Overbygning/Prosjektering/Sporkonstruksjoner

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

Innhold

1 Hensikt og omfang

Kapitlet fastlegger krav til prosjektering av sporkonstruksjoner. I tillegg beskrives her sporkonstruksjoner som for øvrig forekommer i sporet. Sporkonstruksjonen består av følgende komponenter:

  • skinner
  • sviller
  • befestigelse
  • isolerte skjøter

2 Sporkonstruksjoner

2.1 Sporombygging og nyanlegg

Svilleavstand skal være 600 mm, med unntak av JBV60 FE HAL, hvor svilleavstand skal være 520 mm. Tabell 1

Tabell 1: Overbygningskonstruksjoner som skal anvendes ved sporombygging og nyanlegg
Navn Skinner Skinnebefestigelse Sviller Overbygningsklasse
JBV60 FE 60E1 Pandrol FE 1404 Fastclip Betongsville JBV 60 d
JBV60 FE HAL 60E2 Pandrol FE 1504 Fastclip Betongsville JBV 60 Ofotbanen
NSB­95 FC 60E1 Pandrol FC 1501 Fastclip Betongsville NSB 95 1) d
JBV54 FE 49E1/54E3 Pandrol FE 1404 Fastclip Betongsville JBV 54 c

1) NSB95 er under utfasing men vil leveres inntil lageret er tømt.

Figurer som viser overbygningskonstruksjoner finnes i Vedlegg/Sporkonstruksjoner

Materialkostnader som medgår for å bygge et spor med JBV 60 sviller/60E1 skinner er bare marginalt høyere enn for spor med JBV 54 sviller/54E3 skinner, men sporkonstruksjonen gir vesentlig høyere kapasitet og forventet levetid. Ved sporombygging og nyanlegg vil det derfor i mange tilfeller være naturlig å velge sporkonstruksjon med 60E1 skinner selv om overbygningsklasse c er tilstrekkelig for dagens trafikksituasjon.

2.2 Sporkonstruksjoner som kan oppgraderes

Svilleavstand skal være 600 mm.

Tabell 2: Sporkonstruksjoner som kan oppgraderes
Navn Skinner Skinnebefestigelse Sviller Overbygningsklasse
JBV60 FE "Dual Rail" 49E1/54E3 Pandrol FE 1404/1408 Betongsville JBV 60 c (kan oppgraderes til d)
JBV54 FE "Dual Rail" 35,7 kg/NSB40 Pandrol FE 1404/1408 Betongsville JBV 54 b (kan oppgraderes til c)

Figurer som viser overbygningskonstruksjoner finnes i Vedlegg/Sporkonstruksjoner

Sporkonstruksjonene gjør det mulig å oppgradere til et større skinneprofil/bedre overbygningsklasse i fremtiden uten behov for svillebytte.

2.3 Spesielle sporkonstruksjoner

Svilleavstand skal være 600 mm.

Tabell 3: Sporkonstruksjoner som i spesielle tilfeller kan anvendes på kortere strekninger
Navn Skinner Skinnebefestigelse Sviller Overbygningsklasse
VIPA 54 Tre 54E3 Pandrol VIPA Tresville X c
VIPA 54 Stål 54E3 Pandrol VIPA Direkte til bru uten sviller c
VIPA 54 Railfree 54E3 Pandrol VIPA Direkte til bru uten sviller c
Tre 54 Fastclip 54E3 Pandrol Fastclip FC Tresville X for 30 tonn aksellast Ofotbanen
Tre 60 e-clip 60E1 Pandrol e1877 Tresville X d
Ballastfritt spor d

Eksempler på unntak er

Figurer som viser overbygningskonstruksjoner finnes i Vedlegg/Sporkonstruksjoner.

2.4 Eksisterende spor

Figurer som viser overbygningskonstruksjoner finnes i Vedlegg/Sporkonstruksjoner.

2.5 Sporveksler

Tabell 5: Overbygningskonstruksjoner som skal anvendes ved sporombygging og nyanlegg i sporveksler
Navn Skinner Befestigelse Sviller Overbygningsklasse
SPV 60 FC 60E1 Pandrol FC 1501 Fastclip/Pandrol e2039 Betongsville for sporveksel d
SPV 54 e2039 54E3 Pandrol e2039 Betongsville for sporveksel c
SPV 54 e2039 TRE 54E3 Pandrol e2039 Tresville for sporveksel c

Figurer som viser overbygningskonstruksjoner finnes i Vedlegg/Sporkonstruksjoner.

2.6 Kompatibilitet med hvirvelstrømbremser

a) Sporkonstruksjoner i ballastspor som er angitt i Sporkonstruksjoner er ikke dimensjonert for bruk av hvirvelstrømbremser (Eddy current).

2.7 Bruk av ledeskinner for å redusere avsporingsfølger

a) Ledeskinner skal vurderes der sannsynlighet og konsekvens av en avsporing er store. Ved følgende tilfeller skal det gjennomføres en risikoanalyse for å bestemme nødvendigheten av ledeskinner

  • i kurver med små radier (< 400 meter)og tilhørende overgangskurver på steder med bratt sideterreng/høye fyllinger.

I tillegg kan det være andre steder hvor spesielle forhold gjør at konsekvensene ved en avsporing blir svært høy og hvor man må vurdere bruk av ledeskinner.

b) Beslutning om bruk av ledeskinner skal baseres på kost/nytte-analyse i henhold til retningslinjer gitt i [Jernbaneverkets Sikkerhetshåndbok].

I betongsvillespor monteres ledeskinner ved å benytte brusville 95 eller brusville 97 avhengig av skinneprofil. I tresvillespor monteres ledeskinner ved å skru fast ledeskinnene med svilleskruer som vist i Overbygning/Prosjektering/Spor på bruer

c) På bruer gjelder egne regler for bruk av ledeskinner, se Overbygning/Prosjektering/Spor på bruer.

3 Skinner

3.1 Formål og krav

Skinner skal
  • fungere som bærebjelke
  • fungere som kjørevei
  • fungere som returleder for kjørestrømmen
  • sørge for en jevn, stabil og slitesterk kjørevei for det rullende materiell
  • overføre belastningene fra det rullende materiell til svillene

a) Tekniske krav til skinner er gitt i Teknisk spesifikasjon for skinner

3.2 Skinneprofiler

Tabell 6: Profiler som skal anvendes ved sporombygging og nyanlegg
Profil F.nr.
49E1 101.149.xx
54E3 101.154.xx
60E1 101.160.xx
60E2

(for Ofotbanen)

101.854.200
Skinneprofiler 60E1 og 60E2 er identiske bortsett fra overgang kjøreflate/kjørekant hvor 60E2 har noe større radier i overgangen.


Tabell 7: Profiler som for øvrig er i bruk i sporet
Profil F.nr.
35 kg 101.035.xx
NSB40 101.140.xx
S41 101.141.xx
54E1 -
54E2 101.153.xx
S64 101.164.xx

Tegninger på skinneprofiler finnes i Vedlegg/Skinneprofiler.

3.3 Stålkvalitet

a) Standard skinnekvalitet i Bane NOR er R260Mn, men avhengig av trafikkbelastning og kurveradius skal det velges skinnekvaliteter i henhold til tabell 8.

