Overbygning/Prosjektering/Generelle tekniske krav

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

1 Omfang

Sporets overbygning omfatter sporets trasé, skinner, sviller, sporveksler, skinnebefestigelse, skjøter, ballast og planoverganger. Sporet deles inn i overbygningsklasser og kvalitetsklasser.


Det skilles mellom hovedspor og øvrige spor.

Med hovedspor menes her

  • linjen
  • togspor på stasjoner
  • andre spor som er sterkt trafikkerte
Med øvrige spor menes alle andre spor.

a) Kapittelet beskriver generelle bestemmelser og tekniske krav for overbygning. Kravene i dette dokumentet gjelder for nye anlegg og ved ytelsesendringer i eksisterende anlegg. Ved endringer som bare berører et delsystem, skal regelverket for dette delsystemet følges, dersom ikke annet er angitt.

For eksempel er bytte av en sporveksel å betrakte som en ytelsesendring dersom den nye sporvekselens øker tillatt aksellast eller hastighet. En ren utskifting/fornyelse eller vedlikeholdsaktivitet er ikke å betrakte som en ytelsesendring. Dette gjelder f.eks. bytte av mellomlegg, bytte av isolert skjøt eller andre bytter ”en til en”.

2 Overbygningsklasser

Sporets overbygningsklasse angir sporets konstruksjon med hensyn til skinneprofil og svilleavstand. Innenfor en bestemt overbygningsklasse stilles det forskjellige krav til sporets konstruksjon.

Overbygningsklassen er en av flere bestemmende faktorer for hvilken trafikk som kan tillates på sporet.

a) Tabell 1 angir største tillatte hastigheter med tilhørende øvre grense for tillatte aksellaster for persontog, motorvognsett og godsvogner for hver overbygningsklasse.

Merk at det er flere faktorer enn overbygningsklasse som begrenser hastigheten i sporet, bl.a. sporets horisontalgeometri. Krav til aksellaster og metervekter pga. bruenes bæreevne kan begrense aksellaster utover verdiene i Tabell 1.

Nominell aksellast er definert som "Normal design payload (PND) i standarden EN 15663.

Tabell 1: Tillatt hastighet og maksimal aksellast for overbygningsklasser
Overbygningsklasse Vogner i persontog Motorvognsett Godstog/arbeidsmaskiner
Nominell
aksellast
(tonn)
Maks
hastighet
(km/h)
Nominell
aksellast
(tonn)
Maks
hastighet
(km/h)
Nominell
aksellast
(tonn)
Maks
hastighet
(km/h)
Maks hastighet
boggier godkjent iht
EN 14363
(km/h)
a 16 90 16 90 22,5
16,5
30
70
30
70
b 18 100 18 100 22,5
20,5
18
30
70
80
30
70
80
c 18 160 20,5
18
130
160
22,5
20,5
18
80
90
100
90
100
110
c+ 18 160 20,5 160 241
22,5
20,5
18
50
90
100
110
50
100
110
120
d 18 230 20,5
20
18
17
160
200
250
300
25
22,5
18
70
100
110
70
120
120
Ofotbanen 18 130 20,5 130 30
22,5
50
702
50
702

1) Gjelder bare Nordlandsbanen mellom Guldsmedvik (km 499,517) og Ørtfjell (km 534,630)
2) Maksimal hastighet for tomme malmvogner er 60 km/h


Tabell 1 bygger på følgende forutsetninger:

  • maks aksellast for lokomotiv i persontog er 22,5 tonn.
  • den dynamiske hjullasten skal ikke overstige verdiene gitt i Supplementary_information_and_regulations#Maximum_acceptable_dynamic_wheel_load
  • den maksimale aksellasten for enkeltaksler skal ikke overstige nominell aksellast x 1,04
  • for nærtrafikktog tillates aksellast for enkeltlaster å bli overskredet med mellom 4 og10 % i opp til 2 % av trafikktilfellene
  • den totale massen av toget skal ikke overstige maks. nominell aksellast x antall aksler x 1,02 (lokomotiv i persontog holdes utenfor i denne beregning.)


