Overbygning/Bygging/Helsveist spor

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

1 HENSIKT OG OMFANG

Kapitlet omfatter krav til sveising og nøytralisering av skinner ved bygging av et helsveist spor. Reglene skal sikre at sporet blir bygget slik at det ikke oppstår for store krefter i skinnene ved høye eller lave skinnetemperaturer. Reglene skal også sikre at skinnene blir sveist sammen ved hjelp av godkjente prosedyrer og metoder.

2 DEFINISJONER OG BEGREPER

For definisjoner vises til Felles bestemmelser/Definisjoner, forkortelser og symboler. I det følgende er det gitt mer detaljerte beskrivelser for enkelte definisjoner.

2.1 Middeltemperatur

Middeltemperaturen er den temperatur som ligger midt mellom høyeste og laveste påregnelige skinnetemperatur i sporet. Middeltemperaturen kan være forskjellig i forskjellige distrikter, og kan den variere på forskjellige strekninger innen et distrikt (lokalvariasjoner).

2.2 Nøytraltemperatur

Nøytraltemperaturen er den temperatur hvor skinnene skal være spenningsfrie. For å redusere de maksimale trykkspenninger i skinnene og derved redusere faren for solslyng, fastlegges nøytraltemperaturen høyere enn middeltemperaturen.

a) Nøytraltemperaturen skal være +21°C i Bane NOR sine spor.

b) Lokale avvik tillates bare etter godkjenning av dispensasjonssøknad.

c) For det praktiske sveisearbeid i sporet tillates en toleranse i fastsettelse av nøytraltemperaturen på inntil 3°C over eller 3°C under nøytraltemperaturen.

2.3 Nøytraltemperaturområdet

a) Sluttsveising av spor skal skje ved temperaturer mellom 18°C og 24°C, kalt nøytraltemperaturområdet.

2.4 Sluttsveising

Sluttsveising er sammensveising av langskinner til helsveist spor. Innsveising av skinnekapp eller isolert skinneskjøt i et allerede hel­sveist spor er også sluttsveis.

2.5 Skinnemateriale

a) Før sveising skal skinnekvaliteten bestemmes med valsemerker. Skinnekvaliteter med tilhørende valsemerker (identifikasjon) er oppgitt i Tabell 1.

Tabell 1: Skinnekvaliteter
Ny betegn.(EN 13674-1) Gammel betegn.(UIC 860) Valsetegn
R200 700 ingen tegn
R260 900A

Valsemerke R260.svg

R260Mn 900B

Valsemerke R260Mn.svg

R320 Cr / 1200 1100/1200

Valsemerke R320Cr.svg

R350HT 1200 HH / HSH

Valsemerke R350HT.svg

R370CrHT -

Valsemerke R370HT.svg

R400HT -

Valsemerke R400HT.png

3 SVEISING AV SKINNER

3.1 Generelle krav

a) Skjøtsveising av skinner i spor skal utføres ved elektrisk motstandssveising (brennstuksveising) eller aluminiotermisk sveising.

3.1.1 Temperaturgrenser

a) Aluminiotermisk skjøtsveising av skinner skal utføres ved skinnetemperaturer gitt i Tabell 2

Tabell 2: Temperaturgrenser ved aluminiotermisk sveising av skinner
Skinnekvalitet Normale krav [°C] Sveising med "Kaldt klima" prosedyre [°C]
R200

R260Mn
R350HT
R370CrHT
R400HT

0 - +30 -5 - +30
R320 Cr

R1200

+5 - +30 0 - +30

For "Kaldt klima"-prosedyre gjelder følgende krav:

  • Utføres av sveiser som har tilleggssertifisering "Kaldt klima" iht Standard for godkjenning av skinnesveisere
  • kapping av sveiseåpning skal skje med skinnekutter, skjærebrenner tillates ikke uansett skinnekvalitet
  • før montering av former skal skinnene varmes til + 50°C i en lengde av 1 m til hver side for sveiseåpningen
  • oksygen og propanflasker med reduksjonsventiler skal holdes “varme” ved hjelp av elektriske flaskevarmere elektriske flaskevarmere under sveising for å unngå frysing av ventilene
  • etter grovsliping skal sveisesonen pakkes inn med varmeisolerende matter og varmedeksel for å redusere avkjølingshastigheten
  • For alle skjøtsveiser utført under 00 C skal det utføres 100 % sveisekontroll

