Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

1 Hensikt og omfang

Hensikten med kapitlet er å sikre at belysningsanleggene prosjekteres slik at all aktivitet i og ved spor skjer på en sikker og trygg måte, at alle arbeidsplasser er tilstrekkelig belyst og at miljøet i og omkring de belyste områdene ikke sjeneres av unødig blending. Belysningen skal gi et jevnt og stabilt lys med best mulig og enhetlig lysfarge.

Kapitlet omfatter alle utvendig belysningsanlegg i tilknytning til infrastrukturen, tunnelbelysning og belysning av offentlige arealer i stasjonsbygninger.

2 Belysningsanlegg

a) Det skal ved prosjektering tas hensyn til plassering og valg av lyskilder (type og effekt) og armatur (lysfordeling og virkningsgrad) for å tilfredsstille krav til et godt belysningsanlegg.

  1. Bruken av området som belyses skal vurderes slik at anlegget tilpasses aktiviteten og de stedlige forhold.
  2. Spesielle objekter og arealer som krever ekstra høy belysningsstyrke, bør ha egen plassbelysning i tillegg til den generelle belysningen.

b) Belysningen skal ikke virke skjemmende eller sjenerende for omgivelsene.

  1. Det skal vurderes behovet for spesielt utstyr eller plassering slik at armaturer er beskyttet mot hærverk.

c) Strømforsyning til belysningsanlegget skal tilfredsstille [FEL] med de tilleggskrav som teknisk regelverk setter til jording av utsatte deler innenfor sone for kontaktledning eller sone for strømavtaker, (se [510], jording) og kabelføring i master og åk.

d) Krav til belysningsstyrke, jevnhet og vedlikeholdsfaktor er gitt i Belysningstabell.

  1. Supplerende informasjon for andre områder kan finnes i relevante publikasjoner fra Lyskultur.

e) For kontroll med driftstid og energiforbruk skal det for alle belysningsanlegg monteres driftstimeteller.

f) Det bør tas hensyn til vedlikehold av belysningsanlegget ved plassering av armaturer.

  1. Avstanden til kontaktledningsanlegg bør være så stor – eller det bør benyttes nedfellbare master – slik at det ikke er nødvendig med frakobling av kontaktledningsanlegget ved vedlikeholdsarbeider på belysningsanlegget.

2.1 Utendørsbelysning

a) Det skal ved prosjektering av belysning i og ved sporet spesielt tas hensyn til hvordan belysningen påvirker lokomotivfører.

  1. Ubehags- og synsnedsettende blending skal vurderes sett fra lokomotivførerens posisjon.

b) Farge og lysforhold i omgivelsene og refleksjonsegenskapene til plattformer og gangveier kan sette spesielle krav til belysningen.

c) Belysningen skal innrettes mot de arealer som skal belyses, med minst mulig spredning i andre retninger (begrense lysforurensning).

d) Ved nyetablering og rehabilitering av belysningsanlegg ved større stasjoner, godsterminaler og andre steder med mange spor, bør det vurderes risiko for alvorlige jernbanehendelser ved togbevegelser på ethvert tenkelig spor eller kombinasjoner av spor.

  1. Relevante situasjoner er:
  • blendingsfare for lokomotivfører (også ved manglende eller utilstrekkelig belysning på stedet)
  • blokkering av siktlinjer til skilt og signal (plassering av master for lysarmatur etc.)
  • maskering av faresituasjon (ujevn belysning)
  • belysningssituasjonen under rehabilitering

2.1.1 Styring og overvåkning

a) Alle utendørs belysningsanlegg bør ha tilkoblet driftstimeteller og styres av fotocelle eller intelligent styringssystem.

  1. Det skal være mulighet for kortvarig (noen timer) overstyring av automatikken for vedlikeholdsarbeider og lignende.
  2. Ved større belysningsanlegg bør det legges vekt på seksjonering og muligheten til å begrense belysningen i perioder av døgnet.

b) Belysningsanlegg bør begrenses i lengre perioder når ikke området er i bruk, eller i perioder hvor refleksjonen fra omgivelsene er stor.

  1. Belysningen kan eksempelvis reduseres til det halve i perioder på døgnet da det ikke er trafikk eller om vinteren med høy refleksjon fra omgivelsene.
  2. Automatisk reduksjon av belysningen skal kunne overstyres i forbindelse med vedlikeholdsarbeider og lignende.

c) Bruk av automatisk regulering av belysningen skal vurderes ved prosjektering av alle belysningsanlegg.

