEK 440
Omformer, roterende > 10 — / — NEK 440
Omformer, statisk 5 – 30 < 90 IP4x / — NEK 440
Elektrotekniske rom for telekommunikasjon
Rom, kategori 3, skap -45 – 65 IP44 / IP54 EN 50125-2, EN 50125-3
Rom, kategori 3 5 – 28 < 90 IP4x / IP4x EN 50125-2, EN 50125-3
Rom, kategori 2 15 – 28 IP4x / IP4x EN 50125-2, EN 50125-3
Rom, kategori 1 * * * / — * EN 50600-serien, EN 50600-2-3, (ASHRAE)
Rom, kategori 0 * * * / — * EN 50600-serien, EN 50600-2-3, (ASHRAE)
* Se kommentarfeltet for den aktuelle raden.
— Krav ikke spesifisert /ofte trivielt oppfylt.

3.6 Støv

a) Støv: Elektrotekniske rom skal bygges slik at støv hindres i å trenge inn i rommet, se Tabell 2.

  1. Utførelse: Vegger og tak skal utføres i materiale som ikke avgir støvpartikler til rommet.

3.7 Gulvbelegg og datagulvstyrke

a) Antistatisk belegg: I rom med elektronikkutstyr som krever elektrostatisk utforming, skal gulv ha antistatisk gulvbelegg med jordforbindelse, fortrinnsvis i størrelsesorden 0,1—1,0 MΩ.

b) Føringsveier: I elektrotekniske rom kategori 0 og 1 skal det benyttes datagulv og/eller bruk av føringsvei i tak for fremføring av kabler.

c) Utforming av datagulv: Rom som utformes med datagulv, skal ha følgende krav til dimensjonering: Vurdering: Transformator eller annet kompakt utstyr kan kreve forsterket utførelse.

Lastekapasitet ved 2 mm nedbøyning
Punktlast (N) uten bærende element Jevnt fordelt last Punktlast (N) med bærende element Jevnt fordelt last
Kant (N) Senter (N) (N/m2) Kant (N) Senter (N) (N/m2)
3700 4800 18000 4500 5200 22000
EN 50174-2 har informasjon om kabelføringer generelt og under datagulv. Likeledes også praktiske detaljer om utjevning mellom komponenter i datagulv og fremføringssystemer for kabler.

3.8 Brannsikring

3.8.1 Generelt

a) Brannsikring: For brannsikring av bygg skal TEK 10 følges.

  1. Dokumentasjon: En risikoanalyse skal ligge til grunn for valg av brannsikringstiltak.

b) Brannseksjoner: Redundante enheter, og for øvrig komponenter med høyt brannpotensial, stor kostnad, lang reparasjonstid, eller liknende, skal plasseres i ulike brannseksjoner, slik at jernbanens nedetid som følge av brann begrenses.

3.8.2 Brannslukking

a) Automatisk brannslukkeanlegg: Teletekniske rom av kategori 0 og 1 skal ha automatisk brannslukkeanlegg.

  1. Vurdering : Automatisk slukkeutstyr skal vurderes også for andre rom med kostbart utstyr med stor kritikalitet.
  2. Utførelse: Brannslukkeanlegget bør konstrueres slik at det ved utløsning i minst mulig grad skader de elektriske installasjonene.
  3. Utførelse: Aktuelle gassblandinger skal inneholde minimalt med halogener.
  4. Utførelse: Dersom det ofte oppholder seg mennesker i rommet, skal gassene ikke være giftige.

b) Manuelt slukkeapparat: Elektrotekniske rom av kategori 2 og 3 skal ha manuelt slukkeapparat (håndapparat) i umiddelbar nærhet.

  1. Utførelse: Håndapparatene bør plasseres slik at ettersyn kan foretas uten å måtte gi fysisk adgang til det aktuelle tekniske rommet.
  2. Unntak: Dersom det fastsettes i rutiner at håndapparat skal medbringes ved arbeid som medfører varmeutvikling, kan krav om manuelt slukkeapparat fravikes for rom av kategori 3.

3.8.3 Varsling ved brann

a) Brannvarslingsanlegg: I elektrotekniske bygninger skal det installeres brannvarslingsanlegg i alle rom for å gi mulighet for evakuering.

