Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

1 Hensikt og omfang

Kapittelet setter krav til permanent forlegning av utvendige kabler og kabelkanaler langs sporet. Videre stilles det krav til innbyrdes plassering ved fellesføring av kabler for alle fagområder.

Utvendig kabelanlegg omfatter all fysisk kabling mellom tekniske installasjoner langs sporet, inklusive inntakspunkt i rom for elektrotekniske anlegg.

2 Generelle krav

Avsnittet omhandler spesifikke krav til ulike anlegg ved legging av kabler langs eller ved kryssing av jernbanetraseen.

a) Varsling: Ved enhver kabellegging langs skinnegangen skal eier av banestrekningen kontaktes.

b) Gravemelding: Før eventuell graving iverksettes, skal gravemelding sendes og godkjenning foreligge.

c) Grunnforhold: Banestrekningens eier skal vurdere foreliggende planer og vil om nødvendig foreta en geoteknisk vurdering av traseen. Eventuelle spesielle krav vedrørende grøftene og plasseringen av disse, spesifiseres i nødvendig utstrekning.

d) Krav til prosjektering: Kabelanlegg skal generelt følge bestemmelsene i [FEL], [FEF], [NEK EN 50122-1] og veiledningene i [REN-blad 9000 m.fl.].

e) Reservekapasitet: All kabellegging og alle kabelanlegg skal bygges slik at det gis mulighet for senere utvidelser.

  1. Utførelse: Ved etablering og oppgradering av føringsvei (slik som legging av rør/kabelkanal) bør føringsveien ha en reservekapasitet på minimum 30 %.
  2. Utførelse: Før siste rør tas i bruk, bør det vurderes om en eller flere eksisterende kabler kan flyttes/saneres/fjernes, slik at det frigjøres plass.
Dimensjoner for fremtiden.
Ved supplering av krysningsrør under spor og varerør i plattform er materialutgifter til rør minimale sammenlignet med sportilgang og graving. Sjekk forventet kapasitetsbehov også for andre fagmiljøer (utjevning, lavspenning, kontaktledning, tele, signal, stasjonsdrift, belysning, overvåking/målesensorer, kundeinfo, tjenesteyting for reisende etc.)!

2.1 Kabelfritt profil

Definisjon: Kabelfritt profil: Kabelfritt profil omfatter kabler og alle former for kabelbeskyttelse og er fastsatt til 2,5 m ut til hver side for spormidt og ned til en dybde av 0,9 m under skinneoverkant (SOK), se Figur 1.
Se ytterligere detaljer om plassering i Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Plassering og legging av kabelkanal.

a) Kabelfritt profil: Kabelkanaler og kabler skal plasseres utenfor kabelfritt profil.

  1. Unntak: Tilførselskabler til drivmaskiner, varmeelementer, utjevningsforbindelser, tverrforbindere m.m. som skal tilkobles utstyr i eller tett ved sporet, må nødvendigvis komme innenfor kabelfritt profil, se Figur 2. Slike kabler bør legges med ekstra beskyttelse (plastrør, ”panserslange” eller lignende).
  2. Unntak: Kabler med tyngre beskyttelse (betong/stål) kan plasseres innenfor kabelfritt profil, forutsatt at disse ikke ødelegges ved maskinelt sporarbeid som ballastrens, sporombygging og lignende. Minsteavstanden bør være minst 2,3 m fra spormidt over en strekning på inntil 10 m, samtidig som normalt krav til kabelfritt profil er tilfredsstilt på den andre siden av sporet.
  3. Unntak: Kabelkummer kan unntaksvis plasseres innenfor kabelfritt profil, forutsatt at disse ikke ødelegges ved maskinelt sporarbeid som ballastrens, sporombygging og lignende. Minsteavstanden bør være minst 2,3 m fra spormidt, samtidig som normalt krav til kabelfritt profil er tilfredsstilt på den andre siden av sporet.
  4. Unntak: I tunneler, på bruer og i kulverter der ballastsporet er plassert i et trau, se Overbygning/Prosjektering/Ballast#Profiler på hardt underlag.
  5. Unntak: Bestemmelsene for kabelfritt profil er ikke relevant for ballastfritt spor.
For å unngå ødeleggelser kan sporet i enkelte tilfeller flyttes vekk fra de aktuelle kablene og lignende før sporarbeidene påbegynnes, for deretter å flyttes tilbake etter gjennomføring.
Figur 1: Kabelfritt profil
Figur 2: Kabelforlegging inn mot spor

2.2 Retur- og matekabler

a) (Trekant-)forlegning: Retur- og matekabler skal alltid legges tett sammen, og mest mulig symmetrisk (for eksempel i trekant), med matekabler og eventuelle forbigangskabler, slik at det totale elektromagnetiske feltbildet rundt kablene minimaliseres. Kablene bør ikke ligge i nærheten av andre kabler som kan påvirkes av magnetfeltet rundt strømkretsen, og bør ligge på motsatt side av sporet i forhold til andre kabelføringer.

Returkabel i kabelkanal på motsatt side av sporet vil øke induksjonsavstanden til utsatte kabler. EMC-forholdene forbedres litt ved at strømmen i skinnene reduseres. Ytterligere reduksjon av magnetfeltet oppnås der returledningen flyttes opp i mastene sammen med kl-anlegget.

b) Dimensjoner: For dimensjonering av matekabler og krav til forlegningsmåter henvises det også til [546].

c) Frakoblet kabel: Retur- og matekabler som ikke er i bruk, skal være kortsluttet mellom leder og skjerm i begge ender og utjevnet til returkretsen i den ene enden.

d) Annen veiledning: Det vises for øvrig til [FEF] og ulike REN-blad [REN-blad 9000] for forlegning av høyspenningskabler og avstand til øvrige kabler.