Tabell 8: Skinnekvaliteter som skal anvendes ved sporombygging og ved nyanlegg
Kurveradius (m) Trafikkbelastning (Mbrt/år) Stålkvalitet
r > 500 m R260Mn
250 m < r < 500 m < 5 Mbrt/år R260Mn
> 5 Mbrt/år R350HT
r < 250 m R350HT
Bruk av R350HT gir økt levetid på steder hvor skinnene er utsatt for sideslitasje. På rettlinje og i kurver med store radier gir ikke bruk av R350HT skinner noen fordeler fremfor R260Mn, men kan derimot medføre kontaktutmattingsskader dersom slitasjeraten blir svært lav.

b) På baner med aksellaster > 24t skal det anvendes skinner i en av følgende kvaliteter uavhengig av kurveradius:

  • R350HT
  • R370CrHT
  • R400HT
Skinnekvaliteter som for øvrig er i bruk i sporet:
  • R200 med strekkfasthet min. 680 N/mm2
  • R260 med strekkfasthet min. 880 N/mm2
  • R320Cr med strekkfasthet min. 1080 N/mm2
  • Spesialkvaliteter med strekkfasthet min. 1200 N/mm2

3.4 Lengder

Skinner kan leveres direkte fra valseverk i lengder fra 40 - 120m, og blir normalt sveist til lengder fra 120 m til 400 m ved hjelp av elektrisk motstandssveising (brennstuksveising) før utkjøring i spor.

a) Ved valg av skinnelengder skal det legges vekt på å minimere antall aluminiotermiske sveiste skjøter, se Helsveist spor#Sveisemetoder

b) For minste avstand mellom to sveis, vises til Overbygning/Prosjektering/Helsveist spor.

3.5 Gjenbruk

a) Ved gjenbruk skal skinnene kontrolleres for defekter med ultralyd før skinnene tas ut av sporet.

b) Kontrollen skal utføres i henhold til Arbeidsanvisning for ultralydkontroll av skinner.

c) Partier med skinnefeil som klassifiseres i klasse 0,1 og 2 (jf.Overbygning/Vedlikehold/Skinner) skal kappes vekk.

d) Gamle Smw-sveiseskjøter ("4-hullssveiser") skal kappes vekk før gjenbruk.

e) Ved innlegging av brukte skinner skal det tas hensyn til at det skal være minimum 5 m avstand mellom to sveiser i spor med hastighet > 40km/h.

f) Slitasje av skinnehodet skal kontrolleres i forhold til største tillatte slitasje som er angitt i Overbygning/Vedlikehold/Skinner

g) Ved avvik tett opp til den tillatte grense (2-3 mm) bør skinnen ikke benyttes i kurver med radius < 700 m.

h) Ved gjenbruk bør det videre legges vekt på:

  • Den aktuelle overbygningsklasse på strekningen hvor skinnene skal innlegges
  • Kapping i egnede lengder (100 - 160 m) for transport med langskinnetoget
  • Skinnene bør etter vurdering reprofileres ved høvling eller sliping
  • Ved legging i sporet må den brukte skinne tilpasses naboskinnenes eksisterende profil ved helsveising. Overgang kan eventuelt gjøres ved innlegging av profilert passkinne.

3.6 Overgangsskinner

Overgangsskinner brukes ved overgang mellom to ulike skinneprofiler.

Tabell 9: Overgangsskinner
Overgangsskinne Skinnekvalitet Lengde F.nr.
60E1 / 54E3 Høyre R260Mn 12000 mm 101.965.150
60E1 / 54E3 Venstre R260Mn 12000 mm 101.965.160
60E1 / 54E3 Høyre R350HT 12000 mm 101.965.170
60E1 / 54E3 Venstre R350HT 12000 mm 101.965.180
60E1 / 49E1 Høyre R260Mn 12000 mm 101.965.190
60E1 / 49E1 Venstre R260Mn 12000 mm 101.965.200

Høyre og venstre angir hvilken skinnestreng overgangsskinnen er tilpasset sett i retning fra det største mot det minste profilet.

Overgangsskinner i Tabell 9 anvendes også ved overgang fra 60E2 skinneprofil til mindre profil.

a) Regler for overgang mellom skinneprofiler er gitt i Helsveist spor#Overgang mellom skinneprofiler

4 Sviller

4.1 Formål og krav

Svillene skal overføre de horisontale og vertikale belastninger til ballasten gjennom svillenes opplagerflater og sideflater.

a) Betongsviller skal anvendes ved nyanlegg, sporombygging og gjennomgående utskifting av sviller. Tresviller skal bare anskaffes for stikkbytte i eksisterende spor med tresviller. I tillegg kan de anvendes ved unntaksforhold nevnt i Spesielle sporkonstruksjoner

4.2 Betongsviller

Betongsviller fremstilles i betongkvalitet C60 og blir forspent. Et anker (festebøyle) blir støpt inn i svillen for forankring av befestigelsen. Ankeret er fremstilt av smidd stål, støpestål eller støpejern.

a) Tekniske krav til betongsviller er gitt i Teknisk spesifikasjon for betongsviller

Tabell 10: Betongsviller som skal anvendes ved sporombygging og nyanlegg
Svilletype Tegning Anker F.nr.
JBV 60 OB 800136 OB 800122 116.003.1301)
JBV 60 "Dual rail" OB 800136 OB 800122 116.003.2102)
JBV 54 OB 800135 OB 800122 116.003.1202)

1) m/ komplett Pandrol Fastclip FE befestigelse for 60E1 skinner påmontert

2) m/ komplett Pandrol Fastclip FE befestigelse for 49E1/54E3 skinner påmontert

Tabell 11: Øvrige betongsviller som finnes i sporet
Svilletype Tegning Anker F.nr.
NSB 95 Sk 3180 Sk 3165a 116.003.071)
JBV 97 Sk 3181 Sk 3165a 116.003.061)
JBV 54 "Dual rail" OB 800135 OB 800122 116.003.2002)
NSB 93 Sk 3130 Sk 3106b 116.003.05
NSB 90 Sk 3105 Sk 3106b 116.003.04
NSB Enhetssville i spesialutførelse Sk 1619b Sk 1622a 116.001.01
Betongsville type 2 for Pandrol Sk 1599 Sk 1622a 116.003.02
Betongsville type 2 for Hey-Back Sk 998 - 116.003.03
Betongsville type 2 med støpejernsanker Sk 1589 Sk 1621

1) m/ komplett Pandrol Fastclip FC befestigelse påmontert

2) m/ komplett Pandrol Fastclip FE befestigelse påmontert for 35,7 og NSB40 skinner

Tegninger på betongsviller finnes i Vedlegg/Sviller.

4.2.1 Betongsviller med svillematter

a) Betongsviller JBV 54 og JBV 60 kan leveres med elastisk belegg pålimt svillens underside, "svillematter".