  1. Utførelse: Brannvarslingsanlegget skal være FG-godkjent, for å sikre tilstrekkelig kvalitet på brannvarslingsanlegget.
  2. Utførelse: Utløst brannalarm skal medføre akustisk alarm i hele bygningen. I rom med mye støy bør det i tillegg vurderes om visuell alarm er nødvendig for å sikre at personell varsles.
  3. Utførelse: Brannvarslingsanlegget skal sende signal til fjernstyringsanlegget med angivelse av hvilket rom det er detektert brann i, slik at operatør kan iverksette tiltak.
  4. Utførelse: En enkelt feil (for eksempel en falsk alarm) i brannvarslingsanlegget skal ikke redusere jernbanens tilgjengelighet, det vil si at dersom brannvarslingsanlegget automatisk kobler ut komponenter, skal dette skje på en selektiv måte.

b) Elektrotekniske rom i tunneler: For krav til branndeteksjon for elektrotekniske rom i tunneler (kategori 3), se Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak, og spesielt TSI SRT punkt 4.2.1.4.

3.9 Varsling

a) Varsling: Elektrotekniske rom skal ha detektorer/alarmer for følgende varsling i den grad aktuelt utstyr er installert i eller i umiddelbar nærhet til det elektrotekniske rommet:

Type alarm/overvåking/styring Kategori 0 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 3 skap
Brann (via døråpnesystem) (*)   X   X   X   -   -
Innbrudd   X   X   X   X   X
Temperatur høy A (over 27 ºC)   X   X   X   X   X
Temperatur høy B (over 25 ºC)   X   X   X   X   -
Temperatur lav A (under 5 ºC)   -   -   X   -/X   -
Strømbrudd og jordfeil (fra likeretter)   X   X   X   X   X
Likeretter   X   X   X   X   X
UPS   X   X   X   -   -
Aggregat(lite diesel, ved feil i drift)   X   X   -   -   -
Vannlekkasje/tilbakeslagsventil (**)   X   X   X   X   -
Feil på kjølesystem/ventilasjon   X   X   X   -   -
Dørovervåking, passeringer (*)   X   X   X   X   -
Dørovervåking, passeringer (*)   X   X   X   X   -
Døråpning styresignal (*)   X   X   X   X   X
Feil på advarselslamper for flytrafikk i radiomaster
(skal varsles)
  
  • (*) I rom med installerte kortlesere.
  • (**) I rom med vannkjølere eller rommet ligger under bakkenivå eller har andre grunner til risiko for vanninntrengning.
  1. Utførelse: Forenklet elektrotekniske rom av kategori 3 i form av et skap i utemiljø kan ha redusert omfang av varsling.
  2. Utførelse: Varsling kan være bare lokalt eller både til fjernt, bemannet operasjonssted og lokalt.
  3. Utførelse: For elektroteknisk rom av kategori 0 skal kjølemaskiner, dataromkjølere, ventilasjonsanlegg osv. være styrbare gjennom kommunikasjonsløsninger.

3.10 Tilgangskontroll - sikring mot uønsket inngrep i elektrotekniske anlegg

a) Uvedkommende: Dør inn til elektrotekniske rom og frittstående skap skal være sikret slik at uvedkommende ikke kan ta seg inn (Samtrafikkforskriften, FOR 2010-06-16 nr. 820, Vedlegg III, punkt 2 med underpunkter).

b) Klarering for tilgang: En person skal ha klarering fra Bane NOR for å få de nødvendige nøkler for tilgang til (elektrotekniske) rom. Tilgang til elektrotekniske rom skal bare gis til godkjent personale. (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, FOR-2006-04-28-458, §3, 6 og 9).

  1. Utførelser: I utgangspunktet bør person med klarering for tilgang til et definert elektroteknisk rom også ha nødvendig klarering for å komme frem til dette rommet.

c) Tilgang for andre teleoperatører: Bane NOR kan gi tilgang til teleoperatør som har innlosjert teknisk utstyr i Bane NORs elektrotekniske rom.