  1. Alle nye belysningsanlegg bør deles opp i tilstrekkelig antall kurser, og styres slik at en framtidig bruk av automatisk regulering er mulig – f.eks. ved å dimme armaturene eller ved innkopling av et begrenset antall armaturer.

d) Overstyring av fotocelle eller automatisk regulering skal kobles ut automatisk, for å unngå lysanlegg som lyser hele døgnet.

2.1.2 Armaturer og lyskilder

a) Generelt bør det benyttes lyskilder med høy Ra-indeks (god fargegjengivelse).

  1. Det bør fortrinnsvis benyttes lyskilder med lang levetid (minst 10 år) for å begrense vedlikeholdskostnader.
  2. Kapslingsgraden for armaturer bør være minimum IP65 for lampehuset og IP43 for forkoblingsenheten.
  3. Armaturer bør ha plant glass.
Eksempelvis har induksjonsbelysning en forventet levetid på om lag 15 år.

2.1.3 Plattformbelysning

Med plattformbelysning menes belysning av plattformområder, trapper og gangveier/soner til plattformer på stasjoner og holdeplasser.

a) Armaturer bør prosjekteres i/på plattformtak, på egne master eller på vegg.

  1. Anbefalt høyde er 4000 mm.
  2. Der master på plattform er plassert i god avstand fra kontaktledningsanlegget, kan mastehøyden være 5000 mm.

b) Fargen på eventuelle markeringslys nedfelt i plattformkanten skal være gul.

  1. Lyskildene aktiveres ved innkjøring til det aktuelle sporet ved plattformen og deaktiveres etter utkjøring.

c) Nedfellbare master med trang innføring i mastefoten forutsetter bruk av kabler med kobberledere.

Det kan brukes faste eller nedfellbare master. For nedfellbare master utføres detaljprosjektering slik at konflikt med KL-anlegget og andre installasjoner unngås.
Noen typer nedfellbare master har lite rom for innføring av kabler, og vil i nedfelt tilstand gi en kraftig knekk på tilførselskablene. For slike master bør kabler med aluminiumsledere unngås.

2.1.4 Arealbelysning

a) Med arealbelysning menes belysning av sporveksler, skifteområder, godsområder/godsterminaler og containerområder/containerterminaler.

  1. For belysning av områder utover dette vises det til relevante publikasjoner fra Lyskultur.

b) Belysningen bør monteres i master eller lystårn.

  1. For elektrifiserte baner kan plassering i åk og på spir på åk vurderes når spesielle forhold tilsier det.
  2. Merk at vedlikehold av belysning i åk krever frakopling av KL-anlegget.
  3. Der det ikke er kontaktledningsanlegg, kan wireoppheng benyttes.
  4. Festeanordning for armaturer skal være varmforzinket i henhold til Fe/Zn klasse A i NS 1978.

c) Sporvekselbelysning bør monteres på mast med høyde 4000 mm der det ikke er annen belysning.

  1. Sporvekselbelysning styres fra gruppeskap for sporvekselvarme og kan benyttes ved arbeider i eller ved sporvekselen og skal normalt være avslått, se Sporvekselvarme.

2.1.5 Nødlys

a) Det skal vurderes om det for det utvendige arealet er behov for nødbelysning ved strømbrudd og/eller bortfall av den ordinære belysningen.

  1. Dette er spesielt viktig at plattformer med stor trafikk ikke mørklegges helt.
  2. Belysningsstyrken skal være tilstrekkelig til at personer kan orientere seg og sikkert finne fram til utganger.
  3. For krav til nødbelysning generelt vises til anbefalinger i publikasjoner fra Lyskultur.

2.2 Innendørsbelysning

a) Med innendørsbelysning forstås belysning av tekniske bygninger og rom i tilknytning til jernbanetekniske infrastrukturanlegg og publikumsarealer i stasjonsbygninger. Generelt bør anbefalinger fra Lyskultur benyttes.

2.2.1 Tekniske rom

a) I alle tekniske rom skal det være belysningsnivå tilpasset de arbeidsoppgaver som utføres i rommet.

  1. For krav til belysningsnivå og blending henvises det til relevante publikasjoner fra Lyskultur.

b) Armaturer bør plasseres slik at det tas hensyn til fremtidig vedlikehold.

2.2.2 Publikumsarealer i stasjoner

a) Allmennbelysningen i publikumsarealer skal sikre at publikum kan bevege seg trygt og sikkert i alle arealer, at alle informasjonstavler og anvisningsskilt er godt belyst og at alle utganger og rømningsveier er tilstrekkelig belyst.

