Kontaktledning/Prosjektering/Seksjonering

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

1 Hensikt og omfang

Dokumentet skal sikre at Bane NORs krav til seksjonering i kontaktledningsanlegget blir ivaretatt. Kravene i dette dokumentet skal følges ved prosjektering av nye kontaktledningsanlegg og ved prosjektering av utvidelser og forandringer i bestående anlegg.

For seksjonering av KL-nett i AT-system med seksjonert KL skal krav i kapittel 9 (Autotransformatorsystem med seksjonert kontaktledning) også følges.

For seksjonering av alle typer KL-nett skal krav i kapittel om Sårbarhet og kapittel om Redundans i Banestrømforsyning også følges.

2 Utførelser av seksjoner

Bruk av seksjonering skal vurderes med særlig vekt på følgende forhold:

  • Best mulig stabilitet i matesituasjon og samkjøring av omformere
  • Tilfredsstillende forhold for feilsøking
  • Best mulig fleksibilitet i togfremføringen
  • Tilstrekkelig tilgjengelighet for vedlikehold og feilretting i anlegget.

a) Seksjoneringen: i hovedspor, avviksspor og sidespor skal bygges som seksjonsfelt

  1. Untak: Avviksspor og sidespor kan utføres med seksjonsisolator(SI).

b) Elektrisk sammenkoblede strømavtakere: kan ikke alltid kunne nytte seksjoneringsreglene slik de er utformet.

  1. Unntak: Det skal for et slikt system gjøres en konsekvensvurdering.

c) Signalanlegg med akseltellere: skal det koordineres hvordan seksjonering av kontaktledningsanlegget og arbeidsområder utformes.

  1. Utførelse: Denne koordineringen skal involvere trafikk, anleggseier, signal, spor og kontaktledning.
  2. Utførelse: Denne koordineringen skal innbefatte en RAMS-analyse av grensene for de berørte arbeidsområdene.
  3. Utførelse: RAMS-analysen skal revideres ved eventuelle senere ombygginger av seksjonering i kontaktledningsanlegget.

2.1 Seksjonsisolator

Type seksjonsisolatoren skal velges avhengig av kjørehastigheten. For hastigheter > 100 km/h skal kontakttrådens sikksakk ved seksjonsisolatoren være lik 0.

Seksjonsisolatorer satt i spor med overhøyde bør forsøkes unngått da dette medfører særlig ettersyn av isolatoren og er en typisk feilkilde. Plasseres seksjonsisolator i spor med overhøyde skal den kunne justeres slik at strømavtageren berører begge meiene samtidig.

Seksjonsisolatorer skal ikke plasseres i hovedspor.

Bæreline og kontakttråd skal forbindes med strømstige på begge sider av seksjonsisolatoren for utjevning av potensialforskjeller mellom de strømførende elementene i kontaktledningsparten. Føring av strømforbindelser skal gjøres slik at det ikke tilføres unødig massekonsentrasjon på kontaktledningen. Dette gir “harde punkter” dynamisk sett og er uønsket.

I spesielle tilfeller hvor det er ønskelig bare å isolere en del av sporet, kan seksjonsisolatorer monteres innenfor middel.

Det skal vurderes om seksjonsisolatorer skal ha bryterarrangement.

2.2 Seksjonering på stasjonsområder

På stasjoner kan kontaktledningsanlegget oppdeles i grupper avhengig av stasjonens størrelse og etter behov for å kunne gjøre enkelte spor eller grupper av spor spenningsløse.