b) For blandede godstog og containerekspresser tillates kombinasjonen 22,5 tonn aksellast og hastighet 90 km/h i overbygningsklasse c under forutsetning av at andel av togstammen med 22,5 tonn aksellast ikke overstiger 25%.

c) I Tabell 2 er det angitt skinneprofiler som tillates benyttet i de forskjellige overbygningsklasser med tilhørende største tillatte svilleavstand.


Tabell 2: Skinneprofil med tilhørende største svilleavstand for overbygningsklasser
Overbygningsklasse Skinneprofil Største svilleavstand
a 35,7 kg 730 mm
S41 750 mm
49E1 750 mm
b 35,7 kg 610 mm
NSB40 610 mm
S41 660 mm
c 49E1 660 mm
54E3 660 mm
54E2 650 mm
54E1 670 mm
S64 750 mm
c+ 49E1 600 mm
54E3 600 mm
54E1 600 mm
54E2 600 mm
d 60E1 600 mm
Ofotbanen 54E4 520 mm
60E2 520 mm

Ved nyanlegg og sporombygging til overbygningsklasse c skal det alltid anvendes svilleavstand 600 mm.

3 Kvalitetsklasser

Sporet er delt inn i kvalitetsklasser med hensyn til strekningshastighet (Tabell 3). Innenfor hver kvalitetsklasse stilles det krav til sporgeometri, sporets beliggenhet samt utforming av geodetisk fastmerkenett. Parametrene det stilles krav til er:

  • sporvidde
  • høydebeliggenhet (relativ og absolutt)
  • ujevnheter i overhøyde
  • sidebeliggenhet (pilhøydefeil og absolutt beliggenhet)
  • vindskjevhet
  • kvalitetstall
  • utforming av fastmerkenett

a) Krav til vedlikehold av sporets geometri og beliggenhet er gitt i Overbygning/Vedlikehold/Sporjustering og stabilisering.

b) Krav til prosjektering og bygging av geodetisk fastmerkenett og utfesting av sporet er gitt i Overbygning/Prosjektering/Utfesting og fastmerkenett.

Tabell 3: Kvalitetsklasser
Kvalitetsklasse Hastighet (km/h)
K0 145 -
K1 125 - 140
K2 105 - 120
K3 75 - 100
K4 45 - 70
K5 - 40
Ved bygging av nye spor kan det noen ganger være fordelaktig bygge til en bedre kvalitetsklasse enn hva hastigheten tilsier. Valg av bedre kvalitetsklasse ved bygging gir ingen føringer for valg av kvalitetsklasse i driftsfasen

4 Sidevind

a) Ved prosjektering av nye baner med kvalitetsklasse 0 skal steder hvor særlig sterk sidevind kan forekomme identifiseres.

b) Et referansetog skal kunne trafikkere sikkert på utsatte steder under de mest kritiske operative forutsetninger med hensyn til sidevind. Sikkerhet mot velting skal vises gjennom beregninger hvor karakteristiske vindkurver (CWC) for referansetoget i henhold til EN 14067-6:2010 inngår.

c) På utsatte steder hvor sikkerhet mot velting ikke kan verifiseres gjennom b) skal det gjennomføres et eller flere av nedenstående tiltak.

  • Innføre operasjonelle regler for lokal midlertidig hastighetsnedsettelse i perioder hvor særlig sterk sidevind kan ventes basert på meteogrammer
  • Installere konstruksjoner som skjermer sporet for kritisk sidevind
  • Redusere manglende overhøyde
For identifisering av steder hvor særlig sterk sidevind kan forekomme, er det bare lange/høye bruer, utsatte høyfjellspartier, spor mot åpent hav og andre steder med spesiell topografi som skal vurderes.