  1. Utførelse: Innlosjering av teknisk utstyr tillates ikke i elektrotekniske rom av kategori 0, 1 og 2.
  2. Utførelse: Tilgang for teleoperatørens driftspersonale kan etter vurdering begrenses til gitte tider eller av andre restriksjoner.
  3. Utførelse: Bane NORs utstyr skal være avlåst i elektrotekniske rom med innlosjert utstyr fra en annen teleoperatør.

3.10.1 Eksisterende lås med sylinderlås

Det er mange etablerte elektrotekniske rom med sylinderlås eller annen adgangsbegrensning.

a) Ombygning: Gamle låser med ukurant sylinder bør fjernes.

  1. Vurdering: Elektronisk låsesystem bør vurderes.

b) Eksisterende låsesystem: Eksisterende låsesystemer skal vedlikeholdes.

3.10.2 Elektronisk låsesystem

a) Omfang: Elektronisk låsesystem kan omfatte dører i nye og eksisterende bygninger av kategori 0, 1, 2 eller 3.

  1. Utførelse: Elektronisk låsesystem består av en sentralt plassert tjener med database over alle tilgangsrettigheter og begrensninger og mange lokalt plasserte sentralsystemer.
  2. Utførelse: De nødvendige bestemmelser for tilgangsrettigheter og begrensninger under et lokalt plassert sentralsystem skal speiles så ofte det er nødvendig fra den sentralt plasserte tjeneren.
  3. Utførelse: Elektronisk låsesystem kan monteres på dører til rom for (ikke uttømmende liste)
    • sikringsanlegg
    • teleanlegg (telelosjirom)
    • lavspenningsanlegg
    • høyspenningsanlegg
    • nødaggregat
    • avstengt lager
    • kontorlandskap
    • hovedinngang
    • avstengte utearealer

b) Funksjon: Alle dører med elektronisk adgangskontroll skal styres og overvåkes fra lokalt plassert sentralutstyr.

  1. Utførelse: Elektroniske adgangskort skal brukes for tilgang.
  2. Utførelse: Adgangskortene skal være berøringsfrie og støtte standarden Mifare.
  3. Utførelse: Tilgang krever presentasjon av adgangskort og korrekt inntastet personlig kode.
  4. Utførelse: Lokalt plassert sentralutstyr skal nekte tilgang dersom person ikke innehar nødvendig klarering for tilgang til dette rommet/arealet.

c) Manuell tilgang: Alle dører med elektronisk adgangskontroll skal kunne fjernåpnes fra sentral tjener (kun telefonisk henvendelse i kritiske situasjoner).

  1. Utførelse: Dører skal kun fjernåpnes for person som har nødvendig klarering for tilgang til dette rommet/arealet.

d) Tilgang med nødnøkkel i lukket låsesystem: Nødnøkkel skal være tilstrekkelig for tilgang.

3.10.2.1 Lukket låsesystem

Et lukket låsesystem består av sylinderlås der antall kopier av nøkkel og tilgang til fysisk nøkkel holdes begrenset. Denne nøkkelen betegnes som nødnøkkel.

a) Sylinderlås: Lukket låsesystem skal ha sylinderlås.

  1. Utførelse: Samme type sylinderlås skal brukes – uavhengig av fagområde.
  2. Utførelse: Sylinderlås på utvendig dør skal være av typen «rund sylinder».
  3. Utførelse: På innvendig dør kan det benyttes oval sylinder.

b) Oppbevaring av nødnøkkel: Nødnøkkel skal kun være tilgjengelig i sikrede nøkkelskap under kontroll av Bane NOR.

c) Bruk av nødnøkkel: Nødnøkkel skal kun brukes dersom systemfeil forhindrer anleggets elektroniske adgangskontroll i å åpne døren.

  1. Utførelse: Nødnøkkel skal ikke brukes for periodiske eller tilfeldige oppdrag.
  2. Utførelse: Nødnøkkel tillates brukt i nødssituasjoner som brann, ulykke etc.

3.10.2.2 Elektronisk adgangskontroll

a) Overordnede krav: Systemet skal tilfredsstille Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemds krav: “Krav til system og enkeltkomponenter for elektronisk avlåsning i beskyttelsesklassene B1, B2 og B3”.

  1. Utførelse: Elektronisk adgangskort og korrekt inntastet kode skal kreves for alle passeringer med tilgang til elektrotekniske rom.

b) Hendelser: Driftshendelser og alarmer skal overføres til en sentral tjener.