2.3 Beskyttelsesledere

Beskyttelsesledere omfatter jordledere og utjevningsforbindelser direkte koblet til banestrøm­forsyningens returkrets, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.

2.4 Tillatte konfigurasjoner av kabler

a) Forlegning av ulike kabler: Sikkerhet og sårbarhet (se overordnede prinsipper for sårbarhet i kapittel 4) er bestemmende for hvilke kabler som kan legges inntil hverandre:

  1. Utførelse: Kabler i høyspenningsforsyning skal ikke legges sammen med andre kabler.
  2. Utførelse: Kabler med vital informasjonsoverføring skal ikke legges sammen med kabler som er eller kan bli utsatt for varmegang og selvantennelse.
  3. Utførelse: EMC-krav kan legge restriksjoner på innplassering av kabler.
  4. Utførelse: Kabler med ledende kappe (METF) eller ledende ytterskikt (TSLF) skal ikke legges i kanal med lokkutførelse eller føres inn i bygninger. (Fare for kabelskade eller farespenninger.)
    * METF- eller TSLF-kabler kan legges i grøft.
    * METF- eller TSLF-kabler kan eventuelt legges i rør eller kanalanlegg med innstøpte rør, men må tilpasses med hensyn på farespenninger og tilfeldige jordforbindelser.

b) Krav til felles forlegning: I kabelkanal- eller jordkabelanlegg tillates kabler forlagt sammen i felles grøft, felles rør eller i felles rom i kabelkanal som vist i Tabell 1.

  1. Unntak: På strekninger med én ettløpskanal kan utjevningskabel fra et objekt føres i en korrugert slange/rør i kabelkanalen frem til nærmeste kontaktledningsmast.
Utjevningsforbindelser fører normalt ikke strøm annet enn ved kortslutninger, slik at det under normale forhold ikke blir noen oppvarming fra utjevningsforbindelsen.

Tabell 1: Tillatt forlegning av kabler i felles rør eller felles rom i kanal
Fiberoptisk kabel,
telekabel 1, 6
Signalkabel 3 Energiforsyning
(≤ 1000 V)
Utjevnings-
ledere
Returledninger U >1000 V
Fiberoptisk kabel,
telekabel 1, 6
X X 2
Signalkabel 3 X 2 X X 5
Energiforsyning
(≤ 1000 V)
X 5 X X 4
Utjevnings-
ledere
X 4 X X X
Returledninger X X X
U >1000 V X X X
1 En mulig metallarmering i fiberoptiske kabler skal jordes i endepunktene og eventuelt på mellomliggende punkter. I utgangspunktet ønskes metallfri kabel.
2 På komplekse anlegg der det er mange parallelle signalkabler i samme kanalkammer, bør telekabler om mulig legges i et eget separat kammer.
3 Signalkabel brukes i sikringsanlegg o.l. Det forutsettes at lederne har sikring med en utkoplingsstrøm på inntil 10 A.
4 Anbefalt plassering av utjevningsleder er sammen med mate- og returkabler.
5 Merk! Anbefalt plassering av følsomme signalkabler (balisekabler) er sammen med fiberoptiske kabler og telekabler.
6 Lokal, metallfri fiberoptisk kabel (f.eks. på stasjon) som ikke disponeres til nasjonale/regionale formål, og som følgelig er helt ukritisk for togfremføringen, kan forlegges sammen med andre kabler.
REN har anbefalinger (REN-blad) for hvordan ulike kabler bør plasseres i grøft.

c) Krav til isolasjon: Det forutsettes at kablene som legges sammen, tilfredsstiller [FEL] og [NEK 400] som stiller krav til isolasjonsnivå for ulike kabler i samme ledningssystem.

Ledningssystem: Montasje av kabler og/eller skinner m.v. samt deler som beskytter og eventuelt kapsler inn kabler, skinner m.v., omfatter også rør, kanal og lignende. [NEK 400]
Matekabel (kontaktledning) og AT-ledere er i samme ledningssystem.

d) Høyspenningskabler: Dersom høyspenningskabler med ulikt spenningsnivå legges sammen, skal de skilles fra hverandre med plate.

e) Plass for høyspenningskabler: Der det brukes flerløpskanal skal høyspenningskabler og returledere plasseres lengst unna sporet.

f) EMC:Spesiell vurdering av elektrisk interferens, både elektromagnetisk og elektrostatisk, kan være nødvendig for telekommunikasjonskretser, dataoverføringer og lignende.

g) Skille mellom telekabel og høyspenningskabler: Det skal være fast mekanisk skille mellom telekabel og sterkstrømskabel når avstanden mellom de ulike kablene er mindre enn 0,3 m. Figur 3 og Figur 4 viser eksempel på tillatt forlegning av kabler i kabelkanal med fast mekanisk skille mellom ulike kabler.

  1. Horisontal atskillelse (sand og lokk) av kabel forlagt i kanal skal unngås.
Figur 3: Eksempel 1. Tillatt konfigurasjon for kabelkanal med kabler som oppfyller kravene i tabell 5.2. Det kan alternativt brukes én treløpskanal.
Figur 4: Eksempel 2. Tillatt konfigurasjon for kabelkanal med kabler som oppfyller kravene i tabell 5.2.

h) Skille i grøft: I grøft skal avstanden mellom telekabler (inkludert signalkabler) og lavspenningskabler være minimum 0,3 m.

