Overbygning/Vedlikehold/Sporjustering og stabilisering

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

Innhold

1 Omfang

Kapitlet beskriver regler for vedlikehold av

  • sporets geometri
  • sporets beliggenhet
  • sporets kvalitet
  • sporets stabilitet

2 Generelle bestemmelser

2.1 Definisjoner

Justeringens formål er å opprettholde en gitt beliggenhet og tilstand for sporet ved å utbedre feil horisontalt og vertikalt, samt å stabilisere sporet. Avhengig av arbeidets omfang skiller vi mellom:
  • Gjennomgående justering: Justering over lengre strekningsavsnitt.
  • Punktvis justering: Justering over kortere strekningsavsnitt der sportilstanden er blitt så dårlig at en justering ikke kan vente til neste gjennomgående justering.

2.2 Forberedelser

a) Før justering skal det etter behov utføres følgende sportekniske arbeider:

  1. ballastfordeling og ballastsupplering
  2. korreksjon av sporvidden
  3. fjerning av hindringer som skinnekontakter, smøreapparater o.l.
  4. kontroll av alle elektriske sportilkoplinger

2.3 Generelle krav

a) Sporjustering skal foretas enten helautomatisk eller interaktivt med bakgrunn i teoretisk beliggenhet og beregnede justeringsdata.

  1. På K0-baner skal det, i tillegg til GVUL, benyttes arbeidsmaskiner med laser, optisk nivellement/ løft eller tilsvarende utstyr.
  2. På øvrige baner bør slikt utstyr benyttes.

2.4 Temperaturgrenser - sikring mot solslyng

Sikkerhetskrav a) Nøytraltemperaturen er satt til +21°C +/- 3°C i Bane NOR. Nøytraltemperaturområdet, som angir toleransene, er 18 - 24°C.

Nøytraltemperaturen er bestemmende for alle vedlikeholdsarbeider i sporet og skal gjøres kjent for alt personale som har befatning med slike arbeider.

2.4.1 Temperaturintervaller ved justering av sporet

Sikkerhetskrav a) Justering av sporet (pakking og baksing) skal utføres innenfor temperaturområder gitt i Tabell 1.

Tabell 1: Temperaturintervaller for sporjustering i helsveist spor
Kurveradius (m) Temperaturintervaller (0C)
≥ 800 0 - +35
400 - 800 +5 - +30
≤ 400 +10 - +30


Dersom sporet er utfestet i henhold til Overbygning/Prosjektering/Utfesting og fastmerkenett, slik at sideforskyvningene kan kontrolleres, kan justeringsarbeidene skje ved temperaturer ned til +5°C, også i kurver med radius under 400 m. Unntak fra bestemmelsene i tabell Tabell 1 er baksing i forbindelse med oppstått solslyng eller utbedring av grove sporfeil.

I avsnitt Krav til hastighet finnes bestemmelser angående hastighetsnedsettelse etter sporjustering i kurver med radier under 400 m.

2.4.2 Andre vedlikeholdsarbeider

Sikkerhetskrav a) Vedlikeholdsarbeider som ballastrensing, løfting av sporet, svillebytting, svilleregulering, nedgraving av kabler i ballastkanten og andre arbeider som kan svekke sporets stabilitet, skal bare utføres innenfor skinnetemperaturområdet: 0 0C - +30 0C

Sikkerhetskrav b) På steder hvor en eller begge ballastskuldre er fjernet eller er sterkt redusert, skal sikring mot solslyng foretas når skinnetemperaturen overstiger +30 0C. Dette gjøres ved å kappe skinnene slik at de ligger spenningsfrie i området hvor ballasten er fjernet. På steder hvor hele ballastprofilet er fjernet i en lengde av over 7 meter skal det alltid foretas sikring mot solslyng.

Sikkerhetskrav c) Vedlikeholdsarbeid skal straks avbrytes også før den høyest tillatte skinnetemperatur nås, dersom det viser seg at sviller forandrer leie allerede ved første løft.

Sikkerhetskrav d) På alle strekninger skal det av hensyn til faren for solslyng passes på at sporet ikke bakses innover i kurvene.

e) Når arbeidsoppgaver fører til at det blir groper i ballasten eller åpninger mellom svilleendene og ballasten (f.eks. etter pakking og baksing), skal gropene snarest fylles igjen og ballasten komprimeres. Det er av avgjørende betydning at ballastprofilet er fullverdig, godt pakket og jevnt pusset.

2.4.3 Nøytralisering ved større arbeider

Sikkerhetskrav a) Ved større inngrep i spor som ikke er varig utfestet i henhold til Utfesting og fastmerkenett, skal sporet alltid nøytraliseres etter at arbeidene er utført. Dette gjelder følgende sporarbeider:

1. ballastrensing

2. svillebytte

3. svilleregulering

4. arbeider som medfører helt eller delvis fjerning av ballastskuldre


Sikkerhetskrav b) Nøytralisering utføres etter regler gitt i Helsveist spor.


c) Ved sporarbeider der opptil 7 m av sporet berøres, er det ikke nødvendig med nøytralisering dersom:

1. skinnene ikke er kappet

2. sporets geometri etter arbeidene tilfredsstiller kravene gitt i avsnitt Sporets geometri, dvs. for:

  • tillatt avvik i sporvidde
  • tillatte avvik i vertikalgeometrien (ujevnheter i høyde og overhøyde,vindskjevheter med målebasis 2 m og 9 m)
  • tillatt pilhøydefeil

3. tillatt avvik i horisontal beliggenhet gitt i avsnitt Horisontal beliggenhet er innenfor Vedlikeholdsgrensen.


d) Dersom sporet er varig utfestet i henhold til Utfesting og fastmerkenett, kan nøytralisering utelates dersom man kan kontrollere at sporet ligger innenfor grensene som er gitt i avsnitt Sporets beliggenhet.

