Lavspenning og 22 kV/Vedlikehold/Generelle tekniske krav

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

1 Omfang

Dette kapitlet tar for seg generelle tekniske krav som stilles til vedlikehold av lavspenningsanlegg uavhengig av komponenter, samtidig som det beskriver krav til vedlikehold for systemer som ikke er beskrevet i de videre kapitlene. Kapittelet beskriver også overordnede krav til gjennomføringen av vedlikeholdet.

Generiske arbeidsrutiner for forebyggende vedlikehold av lavspenningsanlegg er gitt i vedlegg 4.e. Se for øvrig [501], kapittel 2 for krav i forbindelse med arbeidsrutiner.

Krav til sporbarhet for systemer og komponenter i lavspenningsanlegg er gitt i vedlegg 4.d.

2 Generelle krav

a) Eier og bruker av lavspenningsanlegg skal sørge for at det blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold slik at alle installasjoner omfattet av [FEL] til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i kapittel V i forskriften, ref. §9 i [FEL].

[FEL] omhandler i kap. V følgende sikkerhetskrav:

VERN OG BESKYTTELSESTILTAK

  • Beskyttelse mot elektrisk støt ved normal bruk
  • Beskyttelse mot elektrisk støt ved feil
  • Beskyttelse mot skadelige termiske virkninger
  • Beskyttelse mot overstrøm
  • Beskyttelse mot feilstrømmer
  • Beskyttelse mot overspenning
  • Beskyttelse mot underspenning
  • Spenningsfall i forbrukerens anlegg
  • Beskyttelse mot ytre påvirkninger
  • Nødutkobling
  • Utstyr for frakobling

AVBRUDD

  • Avbrudd i strømtilførsel

MERKING

  • Merking av kabler, vern og annet materiell

ELEKTROMAGNETISKE OG ANDRE ELEKTRISKE PÅVIRKNINGER AV OMGIVELSENE

  • Elektriske og elektromagnetiske forstyrrelser
  • Beskyttelse mot innbyrdes skadelige påvirkninger mellom elektriske og ikke elektriske anleggsdeler

BEVARING AV BYGNINGSMESSIGE EGENSKAPER

  • Bygningskonstruksjonens mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper

ELEKTRISK UTSTYR TILKOPLET LAVSPENNINGSANLEGG

  • Anlegg og tilkopling
  • Egenskaper
  • Tilkopling med bevegelige ledninger

Sikkerhetskrav b) Det skal være utarbeidet dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav, og eier skal til enhver tid oppbevare slik oppdatert dokumentasjon, ref §12 og §13 [FEL].

Sikkerhetskrav c) Ved utførelse av vedlikeholdsaktiviteter på eller ved spenningssatte lavspenningsanlegg skal [FSE] følges.

Eier av virksomhet som omfattes av denne forskrift skal sørge for at aktiviteter som reguleres av forskriften utføres forsvarlig.

2.1 Feilrapportering

a) Alle feil, driftsforstyrrelser i Bane NORs lavspenningsanlegg skal rapporteres i Banedata.

  1. For registrering av feil kan vedlegg 4.b benyttes.

b) Bytte av komponenter som følge av skade eller slitasje skal registreres i Banedata.

2.2 Tid til utbedring av feil

Tid til utbedring av skader og feil som finnes i anleggene bør prioriteres ut fra hvilken konsekvens den enkelte skade eller feil kan føre til:

Sikkerhetskrav a) Skader og feil som kan føre til personskade eller brann, skal utbedres umiddelbart.

b) Skader og feil som kan føre til redusert tilgjengelighet for togframføring eller skader på miljø, bør utbedres snarest. Dersom skaden eller feilen kan føre til store skader på miljø, skal feilen utbedres umiddelbart.

c) Skader og feil som kan føre til verdiforringelse, bør utbedres ved første anledning ut fra økonomiske vurderinger.

2.3 Funksjonstest

For elektroniske systemer og komponenter finnes det ofte ikke noe sikkert forhåndsvarsel på når en feil kan forekomme, feilingen kan være tilfeldig. Dette gjelder spesielt systemer som ligger i backup og overvåker, for eksempel vern og fjernstyring. Funksjonstest av slike systemer og komponenter defineres også som vedlikehold siden en ved hjelp av en funksjonstest kan oppdage en feil og rette denne før systemet feiler i drift.
  1. Funksjonstest bør utføres etter endringer i anlegget eller ved større reparasjoner eller vedlikehold.
  2. Forholdene under funksjonstesten bør være mest mulig like forholdene under normal drift. Funksjonstest ved ulike avvikssituasjoner bør også vurderes.
  3. Funksjonstesten bør inneholde test av alle funksjoner i systemet/komponenten, det vil si fra alle steder/metoder en funksjon kan utløses og alle virkninger av denne funksjonen.
  4. Funksjonstesten bør også inneholde kontroll av at eventuelle varslings- eller alarmfunksjoner fungerer.
  5. Funksjonstesten bør også inneholde kontroll av eventuelle redundante funksjoner.
  6. Funksjonstester bør generelt dokumenteres.