3.1.2 Innlegging av skinnekapp (passkinne)

a) Skinnekapp skal ha følgende minstelengder avhengig av tillat hastighet:

  • Spor med sth > 160 km/h: 10 m
  • Spor med 40 km/h < sth ≤ 160 km/h: 5 m
  • Spor med sth ≤ 40 km/h: 3 m

b) Thermit-, lysbue- og brennstuksveis som allerede er i sporet skal minst ha samme avstand som foran nevnt fra skjøt som skal sveises.

3.1.3 Kapping av skinner

a) All kapping av skinner med høyere kvalitet enn R200 skal utføres med skinnekutter.

b) Kapping av sve­ise­åpning ved skjøtsveising av skinner i R200 kvalitet kan utføres med skjærebrenner forutsatt nødvendig forvarming og fjerning av slagg.

c) Ved lasking av skinner, midlertidig eller permanent, skal skjærebrenning­ aldri anvendes.

d) Ved store trykkspenninger i skinnen kan skjærebrenning anvendes for å løse ut spenningene for alle skinnekvaliteter. Snittflatene skal da umiddelbart kappes vekk med skinnekutter. Det tillates her ingen togpassering over skjøten før skinneendene er kappet med skinnekutter.

3.1.4 Boring av hull i skinner

a) Det skal ikke være mindre avstand mellom to hull (kant til kant) enn 2xhulldiameteren for det minste hullet.

b) Det skal ikke være mindre avstand enn 1 x hulldiameteren mellom hullkant og tverrsnittsovergang/kant av skinnen.

c) Hullene skal bores med skadefritt bor/hullfres, kjølevæske skal anvendes.

d) Hullene skal fases med faseverktøy.

e) Hull skal ikke fylles igjen ved hjelp av sveising eller andre metoder.

3.1.5 Sliping av skjøter

a) I trafikkert spor skal finsliping utføres så snart som mulig for å unngå overbelastning av sveisen.

b) Finsliping skal utføres innen 30 000 bruttotonn trafikk har passert over sveisen. Dette tilsvarer 2-3 dager på et spor med normal trafikk (3-6 MGT/år)

3.2 Sveiseprosesser

Aluminiotermisk sveising skal foregå etter prosedyrespesifikasjoner som er som er godkjent av Bane NOR.

a) Aluminiotermiske sveiseprosedyrer skal være godkjennt i henhold til Teknisk spesifikasjon Aluminiotermisk_sveiseprosess. Spesifikasjoner for aluminiotermiske sveisemetoder inneholder godkjente prosedyrespesifikasjoner.

b) Elektrisk motstandssveising av skinner i spor skal utføres i henhold til Teknisk spesifikasjon Mobil_elektrisk_motstandssveising_av_skinner.

3.3 Kompetansekrav

a) Alt sveisearbeid i sporet skal utføres av sveisere som har nødvendig opplæring og er sertifisert som skinnesveisere i henhold til Vedlegg/Godkjenning av skinnesveisere.

b) Sveisesertifikat skal utstedes av akkreditert 3.parts institusjon.

c) Bane NOR skal autorisere sveisere ved å utstede sveisebevis med sveisenummer til sveisere med gyldig sertifikat.

d) For å utføre sveise- og slipearbeid i tunneler, snøoverbygg eller nær brennbare konstruksjoner skal sveisere ha gyldig sertifikat for varme arbeider fra Norsk brannvernforening eller samarbeidende organisasjon i øvrige nordiske land.

e) For sveising ved skinnetemperatur under 00 C kreves en tilleggsertifisering for sveising i kaldt klima i henhold til Vedlegg/Godkjenning av skinnesveisere