  1. Utførelse: Med et fast skille kan avstanden reduseres. Egnet skillemateriale kan være plastklosser, skillestein eller plastplater forlagt på en slik måte at den nødvendig avstanden mellom kablene oppnås.
NEK EN 50174-3:2003 krever et fast skille på minimum 100 mm. (Kravet på 100 mm er ikke relevant i røranlegg eller i betongkanaler med flere kammer atskilt med faste skillevegger.)

2.5 Kabler og føringsveier

2.5.1 Sårbarhet

a) Unngå kabelskade: For å unngå skade skal kabler ha en beskyttet forlegning i føringsveier.

  1. Utførelse: Kabel skal ikke legges løs på bakken.
  2. Utførelse: Tilgjengelige komposittkanaler i tunneler eller på bakken gir dårligere beskyttelse mot oppvarming under brann enn betongkanaler. Dette bør vurderes spesielt for telekabel med optiske fibrer som overfører samband for GSM-R eller annen vital kommunikasjon.

b) Beskyttelse av telekabel: Telekabler med vitale fiberoptiske samband skal ikke føres gjennom kabelkum eller trekkekum sammen med høyspenningskabler og returkabler.

  1. Utførelse: Med tiltak mot brann kan lavspenningskabler trekkes inn i en kum med fiberoptisk kabel.
  2. Utførelse: Vitale fiberoptiske kabler skal ikke graves ned, men trekkes eller blåses inn i varerør eller i subkanalisering.

c) Høyspenningskabel: Høyspenningskabel og annen kabel skal ikke forlegges i samme rør.

  1. Utførelse: Høyspenningskabel (inkludert returkabel) og annen kabel bør ikke forlegges i samme multikanal av plastmateriale (sekundærskade ved varmegang).

d) Påvisning: Alle føringsveier skal være sporbare og påvisbare.

  1. Overdekte (nedgravde) varerør eller rørgater skal forsynes med en markørkabel 5 - 10 cm over rør.
  2. Utførelse: Som markørkabel kan brukes en enkel kobberkabel (telekabel), isolert (korrosjonsbeskyttet) tråd eller wire av stål, aluminium eller et annet godt ledende metall.
  3. Utførelse: Et eventuelt brudd på markørkabelen kompenseres med å legge minst 1 m overlapp med fast sammenstripsing.

e) Sårkanter: Føringsveier skal være fri for skadelige sårkanter.

  1. Utførelse: Sårkanter kan fjernes ved nedsliping, avretting eller på annen måte.
  2. Utførelse: Sårkanter kan dekkes til, polstres eller lignende.
  3. Utførelse: Sårkanter kan unngås ved bruk av egnet materiell for innfesting.

f) Miljøtilpasset kabeltype: Det skal velges en kabeltype som er egnet for den aktuelle anvendelsen og det aktuelle miljøet:

  1. Vurdering: Telekabler (parsnodde kabler) med metallisk armering har gode EMC-egenskaper.
  2. Utførelse: Kobberkabler forlagt i utemiljø (nedgravd, i kanal eller opphengt) bør være fylt (f.eks. med vaselin). Kabler uten fylling (vaselin/fett eller lignende) er mer utsatt for skade og vanninntrengning.
  3. Utførelse: Kabler forlagt i kanaler på bakken bør ha kappe/skjerm som hemmer angrep fra gnagere (stålbåndarmering eller armering med aluminiumstråder gir ”musesikre” kabler).
Det er flere eksempler på skade i kabelanlegg, og noen er spesielt godt dokumentert av Statens havarikommisjon for transport. I de listede tilfellene har vanninntrengning i kabel og kabelskjøt ført til korrosjon og elektrisk feil, som igjen har gitt meget alvorlige hendelser, og minst ett tilfelle med stort skadeomfang:

Kvaliteten i signal- og tele-kabler er kritisk for pålitelig togfremføring. Bane NOR har tekniske spesifikasjoner på kabler for signal- og tele-formål med lave livssykluskostnader, og som har en god beskyttelse mot skade som kan føre til alvorlige jernbanehendelser. Det er også en åpen kabelspesifikasjon for kobberkabler der antall ledere/par og de elektriske egenskapene kan spesifiseres fritt.

Se også Skjøting og terminering av kabel.

2.5.2 Kabelkanaler

Stasjonsområde omfatter strekningen fra innkjørsignal A til innkjørsignal B.

a) Kabler på stasjonsområde: På alle stasjonsområder skal kabler legges i kabelkanaler eller i rørgate.

  1. Utførelse: Kabler utenfor stasjonsområder bør forlegges i kanal eller i varerør med tilstrekkelig ringstivhet.

b) Forlegning: Kanalene skal forlegges som beskrevet i [520], kapittel 5.

c) Styrke: Kanalene bør tåle belastninger fra brøyteutstyr og lignende som kan forventes benyttet i området.

Lokk bør tåle minimum 5 tonn trykk fra hjullaster e.l..
Åpen forlegning vil si at kanalene er synlig installert på bakken uten overdekning.

d) Lokk på kanal: Alle kanaler skal ha solide lokk som er vanskelig å forskyve.