2.4 Verktøy for prøving, måling og vedlikehold

Under testing og måling er det viktig at den verdien en leser av er riktig. For uten riktig måleoppstilling er måleinstrumentets nøyaktighet viktig. Eksempel på instrumenter som bør ha kalibreringssertifikat, er:
  • Isolasjonstester
  • Jordplatemåler
  • Strømtang
  • Installasjonstester

Se for øvrig [501], kapittel 2, for kalibrering av måleinstrumenter.

2.5 Jording

For krav til vedlikehold av jordingsanlegg vises det generelt til [548], jording, som omfatter krav i forbindelse med vedlikehold av:

2.6 Rust

Stålkonstruksjoner kontrolleres og klassifiseres for rustangrep i henhold til svensk standard SIS 055900 og rustgraden angis med bokstavene A-D.

Standarden beskriver ulike rustgrader slik (se også standardens fargebilder):

A: Ståloverflate helt dekket av fastsittende valshud og er i det store og hele uten rust.

B: Ståloverflate som har begynt å ruste og hvor valshuden har begynt å løsne.

C: Ståloverflate der valshuden er rustet bort eller kan skrapes bort. Synlige rustgroper ikke dannet.

D: Ståloverflate der valshuden er rustet bort. Synlige rustgroper er dannet i stor utstrekning.

a) Viktige bærende stålkonstruksjoner bør ikke forringes utover rustgrad B eller ha tynnere sinkbelegg enn 50 μm.

  1. For å redusere rustangrepet og forlenge konstruksjonens levetid bør konstruksjonen vedlikeholdsmales.
  2. Før vedlikeholdsmaling skal konstruksjonen forbehandles med skraping eller stålbørsting for hånd eller ved hjelp av sandblåsing.

Sikkerhetskrav b) Viktige bærende stålkonstruksjoner som har oppnådd rustgrad C, skal byttes dersom det er fare for skader som kan føre til reduksjon i sikkerhet generelt eller tilgjengelighet for togframføring.

c) Andre konstruksjoner og komponenter av stål bør ikke forringes utover rustgrad C.

d) Innendørs bør ikke komponenter og konstruksjoner av stål ha rustgrad B eller dårligere.

  1. Dersom det oppdages rust innendørs, bør årsaken til rustangrepet kartlegges og rettes.

Se for øvrig teknisk regelverk for kontaktledning [542], kapittel 4, vedlegg 4.e og 4.f for vurdering av rustangrep, måling av sinkbelegg og vedlikeholdsmaling.

2.7 Farlige stolper

Sikkerhetskrav a) Stolper – enten for kontaktledning, lysmaster eller annen kabelopphengning – som står skakt, ustøtt eller der det er avdekket mye råte, skal klassifiseres som farlige. Stolpen merkes med et 5 cm bredt hvitt bånd ca. 1 m over bakken som tegn på at det ikke skal klatres i stolpen for vedlikehold eller av noen annen grunn.
Se også avsnitt 2.8.

Sikkerhetskrav b) Det skal ikke brukes stige eller klatres i hvitmerkede stolper for vedlikehold. Nødvendig vedlikeholdsarbeid kan eventuelt utføres med bruk av bil/anleggsmaskin med kurv.

Sikkerhetskrav c) Hvitmerkede stolper skal erstattes, alternativt sikres betryggende.

2.8 Råte

Sikkerhetskrav a) Viktige bærende trekonstruksjoner som har mer enn 20 % råte i konstruksjonens tverrsnitt, skal byttes dersom det er fare for skader som kan føre til reduksjon i sikkerhet generelt eller tilgjengelighet for togframføring.

  1. Tremaster skal kontrolleres med en metode som tilfører masten minimal skade. PURL 1 (Pure Ultrasonic Rot Locator) kan benyttes.
  2. Det skal vurderes om det må utføres råtekontroll i forbindelse med hull etter hakkespett eller andre påførte skader.

b) Andre bærende trekonstruksjoner bør ikke ha mer enn 20 % råte i konstruksjonens tverrsnitt.