a) Elektrisk oppdeling: Den elektriske oppdelingen av et stasjonsområde skal vurderes slik at den blir hensiktsmessig.
  1. Utførelse: Master/Hengemaster som bærer kontaktledningen for parallelle spor som kan ha forskjellig spenning, skal alltid ha beskyttelsesskjerm.
b) Seksjoneringen av kontaktledning: Seksjoneringen av kontaktledning for stasjonsområder bør utføres i korridorer for å forenkle fremføring av tog ved frakobling av spenning.
c) Frakobling av spenning for lastespor, hensettingspor, m.v.: Det skal være mulig å frakoble spenningen og jorde kontaktledningen for lastespor, sidespor og hensettingspor.
  1. Utførelse: Frakobling av spenning og jording av kontaktledning skal utføres ved hjelp av jordingsbryter.
  2. Utførelse: Seksjoneringen skal utføres med seksjonsiolatorer.
  3. Utførelse: Seksjonsisolator skal plasseres minst 2,5 m utenfor middel mot nabospor.
  4. Utførelse: Seksjonsisolator skal der hvor det er sporsperre minst 5,5 m utenfor denne.

De 2 variantene er vist i Figur 1. Avstandene som er vist i Figur 1, er regnet fra middel/midt sporsperre til den festeklemmen mellom seksjonsisolator og kontakttråd som er nærmest middel/sporsperre.

Figur 1: Arrangement ved lastespor, sidespor og hensettelsesspor

2.3 Seksjonering ved lokomotivstaller

Kontaktledning som føres inn i lokomotivstall skal ha beskyttelsesseksjon og jordingsbryter som normalt skal ligge i jordet stilling. Denne seksjon skal, hvis ikke annet er bestemt, være 17-20 m lang. Ved beskyttelsesseksjon benyttes to-polet bryter. Beskyttelsesseksjonen skal koples til den ene bryterpolen som ikke jordes, og ledningen som fører inn i stallen kobles til den andre bryterpolen som skal jordes. Se Figur 2.

Figur 2: Seksjonering ved lokomotivstall med innkjøring fra en ende.











På spor hvor det kan kjøres inn i lokomotivstallen fra begge ender skal det være beskyttelses-seksjon ved hver ende tilkoplet samme bryter. Se Figur 3.

Figur 3: Seksjonering ved lokomotivstall med innkjør fra to ender.









2.4 Seksjonering i tunneler

Dette kravet får anvendelse på jernbanetunneler som er lengre enn fem kilometer og dersom signalsystemet tillater at det befinner seg flere enn ett tog på hvert spor i tunnelen samtidig.

Kontaktledningsystemer i tunneler, skal være oppdelt i seksjoner, hvor hver enkelt seksjon ikke skal overstige fem kilometer.

Plasseringen av bryterne skal ordnes i samsvar med kravene til tunnelens beredskapsplan, og slik at brytere i tunnelen er færrest mulig.

Det skal finnes fjernkontroll og -brytere for hver seksjon.

Kommunikasjonsmidler og belysning skal finnes på steder der bryterne befinner seg, slik at manuell operasjon og vedlikehold av brytere og utstyr kan finne sted.

2.5 Død-seksjoner

For AT-system skal i tillegg kapittel 9 (Autotransformatorsystem med seksjonert kontaktledning) følges.

2.5.1 Plassering av død-seksjoner


Død-seksjon: skal plasseres slik at avstand fra innkjørhovedsignal blir som gitt ut i fra følgende krav.

Død-seksjon skal etableres ved følgende steder:

  • Ved kondensatorbatterier og sonegrensebrytere.
  • I seksjonsdeler mellom kontaktledningsparter der det ved togpassering kan opptre spenningsforskjeller større enn:
    • 1200 V ved luftisolasjon eller seksjonsisolator med gnisthorn
    • 800 V ved seksjonsisolatorer uten gnisthorn.
Dette kravet medfører at det normalt bør etableres en død-seksjon ved tilkobling av mateledning eller matekabel som er lengre enn ca. 5 km.

Krav til død-seksjon:

  • Togfremføringshastigheten på stedet skal ikke ved faste signaler eller spesielle bestemmelser være fastsatt lavere enn 40 km/h.
  • Dødseksjoner skal anordnes utenfor forsignal.
  • Det skal kunne etableres en fornuftig plassering av skilt i forbindelse med død-seksjon.
  • Stigningen på stedet bør ikke være større enn halvparten av den stigning som er bestemmende for togvekten på vedkommende banestrekning.
  • Bryterarrangement (med unntak for kort død-seksjon [EN 50367:2012 - Figur A.3]) skal sikre at tog som er stoppet i død-seksjonen kan forsynes med spenning.

