Felles elektro/Prosjektering og bygging/Lavspent strømforsyning

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

1 Hensikt og omfang

Kapittelet skal sikre at lavspennings strømforsyningsanlegg til tekniske installasjoner langs jernbanen prosjekteres og bygges slik at de sikrer en pålitelig drift og en sikker reservestrømforsyning for de installasjoner som krever dette.

Kapittelet omfatter primær-, reserve- og nødstrømforsyning til signal- og teleinstallasjoner, samt andre viktige installasjoner med dokumentert behov for reserve- og nødstrømforsyning.

Det er egne kapitler i Teknisk regelverk for lavspenningsanlegg, [543] og [544] med detaljer om energiforsyning til togvarme, sporvekselvarme og (nød-)belysning.

2 Strømforsyningssystemer

Definisjoner

Nødstrømforsyning defineres som forsyningssystem som er beregnet på å opprettholde strømforsyning som er viktig for personers sikkerhet.

Reservestrøm defineres som forsyningssystem beregnet på å opprettholde funksjonen av en installasjon, eller del av en installasjon, ved avbrudd i den normale strømtilførsel, av andre grunner enn personers sikkerhet.

Primærstrømforsyning omfatter:

  • Strømforsyning direkte fra netteier (50 Hz)
  • Strømforsyning via eventuelt langsgående høyspenningsforsyning (50 Hz)

Reservestrømsforsyning omfatter :

  • Reservestrømsforsyning fra kontaktledningsanlegg (230 V, 16,7 Hz)
  • Avbruddsfri strømforsyning (UPS) (50 Hz)
  • Reservestrømsaggregat (50 Hz)

Nødstrømforsyning omfatter:

  • Nødstrømsaggregater
  • Batterier

2.1 Fordelingssystem

a) Fordelingssystem: Ved valg av fordelingssystem (IT, TN eller TT) skal det vurderes om tilgjengeligheten til systemet er tilstrekkelig høy ved de aktuelle feil- og driftstypene anlegget kan utsettes for.

  1. Utførelse: Kurser som medfører driftsforstyrrelser i togfremføringen ved utkobling, skal ikke ha jordfeilbrytere, men skal ha enten jordfeilovervåking eller jordfeilvarsler.

{{lærebokstoff|Kravet kan løses enklest med IT-system, men det er også mulig med et TN-system med kompletterende tiltak (dublering, UPS og at jordfeil på utstyret ikke er relevant).

b) Selektivitet: Det skal tas hensyn til selektivitet mellom ulike vern slik at viktige deler av anlegget ikke berøres av feil i andre anleggsdeler.

  1. Utførelse: Når det må benyttes jordfeilbrytere eller -reléer, skal kun den aktuelle kursen med jordfeil kobles ut.
System Fordeler Ulemper Kommentar
TN 1. Høyere driftsspenning gir større kapasitet og mulighet for lengre kurser med balansert trefasebelastning enn det som er mulig for øvrige systemer.
For enfasekurser 230 V (L og N) er det ingen kapasitetsforskjell fra øvrige systemer.
2. God elsikkerhet på grunn av sammenhengende jordingssystem og rask frakobling av jordfeil.
1. Det er krav om egne transformatorviklinger i grensesnittet mot jernbanens returkrets. 1. TN-system kan benyttes uten transformator ved belastningen for 230 V enfasebelastninger og for 400 V trefasebelastninger med eller uten nøytralleder.
TT 1. Ikke krav om egne transformatorviklinger i grensesnittet mot jernbanens returkrets. 1. Krav om lav motstand mellom returkretsen og jord for at spenningsstigningen ved jordfeil skal bli lav nok. Kravet kan medføre at det må bygges ekstra jordelektroder. 1. TT-system kan benyttes uten transformator ved belastningen for 230 V enfasebelastninger og for 230 V trefasebelastninger med eller uten nøytralleder.
2. Lite brukt i Norge, og ikke anbefalt.
IT 1. Med en enkelt jordfeil er det mulig å opprettholde drift av et anlegg med høyt tilgjengelighetskrav.
2. God elsikkerhet ved at jordfeil ikke fører til høy berøringsspenning.
3. Kan utformes med eller uten skilletransformator i grensesnittet mot jernbanens returkrets. For å utnytte IT-systemets fordeler må det etableres et system for jordfeilovervåking og utbedring av feil innen rimelig tid.
1. For drift av anlegg med jordfeil kreves det skilletransformator i grensesnittet mot jernbanens returkrets. (Kravet kan fravikes når håndtering av doble jordfeil er dokumentert iht. NEK 400). 1. IT system kan benyttes uten transformator ved belastningen for 230 V enfasebelastninger og for 230 V trefasebelastninger uten nøytralleder.
2. IT-system kan benyttes med økt spenning inntil 1000 V i noen tilfeller:
* dersom utstyret er laget for den aktuelle spenningen, eller
* dersom det er transformator ved belastningen som tilpasser spenningen til behovet. (IT-system med isolert nullpunkt er best egnet for overføringen på grunn av lav jordfeilstrøm.)