2.5 Målinger av sporets geometri og kvalitet

Grunnlag for vurdering om sporjustering er påkrevd er data fra målevogn. Sporgeometrien skal måles iht. frekvenser angitt i Generiske arbeidsrutiner

3 Sporets geometri

3.1 Sporvidde

3.1.1 Definisjon

Sporvidden er det vinkelrette mål mellom kjørekantene målt 14 mm under sporplan. Sporviddens grunnverdi er 1435 mm.

3.1.2 Toleranser

3.1.2.1 Avvik i sporvidden

Sikkerhetskrav a) Tillatt avvik i sporvidden fra grunnverdien 1435 mm er angitt i Tabell 2.

Tabell 2: Tillatt avvik i sporvidde
Kvalitetsklasse Hastighet (km/h) Avvik i sporvidde (mm)
Nytt spor Vedlikeholdsgrense Tiltaksgrense Umiddelbar grense
K0 145 - +4/-0 +5/-3 +15/-5 +28/-7
K1 125 - 140 +4/-0 +7/-3 +20/-5 +35/-8
K2 105 - 120 +4/-0 +7/-3 +20/-5 +35/-9
K3 75 - 100 +4/-3 +15/-5 +30/-8 +35/-9
K4 45 - 70 +4/-4 +15/-5 +30/-8 +35/-9
K5 - 40 +5/-5 +15/-5 +30/-8 +35/-9


Sikkerhetskrav b) For Ofotbanen og Dunderlandsbanen Gullsmedvik - Ørtfjell med tilpasset skinnehelning 1:30 på skinnehodet, aksellast > 25 tonn og maksimal hastighet ≤ 50 km/h er tillatt avvik i sporvidden fra grunnverdien 1435 mm angitt i Tabell 3.

Tabell 3: Tillatt avvik i sporvidde for Ofotbanen og Dunderlandsbanen
Aksellast Hastighet (km/h) Avvik i sporvidde (mm)
Nytt spor Vedlikeholdsgrense Tiltaksgrense Umiddelbar grense
> 25 tonn ≤ 50 +4/-3 +15/-5 +20/-8 +35/-9
Toleranser for nytt spor i Tabell 2 og Tabell 3 gjelder for måling med målevogn i spor som er klar til trafikk. Tabellen er ikke ment for manuelle målinger i spor som ikke er justert.

3.1.2.2 Variasjoner i sporvidde over lengde

Toleransene for endringen av sporvidden er angitt i Tabell 4.

Tabell 4: Tillatt avvik for endring av sporvidde
Kvalitetsklasse Hastighet (km/h) Endring i sporvidde (mm)
Vedlikeholdsgrense Tiltaksgrense
K0 145 - 7 10
K1 125 - 140 8 12
K2 105 - 120 9 15
K3 75 - 100 10 18
K4 45 - 70 12 21
K5 - 40 15 25
  • Endringen regnes over 10 m sporlengde
Endring av sporvidde over lengde beregnes ikke av geometrimålevogn og må derfor utledes.

3.1.2.3 Variasjoner i sporvidde over tid

Sikkerhetskrav a) Tiltaksgrense: Dersom sporvidden endrer seg med 6 mm eller mer i løpet av et år skal det iverksettes undersøkelser av sporkonstruksjonen for å avdekke årsak til den raske endringen.

Normalt endrer sporvidden seg langsomt over tid som følge av slitasje i skinner, isolatorer, mellomlegg og utvidelse av skruehull. Dersom sporvidden endrer seg raskt (> 5 mm/år) vil dette være et tegn på akselererende nedbryting av svillene i form av råte (tresviller) eller sprekker/brudd (betongsviller).

3.1.2.4 Sporvidder i kontrakurver

Sikkerhetskrav a) I kontrakurver uten overgangskurver med mellomliggende rettlinje mindre enn 7 m (jf. Figur 1) skal sporvidden ikke være større enn verdien i Tabell 5.

Figur 1: Overgangskurve med mellomliggende rettlinje < 7 m

Tabell 5: Maksimal sporvidde for å unngå ombufring
R1 (m) R2 (m) Maks. sporvidde (mm)
140 - 200 140 - 200 1440
140 - 200 200 - 300 1450
200 - 300 200 - 300 1460

Dersom en av kurveradiene er større enn 300 m, skal sporvidden ikke overstige 1465 mm.

3.1.2.5 Sporvidder ved sporveksler

Sikkerhetskrav a) For sporvidden i sporveksler og i umiddelbar nærhet av sporveksler gjelder reglene gitt i Overbygning/Vedlikehold/Sporveksler

3.1.2.6 Sporvidder for rilleskinner

For rilleskinner eller vanlige skinner med rillelasker gjelder følgende toleranser:

Tabell 6: Maksimal sporvidde for spor med rilleskinner
Rillebredde (mm) Kurveradius (m) Maks. sporvidde (mm)
60 (rilleskinner) R ≥ 150 1442
125 ≤ R ≤ 149 1445
55 (rillelasker) R ≥ 1000 1440

Rillelasker skal ikke brukes i kurver med radius ≤ 1000 m

3.1.3 Justering av for stor sporvidde

Sikkerhetskrav a) På steder hvor sporvidden overskrider umiddelbargrenser i Tabell 2, skal utbedring foretas umiddelbart. Hastigheten reduseres inntil feilen er utbedret.