Tabell 12: Betongsviller med svillematter
Svilletype tegning anker Statisk stivhet F. nr
JBV 60 OB 800136 OB 800122 0,10 - 0,15 N/mm3 116.003.150
JBV 60 OB 800136 OB 800122 0,25 - 0,30 N/mm3 116.003.140
JBV 60 Ofotbanen OB 800136 OB 800122 0,30 - 0,35 N/mm3 116.003.170
JBV 54 OB 800135 OB 800122 0,15 - 0,20 N/mm3 116.003.110
JBV 54 OB 800135 OB 800122 0,25 - 0,30 N/mm3 116.003.100

b) Svillematter med statisk stivhet ≤ 0,15 N/mm3 kan benyttes på steder hvor det ikke er mulig å oppnå full ballasthøyde (se Overbygning/Prosjektering/Ballast#Manglende ballasthøyde) og på steder med store endringer i elastisitet i sporet (f. eks. betongkulverter med redusert ballasthøyde og ved brukar)

c) Svillematter med statisk stivhet ≤ 0,35 N/mm3 kan benyttes på fri linje for å redusere nedknusing av ballast og utvikling av korte bølger på innerstreng.

4.3 Tresviller

a) Det skal benyttes tresviller av type X i bøk og eik. Se Formål og krav for anvendelse.

b) Tekniske krav til tresviller er gitt i Teknisk spesifikasjon for tresviller

Tabell 13: Tresviller
Treslag Boring Vekt Tegning F.nr.
Bøk 49E1 for Hey-Back-befestigelse 80 kg Sk 1645 116.115.810
49E1 for Pandrol PR/e-befestigelse 116.115.830
60E1 for Nabla-befestigelse 116.115.840
54E3 for Pandrol Fastclip-befestigelse Sk 3049 116.115.910
Bruk av dobbeltsviller bør begrenses da det ikke er mulig med maskinell sporjustering rundt disse svillene.

Tegninger på tresviller finnes i Vedlegg/Sviller.

4.3.1 Bormønster

a) For R < 300 m skal svillene bores iht. flg. sporvidder:

200 m < R < 300 m: 1440 mm

R ≤ 200 m: 1445 mm

Figur 1, 2 og 3 har bormønster for kurver med R ≥ 300 m og rettlinje.

b) Hulldiameteren på tegningen gjelder furusviller. Hulldiameteren skal økes med 1 mm for bøk- og eikesviller.

Figur 1: Bormønster for 35 kg og Hey-Back befestigelse - Sk 3122
Figur 2: Bormønster for 49E1 med Hey-Back befestigelse - Sk 3120
Figur 3: Bormønster for 49E1 med Pandrol befestigelse - Sk 3123

4.4 Sporvekselsviller

I sporveksler benyttes både betong- og tresviller. Benyttes sporvekselsviller av tre i hovedspor skal svillene være av eik. Tresviller skal ikke kappes for tilpasninger i sporveksler da dette ødelegger impregneringshinnen og setter ned levetiden for svillene vesentlig. Nye sporveksler blir levert komplett med sviller.

Tegninger på sporvekselsviller finnes i Vedlegg/Sviller.

4.5 Brusviller

Betongsviller på bruer med gjennomgående ballast og lengde over 30 m må ha mulighet for feste av ledeskinner. Svillene har innstøpt anker for feste av ledeskinner (type 1). Ved begge ender av brua avsluttes ledeskinnene i en spiss.Figur 4 og Figur 5 viser eksempler på en slik konstruksjon. Til dette anvendes et platesett med bøyde skinner påmontert. Platene festes i 9 sviller på begge sider av brua ved hjelp av innstøpte plastdybler (type 2). Alternative løsninger kan anvendes forutsatt at skinnene er forsvarlig festet til svillene med skinnebefestigelse.

På stålbruer uten ballast anvendes tresviller med tverrsnitt 230 x 230 mm som produseres i lengder fra 2500 mm til 5000 mm i 100 mm intervall.

Se for øvrig Overbygning/Prosjektering/Spor på bruer

Tabell 14: Brusviller som nyanskaffes
Svilletype Anvendes til skinneprofil Tegning F.nr.
JBV 60 BRU A
60E1
OB. 800139
116.009.070
JBV 60 BRU B
116.009.080
JBV 54 BRU A
49E1/54E3
OB. 800138
116.009.090
JBV 54 BRU B
116.009.100
Brusville i tre for stålbruer uten ballast
Alle
-
116.120.25 og 116.121.60
Figur 4: Platesett til avslutning av ledeskinner (SK3187)
Figur 5: Platesett til avslutning av ledeskinner ved overgang fra tresviller på bru til betongsviller utenfor (SK3188)

Tabell 15: Øvrige brusviller som finnes i sporet
Svilletype Anvendes til skinneprofil Tegning F.nr.
BRUSVILLE 95 type 1
60E1
Sk 3186
116.009.01
BRUSVILLE 95 type 2
116.009.02
BRUSVILLE 97 type 1
49E1/54E3
Sk 3185
116.009.03
BRUSVILLE 97 type 2
116.009.04

Tegninger på brusviller finnes i Vedlegg/Sviller.

4.6 Gjenbruk

4.6.1 Tresviller

Tresviller kan gjenbrukes dersom de består foreskrevet test og om nødvendig rehabiliteres.

Testing av tresviller skal gjennomføres etter følgende metoder:

  • Visuell inspeksjon
  • Kontroll av skruenes feste som skjer ved tiltrekning av skruene til 150 Nm. Sviller med skruer som er løse etter testen må rehabiliteres før gjenbruk. Dersom mer enn 2 skruer på en plate er løse etter testen, vrakes svillen.

Rehabilitering av tresviller skal gjennomføres etter følgende metoder:

  • Rehabilitering av skruehull ved innsetting av kunststoffdybler, eventuelt kan aluminiumsspiraler anvendes.
  • Oppretting av underlagsplater med plastkiler (spesielt aktuell i skarpe kurver).

Se for øvrig Overbygning/Vedlikehold/Sviller

4.6.2 Betongsviller

Kriterier for gjenbruk av betongsviller er at de

  • ikke skal være utsatt for riss eller sprekker større enn 0,6 mm
  • ikke har skader i betongen rundt innstøpte svilleanker
  • ikke har skade på anleggsflate for skinne
  • ikke skal ha knust underside mot ballast
  • ikke skal ha synlig armering (pga. produksjonsmetoden vil armeringstverrsnittet av spenntauene i begge ender av svillene være synlig.)

Eldre betongsviller med svilleskruer av type Dywidag kan rehabiliteres ved innsetting med kunststoffdybler i utsparingene for svilleskruene.

5 Befestigelse

5.1 Formål og krav

Skinnebefestigelsen skal forbinde skinnen med svillen og overføre krefter fra skinne til sville.

Krefter som påvirker befestigelsen er

  • langsgående krefter på grunn av temperaturendringer i sporet
  • langsgående krefter forårsaket av oppbremsing av rullende materiell i sporet
  • vertikale krefter forårsaket av trafikken i sporet
  • tverrkrefter forårsaket av trafikken i sporet

Befestigelsen skal under de opptredende krefter

  • sikre sporvidden
  • bidra til motstand mot utknekking av sporet

5.2 Typer

Det skilles mellom flere typer befestigelse:

  • direkte feste hvor skinnen festes direkte til svillen
  • indirekte feste hvor skinnen festes til en underlagsplate som deretter igjen festes til svillen
  • spesialfeste for støyreduksjon hvor skinnen er festet til en dobbel underlagsplate med elastisk mellomlegg både mellom stålplatene og under skinnefot.