3.4 Sveisekoordinasjon

a) Hver virksomhet som utøver sveisearbeider i Bane NORs spor skal ha en sveiseansvarlig som skal koordinere sveisearbeidet.

b) Den sveiseansvarlige skal ha det overordnede kvalitetsansvar for sveisingens utførelse.

c) For å oppfylle betingelsene som sveiseansvarlig skal kompetanse og erfaring kunne dokumenteres i henhold til et av alternativene under

Alt. 1

  • min. EWT – sertifikat i henhold til retningslinjer fra EWF ( European Welding Federation).
  • min 3 års praktisk erfaring fra sveising av jernbaneskinner

Alt. 2

  • Min 10 års praktisk erfaring fra sveising av jernbaneskinner

d) Den sveiseansvarlige skal normalt være ansatt i virksomheten som utøver sveisearbeidet.

e) Sveisekoordinasjonen kan, etter godkjenning fra Bane NOR, også utøves av en person tilknyttet virksomheten ved en kontrakt hvor omfanget av samarbeidet er definert.

3.5 Kvalitetssikring av sveisearbeidene

3.5.1 Generelt

a) Leverandøren skal følge et kvalitetssystem bygget på prinsippene i [EN 3834-2].

b) Før sveising skal leverandøren fremvise følgende for byggherren:

  • Sertifikater på alle sveisere og NDT-personale
  • Sveiseprosedyrespesifikasjoner for sveiseprosesser som skal anvendes
  • Dokumentasjon av den sveiseansvarliges kompetanse.
  • Inspeksjonsplan for sveisearbeidet.

3.5.2 Godkjenning av sveiseentrepenør

a) En virksomhet som skal være ansvarlig for utføring av sveisearbeider i Bane NORS spor skal ha sertifikat som viser at virksomheten har et kvalitetssystem som tilfredstiller kravene i EN 3834-2 og avsnitt Kompetansekrav, Sveisekoordinasjon og Kvalitetssikring av sveisearbeidene. Sertifikatet skal utstedes av 3. part sertifiseringsorgan.

b) Ved bruk av underentrepenører som ikke er sertifisert skal ansvaret for kvaliteten av sveisearbeidene fortsatt ligge hos sertifisert virksomhet.

3.5.3 Rapportering

a) Sveiserapport (Vedlegg b) skal utfylles av sveiseansvarlig.

b) Rapporten skal inngå som en del av dokumentasjonen som overleveres byggherren. Data i rapporten skal registreres i Banedata.

3.5.4 Merking

a) Alle skjøter som er sveist med aluminiotermisk metode skal merkes med følgende data:

  1. sveiserens identifikasjonsnr.
  2. sveiseporsjonens identifikasjonsnr (batch nr.).
  3. dato når sveisen ble utført (måned og år)

b) Merkingen skal utføres ved å slå inn nummerene på utsiden av skinnehodet eller på merkeplate som klebes til skinnesteget. Merkene skal være plassert ca. 20 cm fra sveisemidt.

c) Skjøter som ikke er merket skal underkjennes ved sveisekontroll.

3.6 Sveisekontroll

a) Sveisekontroll av skjøtsveiser utført i sporet skal utføres i henhold til Arbeidsanvisning for sveisekontroll.

Kontrollen består av ultralydkontroll, visuell kontroll og geometrikontroll.

b) Kontrollen skal utføres av ultralydoperatører sertifisert til nivå 2 i ultralydkontroll i henhold til standarden [EN 473].

3.6.1 Kontrollutvalg

a) Et utvalg på min. 15% av alle produserte sveiser skal kontrolleres.

b) Sveisene skal velges ut slik at utvalget blir proporsjonalt i forhold sveiserne som har utført arbeidet.

c) Dersom det viser seg at en sveiser har to eller flere underkjente skjøter, skal samtlige skjøter vedkommende sveiser har produsert i det aktuelle prosjektet kontrolleres.