  1. Utførelse: Lokkene bør være så tunge, eller festet på en slik måte, at de ikke kan forskyves eller åpnes uten bruk av verktøy.

e) Kanaler på/over bakken: Kanaler i åpen forlegning beregnet for fiberoptiske kabler i nasjonalt og regional nett skal tilfredsstille krav til brannklasse 3 for å gi tilstrekkelig beskyttelse av kablene under en brann i omgivende vegetasjon etc..
Forskrift om tekniske krav til byggverk

  1. Utførelse: Brannklasse 3 tilfredsstilles av betongkanaler med betonglokk.
Kabelkanaler kan ha tilknytning til kabelkummer eller trekkekummer. Kabelkummer eller trekkekummer kan gi tilgang til rørgater.
En arbeidsbesparende metode for installasjon av fiberoptisk kabel i betongkanal er å dytte inn et egnet subrør i kanalen og deretter blåse inn kabel i subrøret. Dette gir også beskyttelse mot gnagere.

2.5.3 Rørgater

a) Rørgater: Rørgater kan ha omfylling eller være innstøpt og bestå av flere varerør eller kanalprofil med flere kammer.

  1. Utførelse: Uten innstøping skal rørgater etableres på en dybde på minimum 0,5 m.
  2. Utførelse: Det kan være aktuelt med noe grunnere forlegning av varerør enn 0,5 m, og det skal da kompenseres ved bruk av varerør med mindre diameter og/eller større ringstivhet (SN > 30) og/eller eventuell innstøping.
For innstøping kan det brukes betong B30 med tilslag av singel. Armering er normalt ikke nødvendig, og kan gi uønsket økning av tap i kabler for energiforsyning.
I tunnel kan innstøpte varerør i PVC eller annet egnet materiale benyttes, men eksponerte rør skal være halogenfrie.

b) Reserve: Ved prosjektering av rørgater bør 1/3 av rørene være ledig til fremtidig bruk.

  1. Utførelse: Rørgater skal legges uten vesentlige knekker/skarpe svinger.
  2. Utførelse: Avstanden mellom kummer anbefales å ikke overstige 50 m.
  3. Utførelse: For innblåsing av fiberoptisk kabel skal det benyttes varerør med diameter på 32 mm eller 40 mm med en indre trykkfasthet på 12 bar og en ringstivhet på minimum 64.
  4. Utførelse: Nødvendig omfang av rørkapasitet for teleformål er beskrevet i Tele/Prosjektering og bygging/Kabelanlegg#Kanal/røranlegg for fiberkabel.
  5. Utførelse: For andre formål skal det benyttes varerør med ytre diameter på minst 110 mm, og veggtykkelse på minst 2,5 mm.
  6. Utførelse: Rørene skal være laget av elektrisk ikke-ledende materiale, og innvendig overflate, enten plan eller korrugert, skal være utformet for å gi liten friksjon ved inntrekking av kabler.
  7. Utførelse: Installerte varerør som er eksponert for dagslys, bør være resistente mot UV-stråling.

c) Kryssing: Ved kryssing av jernbane, offentlig vei, stasjonsområder eller områder med tung trafikk (brøyteutstyr etc.) skal det benyttes varerør med minst 3,2 mm veggtykkelse.

d) Innsig: I kabelkum og trekkekum skal ubenyttede rør alltid tettes med lokk for å hindre innsig av vann, smuss og skadedyr.

e) Trekkesnor: Det skal alltid ligge trekkesnor i rør, også i rør med kabler.

Trekking av kabler i et rør over en noe lengre strekning der det er flere kabler fra før, kan medføre fastkiling. For å forebygge skade kan en av følgende metoder benyttes:
  • trekke inn subrør over kablene (disse er lettere og mindre utsatt for fastkiling)
  • trekke ut eksisterende kabler og påfølgende subkanalisering
  • trekke ut kablene og trekke samtlige (eksisterende og nye) kabler inn i en samlet operasjon.
Om mulig anbefales det å tette også rør der det er trekt inn kabler. Dette må gjøres på en slik måte at det ikke etableres en permanent propp i røret.

2.5.4 Kabelkummer

a) Kabelkummer: Kabelkummer med tilhørende rør skal legges slik at vann ikke samles, men blir drenert bort.

  1. Utførelse: Innføringene av rør i kabelkummen skal tettes med et bestandig materiale (f.eks. sementstøp, vanlig byggeskum skal ikke brukes).
  2. Utførelse: Det skal vurderes bruk av pumpe for kabelkummer som er plassert helt eller delvis under normal grunnvannstand.

b) Underhøyde: Det bør være 0,5 m mellom bunn i kabelkummen og nederste rør.

c) Innvendig diameter: Minste innvendig diameter i kabelkummen bør være 1,2 m, men kan innsnevres i topp til minimum 0,6 m, se Figur 5.

  1. Utførelse: Dersom krav til bøyeradius for kablene krever større diameter enn minstemålet, skal det velges en større kabelkum.
  2. Utførelse: Høyspenningskabler skal legges i en separat kabelkum, se Figur 6, sammen med tilhørende returledning og beskyttelsesledere.
  3. Utførelse: Unntaksvis kan lavspenningskabler føres i kabelkum sammen med høyspenningskabler når dette er forskriftsmessig merket og høyspenningskablene har isolerende ytterkappe og ekstra isolasjon over ytterkappen i kabelkummen.
Figur 5: Minimumsmål for kabelkum. Alle mål i mm.
Figur 6: Separat kum med høyspenningskabler.

2.5.5 Trekkekummer

Trekkekummer er grunne og ofte rektangulære.

a) Drenering: Trekkekummer med tilhørende rør skal legges slik at vann ikke samles, men blir drenert bort.