Tabell 16: Eksempler direkte / indirekte feste
Direkte feste Indirekte feste
Skinnespiker eller skinneskruer Hey-Back befestigelse
Pandrol befestigelse K - befestigelse

Det skilles videre mellom to typer befestigelser:

  • ikke fjærende befestigelse som gir en stiv forbindelse mellom skinne og sville
  • fjærende befestigelse som gir fjærende forbindelse mellom skinne og sville

Tabell 17: Eksempler - fjærende/ikke fjærende befestigelser
Ikke fjærende befestigelse Fjærende befestigelse
Skinnespiker eller skinneskruer Pandrol befestigelse

Den ikke fjærende befestigelsen forårsaker store spissbelastninger i festet ved togpasseringer og slitasjen blir dermed stor.

Den fjærende befestigelsen tillater skinnen å fjære og reduserer spissbelastningene i festet. Slitasjen blir dermed mindre.

5.2.1 Valg av befestigelse

Det skal for skinner på betongsviller anvendes direkte feste med fjærende befestigelse. For skinner på tresviller benyttes normalt indirekte feste med fjærende befestigelse.

5.2.1.1 Betongsviller

Befestigelse som skal anvendes i sporkonstruksjoner på betongsviller ved sporombygging og ved nyanlegg er

  • Pandrol Fastclip
  • Pandrol e2039 (sporveksler)

Befestigelse som for øvrig forekommer i sporkonstruksjoner på betongsviller er

  • Pandrol e 1877
  • Pandrol PR341A
  • Pandrol PR323
  • Pandrol PR401
  • Hey-Back underlagsplate med Hey-Back fjærer

5.2.1.2 Tresviller

Befestigelse som skal anvendes i sporkonstruksjoner på tresviller ved sporombygging og nyanlegg er

  • Pandrol Fastclip
  • Pandrol e 2039 (sporveksler)
  • Pandrol e 2071 (brusviller med glidende befestigelse)

5.3 Befestigelseskomponenter

Befestigelsen består av flere komponenter.

Fjærende befestigelse for betongsviller består av

  • fjær
  • isolator
  • mellomleggsplate
  • (underlagsplate og svilleskruer ved indirekte befestigelse)


Fjærende befestigelse for tresviller består av

  • fjær
  • mellomleggsplate
  • underlagsplate
  • svilleskrue

Tegninger på befestigelseskomponenter finnes i Vedlegg Befestigelse.

5.3.1 Fjærer

Det er fjæren som holder skinnen på plass ved å presse skinnefoten ned mot sville/underlagsplate. Kraften som fjæren øver mot skinnefoten (klemkraft) er avhengig av fjærkarakteristikken og hvor mye fjæren er forspent (fjærvei). Fjærene er fremstilt av fjærstål.

Til bruk ved sporombygging og nyanlegg stilles følgende krav til fjærene:

Nominell klemkraft: min. 9 kN
Nominell fjærvei: min. 10 mm
Utmattingsgrense ved fjærbevegelse: min. ±0,75 mm
Permanent deformasjon maks. 1,0 mm
Nominell fjærkraft og nominell fjærvei er fjærkraft/fjærvei ved nominelle mål på alle befestigelseskomponenter, sville og skinne. Toleranser i målene for de forskjellige komponenter gjør at klemkraft og fjærvei kan variere med opp til ±30 % for et nybygd spor.


I fuktige tunneler og andre steder hvor fjærene er utsatt for korrosjon skal det benyttes fjærer som er som er diffusjonsbelagt med sink (”sheradizing”).

Tabell 18: Fjærer som skal anvendes ved sporombygging og nyanlegg på betongsviller
Type Tegning F.nr. Anvendes sammen med
Sville Skinneprofil
Pandrol FE 1404 OB 800120 103.202.01 JBV 60 60E1
JBV 54 49E1/54E3
Pandrol FE 1404 - sinkbelagt OB 800120 103.202.07 2) JBV 60 60E1
JBV 54 49E1/54E3
Pandrol FE 1504 (HAL) OB 800151 103.203.200 JBV 60 60E2
Pandrol e2039 Sk 2039 103.201.58 Sporvekselsville 54E3/60E1


Tabell 19: Fjærer som for øvrig forekommer på betongsviller
Type Tegning F.nr. Anvendes sammen med
Sville Skinneprofil
Pandrol FC1501 Sk 3161 103.203.01 (103.203.07)2 NSB 95 60E1
JBV 97 49E1/54E3
Pandrol FE 1408 OB 800140 103.202.100 JBV 54 "Dual rail" 3)

JBV 60 "Dual rail" 3)

35,7kg/NSB40

49E1/54E3

Pandrol e1877 Sk 3100 103.201.56 (103.201.53)2 NSB 90 S41/49E1/54E3
NSB enhetssville S41/49E1/54E3
Pandrol PR341A Sk 1584 103.201.54 NSB enhetssville 35 kg/NSB40/S41/49E1/54E3
NSB Enhetssville i spesialutførelse 35 kg/NSB40
Sporvekselsville 49E1
Pandrol PR323 Sk 1573 103.201.510 Betongsville type 2 for Pandrol S41/49E1/54E3
Pandrol PR401 Sk 1574 103.201.72 Betongsville type 2 for Pandrol S41/49E1/54E3
Hey-Back HBFJ49 Sk 1575 103.201.07 Betongsville type 2 for Hey-Back S41/49E1
Pandrol PR607A Sk 1572 103.201.57 Sporvekselsville 54E3/60E1

2) Sinkbelagt for bruk i tunneler

3) FE 1408 brukes på utside, mens FE 1404 brukes på kjørekantside i "Dual rail" konstruksjonen

Tabell 20: Fjærer som skal anvendes ved sporombygging og nyanlegg på tresviller
Type Tegning F.nr. Anvendes sammen med
Underlagsplate Skinneprofil
Pandrol Fastclip Sk 3161 103.203.01 Sk 3049 49E1/54E3
Pandrol e20714 Sk 3136 103.201.73 Sk 3131 49E1/54E3
Pandrol e1877 Sk 3100 103.201.58 OB.800137 60E1
Nabla RNTN1 Sk 3140 103.205.01 direkte befestigelse5 54E1/UIC60E1

Tabell 21: Fjærer som forøvrig anvendes på tresviller
Type Tegning F.nr. Anvendes sammen med
Sville Skinneprofil
Pandrol e1877 Sk 3100 103.201.56 (103.201.53)2 Sk 3049 49E1/54E3
Hey-Back HBFJ49 Sk 1577 103.201.05 Sk 691 S41/49E1
Hey-Back HBFJ54 Sk 1578 103.201.12 Sk 691 54E3
Pandrol PR 341A Sk 1584 103.201.54 for sporveksler 49E1
Pandrol PR 607A Sk 1572 103.201.57 for sporveksler 54E3
Dobbel fjærspiker Dn46 Sk 1579 103.201.55 direkte befestigelse 54E3/54E1/60E1


4) Anvendes til Pandrol Railfree befestigelse på bruer uten glideskjøt og i sporveksler

5) Til NABLA befestigelse på tresviller benyttes 4,5 mm gummiplate mellom sville og skinne (Tegn. Sk 3142)

6) Anvendes i lange og fuktige tunneler

5.3.2 Isolatorer

Isolatorenes funksjon er å isolere for elektrisk strøm mellom skinne og fjær/svilleanker på betongsviller slik at det ikke blir elektrisk lekkasje mellom de to skinnestrenger gjennom svillene. Sammen med tykkelsen på mellomleggsplaten og tykkelsen av skinnefoten er isolatorens utforming med på å bestemme fjærvei og dermed klemkraften til fjæren. Isolatorene er fremstilt av kunststoff.