2.2 Overvåkning

a) Isolasjonsovervåking: Det bør benyttes isolasjonsovervåkning for alle installasjoner. For anlegg forsynt fra egen transformator skal det benyttes isolasjonsovervåkning. (En forankoblet jordfeilbryter i hovedforsyningen fra skilletransformatoren vil ikke fungere i slike anlegg).

Jordfeilbryter på enkeltkurser i fordelingen fra skilletransformatoren kan i enkelte tilfeller oppdage jordfeil. Dette er mulig der det er to jordfeil, eller der det er mye kabel i installasjonen (kapasitive koblinger).

b) Overvåking: Til alle driftskritiske anlegg skal det prosjekteres overvåkning av strømforsyningen (sikringer/vern med alarmkontakt, spenningsmåling, isolasjonsovervåkning eller lignende).

  1. Utførelse: Feil- og alarmsignaler skal kunne fjernavleses.
  2. Utførelse: Det skal utarbeides prosedyrer slik at utbedring av isolasjons-/jordfeil utbedres snarest mulig.

2.3 Spenningskvalitet

a) Spenningskvalitet: Strømforsyningen fra de ulike systemene skal minimum tilfredsstille krav til spenningskvalitet ved inntakspunktet [EN 50160]. Se Tabell 1:.

b) Spenningsfall: Spenningsfall fra inntakspunkt til belastning bør være mindre enn 4 %. Generelt gjelder at alt utstyr skal ha tilført den spenningen utstyret er beregnet for.

Tabell 1: Krav til strømforsyningssystemer for infrastrukturanlegg
Forsyningssystem Spenning [V] Avvik [%] Frekvens [Hz] Avvik [%]
Primærstrømforsyning 230 ± 10 50 ± 0,2
Reserveforsyning fra kl 1-fase 230 -20/+15 1) 16⅔ ± 0,2
UPS 230 ± 10 50 ± 0,5
Aggregat 230 ± 10 50 ± 2,0

1) Basert på transformator med omsetning 15/0,23 kV og at spenningen på kontaktledningsnettet kan variere mellom 12 og 17,25 kV, se kapittel 5.

3 Primærstrømforsyning

a) Primærstrømforsyning: Primærstrømforsyningen skal være innkoblet hele tiden og skal sikre driften for alle anlegg som er tilkoblet forsyningen.

3.1 Mating fra lokal netteier av offentlig forsyningsanlegg

Mulig fordelingssystem er TN, IT eller TT.

a) Tilpasning: Strømforsyningssystemet skal være slik koblet at installasjonene ikke påvirkes av eller påvirker sikringsanleggenes funksjon, se [550], kapittel 5, eller kan ta skade av påvirkning fra banestrømforsyningens returstrøm. Se også [EN 50122-1] og [510], jording.

3.2 Mating fra langsgående høyspenningsforsyning

a) Langsgående høyspenningsforsyning: Dersom det benyttes egen langsgående høyspenningsforsyning langs jernbanetraseen, bør alle jernbanetekniske installasjoner (både innenfor og utenfor sone for kontaktledning) og eventuelt øvrige installasjoner innenfor sone for kontaktledning forsynes fra denne.

  1. Utførelse: Det bør benyttes høyspenningsforsyning med mating fra flere uavhengige transformatorstasjoner for å oppnå størst mulig sikkerhet i strømforsyningen. Behov for annen reservestrømforsyning enn UPS for spesielt utsatte/viktige installasjoner kan da begrenses.

b) Nettstasjon: Nettstasjonene skal være i kiosk eller bygning. Kiosken bør plasseres utenfor sone for kontaktledning.