  1. Utførelse: SNMP og TCP/IP er foretrukne nettverksprotokoller.
  2. Utførelse: Systemet skal automatisk varsle om driftsavbrudd ved feilalarm på systemet.

c) Tjener: Sentral tjener for elektronisk adgangskontroll skal journalføre alle hendelser og alarmer.

  1. Utførelse: Sentral tjener skal betjene lokale anlegg med lokalt plassert sentralutstyr.
  2. Utførelse: Alle passeringer lagres i 90 dager på sentral tjener (jf. Datatilsynets regelverk).
  3. Utførelse: Alle passeringer med tilgang registreres sammen med:
    • Innehaver av adgangskort (personnavn)
    • Kortnummer
    • Dato og klokkeslett.

d) Teknisk utstyr: Lokalt plassert sentralutstyr til elektronisk adgangskontroll skal plasseres i stativ i teleteknisk rom.

  1. Unntak: Dersom det ikke finnes et teleteknisk rom, skal sentralutstyret plasseres i stativ i lavspenningsrom.
  2. Utførelse: Elektriske grensesnitt skal ha fritt programmerbare innganger og utganger (potensialfrie).

e) Elektriske komponenter: Normal driftsspenning skal være 24 V likespenning.

  1. Utførelse: Lokalt utstyr og dørlåser skal forsynes fra UPS med 8 timers batterireserve.
  2. Utførelse: Med en tilgjengelig UPS som leverer 48 V, må spenningen omvandles til 24 V.
  3. Utførelse: Elektriske låser skal bruke 24 V likespenning.
  4. Utførelse: Elektriske låser på alle elektrotekniske rom og ytterdører skal være rettvendte (låst når de er spenningsløse).
  5. Unntak: Dersom døren er en innvendig dør i rømningsveien fra et annet rom, skal elektrisk lås være omvendt (åpen når den er spenningsløs), være utstyrt med nødåpner/nødvrider og automatisk avblokkert ved utløst brannalarm.
  6. Utførelse: Det skal være døralarm fra magnetkontakt og mikrobryter på alle dører som har elektronisk adgangskontroll.
  7. Utførelse: Tilbakemeldingssignal fra magnetkontakt skal være «normalt lukket» når døren er lukket.
  8. Utførelse: Tilbakemeldingssignal fra mikrobryter skal være «normalt lukket» når døren er låst.
  9. Utførelse: Tilbakemeldingssignal fra magnetkontakt og mikrobryter skal tilkobles på separate ledere i samme kabelen som mater den elektriske låsen.
  10. Utførelse: Dører til høyspenningsrom uten elektronisk adgangskontroll skal overvåkes med døralarm (magnetkontakt).
  11. Utførelse: Motorlås skal kun benyttes som tillegg til annen elektrisk lås dersom det er krav til ekstra innbruddssikring av dør. Motorlås skal aldri benyttes som hovedlås.

f) Mekaniske tilpasninger: Rømning fra elektrotekniske rom skal sikres ved å montere innvendig nødvrider på sylinderlåsen.

  1. Utførelse: Dersom det er flere dører inn til et elektroteknisk rom fra utsiden, skal kun én dør utstyres med elektronisk adgangskontroll.
  2. Utførelse: De andre dørene (som f.eks innlastingsdører for utstyr), skal bare kunne åpnes fra innsiden.
  3. Utførelse: Høyspenningsrom skal ha panikkbeslag på innsiden som sikrer at en person som kryper eller åler, kan åpne døren.
  4. Utførelse: Dør skal slå ut i rømningsretningen.

3.11 Batterirom

a) Batterirom: Egne batterirom i forbindelse med teletekniske installasjoner etableres på de steder hvor dette er nødvendig på grunn av batterienes beskaffenhet og tilgang til plass i rommet.

  1. Utførelse: Rommet bør holdes avlukket med bare én dør.
  2. Utførelse: Rommet bør ha innlagt vann, syrefast kum og sluk i gulvet - og om nødvendig forsynt med tilbakeslagsventil.
  3. Utførelse: Rommet skal være temperaturregulert og ventilert.
    Se også bestemmelser i [FEL].
    Se Tele/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Temperatur.

b) Kapsling: Batteriene skal være lufttette.