Til bruk ved sporombygging og nyanlegg stilles følgende krav til isolatorene:

Strekkfasthet:

  • min. 4,5 kN (på "øret") for isolatorer til Pandrol e og PR
  • min. 7,8 kN for Fastclip tåisolator
  • min. 6,9 kN for Fastclip sideisolator

Tabell 22: Isolatorer som skal anvendes i sporkonstruksjoner på betongsviller ved sporombygging og nyanlegg
Tegning Farge F.nr. Anvendes sammen med
Fjær Mellomlegg Sville Skinneprofil
OB 800121 hvit 103.202.020 FE 1404 OB 800128 JBV 60 60E1
OB 800124 hvit 103.202.030 OB 800129 JBV 54 49E1/54E3
Sk 3118 beige 103.101.58 e 2039 Sk 3125 sporvekselsville 60E1
Sk 3109 blå 103.101.57 e 2039 Sk 3111 sporvekselsville 54E3

Tabell 23: Isolatorer som for øvrig forekommer i sporkonstruksjoner på betongsviller
Tegning Farge F.nr. Anvendes sammen med
Fjær Mellomlegg Sville Skinneprofil
Sk 3162a hvit 103.203.06 FC1501 Sk 3164 NSB 95 60E1
Sk 3163 hvit 103.203.03 Sk 3166 JBV 97 49E1/54E3
OB 800124 (9mm) brun 103.202.110 FE 1404 OB. 800142 JBV 54 ("Dual rail") 35,7 kg / NSB40
OB 800143 (18 mm) hvit 103.202.120 FE 1408
OB 800143 (15,5 mm) blå 103.202.140 FE 1404 OB. 800129 JBV 60 ("Dual rail") 49E1 / 54E3
OB 800143 (18 mm) hvit 103.202.150 FE 1408
Sk 3118 beige 103.101.58 e1877/PR607 Sk 3125 NSB 93/spv.sville 60E1
Sk 3109 blå 103.101.57 e1877/PR607 Sk 3111 NSB 90/spv.sville 54E3
Sk 3107 rød 103.101.55 e 1877 Sk 3111 NSB 90 S41/49E1
OB.800144 blå 103.101.540 e 1877 OB.800145 NSB enhetssville S41/49E1
OB.800146 hvit 103.101.560 e 1877 OB.800145 NSB enhetssville 54E3
Sk 3117 svart 103.101.50 PR341A Sk 1632 NSB enhetssville S41/49E1/54E3
Sk 1587 gul 103.101.44 PR341A Sk 1632 NSB enhetssville 35 kg/NSB40
Sk 1581 svart 103.101.49 PR341A Sk 1581A Betongsville i sporveksel 49E1

Tabell 24: Isolatorer som skal anvendes i på tresviller
Tegning Farge F.nr. Anvendes sammen med
Fjær Mellomlegg Sville Skinneprofil
Sk 3162a/ Sk 3163 hvit 103.203.06 FC1501 10x170x125 tre 49E1/54E3

5.3.3 Mellomlegg

Mellomlegg er plater i plast eller gummi som ligger mellom skinne og betongsville, eller mellom underlagsplate og skinne på tresviller. Mellomlegget har følgende funksjoner:
  • hindre slitasje mellom skinne og betongsville/underlagsplate
  • dempe vibrasjoner
  • isolere for elektrisk strøm mellom skinne og betongsville
  • gjennom høy friksjonskoeffisient gi stor lengdeforskyvningsmotstand mellom skinne og sville.

Vi skiller mellom to typer mellomlegg:

  1. Uelastisk mellomlegg som er produsert i plast. Disse platene demper vibrasjoner i liten grad.
  2. Elastisk mellomlegg som er produsert i gummi eller en kork-gummi blanding. Disse platene demper vibrasjoner godt og gir dessuten økt friksjon i forhold til plater av plast.

Ved sporombygging og nyanlegg på betongsviller skal det benyttes elastiske mellomlegg som tilfredsstiller følgende krav:

Statisk stivhet: 40 - 60 kN/mm
Strekkfasthet: min. 17 N/mm2
Friksjonskoeffisient mellomlegg/skinne: min. 0,70
Elektrisk motstand: min. 1 x 108 Ωcm

Tabell 25: Mellomlegg som skal anvendes i sporkonstruksjoner på betongsviller ved sporombygging og nyanlegg
Type Tegning F.nr. Anvendes sammen med
Sville Skinneprofil
Pandrol 10 mm gummi OB 800128 103.202.040 JBV 60 60E1
Pandrol 9 mm polyurethane (HAL) OB 800150 103.203.210 JBV 60 60E2
Pandrol 10 mm gummi OB 800129 103.202.050 JBV 54 49E1/54E3
Pandrol 10 mm gummi Sk 3111 l103.101.39 sporvekselsville 54E3

Tabell 26: Mellomlegg som for øvrig forekommer i sporkonstruksjoner på betongsviller
Type Tegning F.nr. Anvendes sammen med
Sville Skinneprofil
Pandrol 10 mm gummi Sk 3164 103.203.04 NSB 95 /sporvekselsville 60E1
Pandrol 10 mm gummi Sk 3166 103.203.05 JBV 97 49E1/54E3
Pandrol 10,5 mm gummi OB. 800142 103.202.130 JBV 54 ("Dual rail") 35,7kg/NSB40
Pandrol 10 mm gummi Sk 3125 103.101.310 NSB 93 / sporvekselsville 60E1
Pandrol 10 mm gummi Sk 3111 103.101.390 NSB 90 / sporvekselsville 49E1/54E3
Walker 10 mm korkgummi Sk 3119 103.101.380 NSB 90 49E1/54E3
Hytrel 6,5 mm OB.800145 103.101.300 NSB enhetssville (e-clip) S41/49E1/54E3
Hytrel 6,5 mm Sk 3169 103.101.280 NSB enhetssville (PR-clip) 35 kg/NSB40/S41/49E1/54E3
EVA 5 mm Sk 1632 103.101.330 NSB enhetssville (PR-clip) 35 kg/NSB40/S41/49E1
EVS 5 mm Sk 1629 103.101.100 NSB enhetssville-spesial 35 kg/NSB40
EVA 5 mm Sk 1581A 103.101.350 Sporvekselsviller 49E1

Tabell 27: Mellomlegg som forekommer i sporkonstruksjoner på tresviller
Type/dimensjon F.nr. Anvendes til
Skinner Befestigelse
PU 10 x 175 x 160 103.101.370 49E1/54E3 Pandrol Fastclip
2,0 x 170 x 125 103.101.15 S41/49E1 Pandrol/Hey-Back
2,0 x 160 x 110 103.101.16 35 kg/NSB40 Pandrol/Hey-Back
4,5 x 180 x 148 103.205.04 60E1 NABLA
4,5 x 180 x 138 103.205.03 54E1 NABLA

5.3.4 Underlagsplater

Underlagsplater brukes ved indirekte befestigelse og er festet til svillene ved hjelp av svilleskruer. Underlagsplater, som brukes først og fremst på tresviller, bidrar til å fordele trykket fra skinnefoten til svillen over en større flate slik at skinnen ikke graver seg ned i svillen. Underlagsplater bidrar også til at sidekrefter i kurver blir tatt opp av flere svilleskruer. Dette er nødvendig for å motvirke sporutvidelser på tresviller. Underlagsplater er fremstilt av valset eller smidd stål. På alle underlagsplater anvendes 2 mm plastmellomlegg.