  1. Utførelse: Plassering av og avstand mellom nettstasjoner skal tilpasses slik at alt utstyr tilføres spenning innenfor toleransekravene for utstyret.

4 Reservestrømforsyning

4.1 Tilgjengelighet for energiforsyning

Flere systemer i Bane NORs infrastruktur har store krav til tilgjengelighet, slik som:
• sikringsanlegg
• teleinfrastruktur: NGN, GSM-R og ERTMS
• styring av brytere i kontaktledning og banestømforsyning.

Utstyret og komponentene i disse systemene trenger stabil strømforsyning for å oppnå en tilstrekkelig tilgjengelighet av systemet.

a) Kritisk utstyr: Et kritisk utstyr eller komponent som inngår i et system med store krav til tilgjengelighet, og som kan ha en plassering (i mast, i skap, i kulvert, i kiosk, i rom etc.), skal ha en energiforsyning som er tilstrekkelig robust og tilgjengelig for å opprettholde den tiltenkte funksjonen i systemet som det/den er en del av.

  1. Vurdering: Tilgjengeligheten for systemet karakteriseres av en nødvendig midlere tid mellom feil (MTBFs) og en nødvendig midlere tid for reparasjon (MTTRs).
  2. Vurdering: Plasseringen av utstyret/komponenten og fremføringen av energiforsyningen vurderes med hensyn på potensiell skade og skadeverk.
  3. Vurdering: Nødvendig MTBF og MTTR for energiforsyningen beregnes på grunnlag av systemets egenskaper, MTBFs og MTTRs.
  4. Vurdering: Strenge krav til MTBF er ofte enklere å tilfredsstille med en pålitelig reservestrømforsyning. Redundans i primærforsyningen kan i noen tilfeller avhjelpe langvarige feilsituasjoner i offentlig forsyningsnett.
• Tilgjengeligheten av et system som ved svikt i energiforsyningen krever mye tid (stor MTTRs) for å gjenoppta funksjonaliteten, blir sterkt degradert av en energiforsyning med hyppige feil (liten MTBF) – selv om svikten (liten MTTR) er brøkdeler av ett sekund.
• Funksjonaliteten for et noe nært autonomt system (f.eks. et sporvekselvarmesystem som smelter snø) er lite påvirket av om kommunikasjonen med en sentral driftsovervåking er brutt i timesvis (se eventuelt EN 50600-2-1).

Tilgjengeligheten av energiforsyningen (primærforsyningen) kan styrkes med etablering av:
• nett med 22 kV med to eller flere innmatingspunkter, og/eller
• nett med 400 V (eventuelt 230 V) med to eller flere innmatingspunkter.

4.1.1 Reservestrømsforsyning til rom for telekommunikasjon

a) Kategorien til elektrotekniske rom for telekommunikasjon er utgangspunktet for de tekniske kravene til reservestrømsforsyning i Tabell 2.
Kategori til elektrotekniske rom er beskrevet i Kategori for elektrotekniske rom med telekommunikasjon.

Tabell 2: Krav til reservestrømsforsyning på sted der det er et elektroteknisk rom med telekommunikasjon
Teknisk løsning Kategori 0 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 3
skap
Primærforsyning
230/400 V a mulig mulig mulig mulig
22 kV a mulig mulig mulig mulig
Reservestrømforsyning
Antall (diesel)aggregater, 230/400 V a 1 b
Drivstoffbeholdning, minimum driftstid a 72 h
Aggregatkontakt m/vender a mulig Ja Ja
UPS (230/400 V),
Redundante kurser i fysisk adskilte føringer e
a 60 min,
mulig
8 h c,
mulig
(8 h) c, d,
mulig
Likeretter/batteri (DC),
Redundante kurser i fysisk adskilte føringer e
a 60 min,
mulig
8 h c,
mulig
(8 h) c, d,
mulig
mulig,
a Prosjekteres etter EN 50600-serien.
b Dersom en vurdering av sårbarhet tilsier det, kan ekstra aggregat inkluderes.
c Utvidet driftsreserve må vurderes der det tar lang tid å etablere generatordrift.
d Behovet for UPS/batterier skal dokumenteres.
e Fra skinner med fordeling føres to individuelle kurser i forskjellige føringsveier til utstyr/kabinett. Ved avbrudd på den ene kursen vil utstyret/kabinettet fortsatt ha forsyning.
Eksempel: Likeretter og UPS kan ha en modulær oppbygning med flere parallelle moduler, noe som gir en feiltolerant løsning når en modul frakobles på grunn av en intern feil.

b) Stabil drift: For sikrings-, tele- og fjernstyringsanlegg (og alle andre anlegg av stor betydning for togfremføringen) skal reservestrømforsyningen sikre driften av installasjonene, slik at bortfall av primærstrømforsyning ikke gir driftsforstyrrelser.