3.12 Merking

a) Anleggsmerking for struktur og referanser: Elektrotekniske bygninger og rom kan struktureres og refereres etter NEK EN 81346-1/-2:2009.

Se eventuelle bestemmelser for ulike fagmiljø:

3.13 Vitalt kommunikasjonsutstyr plassert utenfor elektroteknisk rom av kategori 0, 1 og 2

a) Rutere: Rutere kan være plassert i eller utenfor elektrotekniske rom av kategori 3, og samtidig formidle trafikk med vital drifts-og vedlikeholdsinformasjon for togfremføringen.

  1. Utførelse: Disse ruterne skal ha prioritert (redundant) energiforsyning.
  2. Utførelse: Relevante kabler (forsyningskabler og prioriterte telekabler) skal forlegges i spesielt beskyttede føringsveier.
Erfaring fra utfall av energiforsyningen på Oslo S (2010-12-31).

4 Elektrotekniske krav

Elektrotekniske krav er ikke relevant for fiberoptisk kabel uten metalliske elementer.

4.1 Energiforsyning til elektrotekniske rom

Se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Lavspent strømforsyning#Reservestrømforsyning.

4.2 Utjevning i elektrotekniske rom

a) Utjevning: Kabinetter og utstyrsstativ skal utjevnes til rommets hovedjordskinne, se struktur for utjevning i EN 50310 og eventuelt EN 50174-2. Maskeformet utjevning anbefales, f.eks. i forbindelse med støtteben til datagulv.

  1. Utførelse: I stativ med inntil 21 hylleplasser (21 U) skal utjevningslederen være en flertrådet leder (gul/grønn) med minimum 4 mm2.
  2. Utførelse: I stativ med mer enn 21 hylleplasser (21 U) skal utjevningslederen være en flertrådet leder (gul/grønn) med minimum 16 mm2.
  3. Utførelse: Se også Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording.

4.3 Kabelinntak og overspenningsvern

Prinsippene for Kabelføring relatert til soneteorien bør følges i størst mulig utstrekning. Praktisk kan en felles inntaksplate for EMC seksjoneres for ulike kabeltyper (tele, signal, forsyningskabler etc.).

Vern beskytter mot overspenninger fra strømforsyningssiden til teknisk utstyr. Grovvernet avleder størstedelen av den innkommende overspenningen, mens finvernet avleder det som slipper forbi grovvernet og ikke dempes i tilledningene.

a) Grovvern: Grovvern skal installeres ved avgrening fra e-verket til Bane NOR. Vernene kan dubleres.

b) Finvern: Finvern eller “mellomvern” skal installeres i hovedfordeling (“omformerrom”), ved alle innkommende linjer/kabler. Vernene kan dubleres.

  1. Utførelse: Finvern skal installeres i de respektive fordelingsskap for signal-, fjernkontroll- og teleanlegg, se også Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom#Overspenningsvern for tele- og signalutstyr.

4.3.1 Koordinering mellom grov- og finvern

Se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse#Krav til overspenningsavledere i lavspenningsanlegg.

a) Beskyttelse: Vern skal være montert slik at det ikke medfører berøringsfare (IP20), eller skade på annet utstyr. Det skal ved montering tas hensyn til nødvendig sikkerhetsavstand til annet utstyr, spennings­førende deler eller jord for å hindre overslag ved utblåsninger fra vern som tenner og avleder overspenninger.

b) Vern: Det bør benyttes pluggbare vern med godt synlig varsel ved defekte vern.

  1. Utførelse: Vern for spesielt viktige installasjoner bør ha alarmkontakt for fjernavlesning.
  2. Utførelse: Alarmkontakt bør også monteres for egne sikringer foran overspenningsvern.
    Dersom sikringer kobler ut, vil ikke vernet fungere, og alarm vil gi beskjed om dette.
    Det er viktig at eventuelt egne sikringer for overspenningsvern er selektive i forhold til forankoblede sikringer/vern, slik at feil ved overspenningsvern ikke gir utkobling av en hel installasjon.