2.9 Normal belastning

Alle typer systemer og komponenter slites og eldes raskere ved høy belastning. Samtidig fører maksimal utnyttelse av systemer og komponenter til begrenset mulighet for å håndtere kortere perioder med høy belastning ved uforutsette hendelser. Dette gjelder for eksempel sikringer, bærende konstruksjoner og datasystemer.

a) Enkeltkomponenter eller systemer bør ved normal belastning ikke belastes mer enn 80 % av hva de er dimensjonert for.

2.10 Overgangsmotstand

Høy overgangsmotstand i skjøter, kontakter, lasker og andre strømførende tilkoblinger kan føre til varmgang og skade med brann som ytterste konsekvens.

a) Hver enkel overgangsmotstand bør i høyspentkretser ikke overstige 70 μΩ målt med en strøm på 400 A for å sikre at varmeutviklingen ikke fører til skade på komponenten/ anlegget.

  1. I vurderingen om en overgangsmotstand er liten nok, bør forekommende last- og kortslutningsstrømmer legges til grunn. Grenseverdiene ovenfor er oppgitt for en kortslutningsstrøm på 10 kA.
  2. Målingen skal utføres slik at overgangsmotstand mellom måleapparatets tilførselsledninger og komponenten som måles, ikke medregnes. Firepunktsmåling som beskrevet i vedlegg 4.c kan brukes ved måling av overgangsmotstand.

2.11 Overtemperatur i elektriske komponenter.

Gjennom termografering kan en avdekke slitasje, monteringsfeil og lignende i elektriske anlegg ved at en oppdager varmgang før feilen utvikler seg til å bli kritisk. Termografering kan være enklere og raskere å utføre enn måling av overgangsmotstander.

a) Elektriske komponenter skal ikke i ha en temperatur som overskrider det de er godkjent og dimensjoner for gitt i Tabell 1.

  1. Kontroll av temperatur bør gjøres ved hjelp av termografering.
  2. Termografering bør utføres regelmessig og etter større arbeider og vedlikehold.
  3. Termograferingen skal utføres av en sertifisert termografør med faglig relevant utdanning/erfaring.
  4. Anlegget bør belastes med minimum 50 % av nominell belastning i 30 minutter før termograferingen starter. Dersom det ikke blir benyttet nominell strøm under testen, skal det beregnes objekttemperatur som komponenten vil kunne anta når den blir belastet med nominell strøm kontinuerlig.
  5. Termograferingen skal dokumenteres med en rapport i henhold til [NS 3424] med bilder som viser kritiske punkter og anbefalte tiltak.
  6. Generelt bør krav til tiltak på bakgrunn av overtemperatur gitt i Tabell 1 følges dersom termografør ikke anbefaler annet.
Med overtemperatur menes forskjellen mellom temperatur i feilstedet, justert for nominell belastning og 40 °C omgivelesestemperatur, og komponentens maksimale tillatte temperatur gitt i Tabell 1.

Tabell 1: Maksimal tillatt temperatur for ulike komponenter ved maksimal nominell strøm og omgivelsestemperatur på 40 °C hentet fra [IEC 60056]
Komponent
Maksimal tillatt
temperatur
Forsølvede kopperkontakter i luft
105 °C
Kopperkontakter for øvrig
75 °C
Tilkoplingspunkter for effektbrytere, skillebrytere,
strømtransformatorer, gjennomføringer og lignende.
90 °C
Al- og Cu-skjøter og loopklemmer skal ikke ha høyere temperatur enn
lederen for øvrig, normalt litt lavere på grunn av økt kjøleflate.
80 °C


Tabell 2: Anbefalte krav til tiltak ved avvik som oppdages ved termografering
Avviks-
kategori
Overtemperatur Krav til utbedring
A
>50 °C
Utbedres umiddelbart
B
20 – 50 °C
Utbedres innen 1 måned etter at infrastruktureier
har mottatt termograferingsrapporten
C
0 – 20 °C
Utbedres innen 3 måneder etter at infrastruktureier
har mottatt termograferingsrapporten
D
-20 – 0 °C
Ikke feil, men bør holdes under oppsikt
E
< -20 °C
Ikke feil

2.12 Systemer og komponenter med selvovervåking

Nyere elektroniske og datastyrte systemer og komponenter har som regel en gitt grad av selvovervåking. Selvovervåkingen kan i en viss grad redusere nødvendigheten av funksjonstesting da systemet utfører dette automatisk og kontinuerlig, men kan aldri helt erstatte regelmessige funksjonstester. Selvovervåkingen kan deles inn i to typer:
  1. Kun lokalt varsel
  2. Lokalt varsel og varsel til operatør som sitter fjernt.