3.6.2 Utbedring av underkjente skjøter

a) Skjøter som blir underkjent ved ultralydkontroll eller visuell kontroll, skal skiftes ut innen 2 måneder etter at kontrollen er utført.

b) Skjøter som blir underkjent ved geometrikontroll, skal utbedres ved sliping og/eller retting innen 2 uker etter at kontrollen er utført.

c) Dersom det ikke er mulig å utbedre geometrifeil ved sliping eller retting, skal skjøten skiftes ut.

3.7 Egenkontroll

a) Ved aluminiotermisk sveising skal sveiser utføre egenkontroll av samtlige skjøtsveiser.

b) Kontrollen skal omfatte:

  • retthet kjørekant/kjøreflate
  • fotskjevhet/vridning
  • visuell kontroll for overflatefeil, sandinnbrenninger og symmetri av varmepåvirket sone

3.8 Akseptansegrenser for skjøtsveiser

3.8.1 Geometriske krav

a) De målte avvik skal ligge innenfor toleranser i Tabell 3 for at sveisen skal godkjennes:

Tabell 3: Geometritoleranser (målebase = 1000 mm)
Kontroll Spor med sth < 160 km/h Spor med sth ≥ 160 km/h
Retthet kjørekant −0,3 mm / +0,0 mm −0,3 mm / +0,0 mm
Retthet kjøreflate −0,2 mm / +0,3 mm −0,0 mm / +0,3 mm
Fotskjevhet/vridning 2 mm 1 mm

b) Retthet kjørekant og kjøreflate skal måles med linjal og bladsøker. Det skal utføres flere målinger over hele kjøreflate/kjørekant for å kontrollere at hele profilet tilfredsstiller kravene.Figur 1 viser prinsipp for måling av avvik fra rett. Figur 2 viser prinsipp for måling av fotskjevhet / vridning.

Figur 1: Måling av retthet på kjøreflate og kjørekant
Figur 2: Måling av fotskjevhet

3.8.2 Visuell kontroll

a) Følgende feil er ikke tillatt og skal medføre at sveisen blir underkjent:

  • sprekker og bindefeil med lengde > 5 mm
  • synlige rivninger etter avskjæring av sveisevulst
  • porer, sandinnbrenninger, eller andre feil med største mål > 5 mm
  • forskjell i bredden av den varmepåvirkede sonen på begge sider av sveisen > 8 mm

3.8.3 Ultralydkontroll

a) Følgende feilindikasjoner er ikke tillatt og skal medføre at sveisen blir underkjent:

  • Feil med maks amplitude ≤ FBH 5 mm
  • Flere indikasjoner som overstiger registreringsnivået, dersom innbyrdes avstand er mindre enn 10 mm, og samlet feilflate bedømmes til å være større en referansefeilens flate
  • Mer enn 10 feilindikasjoner som overstiger referansenivået

Merk:Geometriske indikasjoner, som f.eks. vulstekko defineres ikke som feilindikasjoner.

4 Nøytralisering og sluttsveising av spor

Ved bygging av helsveist spor skiller vi mellom mellomsveising og sluttsveising. Sluttsveising innebærer nødvendig nøytralisering av sporet.

a) Nøytralisering skal utføres i henhold til Prosedyre for nøytralisering.

4.1 Kompetansekrav

a) Nøytraliseringsarbeid i sporet skal ledes av en banemontør/banereparatør med fagbrev, og som er sertifisert til nøytralisering/helsveising i henhold til Vedlegg/Godkjenning av skinnesveisere.

Krav om fagbrev som banemontør har ikke tilbakevirkende kraft for personell som allerede er autorisert til å utføre nøytralisering. Dvs at autorisasjon er gyldig ut utløpstiden selv om a) ikke er tilfredsstilt med hensyn til fagbrev.

4.2 Mellomsveising

a) Mellomsveising i spor kan utføres med mobil brennstuksveisemaskin eller med aluminiotermisk metode.

b) Innlagte skinner skal mellomsveises til langskinner på 160 ‑ 500 m lengder i temperaturintervall angitt i Temperaturgrenser.