Tabell 28: Underlagsplater som skal anvendes i sporkonstruksjoner på tresviller ved sporombygging og nyanlegg
Type Tegning F.nr. Anvendes sammen med
Fjær Mellomlegg Svilleskrue Skinneprofil
Pandrol FC Sk 3049 103.049.19 Fastclip FC 1501 10x180x12 Sk 1086 49E1/54E3
Pandrol e OB.800137 103.049.20 e 1877 - Sk 1086 60E1

Tabell 29: Underlagsplater som for øvrig forekommer i sporkonstruksjoner på tresviller
Type Tegning F.nr. Anvendes sammen med
Fjær Mellomlegg Svilleskrue Skinneprofil
Pandrol e Sk 3131 103.049.18 e1877 2x170x125 Sk 1086 49E1/54E37
Hey-Back Sk 691 103.049.01 HBFJ 49 2x170x125 Sk 1086 49E1
HBFJ 54 2x170x125 Sk 1086 54E3
Hey-Back Sk 695 103.035.03 HBFJ 35 2x160x110 Sk 1086 35 kg/NSB40

7) Ved bruk av skinneprofil S54 skal det ikke anvendes mellomlegg i denne sporkonstruksjonen

Tabell 30: Underlagsplater med fjærbefestigelse som forekommer i sporkonstruksjoner på betongsville type 2
Type Tegning F.nr. Anvendes sammen med
Fjær Mellomlegg Svilleskrue Skinneprofil
Hey-Back Sk 972 103.049.03 HBFJ 49B 2x110x125 Sk 946 S41/49E1

Ved denne underlagsplaten skal det benyttes et 2,5 mm tykt mellomlegg av polyes¬ter mellom plate og sville.

Ved sporombygging og nyanlegg skal det normalt ikke anvendes underlagsplater i sporkonstruksjoner på betongsviller.

5.3.5 Svilleskruer

Svilleskruer brukes for å feste underlagsplater til svillene eller ved direkte befestigelse på tresviller (NABLA). På tresviller er skruene skrudd direkte ned i svillen. På betongsviller er skruene skrudd ned i dybler av kunststoff som er støpt inn i svillene.

Tabell 31: Svilleskruer som skal anvendes i sporkonstruksjoner på tresviller ved sporombygging og nyanlegg
Type Tegning Lengde F.nr. Anvendes sammen med underlagsplate
Svilleskrue m/dobbel fjærring Fn6 Sk 1086 160 mm 104.101.310 Sk 3049 / Sk 3131 / Sk 691
200 mm 104.101.330
260 mm 104.101.360
Svilleskrue for NABLA Sk 3141 115 mm 103.205.02 Direkte befestigelse

Tabell 32: Svilleskruer som forekommer i sporkonstruksjoner på betongsviller
Type Tegning F.nr. Anvendes sammen med underlagsplate
Svilleskrue m/dobbel fjærring Sk 946 104.101.52 Sk 972/Underlagsplater i sporveksler

Ved sporombygging og nyanlegg skal svilleskruer i sporkonstruksjoner på betongsviller ikke anvendes.

6 Ballastfritt spor

Ballastfritt spor er en sporkonstruksjon hvor skinner og sviller ikke ligger i et lag av ballastpukk. Ballastlaget er erstattet av en fast konstruksjon. Ballastfritt spor gir normalt mindre byggehøyde enn spor med ballast og gir en mer stabil sporgeometri og krever mindre vedlikehold.

Ballastfritt spor som er utformet og dimensjonert i henhold til krav i dette kapittel vil ha samme kapasitet med hensyn på aksellast og hastighet som overbygningsklasse d.

6.1 Anvendelse av ballastfritt spor

a) Ballastfrie sporkonstruksjoner kan anvendes i tunneler og på bruer.

b) Ballastfrie sporkonstruksjoner skal ikke anvendes i dagsoner på jordunderlag.

c) Det skal gjøres geologiske undersøkelser for vurdering av egnethet av ballastfritt spor. Det skal ikke anvendes ballastfritt spor på steder med instabile formasjoner som kan medføre deformasjoner.

d) Ballastfritt spor kan bare anvendes i forbindelse med sporveksler dersom sporvekslene i sin helhet ligger i tunnel med ballastfri sporkonstruksjon.

e) I tilfeller med utsprengning av tunnel med tradisjonelle metoder skal det ettersprenges eller utføres tilleggsarbeider for opparbeidelse av jevn såle i bunn. I nederste lag av tunnelsålen under det konstruktive sjikt skal det anvendes bundet materiale.

6.2 Dimensjonerende laster

a) Dimensjonerende laster for ballastfri sporkonstruksjon er gitt i Teknisk spesifikasjon for Ballastfri sporkonstruksjon

6.3 Konstruksjonskrav til ballastfritt spor

a) Konstruksjonskrav til ballastfri sporkonstruksjon er gitt i Teknisk spesifikasjon for Ballastfri sporkonstruksjon

6.4 Avslutning av ballastfritt spor

a) I overgangssoner fra ballastfritt spor til ballastspor skal det anordnes konstruktive løsninger som utjevner forskjellene i elastisitetsegenskapene til sporkonstruksjonene. Det skal gjøres undersøkelser for vurdering om overgangssonen skal lokaliseres i sin helhet i tunnel eller i dagsone eventuelt om overgangssonen kan være i delvis i tunnel og delvis i dagsone.

b) Lengde (m) av overgangssone skal være minimum v (m/s) x 0,5 (s)

c) 3/4 av overgangssonens lengde skal ligge i ballastsporet.

7 Isolerte skjøter

7.1 Formål og krav

Isolerte skinneskjøter brukes for å dele inn sporet i sporfelter for signalsystemet og for å skille mellom seksjoner i returledningen av kjørestrømmen.

Isolerte skinneskjøter skal danne en forbindelse i skinnestrengen som ikke tillater elektrisk strøm å passere. Isolasjonsevnen skal være så god at skjøten kan isolere kjørestrømmen i alle mulige værforhold. Skjøtens motstand skal være min. 0,5 MΩ.

Isolerskjøten skal kunne motstå de mekaniske belastninger i sporet. I helsveist spor skal skjøten kunne ta opp strekkrefter på min. 1000 kN uten at den åpner seg eller mister isolasjonsevnen.

7.2 Konstruksjon

Isolerte skinneskjøter består av isolerte lasker, bolter og et isolerende profilmellomlegg.

Krypstrømsveien skal være min. 6 mm for isolerte skinneskjøter.