  1. Vurdering: Det skal utføres en analyse av sikkerheten (pålitelighet og tilgjengelighet) i den primære strømforsyningen som grunnlag for vurdering av behov for reservestrømforsyning.
  2. Utførelse: Seriekobling av UPS-er kan med fordel unngås.
  3. Utførelse: Behov for å transformere mellom 230 V IT og 400 V TN skal begrunnes.
  4. Vurdering: Tiltak med redundans på primærforsyningen og omfang av reservestrømsforsyning skal vurderes samlet med hensyn til kostnader og spesifiserte krav til tilgjengelighet (MTBF og MTTR).

c) Reservelegging: Omkobling til reservestrømforsyning skal ikke påvirke driften av installasjonene og bør tilpasses krav fra de aktuelle installasjoner/utstyr.

  1. Utførelse: For sikringsanlegg gjelder spesielt at ytre objekter ikke skal forandre tilstand som følge av omkobling i strømforsyningen.

d) Aggregatdrift: Ved bortfall av primærforsyning skal aggregatdrift med fast eller mobilt aggregat etableres og fjernovervåkes.

  1. Utførelse: Etter et utfall av primærforsyningen på minst 90 sek skal det initieres start av aggregat.
  2. Utførelse: Aggregat skal ha stabil drift (frekvens og spenning med definert kvalitet) innen 120 sek.
  3. Utførelse: I drift skal aggregat levere forsyning til UPS og likeretter.
  4. Utførelse: Under generatordrift kan noe ikke-prioritert last tilkobles dersom kapasiteten for aggregatet er større enn aktuelt forbruk i prioritert last.
  5. Utførelse: Aggregatdrift med belastning skal opprettholdes i en tilstrekkelig lang tid til normal og stabil forsyning fra primærforsyningen kan gjenopprettes.
  6. Utførelse: For fast installert aggregat bør det minimum overvåkes:
    * Driftsstatus for aggregatet.
    * Spenning, strøm, effekt og frekvens ved drift.
    * Drivstoffnivå.
    * Batterispenning og ladestrøm for startbatteri.
Det kan være anbefalt periodisk prøving (drift) og en minste driftstid på aggregat før nedstenging.

e) Prioritert energi: UPS og batterier skal ikke belastes med ikke-prioritert last.

Ved strømrasjonering av primær energitilførsel vil et UPS-anlegg ofte ikke få tilstrekkelig lading av batterier. Ekstraordinære tiltak kan være nødvendig ved strømrasjonering.

f) Aggregatkontakt og vender: Sammen med utvendig montert aggregatkontakt for tilkobling av mobilt aggregat skal det settes opp en vender. Dette forenkler beredskapen ved driftsforstyrrelser og omfattende vedlikehold.

  1. Utførelse: Innvendig skal det installeres en vender med valg av:
    * normal forsyning (primærkraft)
    * frakoblet
    * fra aggregat


4.1.2 Reservestrømsforsyning til andre rom og installasjoner

a) Ukritisk utstyr for togfremføring: Installasjoner og utstyr som ikke har betydning for togfremføringen, skal forsynes fra primærforsyningen.

Eksempler på ukritisk utstyr for togfremføring er: sporvekselvarme, heis, motorer, grunnvannspumper, ventilasjon, (plattform)belysning etc.

b) Utstyr med krav om reservestrømforsyning: Utstyr eller komponenter i mast, skap, kulvert eller et annet elektroteknisk rom bør forsynes fra samme reservestrømforsyning som for telekommunikasjon, se Reservestrømsforsyning til rom for telekommunikasjon og Tabell 2.