Sikkerhetskrav b) Ved overskridelse av tiltaksgrenser i Tabell 2 skal feilen utbedres og følges opp slik at ikke grenseverdien i a) overskrides før neste måling.

Sikkerhetskrav c) Ved overskridelse av vedlikeholdsgrenser i Tabell 2 skal utbedring planlegges slik at feilen er utbedret senest før tiltaksgrensen kan forventes overskredet. Overskridelser kan registreres på skjema i Oppfølging av sporgeometriske feil, som brukes til oppfølging og planlegging av utbedring.

3.1.4 Justering av for liten sporvidde

Sikkerhetskrav a) På steder hvor sporvidden overskrider umiddelbargrenser i Tabell 2, skal utbedring foretas umiddelbart. Hastigheten reduseres inntil feilen er utbedret.

Sikkerhetskrav b) Ved overskridelse av tiltaksgrenser i Tabell 2 skal feilen utbedres dersom det er registrert at tog har lateral, ustabil gange over strekningen med for liten sporvidde.

Sikkerhetskrav c) Ved overskridelse av vedlikeholdsgrenser i Tabell 2 skal undersøkelse om sporets ekvivalente konisitet gjennomføres, se Skinner/Sporets ekvivalente konisitet, dersom det er registrert at tog har lateral, ustabil gange på strekningen med for liten sporvidde.

3.1.5 Utbedring av for stor sporvidde

3.1.5.1 Tresviller

Sikkerhetskrav a) For stor sporvidde på tresviller som skyldes at underlagsplatene har gravd seg ned i svillen, kan utbedres ved innlegging av skordingsplater.

  1. Midlertidig utbedring kan foretas ved innskruing med strekkbolter. Strekkbolter skal ikke ligge lengre i spor enn det som er angitt i Overbygning/Prosjektering/Sporkonstruksjoner - Strekkbolter. Permanent utbedring skal skje i hovedspor senest innen 12 måneder, i togspor og andre spor innen 4 år.
  2. Dersom det ikke er mulig å justere sporvidden med skording eller innskruing, skal det foretas utskifting av svillene.

3.1.5.2 Betongsviller

For stor sporvidde som skyldes slitasje av isolatorer skal utbedres ved å skifte ut isolatorer.

3.1.6 Utbedring av for liten sporvidde

Sikkerhetskrav a) For liten sporvidde som skyldes utvalsing av skinnehodet, skal utbedres ved høvling og/eller sliping, evt. ved svilleregulering.

3.2 Vertikalgeometri

Høydejusteringen skal utjevne sporets variasjoner i høyde med hensyn til den enkelte skinnes variasjoner i høyderetningen og skinnenes innbyrdes høydenivå.

Det skal alltid foretas sidejustering samtidig med høydejustering.

3.2.1 Definisjoner

Overhøyde er høydeforskjellen mellom de to skinnestrenger målt vinkelrett på sporaksen.
Ujevnheter i overhøyden er avvik mellom midlere og målt overhøyde.
Ujevnheter i høyden er utslagene fra middellinjen gjennom vertikalmålte pilhøyder.
Et spor er vindskjevt når overhøyden varierer fra punkt til punkt i sporet som vist på figuren under. Vindskjevhet kan skyldes feil i skinnenes vertikale beliggenhet eller være tilsiktet i forbindelse med overhøyderamper.
Figur 2: Definisjon av vindskjevhet

Vindskjevheten = (H2-H1)/B i mm/m, der H1 og H2 er overhøyder, B er målebasis

3.2.2 Toleranser

Sikkerhetskrav a) Tabell 7, Tabell 8, Tabell 9 og Tabell 10 viser hvilke grenseverdier som gjelder for de forskjellige kvalitetsklasser.

Tabell 7: Tillatte ujevnheter i høyde
Kvalitetsklasse Hastighet (km/h) Ujevnheter i høyden av hver skinnestreng (+/- mm)
Nyjustert spor Vedlikeholdsgrense Tiltaksgrense Umiddelbar grense
K0 145 - 2 6 9 16
K1 125 - 140 2 6 10 23
K2 105 - 120 2 7 12 26
K3 75 - 100 4 10 16 26
K4 45 - 70 5 13 21 28
K5 - 40 6 17 27 28
  • Ujevnheter i høyde i hht. toleransene i Tabell 7 kan kun måles med målevogn, der feilene forekommer hyppigst i det kortbølgede området (bølgespekter: 3 - 25 m).
  • Nivellement av hver skinnestreng kan imidlertid gi verdifull informasjon om høydebeliggenheten til sporet og dermed vertikale ujevnheter for øvrig.

Tabell 8: Tillatte ujevnheter i overhøyde
Kvalitetsklasse Hastighet (km/h) Ujevnheter i overhøyde (+/- mm)
Nyjustert spor Vedlikeholdsgrense Tiltaksgrense
K0 145 - 2 4 6
K1 125 - 140 2 4 7
K2 105 - 120 2 5 8
K3 75 - 100 3 7 10
K4 45 - 70 4 10 13
K5 - 40 5 12 16
  • Ved kontroll med målevogn måles ujevnheter i overhøyde som avvik fra en middellinje basert på overhøydemålinger over 20 m. Kontrollmålinger kan også utføres manuelt, men er ressurskrevende.
  • Avvik mellom teoretisk og opptredende overhøyde avdekkes derimot ikke av målevogn, men kan enkelt leses fra målevognsdokumentasjonen eller måles manuelt.