  1. Utførelse: Innføringene av rør i trekkekummen skal tettes med et bestandig materiale (f.eks. sementpuss; - vanlig byggeskum skal ikke brukes).

b) Underhøyde: Det bør være 25 cm fra bunnen av trekkekummen opp til nedkant av nederste rør. Se Rørgater om krav til forlegning av rør.

c) Lokk: Trekkekummer skal ha lokk med tilstrekkelig styrke for å tåle maskinell snørydding og lettere anleggsmaskiner.

  1. Utførelse: Trekkes det inn (tele-)kabler med stort krav til sikkerhet mot avbrudd, skal trekkekummen ha låsbart underlokk.
Krav ut fra sårbarhet: Låsbart underlokk er relevant der det er skjøteboks i trekkekum; lite relevant der kabel føres fra kanal med lokk og gjennom trekkekum.

d) Anvendelse: Trekkekummer er anvendelige på plattform, og skal fortrinnsvis brukes til andre kabler enn høyspenningskabler og returkabler. Om en høyspenningskabel føres gjennom en trekkekum, forutsettes det at den føres gjennom trekkekummen til motstående vegg - det vil si uten nevneverdig endring av retning.

2.5.6 Alternativ underhøyde i kabelkum og trekkekum

a) Begrenset plass: Der det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig underhøyde (50 cm i kabelkum og 25 cm i trekkekum), kan denne reduseres til 5 cm når samtlige tiltak iverksettes:

  1. Utførelse: Kummen har drenering
  2. Utførelse: Kummen har fast bunn
  3. Utførelse: Det er tilstrekkelig tetting mellom bunn og vegg for å hindre inntrengning av finmasser og andre løsmasser.

b) Endringer: Ved etablering av trekkekum i ettertid over rørgater lagt umiddelbart på plattformelement, skal området rundt rørene rengjøres, innføringene i trekkekummen skal tettes (f.eks. sementpuss eller vannfast lim (ballastlim)), og det skal sørges for nødvendig drenering.

  1. Utførelse: Om det tas hull på et eksisterende rør, skal dette foretas på en måte som hindrer skade på kabel og innsig av løsmasse/vann i eksisterende rør.

2.5.7 Kabel i grøft

a) Kabelgrøft: Kabler skal legges i minimum 0,5 m dybde.

  1. Utførelse: Kablene kan unntaksvis legges i en dybde av 0,3 m, men skal da beskyttes med plastrør, plastplater eller tilsvarende, utført og prøvet i henhold til gjeldende bestemmelser.
  2. Utførelse: For høyspenningskabler gjelder krav i [FEF].
  3. Utførelse: For fellesføring med telekabler gjelder også bestemmelsene i [NEK EN 50174-3].

b) Merkebånd: Det skal legges minimum markeringsbånd (OBS: ”Kabeltype”) over kabler i alle kabelgrøfter.

  1. Utførelse: Over høyspenningskabel skal det i tillegg benyttes mekanisk beskyttelse.

c) REN-blad: For øvrig vises det til [REN-blad 9000] for grøftedimensjoner, krav til omfyllingsmasse, skille mellom kabler m.m.

d) Tips for åpen grøftetrasé: Graving av grøft eller etablering av kabelkanal på terreng koster. Vurdér nytteverdien av å installere varerør for senere inntrekking/innblåsing i en grøftetrasé som enten er åpen, eller som skal graves opp av andre årsaker.

2.5.8 Kabel på skinnefot

a) Kabel på kjøreskinne: På ikke-elektrifiserte baner der det ikke er etablert kabelkanal, kan en enkelt lokal kabel forlegges på skinnefot med mindre dette kommer i konflikt med vedlikeholdet på banestrekningen.

  1. Utførelse: Forlegning på skinnefot skal godkjennes av eier til infrastrukturen.
  2. Utførelse: Kabelen forlegges på skinnefot på utsiden av kjøreskinne.
  3. Utførelse: Den aktuelle kabelen skal dimensjoneres for et utvidet temperaturområde fra -40 °C til +60 °C (sterk soloppvarming og eventuelt spenningstap).
  4. Utførelse: Kabelen skal forlegges slik at nødvendige lengdeutvidelser på grunn av temperatursvingninger ikke gir strekkpåkjenning på kabelen.
  5. Utførelse: Kabelen skal forlegges slik at kabelen har tilstrekkelig slakk for å gi tilgang til arbeid på skinnestreng.
Termisk utvidelse for
  • skinnestreng er 11,5∙10-6 /°C,
  • for kobber(kabel) er det 16,5∙10-6 /°C og
  • for fiberoptisk kabel vil være i samme området.
En mulig innfesting er med klips (f.eks. av fjærstål) rundt skinnefot. Med to forskjellige utførelser av klipsene, festes kabelen ca. 10 mm fra skinnelivet ved sville, og ca. (10+20) mm fra skinnelivet midt mellom svillene. Over en strekning på f.eks. 6 m til begge sider for et gitt punkt, kan kabelen da løses og trekkes ca. 40 cm vekk fra skinnestreng og tildekkes før arbeidet tar til.

2.6 Kabler i tunneler

a) Kabler i tunnel: Alle kabler som skal brukes, skal være halogenfrie. Dette gjelder også énledere som langsgående jordledere, beskyttelsesleder (PN), faseledere og returleder.

b) Brannegenskaper: I tillegg bør kabelforlegningen ha en utførelse som hindrer brannspredning.