  1. Vurdering: Når ytterligere last kobles på reservestrømforsyningen, må det godtgjøres at gangreserven (antall timer med reservestrømforsyning) fortsatt er tilfredsstilt.

c) Egen reservestrømforsyning: For utstyr som er plassert langt unna en eksisterende reservestrømkilde, kan det vurderes/prosjekteres en egen reservestrømforsyning basert på beregning av nødvendig krav for tilgjengelighet på energiforsyningen, se Tilgjengelighet for energiforsyning.

  1. Utførelse: Primærforsyning hentes fra nettstasjon/lavspenningstavle eller reservestrømtransformator fra kontaktledningen.
  2. Utførelse: Lokal reservestrømforsyning kan utføres med UPS eller med likeretter/batteri.

4.2 Reservestrømforsyning fra kontaktledningsanlegget

Reservestrømforsyning fra kontaktledningsanlegg er normalt begrenset til en belastning på 10–15 kVA.

a) Ekstern forsyning: Dersom transformatoren forsyner installasjoner utenfor Bane NORs anlegg, skal dette være en egen forsyningskrets som ikke deles med noe av Bane NORs installasjoner.

b) Avregning: Bane NORs standardvilkår for avregning av 16⅔ Hz energi, se spesielt avsnitt 3.3, beskriver hvordan alle anlegg som forbruker 16,7 Hz energi fra Bane NORs banestrømforsyningsanlegg skal innmeldes, registreres og bygges.

  1. Utførelse: Alle anlegg med årlig stipulert energiforbruk på over 15 000 kWh skal ha egen energimålerutrustning.

c) Isolasjonsovervåking: Det bør benyttes isolasjonsovervåkning for etterfølgende installasjoner.

d) Jordfeilbryter: Ved forsyning til installasjoner som er av betydning for toggangen, skal det ikke benyttes jordfeilbryter.

e) Uprioritert: Ved forsyning til installasjoner som ikke er av betydning for toggangen, skal det benyttes automatisk utkobling etter [NEK 400], eller på annen tilfredsstillende måte.

f) Galvanisk skille: Reservestrømtransformatoren skal normalt ha galvanisk skille mellom høyspennings- og lavspenningssiden. (Se også mulig unntak i 4.2 h).)

g) Konfigurasjon, IT-system: Kobling av reservestrømtransformatoren er vist i Figur 1. _Den videre koblingen til returkretsen avhenger av sporfelter og mulig langsgående jordleder.

  1. Utførelse: Utjevning foretas til returkretsen.
  2. Utførelse: Sikringen på ”A”-siden skal settes opp med separate holdere slik at det blir mulig å skifte sikring uten utkobling av kontaktledningsspenningen.
  3. Utførelse: Skillebryter på ”A”-siden skal benyttes dersom utkobling på annen måte er vanskelig.
  4. Utførelse: På ”A”-siden skal det settes opp et overspenningsvern (metalloksidavleder). Krav til utførelse er gitt i [510], kapittel 7. Krav til jordingselektroder er gitt i [510], jording.
  5. Utførelse: ”B”-siden (returforbindelse) kobles til returkretsen.
  6. Utførelse: Lavspenningsviklingens nøytralpunkt (”b”) skal forsynes med en gjennomslagssikring (overspenningsavleder/nullpunktssikring, jf. §5-4 i [FEF]).
  7. Utførelse: Gjennomslagssikringen skal være utført slik at den danner varig jordforbindelse når det opptrer en driftsfrekvent overspenning over avlederen. Den skal tåle strømovergangen uten å medføre fare for omgivelsene. I ledningsforbindelsen mellom ”b” og jord må det ikke plasseres smeltesikringer eller brytere, dog skal det anbringes kortslutningsanordning slik at utskiftning av avleder kan skje uten fare.

h) TN-system: Dersom kabelen fra ”a” og ”b” til installasjoner er kortere enn 30 meter, kan det være for liten kapasitans i kretsen, og det kan være fare for høye spenninger mellom faselederne i kabelen og jord. I slike tilfeller skal ”b” ha en permanent forbindelse til returkretsen (uten overslagssikring).

  1. Utførelse: "b" kan utjevnes til returkretsen i det generelle tilfellet (uten overslagssikring).

i) Dobbeltspor: For dobbeltspor bør det, ved forsyning av anlegg på begge sider av sporene, monteres to reservestrømtransformatorer (én for hvert spor).