  1. Krav til belysningsstyrke finnes i relevante publikasjoner fra Lyskultur.

2.2.3 Nødbelysning

a) Nødbelysning i bygninger skal tilfredsstille kravene i plan og bygningsloven samt offentlige forskrifter.

b) Nødbelysningen skal sørge for tilstrekkelig belysning i nødssituasjoner og ved evakuering dersom den primære strømforsyningen svikter.

c) Nødbelysningen skal tilkobles reservestrømsforsyning og/eller ha egne batterier i hver armatur.

  1. Driftstiden for nødbelysningen skal være tilstrekkelig til at evakuering av alle personer i bygget kan utføres på en sikker måte.

2.3 Tunnelbelysning

Følgende krav gjelder for tunneler der det skal være nødbelysning. Behov for nødbelysning i tunneler er beskrevet i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak.

De etterfølgende kravene anses som tilstrekkelige for å oppfylle sikkerhetskravene i TSI-er for å sikre nødvendig belysning i unntakssituasjoner.

Sikkerhetskrav a) Strømforsyning: Strømforsyning til nødlysanlegg skal prosjekteres slik at anlegget får en stabil og sikker strømforsyning.

  1. Utførelse: Det skal være en batterireserve som opprettholder drift av nødlysanlegget ved bortfall av primær strømforsyning i minimum 90 minutter.
  2. Utførelse: I tunneler med to spor skal hvert spor ha egne seksjoner med nødlys.
  3. Utførelse: Dersom en seksjon eksponeres i brann og settes ut av funksjon, skal dette ikke forårsake svikt i de andre seksjonene.
  4. Utførelse: Fra en eller flere sentraliserte batterireserver (f.eks. UPS) skal det enten legges
    * kabler (kurser) i en brannbeskyttet forlegning til hver enkelt seksjon eller
    * en funksjonsikker kabel med avgreninger. Ved hver avgrening til en seksjon må et kortslutningsvern ha en brannbeskyttet montasje for mating av denne seksjonen.
Med "brannbeskyttet" forstås her at et branntilfelle i selve tunnelløpet ikke skal medføre funksjonssvikt i henholdsvis kabel og kortslutningsvern før det har gått 90 minutter.

Sikkerhetskrav b) Ledelys: Det skal monteres ledelys som gir tilfredsstillende funksjon også ved evakuering av røykfylte tunneler.

  1. Utførelse: Mulig lyskilde er LED. Mulige utførelser er enten:
    * lyskilde innmontert i håndløper og rettet mot gangbane
    * lyskilde montert i underkant av håndløper og rettet mot gangbane eller
    * diskrete lysarmaturer montert med innbyrdes avstand på maksimalt 10 m og i en høyde av maksimalt 0,75 m over gangbane.
  2. Utførelse: I oppsamlingsrom og rømningsvei som er felles for to parallelle tunnelløp, skal det være adskilte lyskurser matet fra systemene i hvert sitt tunnelløp.
  3. Utførelse: Lysarmaturer, festebraketter etc. skal plasseres slik at de ikke er til hinder eller ulempe under en evakuering.
Utfall av en hel seksjon med ledelys under et brannforløp har liten konsekvens da persontog skal ha reservestrøm for slike nødsituasjoner. Passasjerer har selv nødlys (i mobiltelefon) og ved selve brannstedet er det ikke noe aktuelt oppholdssted. Det er viktigere at rømningsveien blir belyst i det fjerne.

c) Tilstrekkelige minimumskrav til redundans: For hvert spor skal strekningen med ledelys inndeles i seksjoner:

  1. Utførelse: Hver seksjon bør ha en utstrekning på maksimalt 250 m.
  2. Utførelse: Alle lyskildene i seksjonen med ledelys kan mates fra samme kurs eller kortslutningsvern.
  3. Utførelse: Utløst vern i en kurs skal bare gi utfall av en seksjon med ledelys.
  4. Utførelse: Alle seksjonene kan mates fra den nærmeste batterireserven (UPS eller batteribank).

d) Utjevning til returkretsen: Armaturer og kablingssystemer gjennom tunnelen bør utføres slik at det ikke er behov for utjevningsforbindelse fra hver enkel armatur til returkretsen.

I praksis vil dette si at armaturer må være mekanisk og elektrisk isolerende i solid utførelse, og at spenningen som forsyner armaturen, er innenfor spenningsbånd I, ref. [FEL] og [NEK400].

Sikkerhetskrav e) Krav til tent lys: Ledelys i hele tunnelløpet skal være tent når det er tog i tunnelen.