4.3.2 Overspenningsvern for tele- og signalutstyr

I tillegg til overspenningsvern på strømforsyningssiden av utstyret, er det nødvendig med egne vern for inn- og utgående kabler og linjer i sikrings-, tele,- og fjernstyringsanlegg.

a) Vern av tele- og signalkabler: Generelt bør det monteres overspenningsvern ved terminering av linjer på alle ut- og inngående par for kabelføringer som er:

  • forlagt langs jernbanetraséen og er utsatt for induserte spenninger fra banestrøm
  • tilkoblet utstyr i skap/kapslinger koblet til banestrømmens returkrets (se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording)
  • koblet til luftstrekk nær termineringssted
  • koblet til utstyr utsatt for lynnedslag (antennemaster og lignende)

4.4 Kabelføring i bygninger

Overordnede prinsipper for sårbarhet er beskrevet i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Sårbarhet.

a) Forlegning: Kabler for teleformål (kobber- og fiberkabler) og signalkabler skal plasseres i mest mulig brannsikker avstand fra kabler som er utsatt for varmegang og selvantennelse.

  1. Utførelse: Telekabler skal ikke plasseres over sterkstrømskabler.
  2. Utførelse: Telekabler skal ikke plasseres over signalkabler.
  3. Utførelse: Signalkabler skal ikke plasseres over sterkstrømskabler.

b) Skille i felles føring: Kraftkabler og kommunikasjonskabler skal separeres i ulike kanaler eller i felles kanal med metallisk skille mellom føringene.

  1. Utførelse: Kobberkabler for teleformål bør plasseres med rimelig avstand til signalkabler, sterkstrømskabler og kabler for kl-anlegg ut fra EMC-hensyn.
  2. Utførelse: Signalkabler bør plasseres med rimelig avstand til sterkstrømskabler og kabler for kl-anlegg ut fra EMC-hensyn.

c) All forlegning av metalliske kabler skal skje på metalliske kabelkanaler.

  1. Utførelse: Kabelkanalene skal være metallisk sammenhengende og skal utjevnes til jord i begge ender og eventuelt med uregelmessige mellomrom dersom lengden er over 50 m.

d) Utjevning i datagulv: Ved installasjon av datagulv skal det etableres en maskeformet utjevning som forbindes med hovedjordingspunkt.

  1. Utførelse: Det anbefales tilkobling til hvert tredje ben i hver retning og med anbefalt ledertverrsnitt på 16 mm2.

5 IKT-kabling

Felles kablingssystemer blir ofte installert for administrative anvendelser og i mange tilfeller vil også driftsstøttesystemer benytte felles kablingssystem. I utgangspunktet bør det derfor stilles strenge krav til sårbarhet (tilgangskontroll, redundans etc.).

Fordelere og utstyrsrom vil ofte fastsettes til rom av kategori 3, eventuelt høyere, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom#Byggtekniske krav

a) Spesifikasjon av oppdraget: Forut for detaljprosjektering (entreprise) skal det settes opp en oppdragsspesifikasjon (jf. NEK EN 50174-1) med:

  • antatte eksterne tjenesteytere og eksterne telekommunikasjonsgrensesnitt
  • antatte anvendelser (aktuelle grensesnitt for telefoni, data, multimedia etc.)
  • tekniske krav til kabling (balansert kabling/kategori(-er), optisk kabling/kategori(-er))
  • forventet antall tilkoblingspunkter av de ulike kategoriene per arbeidsplass
  • volum (antall arbeidsplasser fordelt på de aktuelle arealene) med tidsperspektiv på minst fem år
  • utførelse (eventuelle adkomstbegrensninger/avlåsing av fordelere og kabelføringer)
  • omfang av overtakelsesmålinger
  • dokumentasjon
  • avvikshåndtering
  • spesielle forhold med hensyn til jording på grunn av nærhet til jernbaneinstallasjoner, spesielt ved elektrifiserte jernbaner
  • samsvarserklæringer med henvisning til standarder (f.eks. EN 50174-serien, EN 50173-serien, EN 50310, EN 50346 etc.).
Eksempler på blankett med samsvarserklæring kan finnes på nettsidene til f.eks. Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom) eller Nelfo.
De nevnte normene foreligger på både norsk, engelsk, fransk og tysk.