Tabell 9: Tillatte vindskjevheter med 2 meter målebasis
Kvalitetsklasse Hastighet (km/h) Vindskjevhet (+/- mm)
Nyjustert spor Vedlikeholdsgrense Tiltaksgrense Umiddelbar grense
R ≥ 400 m 1) R < 400 m 1)
K0 145 - 2 7 10 14 12
K1 125 - 140 2 7 10 14 12
K2 105 - 120 2 7 10 14 12
K3 75 - 100 3 7 10 14 12
K4 45 - 70 4 7 10 14 12
K5 - 40 5 7 10 14 12


Tabell 10: Tillatte vindskjevheter med 9 meter målebasis
Kvalitetsklasse Hastighet (km/h) Vindskjevhet (+/- mm)
Nyjustert spor Vedlikeholdsgrense Tiltaksgrense Umiddelbar grense
R ≥ 400 m 1) R < 400 m 1)
K0 145 - 6 24 31 43 34
K1 125 - 140 6 24 31 43 34
K2 105 - 120 6 24 31 43 34
K3 75 - 100 9 24 31 43 34
K4 45 - 70 12 24 31 43 34
K5 - 40 15 24 31 43 34


  • Ved kontroll av vindskjevheter i ubelastet spor skal vindskjevheten ikke overskride tiltaksgrensen, dvs. at tiltaksgrensen betraktes som umiddelbargrense.
  • I overhøyderampe gjelder tiltaksgrensen tilsiktet vindskjevhet (den rampestigningen som skal finnes i overhøyderampa) i tillegg til avvik fra grunnlinjen (utilsiktet vindskjevhet). Det er altså den totale vindskjevheten som betraktes.
  • For nyjustert spor gjelder verdien kun avvik fra grunnlinjen. Det er derfor utilsiktet overhøyde som betraktes.

1) radius i tilsluttende sirkelkurve


Sikkerhetskrav b) Tabell 11 viser toleransegrenser for overhøyde ved ulike banetyper.

Tabell 11: Toleransegrenser for overhøyde
Banetype Tiltaksgrense (mm) Umiddelbargrense (mm)
Baner med blandet trafikk > 150 180
Persontrafikkbaner > 180 190

3.2.3 Justering

Sikkerhetskrav a) På steder hvor vindskjevheten overstiger umiddelbargrenser i Tabell 9 eller Tabell 10, skal utbedring foretas umiddelbart

Sikkerhetskrav b)

  1. Ved overskridelse av tiltaksgrensene skal vindskjevheter utbedres og kontrolleres manuelt slik at umiddelbar grenser i Tabell 9 og Tabell 10 ikke overskrides før neste måling.
  2. Ved overskridelse av tiltaksgrensene skal høyde- og overhøydefeil utbedres snarest, senest før neste måling.

Sikkerhetskrav c) Ved overskridelse av vedlikeholdsgrensene skal utbedring planlegges slik at feilen er utbedret senest før tiltaksgrensen kan forventes overskredet. Overskridelser kan registreres på skjema i Oppfølging av sporgeometriske feil, som brukes til oppfølging og planlegging av utbedring.

Sidejusteringen skal sikre sporets nødvendige stabilitet og hovedform.

3.3 Horisontalgeometri

Sidejusteringen skal sikre sporets nødvendige stabilitet og hovedform.

Høydejustering skal alltid utføres samtidig med sidejustering.

3.3.1 Definisjoner

Pilhøyde måles som den horisontale avstanden mellom skinnens kjørekant og midtpunktet til en 10 m lang korde, hvis ender følger skinnens kjørekant.
Figur 3: Definisjon av pilhøyde
Kortbølgede feil (pilhøydefeil) bestemmes som utslagene fra middellinjen gjennom pilhøydene.
Langbølgede feil er periodiske sidefeil med bølgelengder på over 25 m. Lange sidefeil gir små utslag i pilhøydemåling i hht. Tabell 12 pga. den korte målebasisen. Langbølgede feil filtreres ut ved målevognskjøring.
Solslyng er sidefeil med pilhøyde større enn 25 mm, målt over 10 m basis.

3.3.2 Toleranser

Tabell 12 viser hvilke grenseverdier som gjelder for de forskjellige kvalitetsklasser.


Tabell 12: Tillatte pilhøydefeil
Kvalitetsklasse Hastighet (km/h) Pilhøydefeil (+/- mm)
Nyjustert spor Vedlikeholdsgrense Tiltaksgrense Umiddelbar grense
K0 145 - 2 3 5 10
K1 125 - 140 2 4 6 14
K2 105 - 120 2 5 7 17
K3 75 - 100 3 6 10 17
K4 45 - 70 3 10 13 22
K5 - 40 4 13 16 22
  • Tabellen angir maks. tillatt avvik i forhold til pilhøydenes middellinje
  • Tillatte pilhøydefeil er angitt for det kortbølgede bølgeområdet fra målevognsresultater (bølgespekter: 3 - 25 m) men er samtidig relatert til korden på 10 m. Toleransene er derfor også gyldige for snormåling.
  • Formelen for pilhøyde er 12,5/R. Pilhøydefeil er avvik fra denne verdien.

3.3.3 Justering

a) Ved overskridelse av tiltaksgrensene skal feilen utbedres snarest, senest før neste måling.

b) Ved overskridelse av vedlikeholdsgrensene skal utbedring planlegges slik at feilen er utbedret senest før tiltaksgrensen kan forventes overskredet.

4 Sporets beliggenhet

4.1 Vertikal beliggenhet

Ved utfesting med VUL er det ikke definert krav til vertikal beliggenhet

Sikkerhetskrav a) Ved utfesting med GVUL gjelder grenseverdiene i Tabell 13. Tabellen angir maks. tillatt avvik i forhold til sporets teoretiske beliggenhet.