  1. Utførelse: For kabelbunter i tunnel skal det være selvslukkende egenskaper - enten at kablene er selvslukkende,
  2. Utførelse: eller ved at ekstra tiltak utføres, som f.eks. med forlegning i betongkanal dekket av lokk i betong eller i rør/multikanal med overdekning.

c) Kabelkanal: I tunneler skal det etableres kabelkanal for kabler.

  1. Utførelse: Kanalene skal være utført i betong eller annet materiale som gir god brannbeskyttelse for kablene.
  2. Utførelse: Kabelkanaler i tunneler skal også legges slik at de kan benyttes som rømningsvei i en krisesituasjon.
  3. Utførelse: For krav til sikkerhetstiltak generelt i tunneler vises det til Sikkerhetstiltak.

d) Funksjonsikker forlegning/kabel: Til spesielt viktige sikkerhetsinstallasjoner i tunneler som lokal kommunikasjon og nødlys, skal det benyttes funksjonssikker kabel eller sikker forlegning (dvs. ikke eksponert for brann) som opprettholder kabelens funksjon inntil tunnelen er evakuert. Disse kablene bør forlegges på steder i tunnelprofilet der det ikke forventes stor varmebelastning fra en eventuell brann.

  1. Utførelse: Også fiberoptiske kabler bør sikres mot skader fra brann.

e) Høyspenningskabler: Matekabler med høyspenning og returledning i tunnel bør monteres på vegg eller henges i tak tilsvarende som på fri linje, se [540], kapittel 12.

  1. Utførelse: Ved innplassering av matekabler eller returkabler kan det brukes varerør eller kabelkanal plassert høyt oppe i tunnelprofilet.
  2. Utførelse: Dersom en høy plassering ikke er mulig, kan returledningen legges i kabelkanal nederst i tunnelprofilet, men da fortrinnsvis på motsatt side av andre metalliske kabelføringer (tele- og signalkabler).
  3. Utførelse: Se også avsnitt om Retur- og matekabler og Tillatte konfigurasjoner av kabler.

2.6.1 Kabelrenner, varerør og trekkerør i tunneler

a) Alternativ forlegning: Kabelrenner, trekkerør og varerør som forlegges åpent i tunnelprofilet, eller på annen måte er eksponert ved brann, skal være i halogenfrie materialer.

b) Halogenfrie materialer: Materiell generelt - om det er noe volum av det - bør være i halogenfrie materialer.

I tunnel kan varerør av PVC støpes inn i betong (omsluttes helt). (Ingen fare for giftige branngasser under en eventuell evakuering.)

2.7 Kryssing av spor

a) Kryssing av spor: All kabelkryssing av spor skal skje utenfor kabelfritt profil.

  1. Utførelse: Kryssinger bør skje vinkelrett på sporet og skal godkjennes i hvert tilfelle av anleggets eier.

b) Beskyttelse: Som kabelbeskyttelse i kryssingsstedet skal det anvendes rør eller kanaler (se Figur 7) som er slik utformet at kabelen kan trekkes ut og skiftes uten oppgraving i sporet.

  1. Utførelse: Ved kryssing av flere spor (kryss av stasjonsområder ol.) bør kabelkummer benyttes for å lette trekking der hvor dette er nødvendig.

c) Dimensjonering: På sted der det kan forventes behov for kryssing med mange kabler, slik som i sterkt trafikkert hovedtogspor ved stasjon eller i tettbebyggelse, bør det legges minimum 8 stykk 110 mm varerør, og det bør benyttes kabelkum på begge sider av traseen.

Figur 7: Kabelforlegging, kryssingssted

d) Begrens graving under sporet: Rør som skal benyttes til gjennomføring av kabel på eksisterende spor, bør om mulig bores gjennom banelegemet (i forskriftsmessig dybde) slik at oppgraving nær skinnegang unngås.

e) Rørdimensjoner: Rør for kryssing av spor skal minimum ha diameter 110 mm og skal være godkjent i henhold til [REN-blad 9000].

  1. Utførelse: Se også avsnitt om Rørgater og kabelkummer.

f) Alle rørgater skal legges slik at vann ikke blir stående i røret (ingen vannlås).

2.8 Provisoriske anlegg

a) Midlertidig forlegning: Kabler som legges provisorisk, eller som for kortere tidsrom må flyttes på grunn av for eksempel gravearbeider, ballastrensing og lignende, kan legges oppå bakken, men skal være tilstrekkelig beskyttet mot skade og nedfallende kontaktledning.

b) Aksept: Provisoriske anlegg skal i hvert tilfelle søkes om og godkjennes av anleggets eier for et bestemt tidsrom.

c) MERK: Kabler for sikringsanlegg skal ikke være i bruk under flytting.

  1. Utførelse: Disse kabler skal isolasjonsmåles etter hver flytting og før de tas i bruk igjen.

For høyspenningskabler gjelder i tillegg krav i [FEF].

2.8.1 Midlertidig forlegning av kabler som fører banestrøm

a) Midlertidig forlegning: Ved midlertidig forlegning av matekabler og returledninger skal det risikovurderes om det kan medføre ulemper i forhold til forhøyede elektromagnetiske felter, og det skal dokumenteres at beste mulige løsning er valgt for det midlertidige anlegget.

2.9 Kabellegging på broer eller andre ledende konstruksjoner

a) Forlegning på bro: Ved kabellegging på broer eller over andre ledende konstruksjoner skal det ikke være ledende forbindelse mellom kabelens skjerm, armering eller halvledende mantel og metallkonstruk­sjonen.