Vi skiller mellom to hovedtyper isolerte skjøter, friksjonsskjøter og limte skjøter

Figurer som viser isolerte skjøter finnes i Vedlegg/Isolerte skjøter.

7.2.1 Friksjonsskjøter

Aksialkrefter blir overført dels mellom bolt og laskehull, og dels ved friksjon mellom skinne og lask. For å oppnå stor nok friksjon er det nødvendig med en høy forspenningskraft i boltene (800 - 900 Nm). Laskene er av kunststoff med eller uten stålkjerne. Friksjonsskjøter monteres normalt i sporet.

7.2.1.1 Friksjonsskjøter for helsveist spor

For at skjøtene skal kunne benyttes i helsveist spor må de ta opp langsgående krefter i skinnene uten at de åpner seg.

Slike skjøter skal være konstruert med minimal klaring mellom bolt og laskehull. Dette krever langt større presisjon ved boring og montering enn andre typer isolerte skjøter (se tabell 6.35).

Boltene må være dimensjonert for å ta opp aksialkreftene i sporet.

Tabell 33: Friksjonsskjøter for helsveist spor
Type Profil Tegning F.nr. (komplett skjøt)
Exel 49E1 Sk 1067 102.051.25
54E3 102.051.26
54E1/54E2 Sk 1069 102.051.28
60E1 Sk 1068 102.051.27

7.2.1.2 Friksjonsskjøter for lasket spor

For skjøter som skal monteres i lasket spor tillates det at det skjer langsgående bevegelse mellom skinne og lask.

Tabell 34: Friksjonsskjøter for lasket spor
Type Profil Tegning F.nr. (komplett skjøt)
Benkler 35 kg/NSB40 Sk 1061 102.051.25
49E1 Sk 1062 102.051.26
54E3 102.051.28

7.2.2 Limte skjøter

I limte isolerte skjøter blir laskene limt til skinnesteget med et 2-komponent epoxylim eller kunstharpiksmørtel. Kreftene blir her overført gjennom limfugene. Boltene tiltrekkes til 900-1000 Nm. Laskene er av stål. Limte skjøter leveres i to utgaver: Normal og forsterket. Den forsterkede utgaven har et profil med større treghetsmoment i området rundt skjøtåpningen. Dette gjør at skjøten blir stivere slik at den elastiske nedbøyningen ved togpassering blir mindre.

7.2.2.1 Skjøter for montering i verksted

Isolerte skjøter som blir limt med 2-komponent epoxy-lim må monteres i verksted pga. limets lange herdetid (12-24 t) Disse skjøtene blir levert ferdig montert med standard skinnelengder på 6000 mm og 7200 mm og 10800 mm. Skjøter som monteres i verksted kan leveres i to utgaver med hensyn på profilmellomleggets vinkel i forhold til skinnens lengderetning, 90° og 30°. Se fig 6.
Figur 6: Profilmellomleggets vinkel på isolerte skjøter

Tabell 35: Isolerte skjøter for montering i verksted
Type Profil Vinkelprofilmellomlegg Tegning F. nr.
L=6000 mm L=7200 mm L=10800 mm
“S”- Normal 35 kg 90° 102.050.01 102.050.70 ikke tilgjengelig
NSB40 90° Sk 1053 102.050.02 102.050.71
S41 90° Sk 1054B 102.050.05 102.050.72
“S”- Forsterket 49E1 90° Sk 1063 102.051.83 102.051.84 ikke tilgjengelig
30° 102.051.73 102.051.76
54E3 90° 102.051.85 102.051.86
30° 102.051.74 102.051.77
60E1 90° Sk 1064 102.051.88 102.051.90 102.051.80
30° 102.051.75 102.051.78 102.051.79

7.2.2.2 Skjøter for montering i spor

Isolerte skjøter som blir limt med kunstharpiks-mørtel kan monteres i spor. Herdetiden er 20-90 min. avhengig av temperaturen.

Tabell 36: Limte isolerte skjøter for montering i spor
Type Profil Tegning F. nr.
MT-normal 35 kg/NSB40 Sk 1058 102.051.04
S41 Sk 1059A 102.051.05
MT-forsterket 49E1/54E3 Sk 1065 102.051.11
54E2 Sk 1070 102.051.12
60E1 Sk 1066 102.051.13

7.3 Materialer

7.3.1 Lasker

Laskene skal fremstilles i stål eller kunststoff. Lasker av stål skal være belagt med en mansjett av isolerende materiale.

7.3.2 Bolter

Boltene skal fremstilles av stål i fasthetsklasse 10/9 eller høyere. Boltene isoleres fra skinnesteget med en fôring av isolerende materiale. Denne fôringen er ikke nødvendig når laskene er av kunststoff.

7.3.3 Isolasjonsmateriale

Isolasjonsmateriale i profilmellomlegg, isolasjonsmansjetter og isolasjonsfôringer er i kunststoff og skal tilfredsstille følgende krav:

  • Min. strekkfasthet = 150 N/mm2
  • Min. trykkfasthet = 100 N/mm2
  • Maks. vannabsorpsjon = 0,1 %
  • Min. spesifikk motstand = 1010 cm/cm2
  • Isolasjonsmaterialet skal være motstandsdyktig mot sollys
  • Isolasjonsmaterialet skal ikke inneholde stoffer som danner elektrolytter sammen med vann
  • Isolasjonsmaterialet skal ikke være brennbart

7.4 Anvendelse og plassering

7.4.1 Helsveist spor

Godkjent for permanent plassering i helsveist spor er limte isolerte skjøter av type S, MT, og friksjonsskjøt av type Exel.

Friksjonsskjøt av type Benkler er godkjent for midlertidig plassering i helsveist spor.

7.4.2 Overbygningsklasser

Ved bruk av limte isolerskjøter i overbygningsklasse c og d skal det benyttes skjøter i forsterket utgave.

7.5 Beskyttelse mot overslag fra stålspon/støv

På steder hvor det oppstår mye stålspon/støv som kan legge seg over profilmellomlegget og kortslutte skjøten bør det monteres en permanentmagnet for å fange opp metallpartikler. Magneten plasseres på begge sider av laskene i nærmeste svillemellomrom.

Tabell 37: Magnet for å fange opp metallpartikler ved isolerte skjøter
Skinneprofil F. nr.
49E1/54E2/54E3 102.051.370
60E1 102.051.380
Figur 7: Magnet for å fange opp metallspon ved isolerte skjøter

7.6 Bormaler

Figur 8: Bormaler

Tabell 38: Bormaler for isolerte skjøter
Type Profil A (mm) B (mm) D (mm)
Limte isolerte skjøter 35kg/NSB40 165 ± 0,5 45 ± 0,5 30 ± 0,5
S41/49E1/54E3 165 ± 0,5 45 ± 0,5 33 ± 0,5
54E1/54E2 200 ± 0,5 65 ± 0,5 33 ± 0,5
60E1 165 ± 0,5 67 ± 0,5 33 ± 0,5
Friksjonsskjøter for helsveist spor S41/49E1/54E3 165 ± 0,2 46 ± 0,2 33 -0,0/+0,2
54E1/54E2 200 ± 0,2 65 ± 0,2 34 -0,0/+0,2
60E1 165 ± 0,2 67 ± 0,2 36 -0,0/+0,2
Friksjonsskjøter for lasket spor 35,7 kg/NSB40 165 ± 0,5 45 ± 0,5 30 ± 0,5
S41/49E1/54E3 165 ± 0,5 45 ± 0,5 30 ± 0,5

8 Sporstoppere

8.1 Formål og krav

Sporstopperen skal bremse opp rullende materiell ved sporets ende. Sporstopperen skal fungere slik at rullende materiell ikke blir skadet ved påkjøring. Sporstopperen skal dessuten beskytte mennesker, bygninger og installasjoner.