Tabell 13: Tillatt avvik i vertikal beliggenhet ved utfesting med GVUL
Kvalitetsklasse Hastighet (km/h) Avvik i vertikal beliggenhet (mm)
Nyjustert spor Vedlikeholdsgrense
K0 145 - +10/-20 +20/-30
K1-K5 - 140 +30/-40 +50/-75

b) For nye baner/større linjeomlegginger og ved ballastrens skal det tas hensyn til de lokale forhold slik at sluttjustert spor får en gunstig vertikal beliggenhet i forhold til den tekniske linjeberegning (teoretisk beliggenhet).

4.2 Horisontal beliggenhet

Sikkerhetskrav a) Ved utfesting med VUL eller GVUL gjelder grenseverdiene i Tabell 14. Tabellen angir maks. tillatt avvik i forhold til sporets teoretiske beliggenhet.

Vedlikeholdsgrensen ved mindre kurveradier gjenspeiler kravet til nøytraltemperatur (+/- 3°C). ifm. de aksialkrefter som oppstår i skinnene ved flytting av sporet. Krav til nyjustert spor er fastsatt ut fra samme prinsipp og gjenspeiler relevant behov for toleranser for horisontal beliggenhet.

Tabell 14: Tillatt avvik i horisontal beliggenhet
Kvalitetsklasse Hastighet (km/h) Kurveradius (m) Avvik i horisontal beliggenhet (+/-mm)
Nyjustert spor Vedlikeholdsgrense
K0 145 - 20 30
K1-K5 - 140 1000 - 40 60
750 - 1000 40 40
500 - 750 30 30
350 - 500 20 20
- 350 15 15

4.3 Relativ beliggenhet mellom spor og plattform

a) I driftsfasen gjelder grenseverdiene i Tabell 15. Tabellen angir maks. tillatt avvik fra plattformens prosjekterte beliggenhet i forhold til sporet. Toleransene oppfylles vha. sporjustering.

Tabell 15: Tillatt avvik i relativ beliggenhet mellom spor og plattformkant
Nyjustert spor Vedlikeholdsgrense
Avvik i horisontal beliggenhet (mm) Normal plattform +20/-10 +20/-15
Høy plattform +10/-10 +15/-15
Avvik i vertikal beliggenhet (mm) Normal plattform +20/-20 +50/-75
Høy plattform 0/-20 0/-75
Toleransene for plattformbeliggenhet kan kontrolleres vha. geodetiske målemetoder (plattformkant og GVUL/spormåling), men det enkleste og mest nøyaktige vil være å benytte måleinstrumenter for relativ beliggenhet mellom spormidt og plattformkant direkte.

4.4 Justering

Sikkerhetskrav a) Overskrides vedlikeholdsgrensene skal sporet bakses tilbake til riktig beliggenhet ved første anledning (gjelder sidebeliggenhet).

Sikkerhetskrav b) I tilfeller hvor det om våren oppdages at sporet har forskjøvet seg innover i kurven, skal baksearbeidet gis høy prioritet (gjelder sidebeliggenhet).

Sikkerhetskrav c) Samtidig skal det tas hensyn til minste tverrsnitt. Dersom det er fare for konflikt, vil minste tverrsnitt være bestemmende for sporets beliggenhet.

4.5 Kontroll

Kontroll av sporets beliggenhet er beskrevet i Generiske arbeidsrutiner.

Ved overskridelse av vedlikeholdsgrensene skal utbedring planlegges på neste års vedlikeholdsprogram.

5 Sporets kvalitet

5.1 Definisjon

Kvalitetstallet (K-tallet) angir hvor stor del av en strekning der samtlige σ-verdier er innenfor toleransene (kvalitetsgrensene).

5.2 Toleranser

σ-verdiene i Tabell 16 angir grenseverdier for god sporkvalitet, uttrykt som standardavvik av sporgeometrifeil. Tabellverdiene anvendes bl. a. for beregning av kvalitetstall.

Tabell 16: Kvalitetsgrenser
Kvalitetsklasse Hastighet(km/h) Kvalitetsgrenser (mm)
Vertikalgeometri
σH
Overhøyde
σR
Horisontalgeometri
σP
Samvirkning
σS
K0 145 - 1,1 0,9 1,1 1,6
K1 125 - 140 1,3 1,0 1,2 1,7
K2 105 - 120 1,5 1,2 1,3 1,9
K3 75 - 100 1,9 1,4 1,7 2,4
K4 45 - 70 2,4 1,8 2,0 3,1
K5 - 40 2,9 2,2 2,4 3,6


Størrelsen 'Samvirkning' er en vektorsum av hhv. horisontalgeometri og overhøyde, for å ivareta de tilfeller der denne er større enn de to parametrene hver for seg. Størrelsen er kun aktuell ved målevognskjøring.

Kvalitetstallet bør være så høyt som mulig. Lave kvalitetstall vil i tillegg framskynde nedbrytningen av sporet.

Tabell 17: Krav til kvalitetstall
Kvalitetsklasse Hastighet(km/h) Kvalitetstall
Nyjustert spor Vedlikeholdsgrense Tiltaksgrense
K0 145 - 90 90 50
K1 125 - 140 90 85 40
K2 105 - 120 90 80 30
K3 75 - 100 90 75 20
K4 45 - 70 90 70 20
K5 - 40 - - -

For overbygningsklassen Ofotbanen skal neste K-klasse over det hastigheten tilsier anvendes.