Merk at togfremføringen på det ene sporet ikke skal avhenge av at kl-anlegget er i drift på det andre sporet! Dette bør også være tilfellet for sporvekselvarme matet fra kl-anlegget.

j) Tilkobling: Reservestrømtransformatoren skal være permanent tilkoblet kontaktledningsanlegget og skal være dimensjonert for å tåle de elektriske og mekaniske påkjenningene som kan oppstå.

k) Plassering: Transformatoren bør plasseres i egen kiosk på bakken, men kan også plasseres i kontakt­lednings­mast. Kiosk på bakken bør plasseres utenfor sone for kontaktledning.

l) Dimensjonering: Kabler og beskyttelsesledere skal dimensjoneres i henhold til krav i [540], Seksjonering og krav i [FEL] og [FEF].

m) Overvåking: Driftsstatus for reservestrømtransformatoren bør fjernovervåkes slik at sikringsbrudd eller andre feil kan detekteres før innkobling av reservestrømforsyningen blir nødvendig.

Figur 1: Oppkobling av reservestrømstransformator
* For TN-anlegg fjernes overslagssikring og "b" utjevnes direkte til returkretsen.
** Utjevningen kan eventuelt tilkobles transformatorkassen på samme sted som jordingslederen til impulselektroden.
*** Med reservestrømstransformator i kiosk og overspenningsvern i kl-mast skal overspenningsvernet kobles direkte til impulselektrode, og impulselektroden skal utjevnes til returkretsen.
(Utjevningen fra transformatorkassen til returkretsen kan gjerne forlegges med skarp bøy, slik at lynimpulser møter en høy impedans i denne lederen.)

4.3 Avbruddsfri strømforsyning, UPS

a) Funksjon: Avbruddsfri strømforsyning, UPS (Uninterrupted Power Supply), skal sikre levering til anlegg som ikke tåler avbrudd i strømforsyningen. UPS-anlegget skal dekke forsyningen inntil annen (reserve-)strømforsyning er koblet inn (f.eks. aggregat), se Tabell 2.

b) Redundans: UPS bør ikke benyttes som eneste reservestrømskilde.

  1. Unntak: For mindre anlegg med høy leveringssikkerhet i primærforsyningen kan kun UPS aksepteres.
  2. Utførelse: Uten annen reservestrømskilde skal batterikapasiteten dimensjoneres for full belastning i minimum 8 timer.

c) Ytelse: Ytelsen for UPS-anlegget skal være dimensjonert etter og tilpasset størrelsen og typen belastning. Belastninger med høy startstrøm, dårlig effektfaktor eller ulineære belastninger (brolikerettere etc.) skal spesielt vurderes i denne sammenheng.

d) Prioritet: Prioritert forbruk skal identifiseres og gis prioritert forsyning.

  1. Utførelse: Uprioritert forbruk skal ikke gis prioritert forsyning.
  2. Vurdering: Liste over prioriterte og ikke-prioriterte laster skal godkjennes av infrastruktureier.

e) Spenningskvaliteten: UPS kan også benyttes for å bedre spenningskvaliteten til spesielt følsomt utstyr i tilfeller med store forstyrrelser fra det foranliggende nettet.

f) Batterier: Det bør benyttes vedlikeholdsfrie batterier med kontinuerlig vedlikeholdsladning.

  1. Utførelse: Enhver bruk av batterikapasitet skal etterfølges av lading.
  2. Utførelse: Maksimalt utladet batteri skal kunne lades i løpet av 10-12 timer.

g) Instruks: Det skal ved prosjektering utarbeides rutiner for overvåkning av anlegget.

h) Overvåking: UPS-installasjoner skal kunne fjernovervåkes.

  1. Utførelse: Det bør minimum overvåkes:
    * Status for strømforsyningen (primær forsyning, UPS-drift, batteridrift, UPS-drift / batteridrift, aggregatdrift).
    * Spenning og strøm på inngang, på utgang og i mellomkrets.
    * Ladestrøm og spenning på batteri.

5 Nødstrømforsyning

5.1 Behov for nødstrømforsyning

a) Automatikk: For anlegg der bortfall av strømforsyningen kan medføre fare for personer, skal nødstrømforsyningen sikre automatisk drift av de respektive anlegg i tilstrekkelig lang tid slik at farlige situasjoner unngås.

b) Robusthet: Nødstrømforsyning skal ikke baseres på systemer som gir utkobling ved første feil.