Eksempel på selvovervåkende systemer og komponenter kan være:

  • Alarmanlegg for brann og innbrudd.
  • Klimaanlegg
  • Datamaskiner og servere
  • Kommunikasjonsutstyr som multipleksere, rutere og modem
  • Numeriske vern
  • Avbruddsfri strømforsyning (UPS)

a) Alarmer og feilmeldinger fra selvovervåkningsfunksjoner skal undersøkes regelmessig avhengig av systemets eller komponentens sårbarhet.

2.13 Skilting

Skilt i forbindelse med høyspenningsanlegg har en viktig funksjon for å informere om hvilken fare høyspenningsanlegget utgjør. Manglende skilting kan ha direkte innvirkning på elsikkerheten.

a) Skilting av høyspenningsanlegg skal være utført i henhold til [FEF] og skal være utført i henhold til [515].

  1. Manglende skilting bør utbedres snarest.

b) Alle skilt skal være synlige, lesbare og vise korrekt informasjon.

2.14 Merking

Sikkerhetskrav a) Alle installasjoner skal være tilstrekkelig merket slik at drift og vedlikehold kan utføres på en sikker måte, ref. [FEL] og [FEF].

  1. Merking skal være utført på en entydig og varig måte.
  2. Utendørs merking bør være utført med pregede skilt

2.15 Isolasjonstilstand

Anleggets totale isolasjonstilstand bestemmes av alle kabler, liner, skinner, isolatorer og øvrige komponenter som inngår i det elektriske anlegget.

2.15.1 Høyspenningsanlegg

Sikkerhetskrav a) I henhold til §4-10 [FEL] skal overvåknings- og varslingsutstyr, i anlegg med utstyr for hurtig automatisk utkobling ved en-polet jordslutning eller varsling ved isolasjonssvikt, kontrolleres i nødvendig utstrekning.

  1. Med nødvendig utstrekning menes regelmessig og etter for eksempel utførte utvidelser av høyspenningsanlegget samt etter vedlikehold og revisjoner av overvåknings- og varslingsutstyret. Veiledningen til forskriften anbefaler at kontroll utføres hver 3. måned. Dersom en i løpet av en slik periode har hatt feil eller hendelser som har ført til utkopling og overvåknings- og varslingssystemet har fungert, regnes dette som kontroll god nok.

2.15.2 Lavspenningsanlegg

Sikkerhetskrav a) Isolasjonsresistans i lavspenningsanlegg skal tilfredsstille kravene i [FEL] og [NEK 400:2014, pkt. 61.3.3, tabell 6A].

  1. Isolasjonsresistansen mellom hver spenningsførende leder og beskyttelsesleder eller jord skal med alle apparater frakoplet være i henhold til Tabell 3.
  2. Prøveapparat (isolasjonstester) skal med den respektive testspenning kunne levere 1 mA.

Tabell 3: Minimumskrav til isolasjonsresistans i lavspenningsanlegg
Spenningsnivå Isolasjonsresistans Testspenning
Opp til 50 V
0,5 MΩ
250 V DC
Opp til og med 500 V
1,0 MΩ
500 V DC
Over 500 V
1,0 MΩ
1000 V DC

2.16 Redundans

Redundans er en overdimensjonert reserve for kritiske systemer og komponenter. Ved vedlikehold av hovedsystem eller -komponent stilles det samme krav til det systemet eller den komponenten som er redundant.

a) Redundante anleggsdeler og funksjoner bør til enhver tid være i orden for at den nødvendige pålitelighet og tilgjengelighet skal kunne opprettholdes.

3 Godkjenning av tekniske systemer og komponenter

Godkjenning er generelt beskrevet i Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser#Anskaffelser.

4 Krav til kompetanse

Se Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav#Krav til kompetanse.

5 Vedlegg

Vedlegg a Rapport om el-ulykke med personskade

==> Bruk skjema fra DSB for Rapport om elulykke med personskade

Vedlegg b (.pdf, .xls, .ods) Rapporteringsskjema for feil eller skade på lavspenningsanlegg. Skjemaet er ikke lenger i bruk, men kan fortsatt hentes fra utgave av Teknisk regelverk per 2016.

Normgivende referanser - Lavspenning

Vedlegg - Sporbarhet for komponenter og systemer

Generiske arbeidsrutiner