Mellomsveising foretas uten spenningsfrigjøring av skinnene.

c) Skinner som er utlagt midt i sporet for sveising med brennstuksveisemaskin, kan sveises uavhengig av skinnetemperaturen, dog ikke under ‑5°C.

d) Før mellomsveising eller innlegging av langskinner i spor foretas, skal sporet tilfreds­stille krav for helsveising av spor som er fastsatt i Overbygning/Prosjektering/Helsveist spor.

4.2.1 Sikring mot solslyng i ikke nøytraliserte langskinner

a) Dersom mellomsveising eller innlegging av langskinner i spor skjer ved temperatu­rer under nøytraltemperaturområdet, skal det rettes ekstra oppmerksomhet på at det kan oppstå farlige aksialkrefter i langskinnene ved temperaturstigninger.

b) Langskinnene bør derfor nøytraliseres og sluttsveises snarest dersom temperaturstigninger kan ventes.

c) Det skal føres ekstra tilsyn med langskinner som er lagt inn eller sveist ved temperaturer under nøytraltemperaturen.

d) Dersom skinnetemperaturen kan forventes å overstige 30 0C høyere enn leggetemperaturen skal det gjennomføres sikring mot solslyng i ikke nøytraliserte langskinner.

e) Ved sporjustering i kurver med radius < 600 m skal det utføres sikring mot solslyng i ikke nøytraliserte langskinner dersom skinnetemperaturen kan forventes å overstige 15°C høyere enn leggetemperaturen.

f) Sikring skal utføres ved å kappe skinnene til maks. 60 m. lengder.

g) Regler om sikring mot solslyng gjelder bare i spor som er trafikkert av nyttetrafikk i anleggsperioden.

4.3 Sluttsveising

a) Før sluttsveising skal sporet være justert i høyde‑ og sideretning og den nødven­di­ge ballastmengde skal være utkjørt og fordelt.

b) Når det skal utføres varig utfesting av linjen skal utfestingen være fullt etablert før sluttsveising utføres.

c) Sluttsveising skal skje ved temperaturer som ligger innenfor nøytraltemperaturområdet eller ved skinnelengder som tilsvarer nøytraltemperaturområdet.

d) Slutt­sveising skal ikke foretas ved skinnetemperaturer over nøytraltemperaturområdet.

e) Har skinnene ved legging nøytraltemperatur, kan de uten videre festes og hel­sveises . Dette forutsetter at skinnetemperaturen ikke har forandret seg ut over nøytraltemperaturområdet i tiden mellom legging og helsveising. Når sluttsveising utføres i samband med skinneleggingen, anordnes skjøtåpninger som tilsvarer sveisemetodens angitte sveiseåpninger.

f) Skinner lagt utenfor nøytraltemperaturområdet, eller hvor skinnetemperaturen har vært utenfor nøytraltemperaturområdet, skal nøytraliseres før sluttsveising.

4.3.1 Rapportering

a) Sluttsveising av helsveist spor skal rapporteres på sveiserapporten (Vedlegg b) som utfylles av sveiseansvarlig.

b) Rapporten skal inngå som en del av dokumentasjonen som overleveres byggherren.

5 DIVERSE BESTEMMELSER

5.1 Isolerte skjøter

a) Ved bygging av helsveist spor skal beliggenheten av isolerte skinneskjøter være planlagt på forhånd.

b) Isolerte skjøter skal monteres inn som et ledd i mellomsveisingen.

c) Monte­ring/liming av isolerte skjøter skal skje etter prosedyrer i Arbeidsanvisning for montering av isolerte skjøter

5.1.1 Montering av isolert skjøt i allerede helsveist spor

a) Ved montering/liming av isolert skjøt i allerede helsveist spor skal skinnenes nøytrallengde opprettholdes.

b) Skinnen skal kappes på det aktuelle sted og forbere­des før montering.

c) Under montering og herding av limet skal skinneendene stå tett og øve trykk mot profilmellomlegget.