5.3 Justering

a) Vedlikeholdsgrensene benyttes som utgangspunkt ved planlegging av gjennomgående sporjustering. Det skal søkes etter årsaker til redusert sporkvalitet med sikte på utbedring – både enkelttiltak som forebyggende vedlikehold og/eller større fornyelser.

b) Ved underskridelse av tiltaksgrensene skal en nærmere vurdering av årsaker til den lave sporkvaliteten utføres snarest, med tanke på utbedring innen neste måling.

Ved underskridelse av tiltaksgrensen for K0- og K1-strekninger skal vurderingen av årsaksforholdene medføre kompenserende tiltak. Slike tiltak kan være:

  • hastighetsreduksjon til den høyeste kvalitetsklassen der strekningen tilfredsstiller tiltaksgrensen
  • sporjustering
  • utskifting av komponenter
  • hyppigere inspeksjoner frem til utbedring

6 Sporjustering og stabilisering

Sporets stabilitet er sporets evne til å motstå forskyvninger i side og høyderetning.

6.1 Stabilitetsøkende faktorer

Etter sporarbeid skal ballasten konsolideres innen full hastighet benyttes. Dette kan skje ved bruk av sporstabilisator og ballastkomprimerer.

Sporet anses alltid for helt stabilisert etter 100 000 brt.
Bruk av sporstabilisator anses å tilsvare en trafikkbelastning på 50 000 brt. Dette gjelder under forutsetning av at sporstabilisatoren benyttes etter hver pakking.
Bruk av ballastkomprimerer anses å tilsvare en trafikkbelastning på 25 000 brt.


6.2 Krav til sporarbeider

Arbeider som i stor grad kan redusere sporets sidemotstand og justeringsstandard kan være:
  • svillefornyelse
  • større løft eller senking av sporet
  • ballastfornyelse og ballastrensing
  • teleforebyggende arbeider og andre gravearbeider under sporet
  • sporjustering
  • utbedring av solslyng

Ved planlegging og under utførelse av arbeidene skal det tas hensyn til følgende:

a) Partier hvor ballasten helt eller delvis må fjernes, skal ikke avsluttes ved en lasket skjøt eller mot veidekket i en planovergang. Mellom enden av slike partier og nærmeste lasket skjøt eller nærmeste kant av et veidekke skal det gjenstå en avstand på minst 4 m.

b) I en avstand av 4 m fra landkaret for en bru som ikke har gjennomgående ballast, tillates ballasten fjernet helt eller delvis, men bare i den tiden som trengs for gjennomføring av arbeidene. Dvs. ballasten fjernes senest mulig og ballastprofilet settes i stand før arbeidsstedet forlates.

c) Når det kan ventes skinnetemperaturer over 30 0C, skal ballasten ikke fjernes i en avstand av 15 m fra brukaret til en bru uten gjennomgående ballast eller fra veidekket i en planovergang.

d) Når sporet skal bakses eller løftes, og når overhøyden skal endres, skal det tas hensyn til minste tverrsnitt og kontaktledningsanlegget.

e) Kabler langs sporet må vises spesiell oppmerksomhet slik at ikke driftsforstyrrelser oppstår.

f) Når det i forbindelse med arbeidets utførelse ikke er nødvendig at kurvens ytre streng straks løftes, bør overhøyden være minst 20 mm lavere enn den tilsiktede overhøyde. Den største overhøyde skal da ikke overskride 150-20 = 130 mm. Det gjenstående løft foretas i forbindelse med finjusteringen.

g) Sideveis sikring av sporet ved avstempling kan tillates når det avstemples mot svilleendene, ikke direkte mot skinnene.

6.2.1 Midlertidige stigningsramper

Når sporet løftes eller senkes, må det ved enden av arbeidsstedet lages en midlertidig stigningsrampe som skal oppfylle følgende krav:

a) Stigningen i forhold til opprinnelig trasé skal ikke være større enn 5 ‰. b) Rampen avsluttes i begge ender med vertikalkurver med radier (RV) på minst 1500 m. c) Mellom endene av disse vertikalkurver skal det være en avstand på minst 2,5 m.

6.3 Utbedring og forebygging av solslyng

6.3.1 Midlertidig utbedring

Sikkerhetskrav a) Dersom tendenser til sideforskyvning av sporet på grunn av temperaturspenninger (solslyngtendenser) eller solslyng har oppstått, skal skinnene kappes og gis anled­ning til å ekspandere slik at trykkreftene reduseres.

b) Kapp­stedet bør legges utenfor selve stedet for solslyngtendensen eller solslyngkurven. Hvis det er nødvendig bakses sporet deret­ter tilbake i riktig leie, den midlertidige skjøten sikres med lasker og nødlaskeforbindere og ekstra ballast tilføres og komprimeres. Sporets geometri kontrolleres i henhold til Kontroll av sporets beliggenhet og Kontroll av geometri

6.3.2 Permanent utbedring

Når forholdene har stabilisert seg, kan sporet utbedres permanent.

a) Skinnene skal nøytraliseres minst 40 m til hver side av kappstedene før de sveises sammen. Nøytralisering utføres etter prosedyrer gitt i Prosedyre for nøytralisering. Før sluttsveising skal sporet være bakset i riktig leie og nøyak­tig justert.

b) Hvis solslyngtendensen eller solslyngen har laget en knekk i sveiseskjøten (spiss sveiseskjøt), skal det legges inn et skinnekapp for å eliminere den spisse skjøten. Skinnekappets lengde skal være min. 5 m for spor med sth ≤ 160 km/h og minst 10 m for spor med sth > 160 km/h.

c) Etter alle tilfeller av solslyng skal Feil/skaderapport linjen utfylles. Data fra feilrapportskjema skal registreres i BaneData senest 1 måned etter at solslyngtilfellet har inntruffet.