2.5.2 Oppbygning og kobling av død-seksjoner

Død-seksjon skal bygges opp som vist i Figur 4. Avstanden "D" skal være minimum 402 meter. Det bør benyttes seksjonsfelt over tre spennlengder i hver ende av en død-seksjon. En strømavtaker som befinner seg i området "D" skal ikke kunne etablere fysisk eller elektrisk kontakt mellom to forskjellige ledningsparter.

Dersom det ikke er hensiktsmessig å bygge død-seksjon etter Figur 4 skal det utarbeides en annen løsning som skal godkjennes av Bane NOR.

Figur 4: Oppbygging av død-seksjon.






For utførelse av seksjonsfelt henvises det til Seksjonsfelt samt systembeskrivelsen for det aktuelle kontaktledningssystem.

Elektrisk kobling av død-seksjon med mateledning/kabel lengre enn 5 km skal utføres etter Figur 5.

For elektrisk tilkobling av død-seksjon ved sonegrensebrytere og kondensatorbatterier henvises det til Banestrømforsyning/Prosjektering/Sonegrensebryter og Banestrømforsyning/Prosjektering/Kondensatorbatteri.

Død-seksjoner: som er plassert på steder der det kan oppstå vinkelforskjell (motfase) skal følgende isolasjonsavstander benyttes (EN 50367:2012 – A.1.2 Long neutral section):

  1. Utførelse: Minimum 300 mm statisk isolasjonsavstand mellom deler av kontaktledningspart og spenningssatte deler som kan være i motfase
  2. Utførelse: Minimum 450 mm horisontal avstand mellom kontaktledningsparter som kan være i motfase
  3. Unntak: Gjøres endringer i kontaktledningsanlegg med design eldre enn system 20/system 25 kan det grunnet designet være vanskelig å oppnå ønskede 300 mm statisk isolasjonsavstand, her kan en benytte EN 50367:2012 – A.1.4 Split neutral section for å oppnå ønsket isolasjonsavstand.


Figur 5: Elektrisk kobling av død-seksjon med mateledning/kabel lengre enn 5 km.

2.6 Seksjonsfelt

Seksjonsfelt skal utføres i henhold til det aktuelle kontaktledningssystemets systembeskrivelse.

Det bør ikke prosjekteres seksjonsfelt over fire spennlengder.

På strekninger med system for togdeteksjon som krever isolerte skjøter bør seksjonsfelt i forbindelse med sugetransformatorer plasseres på rettlinje eller i radius større enn 800 m. Dette for å unngå isolerte skjøter i kurver,

Det vil normalt være en fordel om seksjonsfelt plasseres på rettlinje eller på steder med så stor sporradius som mulig. En slik plassering gir fordeler ved enklere drift og vedlikeholdsbetingelser samt færre seksjonsfelt som må bygges over flere enn tre spennlengder.

2.6.1 Avstander i seksjonsfelt

Den horisontale avstanden mellom kontakttrådene og bærelinene i et seksjonsfelt skal være 450 mm.

Dersom seksjonsutliggere i samme mast kan ha forskjellig spenning skal det til enhver tid være tilstrekkelig isolasjonsavstand mellom disse i henhold til Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Høyspenningsanlegg.

Isolatorer i kontaktledningen og bærelinen i et seksjonsfelt skal være av typen stavisolator. Disse skal plasseres minimum 1,25 meter fra isolatorens nærmeste utligger, se Figur 6.

Figur 6: Plassering av stavisolator i seksjonsfelt.








2.6.2 Elektrisk tilkobling i seksjonsfelt

a) Elektriske tilkoblinger i parallellfelt: Elektriske tilkoblinger i parallellfelt skal prosjekteres på en slik måte at tilleggsvekt for den kjørbare kontakttråden og bærelinen blir så lav som mulig.