d) For å oppnå tilstrekkelig trykk kan et strekkapparat monteres over isolerskjøten og trekke de to skinneendene mot hverandre.

e) For limte skjøter skal strekkapparatet være påmontert til limet er herdet.

f) Denne metoden kan også anvendes ved innsveising av prefabrikkert isolert skjøt

5.2 Midlertidig laskede skjøter

a) For å unngå at skinneendene deformeres skal skinnene sveises sna­rest mulig og senest en måned etter innlegging.

b) Mellomsveising og sluttsveising skal i alle tilfelle være full­ført før vinteren.

c) På grunn av sikkerheten og faren for de­for­masjon av skinneendene, skal ikke midlertidig laskede skjøter overvintre.

d) Skinner som skal laskes skal alltid kappes med skinnekutter. Det er ikke tillatt med noen form for skjærebrenning i forbindelse med lasking av skinner.

e) Ved lasking av skinner med forskjellig profil/høyde skal høydeforskjellen utlignes med overgangslasker. Laskene skal være maskinert og ikke sveist sammen av to ulike laskeprofiler. Vedlegg/Overgangslasker viser lasker som kan anvendes.

f) Skinneendene skal fases 1 mm kant på hodets kjøreflate og kjørekant for å unngå skarpe kanter.

5.2.1 Sikring av midlertidige skjøter

a) Hastighet over midlertidig laskede skjøter skal ikke overstige verdier i Tabell 4 avhengig av sikring:

Tabell 4: Tillatt hastighet ved midlertidig lasking av skinner
Sikring av skjøt Maksimal hastighet
Nødlaskeforbinder (lasketvinge) sikret med enkel bolt 40 km/h
Nødlaskeforbinder med dobbel sikring 160 km/h
Lasker sikret med 1 laskebolt gjennom hver skinne 80 km/h
Lasker sikret med 2 laskebolter gjennom hver skinne (fullst. lasket skjøt) 160 km/h

b) Hastigheten i Tabell 4 over gjelder bare for feilfrie skinneender.

c) Ved midlertidig lasking av skinneender med sprekker eller andre feil skal hastigheten ikke overstige 40 km/h.

d) Det skal bare anvendes godkjente nødlaskeforbindere som vist i Vedlegg/Monteringsanvisning for nødlaskeforbindere. For nødlaskeforbindere med sikringskappe og sikkerhetsrigel gjelder følgende generelle krav:

  • Laskeforbindelsen skal sikres med minimum to bolter
  • begge muttrene skal sikres mot oppskruing med en sikringskappe
  • sikringskappen skal være utstyrt med en lås som hindrer den i å fjerne seg fra mutteren
  • laskeforbinderen skal alltid benyttes med feilfrie lasker tilpasset det aktuelle skinneprofilet

e) Nødlaskeforbinder i hovedspor med dobbel sikring skal kontrolleres visuelt min. 1 gang pr. uke for å hindre at laskeforbindelsen ”glir av” skjøten

f) Nødlaskeforbinder i hovedspor med enkel lasketvinge uten sikring skal kontrolleres visuelt min. 1 gang pr. dag

5.2.2 Skjøtåpninger

a) Ved midlertidige skjøter i forbindelse med skinnebrudd skal permanent utbedring utføres så snart temperaturforholdene tillater det, se forøvrig Overbygning/Vedlikehold/Skinner/Vedlegg/Utbedring av skinnebrudd og skinnefeil.

b) Skinner som ikke sveises umiddelbart, skal uansett lengde legges med skjøtåpninger som angitt i Tabell 5. Ved midlertidig utbedring av feil og brudd om vinteren skal eventuelle skinnekapp legges inn uten skjøtåpninger.