6.3.3 Forebygging av solslyng

På steder hvor man har hatt solslyngtendenser eller solslyng, bør det vurderes tiltak for å bedre sikkerheten, f.eks. om sporet bør nøytraliseres på nytt for å minske solslyngfaren. Nøytraltemperaturen bør da legges i øvre del av nøytral­temperaturområdet. I forbindelse med nøytraliseringen skal sporet utfestes i henhold til Utfesting og fastmerkenett.

6.4 Krav til kontroll

6.4.1 Tilsyn med helsveist spor

Ved tilsyn med helsveist spor skal det kontrolleres at kravene for helsveist spor til enhver tid er oppfylt i henhold til Overbygning/Prosjektering/Helsveist spor og Overbygning/Prosjektering/Ballast. Spesielt skal påses at ballastprofilet er fullverdig, og at alle befestigelser er påsatt og i orden.

6.4.1.1 Tilsyn ved høye temperaturer

Sikkerhetskrav a) I perioder med sterk, vedvarende varme, og når det utføres sporarbeider som svekker sporets stabilitet, skal det foretas ekstra visitasjon.

  1. I tillegg skal det holdes spesielt oppsyn med skarpe kurver på smale fyllinger og strekningsavsnitt som erfaringsmessig er utsatt for solslyng eller solslyngtendenser.
  2. Tilsynet skal utføres i dagens varmeste timer, eller før eventuelle tog skal passere, og skal ikke opphøre før temperaturen er fallende.

6.4.1.2 Tilsyn ved lave temperaturer

Sikkerhetskrav a) I sterk kulde og ved raske temperaturfall er risikoen for skinnebrudd størst. Under slike temperaturforhold bør det føres særlig tilsyn med isolerte skjøter og midlertidig laskede skjøter etter skinnebrudd.

6.4.2 Kontroll av sporets beliggenhet

Sikkerhetskrav a) Etter sporjustering skal det kontrolleres at sporets horisontale beliggenhet ikke er endret utover grenseverdier gitt i Horisontal beliggenhet og Relativ beliggenhet mellom spor og plattform

Sikkerhetskrav b) Dersom sporets teoretiske beliggenhet ikke er kjent, skal det foretas innmåling mot VUL merker, eventuelt mot midlertidige oppsatte stikker, før og etter sporjustering for kontroll av endring i horisontal beliggenhet.

6.4.3 Kontroll av geometri

Kontroll av sporets geometri skal foretas i følgende tilfeller:

Sikkerhetskrav a) I grovjusterte sporavsnitt etter utførelse av arbeider, før og etter første togpassering.

Sikkerhetskrav b) I grovjusterte sporavsnitt hvor det senere oppdages tendenser til lokale setninger av sporet.

Sikkerhetskrav c) Etter grovjustering minst én gang hver tredje dag. Hyppigere kontrollfrekvens bør gjennomføres ved særskilte forhold som høy trafikkbelastning, høye temperaturer og store nedbørsmengder. Dette gjelder inntil sporet er pakket med skinnegående justeringsmaskin.

Sikkerhetskrav d) I finjustert sporavsnitt etter utførelse av arbeider, før første togpassering

Sikkerhetskrav e) Etter utbedring av solslyng

6.4.3.1 Vertikalgeometri

Kontroll av sporets vindskjevhet og overhøyde kan utføres ved hjelp av:
  • nivellering
  • måling med vater
  • hånddrevet måletralle
  • målevogn
  • sporjusteringsmaskin med kontrollmåleutstyr

Sikkerhetskrav a) Det skal måles høydeforskjell mellom skinnestrengene for minimum hver 2. meter. Vindskjevheter skal beregnes for både 2 m og 9 m målebasis.

  1. For andre benyttede målebasiser enn 2 og 9 m skal omregning etter Vedlegg/Måling av vindskjevheter benyttes.
  2. Manuell måling bør utføres med metode beskrevet i Vedlegg/Måling av vindskjevheter.

Sikkerhetskrav b) Verdier for sporets vindskjevhet, målt på ubelastet spor, skal ikke overskride tiltaksgrensene i Tabell 9 og Tabell 10.

Sikkerhetskrav c) Toleransegrenser for overhøyde finnes i Tabell 11.

6.4.3.2 Horisontalgeometri

Kontrollen av sporets horisontalgeometri kan utføres ved hjelp av:
  • snor
  • hånddrevet måletralle
  • målevogn
  • sporjusteringsmaskin med kontrollmåleutstyr


Pilhøyden måles på 10 m målebasis, både på stedet hvor ujevnheten er iakttatt og på begge sider av dette stedet i avstander av 5 m. I sirkelkurver og overgangskurver måles pilhøydene på sporets ytre skinnestreng.

Pilhøyder målt på ubelastet spor skal ikke overskride tiltaksgrensene i Tabell 12.

6.5 Krav til hastighet

6.5.1 Generelle krav

Sikkerhetskrav a) Ved arbeider som nevnt i avsnitt Krav til sporarbeider skal kjørehastigheten nedsettes til 40 km/h eller mindre.