  1. Utførelse: Nedføring til kontaktledning og bæreline skal utføres som droppledning i den enden av parallellfeltet der den løftede ledningen ligger nærmest masten, dette gjelder både for BT- og AT-system se også Lenke:Kontaktledning, Prosjektering, Autotransformatorsystem med seksjonert kontaktledning, Seksjonering av kontaktledningsnettet.

2.6.3 Plassering av seksjonsfelt ved hovedsignal

2.6.3.1 Normal plassering av seksjonsfelt ved hovedsignal

Figur 7 viser minimumsavstander for plassering av seksjonsfelt ved hovedsignal. Seksjonsfelt kan strekke seg over tre, fire eller fem spennlengder. Den avstanden som i figuren er betegnet som seksjonsområde vil variere fra ca 50 – 150 meter avhengig av type vekslingsfelt og kontaktledningssystem.


Figur 7: Prinsippskisse for plassering av seksjonsfelt i forhold til hovedsignal, enkeltsporet strekning, seksjonsfelt over tre, fire og fem spennlengder.












For å begrense skiftelengden mot seksjonsfeltet skal det settes opp to sort/hvite grense-/innkoplingsstolpe, en på hver side av sporet, mellom ytterste sporveksel og nærmeste seksjonsutligger i seksjonsfeltet. Dersom strekningen er flersporet skal sort/hvite grense-/innkoplingsstolper settes opp hensiktsmessig i forhold til de aktuelle begrensninger.

Det skal være minimum 200 meter, eller tilstrekkelig skifteavstand større enn 200 meter, mellom stasjonens ytterste sporveksel og sort/hvit grense-/innkoplingsstolpe.

Ved innkjørshovedsignal, blokksignal eller enkelt innkjørsignal plassert maksimalt 10,0 m foran seksjonsfelt skal det settes opp en rød/hvit seksjoneringsstolpe minimum 20 meter foran signalet. For ytterligere informasjon om sort/hvit grense-/innkoplingsstolpe og rød/hvit seksjoneringsstolpe henvises det til Skilt/Plassering av skilt langs sporet samt signalforskriften.

På dobbeltsporet strekning der utkjørhovedsignalet begrenser skiftelengden (ingen skiftesignaler som opphever signal ”Stopp”) og avstanden mellom innkjørhovedsignal og utkjørhovedsignal er større enn seksjonsfeltets utstrekning kan seksjonsfeltet plasseres mellom innkjør- og utkjørhovedsignal.

Det skal være tilstrekkelig siktforhold for alle typer signaler langs sporet, se også Signal/Bygging/Lyssignal.
2.6.3.2 For hovedsignaler som står rygg mot rygg

Dersom hovedsignaler står rygg mot rygg skal nærmeste seksjonsutligger plasseres minimum 300 meter utenfor innkjørhovedsignalene.

Dersom denne løsningen benyttes er det viktig å passe på følgende:
  • Togleder må ha indikering for strømløst spor slik at det er mulig å stoppe tog ved hovedsignal. Dette for å unngå at tog kjører inn på spenningsløst kontaktledningsanlegg.
  • Kjøretiden fra foregående hovedsignal må være relativt kort.

2.6.4 Flytting av hovedsignal som står sammen med et seksjonsfelt

Dersom hovedsignal som står sammen med et seksjonsfelt i eksisterende anlegg flyttes skal seksjonsfeltet flyttes til den nye signalplasseringen. For plassering av seksjonsfelt ved hovedsignal se Figur 7.

2.7 Plassering av isolator ved sporstopper

Figur 8.

Figur 8: Plassering av stavisolator ved sporstopper












2.8 Skilting

Ved seksjonering av kontaktledningsanlegget skal det skiltes og settes opp orienteringsstolper i henhold til bestemmelsene i Skilt/Plassering av skilt langs sporet.