Tabell 5: Skjøtåpninger ved midlertidig lasking av skinner
Skinne­temper­a­tur Skjøt­åpning
t < +10 °C 10 mm
+10°C < t < +20°C 5 mm
t > +20 °C 0 mm

5.3 Overgang til lasket spor

I begge ender av en helsveist skinnegang blir det, avhengig av temperaturkref­tene, bevegelse av de ytterste 50–100 m.

a) Helsveist spor på tresviller, skal i overgangen til lasket spor forankres med skinnestoppere.

b) Skinnestopperene skal monteres på de ytterste ca. 50 m i hver ende av det helsveiste sporet.

c) Skinnestopperne skal sikre både mot strekk og trykk‑krefter ved at de plasseres med 4 stoppere på annen­hver sville, hvor 2 stk. monteres mot strekk‑ og 2 stk. mot trykk‑krefter.

Det vil gå med ca. 150 skinne­stoppere i hvert pusteparti. I helsveist spor på betongsviller kreves ingen ekstra forank­ring.

d) Ved overgang fra helsveist spor til lasket spor skal de første 100 m av det laskede spor regnes som et overgangsparti. På dette parti skal bevegelsen og til dels kreftene fra pustepartiet opptas og overføres til det laskede spor med gradvis avtrapping til normale forhold for lasket spor.

e) Varmeroms­regulering av de 3 nærmeste skjøter skal utføres med skjøtåpninger som vist i Tabell 6 , hvor "a" er skjøten nærmest det helsveiste sporet og "b" og "c" er de etterfølgende skjøter.

Tabell 6: Varmeromsåpninger i overgangspartiet (i mm)
Tempe­ra­tur 30m skinner 40 - 45m skinner
a b c a b c
5 - 10°C 3 8 8 2 6 6
10 - 20°C 2 6 6 1 4 4
over 20°C 0 3 3 0 1 1

f) Overgangspartiet bør ligge i rettlinjet spor og skal ikke legges i kurver med radius mindre enn 500 m.

5.4 Overgang til annet skinneprofil

a) Overgang mellom ulike skinneprofiler skal utføres i henhold til Overbygning/Prosjektering/Helsveist spor

5.5 Sporveksler

a) Innsveising av sporveksel i helsveist spor skal utføres i henhold til Overbygning/Bygging/Sporveksler.

b) Ved gjennomgående nøytralisering hvor sporveksel er start eller sluttpunkt skal det tas hensyn til langsgående posisjon mellom tunge og stokkskinne. D

c) Det skal sikres at tungenes posisjon er korrekt innenfor oppgitt temperaturintervall i Overbygning/Bygging/Sporveksler etter at nøytralisering er sluttført.

5.6 Helsveising av spor i tunneler

a) I tunneler med lengde inntil 60 m skal skinnene nøytraliseres med den samme nøytraltemperatur som for spor utenfor tunneler.

b) Er tunnelen lengre enn 60 m, skal skinnene de første 30 m fra tunnelåpningene nøytraliseres med samme nøytraltemperatur som for spor utenfor tunneler.

c) Er tunnelen lengre enn 60 m, skal skinnene i tunnelens midtparti sveises med temperaturgrenser gitt i Temperaturgrenser

d) Ved lange tunneler skal overgangen fra helsveist spor i tunnelen til eventuelt lasket spor utenfor starte minst 30 m inne i tunnelen, slik at det blir 2 åpne skjøter i tunnelåpningen.

6 VEDLEGG

Skinneforlengelsestabell

Vedlegg b Sveiserapport

Arbeidsanvisning for Thermit skinnesveising

Spesifikasjoner for aluminiotermiske sveisemetoder

Utstyrsliste for thermit skinnesveising

Arbeidsanvisning for sveisekontroll

Beregning av feilutbredelse ved ultralydkontroll

Beregning av feilplassering ved ultralydkontroll

Referanseskinne for ultralydkontroll

Mal til kontroll av fotskjevhet

Vedlegg k Kontrollrapport sveisekontroll

Arbeidsanvisning for montering av isolerte skjøter

Monteringsanvisning for nødlaskeforbindere

Prosedyre for nøytralisering

Standard for godkjenning av skinnesveisere

Prosedyre for bruk av VERSE målemetode for fastsetting av nøytraltemperatur i helsveiste skinner

Overgangslasker