  1. Togpassering kan bare tillates når Krav til sporarbeider og Krav til kontroll er oppfylt.

Sikkerhetskrav b) Ved sporfeil der tiltaksgrensene for vindskjevhet eller pilhøydefeil er overskredet, begrenses justeringen til vedkommende steder, og hastighetsreduksjoner gjennomføres i henhold til punktene c og d. Reglene gjelder også for lasket spor med skinnelengder over 30 m.

c) Hastighetsreduksjonene skal gjennomføres over hele avsnittet hvor arbeidene har foregått samt 50 m til begge sider.

d) Hastighetsreduksjoner etter sporarbeider er ikke nødvendig dersom det aktuelle sporavsnittet:

6.5.2 Tillatte hastigheter etter avsluttet sporarbeid

Sikkerhetskrav a) Tillatt hastighet på bakgrunn av krav til stabilitet er gitt i Tabell 18 og Tabell 19.

Tabell 18: Tillatt hastighet for spor med betongsviller
Trafikkbelastning i 1000-tall bruttotonn
0-24 25-49 50-
Maks. hast. ved høy temperatur [km/h] 40
Maks. hast. ved normal temperatur [km/h] 70 100 sth
Høy temperatur gjelder ved t > 30 0C > 40 0C > 50 0C

For gjennomgående sporjustering med bruk av kantvibrator og ballastfordeler, og der sporet ikke løftes mer enn maksimalt 2 cm, kan hastighetsnedsettelse utelates, dersom man med aktiv bruk av meteogrammer kan fastslå at skinnetemperaturen ikke kommer til å overstige +30 0C i tidsrommet frem til sporet er konsolidert tilsvarende 50 000 bruttotonn.

Tabell 19: Tillatt hastighet for spor med tresviller
Trafikkbelastning i 1000-tall bruttotonn
0-24 25-49 50-74 75-100
Maks. hast. ved høy temperatur [km/h] 40
Maks. hast. ved normal temperatur [km/h] 70 100 130 sth
Høy temperatur gjelder ved t > 25 0C > 30 0C > 40 0C > 40 0C


t = opptredende eller forventet skinnetemperatur

sth = strekningshastighet

Sikkerhetskrav b) ved ikke nøytralisert spor skal maks. hastighet uansett ikke overstige 40 km/h.

6.5.3 Tillatt hastighet i krappe kurver

Sikkerhetskrav a) Dersom ballastprofilet tilfredsstiller betingelsene som er angitt i Overbygning/Prosjektering/Ballast, skal det etter pakking/baksing i helsveist spor med kurveradier mindre enn 400 m gjennomføres hastighetsreduksjon til 40 km/h eller mindre på alle dager når skinnetemperaturen er over 30 0C eller kan ventes å bli større enn 30 0C.

  1. Dette gjelder inntil det har passert en samlet trafikkmengde på 50000 bruttotonn siden pakking/baksing ble foretatt.

Sikkerhetskrav b) Dersom ballastprofilet har mindre dimensjoner enn angitt i Overbygning/Prosjektering/Ballast, skal det etter pakking/baksing i helsveist spor med kurveradier mindre enn 400 m gjennomføres hastighetsnedsettelse til 40 km/h eller mindre inntil det har passert en samlet trafikkmengde på 50000 bruttotonn.

  1. Dette gjelder uansett skinnetemperatur.

Sikkerhetskrav c) Hastighetsreduksjonene er ikke nødvendig ved bruk av dynamisk sporstabilisator.

6.6 Bruk av dynamisk sporstabilisator

a) Dynamisk sporstabilisator bør kun anvendes på spor som har en tilfredsstillende overbygningsstandard (tilstrekkelig ballast, feilfrie sviller, ikke løs befestigelse o.l.) og som i forkant er justert med pakking og baksing.

b) Ved oppstart og avslutning av sporstabilisatoren økes/reduseres den vertikale belastningen gradvis over en lengde på 20 meter for å gi jevne overganger mellom ikke-komprimert og komprimert ballast. Hastigheten til den dynamiske sporstabilisatoren bør opprettholdes så konstant som mulig innenfor en arbeidsstrekning.

Sikkerhetskrav c) Kurvatur, vindskjevhet, forskjell i skinnehøyde før og etter, samt høyde for hver skinne måles kontinuerlig under arbeidet.

d) Sporstabilisering skal ikke utføres på partier med ballastmatter eller frostisolasjonsplater, men avsluttes/startes opp minimum 20 m før/etter slike partier. Dette gjelder ikke på steder med svillematter som er limt direkte under svillene.

Sikkerhetskrav e) Sporstabilisering skal ikke utføres i sporveksler, men avsluttes/startes opp 30 – 50 meter før/etter sporvekselen.

Sikkerhetskrav f) Sporstabilisering skal ikke utføres på bruer, men avsluttes/startes opp minimum 20 meter før/etter bruen.

g) Sporstabilisering skal ikke utføres i tunneler og skjæringer i fjell, men avsluttes/startes opp minimum 20 meter før/etter tunnelen/fjellskjæringen.

Sikkerhetskrav h) Sporstabilisering skal ikke utføres ved støttemurer, plattformer o.l., men avsluttes/startes opp minimum 20 m før/etter støttemuren, plattformen o.l.

Sikkerhetskrav i) Sporstabilisering skal ikke utføres ved bygninger som ligger nærmere en 5 m fra spormidt, men avsluttes/startes minimum 20 m før man kommer til/etter at man har passert bygningen. Ved bygninger som er i en avstand på 5 – 10 m fra spormidt, må det alltid innhentes opplysninger om det er spesielle forhold knyttet til stedet.

j) Sporstabilisering bør ikke utføres på partier med bløt grunn, men avsluttes minimum 20 m før/etter dette partiet. I områder med bløt grunn må det alltid innhentes opplysninger om det er spesielle forhold knyttet til stedet.

7 Vedlegg

Oppfølging av sporgeometriske feil

Kalibrering av måleutstyr

Måling av vindskjevheter