8.2 Konstruksjon

Vi skiller mellom 3 ulike grunnkonstruksjoner av sporstoppere:

  • fast sporstopper
  • glidende sporstopper
  • sporstopper med hydrauliske buffere

Sporstoppere for persontog skal både kunne ta opp krefter fra sidebuffere og fra sentralkoppelet

8.2.1 Fast sporstopper

Faste sporstoppere kan ikke forskyves langs sporet. Ved påkjørsel stopper det rullende materiell tilnærmet momentant. Faste sporstoppere finnes som både betong- og stålkonstruksjoner.

8.2.2 Glidende sporstopper

Glidbare sporstoppere kan forskyves langs sporet. Ved påkjørsel bremses toget ved at sporstopperen utretter et bremsearbeid når den forskyves langs sporet. Bremsearbeidet er avhengig av friksjonen i bremseelementene og bremsestrekningens lengde.

Bremseelementene er forbundet med skrueforbindelser. Bremsekraften bestemmes av tiltrekkingsmoment og forspenningskraft i skrueforbindelsene.

8.2.3 Sporstopper med hydrauliske buffere

I denne typen sporstoppere opptar hydrauliske buffere bremsearbeidet ved påkjørsel. Sporstopper med hydrauliske buffere kan også monteres som glidbar sporstopper hvor bremsearbeidet blir tatt opp dels av de hydrauliske bufferene og dels av forskyvning langs sporet.

8.3 Valg av sporstopper

Sporstopper skal dimensjoneres slik at den kan ta opp bevegelsesenergien fra rullende materiell med dimensjonerende togvekt og hastighet for det aktuelle sporet uten at det rullende materiell eller bakenforliggende konstruksjoner blir skadet.

8.3.1 Dimensjonerende parametere

8.3.1.1 Hastighet

Nedenstående hastigheter gjelder ved dimensjonering av sporstoppere

  • togspor: 15 km/h
  • skiftespor: 10 km/h

På steder hvor sporet har fall før sporstopperen skal dimensjonerende hastighet velges lik den hastighet løpske vogner eller tog uten virksomme bremser kan oppnå ved påkjøring av sporstopper, dersom denne er høyere enn hastighetene nevnt ovenfor.

8.3.1.2 Togvekt

Sporstoppere skal dimensjoneres for den maksimale togvekt som kan forventes å trafikkere sporet.

8.3.1.3 Maksimal reaksjonskraft

For å unngå skade på det rullende materiell ved sammenstøt, skal reaksjonskraft fra sporstopper begrenses til maks. 1500 kN.

8.3.1.4 Akselerasjon

For å unngå skade på passasjerer ved sammenstøt skal sporstopperen dimensjoneres slik at avbremsingsakselerasjonen for de letteste togsettene ikke overstiger 10 m/s2.

8.4 Sporstandard

Ved sporstoppere som festes til skinnene, er det viktig at sporet er i stand til å ta opp langsgående krefter ved sammenstøt. Det stilles følgende krav til sporkonstruksjonen:

  • skinneprofil skal være 49E1 eller større
  • det tillates ingen sveiste eller laskede skjøter i sporstopperens glidestrekning
  • sporet skal være helsveist i min. 40 m eller mot nærmeste sporveksel foran sporstopperen
  • befestigelsen skal være av fjærende type
  • det tillates ingen isolerte skjøter nærmere enn 2 m fra sporstopperen

Ved dimensjonerende togvekt over 200 tonn skal sporet forsterkes med 2 skinnestrenger som festes innenfor kjøreskinnene. Skinnene festes med svilleskruer til tresviller eller med Pandrol-fjærer til brusviller av betong. Sporet skal forsterkes i hele sporstopperens glidestrekning samt min. 2 m foran sporstopperen.

9 Andre sporkomponenter

9.1 Skinnestoppere

Skinnestoppere brukes for å hindre skinnevandring i sporkonstruksjoner som har liten lengdeforskyvningsmotstand mellom skinne og sville. Det vises forøvrig til Overbygning/Prosjektering/Helsveist spor og Overbygning/Bygging/Helsveist spor.

Tabell 39: Skinnestoppere
Skinneprofil Tegning F. nr.
35 kg Sk 3061 104.201.91
S49 Sk 3060 104.201.92

Figurer som viser skinnestoppere finnes i Vedlegg/Andre sporkomponenter.

9.2 Strekkbolter

Strekkbolter brukes for å forhindre sporutvidelse. Strekkbolter skal bare brukes som en midlertidig løsning inntil en permanent utbedring av problemet har funnet sted.

  • I hovedspor og hovedtogspor skal ikke strekkbolter ligge lenger enn 12 måneder. Bare nye strekkbolter tillates montert i hovedspor (gjenbruk er ikke tillatt).
  • I togspor og sidespor skal ikke strekkbolter ligger lenger enn 48 måneder
  • Maksimal brukstid for en strekkbolt skal ikke overstige 60 måneder.

Strekkbolter finnes i to utgaver; isolert og uisolert. Isolert strekkbolt har elektrisk isolasjon slik at det ikke dannes en elektrisk forbindelse mellom de to skinnestrengene.

Tabell 40: Strekkbolter
Type Tegning F. nr.
Isolert Sk 631b 104.201.54
Uisolert Sk 631 104.201.46

Figurer som viser strekkbolter finnes i Vedlegg/Andre sporkomponenter.

9.3 Oppkjørsbjelke

Oppkjørsbjelke brukes for å beskytte følgende komponenter i sporet fra å bli skadet av snøryddingsutstyr.

  • Planovergangselementer
  • Avslutningparti av ledeskinner
  • Detektorer og annet utstyr som er fast montert til skinner eller sviller

Oppkjørsbjelken monteres på JBV 60 BRU B / JBV 54 BRU B med dybler, eller tresviller. Oppkjørsbjelke skal ikke monteres i spor med mindre skinneprofil enn 49E1. I spor med mindre skinneprofil må beskyttelse tilordnes med hjelp av tilpasset trekonstruksjon (”oppkjørsplanke”).

Skilt ”Hev sporrenser” og ”Senk sporrenser” settes opp i tilfeller hvor oppkjørsbjelke eller oppkjørsplanke monteres.

Tabell 41: Oppkjørsbjelke
Type Tegning F. nr.
Oppkjørsbjelke OB.800053 116.009.05
OB.800054

Figurer som viser oppkjørsbjelke finnes i Vedlegg/Andre sporkomponenter .

10 Vedlegg

Sporkonstruksjoner

Skinneprofiler

Sviller

Befestigelse

Isolerte skjøter

Andre sporkomponenter