  1. Foretrukket utførelse: Ledelys aktiveres straks og så lenge det er minst ett sporfelt eller en akseltellerstrekning i tunnelløpet som viser belegg.
  2. Mulig utførelse: Ledelys er alltid aktivert.
Konstant aktivering er lite ønskelig i tunneler på eksisterende banestrekninger med lite trafikk, og der publikum kan fristes til å gå inn. Nye banestrekninger får ofte en kort togfølgetid og så høy hastighet at adkomsten til sporet er effektivt begrenset av gjerde.

f) Manuell aktivering av lys: Det skal være brytere i tunnelen for manuell aktivering av ledelys.

  1. Utførelse: I tunnelen skal det ikke være mer enn 250 m mellom brytere for aktivering.
  2. Utførelse: Lyset skal kunne aktiveres på andre steder slik som:
    * av togleder/txp (fjernstyrt)
    * ved tunnelåpningene
    * ved nødtelefoner/sikkerhetsutstyr
    * ved alle rømningsveier og/eller adkomstveier.
  3. Utførelse: Manuelt aktivert lys skal kunne tilbakestilles i et teknisk rom i forbindelse med tunnelen.

g) Anvisningsskilt: Anvisningsskilt i tunnel skal være lesbare.

  1. Foretrukket utførelse: Anvisningsskilt med bakgrunnsbelysning skal være tent når ledelys er tent.
  2. Mulig utførelse: Anvisningsskilt utføres i etterlysende materiale.
  3. Utførelse: Anvisningsskilt med etterlysende materiale skal få tilstrekkelig eksponeringstid av markeringslys til å være lesbare i 90 minutter.

h) Kapslingsgrad: Lysarmaturer (også i forbindelse med håndløper) skal ha en utførelse og kapslingsgrad som tåler de trykkpåkjenninger som kan oppstå ved togpassering, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak.

  1. Utførelse: Armaturer skal ha en kapslingsgrad på IP66.
  2. Utførelse: Armaturer kan i tillegg ha en kapslingsgrad på IP67.

i) Levetid for lyskilde og armatur: Lyskilden som anvendes (inklusiv forkoblingsutstyr), bør ha en forventet levetid, slik at det normalt ikke er behov for utskifting av lyskilden i løpet av armaturens levetid.

I tillegg til nødbelysning kan det være behov for belysning ved vedlikeholdsarbeider. Nødbelysningen vil normalt ikke være tilstrekkelig til slik belysning. Behov for vedlikeholdslys må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

2.4 Beskyttelsesjording

Jording av belysningsutstyr (armaturer, master og fester) skal utføres i henhold til kravene i [510], jording.

2.5 Belysningstabell

For belysning av publikumsarealer i stasjonsbygning vises til Bane NORs stasjonshåndbok.

I Enøk-sammenheng defineres følgende begrep:

travel tid 20 minutter før ankomst, ombordstigning og 10 minutter etter avgang,
også 5 minutter før og etter passering av annet tog
(Gjelder i det minste plattform med togbevegelse.)
med aktivitet perioder med mindre enn 1 time mellom togbevegelser av pasasjertog
uten aktivitet perioder med mer enn 1 time mellom togbevegelser av pasasjertog

a) Krav til belysning på utearealer med jernbaneformål, slik som adkomstsoner, plattformer, underganger, overganger, trapper, godsterminaler etc. er gitt i EN 12464-2:2014, "Light and lighting - lighting of work places - Part 2: Outdoor work places". Se spesielt: Table 5.12 - Railways and tramways.

  1. Når mengden passasjerer på plattform er angitt i EN 12464-2, kan følgende betraktning anvendes relatert til stoppende tog med et høyt belegg av passasjerer som skal av eller på:
Tekst i EN 12464-2:2014 antall
"very small number" se "small number"
"small number" av- og på-stigninger ≤ 50
"medium number" 50 < av- og på-stigninger ≤ 500
"large number" av- og på-stigninger > 500

b) Informasjon om togbevegelser kan hentes fra Bane NORs støttesystem. Mulige enøk-tiltak på plattform for tidspunkt uten trafikk/togbevegelser er:

"travel tid" 100 % av lux-kravet i EN 12464-2:2014
"med aktivitet" 20 % av lux-kravet i EN 12464-2:2014, minimum 5 lux
"uten aktivitet" 10 % av lux-kravet i EN 12464-2:2014, minimum 5 lux

3 Dokumentasjon

a) Det skal utarbeides følgende dokumentasjon:

  • Luxberegninger for belysningsanlegget.
  • Tegning for brakett(er) eller/og fundament(er).
  • Tegninger og styrkeberegning av lystårn
  • Plantegning som viser armaturer og master
  • Kabeltraseer.
  • Snittegning av armaturer i åk.
  • Fordelingsskjema.
  • Styrestrømsskjema.
  • Jordingsplan for området (tverrfaglig).