2.10 Telekabler i nærheten av kontaktledningsmaster

a) Metalliske telekabler: Det bør unngås å føre metalliske telekabler nær kontaktledningsmaster og ledende deler koblet til slike.

b) Beskyttelse: Dersom det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig avstand (0,5 m), bør kablene beskyttes med plastrør, plastplater eller tilsvarende, utført og prøvet i henhold til gjeldende bestemmelser.

2.11 Kabelinnføring i eltekniske hus

a) Kabelinnføring: Eltekniske hus langs sporet deles inn etter betydning for elektroanleggene:

  1. Utførelse: Ved eltekniske hus/rom på stasjoner med tele-, signal- eller fjernstyringsanlegg av stor betydning for togfremføringen (f.eks. CTC og tekniske hus som inneholder signal- og tele-anlegg), skal det bare benyttes halogenfrie kabler med brannhemmende utførelse.
  2. Utførelse: Lokale kabler internt i eltekniske hus på mindre stasjoner skal være i halogenfri utførelse. Terminerte eksterne kabler bør være halogenfrie med brannhemmende ytterkappe.
  3. Unntak: I små tekniske rom der det ikke er – og ikke vil bli – nevneverdig elektronisk utstyr, kan PVC-isolerte lavspenningskabler termineres så fremt en kostnadsanalyse viser en vesentlig reduksjon i materiellinvesteringene. En teknisk bedre løsning er å skjøte inn halogenfri kabel ved grunnmur.

b) EMC: Kabler (med skjerm eller PE-leder) som føres inn og ut av bygninger, skal utjevnes til byggets jordingsanlegg, se [510], jording og utjeving.

  1. Utførelse: Soneteorien anbefaler at alle kablene føres gjennom ett felles inntakspunkt.
  2. Utførelse: Fiberoptiske kabler uten metallelementer har liten relevans for soneteorien. Det kan like vel være praktisk å ha disse kablene i samme innføring som andre kabler.

c) Branntetting: Innføringspunkt i bygninger (inkludert kiosk og kontainer) skal ha tetting mot brann.

  1. Utførelse: All kabelføring i bygninger skal generelt utføres slik at byggets mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper ikke svekkes, [FEL], [NEK 400].

d) Beskyttelse mot gnagere: Innføringspunkt i bygninger og tekniske objekter ute, skal tettes i tilstrekkelig grad mot gnagere, fukt og støv.

Øvrige spesielle krav til kabelinnføringspunkt finnes i teknisk regelverk for de ulike faggrupper se Hovedside.

2.12 Kabler innenfor sone for kontaktledning eller sone for strømavtaker (se kapittel 6)

a) Nærhet til kontaktledningen: Dersom kabler kan bli utsatt ved en eventuell nedrivning av kontaktledning, skal de legges i beskyttende rør, enten metallisk eller plastrør.

  1. Utførelse: Røret skal ha samme mekanisk styrke som det kreves i forbindelse med kryssing av spor, se avsnitt Rørgater og kabelkummer.
  2. Utførelse: Dersom røret er metallisk, skal det utjevnes til banestrømmens returkrets, se [510], jording.
Høyspenningskabler har innebygd beskyttelse i egen skjerm, som skal være utjevnet til returkretsen.

2.13 Merking

a) Merking påsatt kabel: Kabler og kabelbeskyttelsesrør skal være installert og merket på en slik måte at de lett kan identifiseres ved tilsyn, prøving, reparasjon eller endringer i installasjonen.

  1. Utførelse: Merkingen skal være entydig og utført i varig materiale og bør utføres med preget tekst i kablenes/rørenes ytterkappe og/eller med pregede skilt.

I tillegg stilles spesielle krav til merking av kabler i øvrig regelverk [5XX], [FEL] og [FEF].

c) Omfang: Merking skal minimum utføres ved :

  • innføring i skap/fordelinger/hus
  • avgreiningspunkter, skjøter eller retningsendringer
  • kabelkummer
  • hver kontaktledningsmast (på fri linje, færre på stasjoner avhengig av avstand)
  • kryssing av sporet (merkes i kum på hver side av kryssingen)

d) Isolasjonsfarge: Jordingsledere er ofte tilstrekkelig identifisert med sin lederisolasjon i gult/grønt.

  1. Der det er terminert flere jordingsledere på samme skinne, skal det suppleres med merking.
  2. Jordingsleder til jordingselektrode skal merkes.
  3. Jordingsleder som er forlagt i rør eller i kanal, bør merkes i endepunktene.
  4. Merkingen utføres med den fargekoden i avsnitt om Merkefarger som er mest relevant.

Eksempel på merking av jordingsledere inne på et stasjonsområde er vist i Vedlegg 5.a (.pdf).

2.13.1 Merkefarger

a) Farge på påsatte merker: Det bør i tillegg til kabelidentifikasjon benyttes et merkesystem med fargekoding for identifikasjon av kabler tilhørende ulike fagområder. Dersom system med fargemerking benyttes, skal fargekodene i Tabell 2 benyttes:

Tabell 2: Fargemerking
Fag/kategori Fargekode
Høyspenning og returkrets Rød
Lavspenning Blå
Signal Grønn
Tele Gul
Langsgående jordleder Hvit
Annet, ikke relatert til ett spesifikt fagområde Hvit
Utjevninger til langsgående jordleder merkes med aktuelt fagområdes merkefarge.

2.14 Skjøting og terminering av kabel

a) Skjøtepraksis: Dette har ført til følgende retningslinjer for signalkabelanlegg:

  • bruk av vaselinfylt kabel
  • fuktsikker skjøting av ledere med krympemateriell
  • hermetisk tett innpakning av skjøten med selvvulkaniserende bånd og krympeflak.

b) Miljøtilpasning: Kabel og tilhørende materiell skal ha egenskaper som gir tilpasset og sikker ytelse i det aktuelle miljøet.

c) Fagmessig utførelse: Skjøter og termineringer skal utføres fagmessig.

Se Vedlegg b Skjøting og terminering av kabel.

2.15 Installasjon og uthaling av kabel i utemiljø

a) Forberedelse til uthaling og skjøting: Egnet klima ved utlegging av kabler er temperaturer i området fra 0 °C til 20 °C og uten alt for sterk sol.

  1. Utførelse: Er det spesielt kaldt eller varmt, bør kabeltromler lagres med solavskjerming innomhus med noen grad av klimakontroll i ett til to døgn (15 °C til 25 °C) før forlegning.
  2. Utførelse: Kabel med polyetylenkappe (varianter som kjennetegnes med METF, METI, FEBI, MEBI, EEBI etc. og fiberoptisk kabel) kan så installeres så sant temperaturen i kabelen er høyere enn -5 °C til -10 °C - og selv om lufttemperaturen er godt under -10 °C.

b) Spesielt for PVC: Andre kabler med PVC er noe mer sprø, og bør ikke forlegges når temperaturen er under 0 °C.

c) Beskyttelse: Kabler som trekkes ut i eller ved traseen, skal ligge an mot ruller eller egnede glideflater slik at kappen ikke får skader.

  1. Utførelse: Kabler som kjøres ut, skal tilsvarende beskyttes mot skade fra underlaget og andre hindringer.

d) Avspoling av kabel: Kabeltrommel skal "styres" under installasjonen for å unngå ukontrollert avspoling og for å unngå kink og knekk på kabelen.

e) Vedlegg b Skjøting og terminering av kabel gir mer informasjon og veiledning.

2.16 Kabelanlegg som tas ut av bruk.

Kabel ute av bruk representerer driftskostnader ved at plassen er opptatt, og at kabelen medfører mer omstendelig driftsarbeid. Kabel av egnet god kvalitet kan etter uttrekking omdisponeres. I motsatt fall leveres kabelen til mottak for denne typen avfall.

a) Utkobling av kabel: Kabel som frakoples i termineringspunktene, skal isoleres forsvarlig og merkes ”ute av bruk”. Det skal ikke under noen omstendigheter stikke kabeltamper opp fra bakken. Kabelen skal fortsatt være registrert i arkiv med status ”ute av bruk”.

b) Krav til registrering: Kabel skal så lenge den ligger i føringsveien håndteres som om den fortsatt er i drift og skal være registrert i arkivene til anleggets eier.

c) Sanering: Kabel som er ute av bruk, og som ikke er – eller er planlagt – omdisponert, skal fjernes fra anlegget. Etter uttrekkingen fjernes registreringene av kabelen i arkiv.

3 Dokumentasjon

3.1 Felles kabelplan og føringsveier

a) Felles kabelplan: Det skal utarbeides én felles tegning ”Felles kabelplan og føringsveier” for koordinering av de elektrotekniske fagområder.

  1. Utførelse: ”Felles kabelplan og føringsveier” bør være i samme format som ”Tverrfaglig jordingsplan” se [510], jording. # Se også [501], kapittel 2 for krav til dokumentasjon.
  2. Utførelse: ”Felles kabelplan og føringsveier” skal vise hvordan kabelanlegget er plassert i forhold til sporet, type og størrelse for føringsveiene, og hvilke kabler som finnes i anlegget.

c) Omfang: Dokumentasjonen skal minimum inneholde:

  • Kabeltrasé
  • Type føringsvei
  • Kabelplassering
  • Kabeltype
    Kabeltype og –identitet angis i henhold til krav for merking av kabler gitt i de respektive regelverk for de ulike fag [5XX].
  • Kabelidentitet
  • Kabelskjøter (plassering og type)

d) Geografisk dokumentasjon: Kabeltraseen skal angis med avstand fra sporet eller andre fastmerker (fundamenter, bygninger og lignende) i kart.

  1. Utførelse: Det bør angis avstand fra sporet, men avstand fra andre fastmerker kan benyttes der dette er mest hensiktsmessig.
  2. Utførelse: Alle kryssinger av sporet skal tegnes inn og skal vises med kilometerangivelse.

c) Føringsvei: Føringsveien skal angi:

Grøft; dimensjoner
Kanal; dimensjoner, antall løp, materiale
Rørgate; antall rør, dimensjoner

d) Rørgate, kanalanlegg: Snittegninger for føringsveier skal lages der det er en avgrening eller markant endring av traséretningen, og hvor det er:

  • mer enn én nedgravd kabel
  • mer enn ett nedgravd rør
  • mer enn én kanal eller
  • der det er brukt flerløpskanal.

e) Høyspenningskabler: Alle høyspenningskabler skal entydig identifiseres i snittegningene.

  1. Utførelse: For andre kabler i rør eller kanal skal føringsveien (rørnummer, hvilket kanalløp) spesifiseres.

f) 'Geodetisk referanse: Trasér for kabler/rør/kanaler skal også stedfestes med geodetisk referanse før overdekking. Se Overbygning/Prosjektering/Utfesting_og_fastmerkenett#Horisontalt_datum_og_kartprojeksjon.



4 Vedlegg

Vedlegg a (.pdf) Merking av jording, eksempel

Vedlegg b Skjøting og terminering av kabel