Overbygning/Vedlikehold/Sporjustering og stabilisering
Innhold
- 1 Omfang
- 2 Generelle bestemmelser
- 3 Sporets geometri
- 4 Sporets beliggenhet
- 5 Sporets kvalitet
- 6 Sporjustering og stabilisering
- 7 Vedlegg
1 Omfang
Kapitlet beskriver regler for vedlikehold av
- sporets geometri
- sporets beliggenhet
- sporets kvalitet
- sporets stabilitet
2 Generelle bestemmelser
2.1 Definisjoner
- Gjennomgående justering: Justering over lengre strekningsavsnitt.
- Punktvis justering: Justering over kortere strekningsavsnitt der sportilstanden er blitt så dårlig at en justering ikke kan vente til neste gjennomgående justering.
2.2 Forberedelser
a) Før justering skal det etter behov utføres følgende sportekniske arbeider:
- ballastfordeling og ballastsupplering
- korreksjon av sporvidden
- fjerning av hindringer som skinnekontakter, smøreapparater o.l.
- kontroll av alle elektriske sportilkoplinger
2.3 Generelle krav
a) Sporjustering skal foretas enten helautomatisk eller interaktivt med bakgrunn i teoretisk beliggenhet og beregnede justeringsdata.
- På K0-baner skal det, i tillegg til GVUL, benyttes arbeidsmaskiner med laser, optisk nivellement/ løft eller tilsvarende utstyr.
- På øvrige baner bør slikt utstyr benyttes.
2.4 Temperaturgrenser - sikring mot solslyng
a) Nøytraltemperaturen er satt til +21°C +/- 3°C i Bane NOR. Nøytraltemperaturområdet, som angir toleransene, er 18 - 24°C.
Nøytraltemperaturen er bestemmende for alle vedlikeholdsarbeider i sporet og skal gjøres kjent for alt personale som har befatning med slike arbeider.
2.4.1 Temperaturintervaller ved justering av sporet
a) Justering av sporet (pakking og baksing) skal utføres innenfor temperaturområder gitt i Tabell 1.
| Kurveradius (m) | Temperaturintervaller (0C) |
|---|---|
| ≥ 800 | 0 - +35 |
| 400 - 800 | +5 - +30 |
| ≤ 400 | +10 - +30 |
Dersom sporet er utfestet i henhold til Overbygning/Prosjektering/Utfesting og fastmerkenett, slik at sideforskyvningene kan kontrolleres, kan justeringsarbeidene skje ved temperaturer ned til +5°C, også i kurver med radius under 400 m. Unntak fra bestemmelsene i tabell Tabell 1 er baksing i forbindelse med oppstått solslyng eller utbedring av grove sporfeil.
I avsnitt Krav til hastighet finnes bestemmelser angående hastighetsnedsettelse etter sporjustering i kurver med radier under 400 m.
2.4.2 Andre vedlikeholdsarbeider
a) Vedlikeholdsarbeider som ballastrensing, løfting av sporet, svillebytting, svilleregulering, nedgraving av kabler i ballastkanten og andre arbeider som kan svekke sporets stabilitet, skal bare utføres innenfor skinnetemperaturområdet: 0 0C - +30 0C
b) På steder hvor en eller begge ballastskuldre er fjernet eller er sterkt redusert, skal sikring mot solslyng foretas når skinnetemperaturen overstiger +30 0C. Dette gjøres ved å kappe skinnene slik at de ligger spenningsfrie i området hvor ballasten er fjernet. På steder hvor hele ballastprofilet er fjernet i en lengde av over 7 meter skal det alltid foretas sikring mot solslyng.
c) Vedlikeholdsarbeid skal straks avbrytes også før den høyest tillatte skinnetemperatur nås, dersom det viser seg at sviller forandrer leie allerede ved første løft.
d) På alle strekninger skal det av hensyn til faren for solslyng passes på at sporet ikke bakses innover i kurvene.
e) Når arbeidsoppgaver fører til at det blir groper i ballasten eller åpninger mellom svilleendene og ballasten (f.eks. etter pakking og baksing), skal gropene snarest fylles igjen og ballasten komprimeres. Det er av avgjørende betydning at ballastprofilet er fullverdig, godt pakket og jevnt pusset.
2.4.3 Nøytralisering ved større arbeider
a) Ved større inngrep i spor som ikke er varig utfestet i henhold til Utfesting og fastmerkenett, skal sporet alltid nøytraliseres etter at arbeidene er utført. Dette gjelder følgende sporarbeider:
1. ballastrensing
2. svillebytte
3. svilleregulering
4. arbeider som medfører helt eller delvis fjerning av ballastskuldre
b) Nøytralisering utføres etter regler gitt i Helsveist spor.
c) Ved sporarbeider der opptil 7 m av sporet berøres, er det ikke nødvendig med nøytralisering dersom:
1. skinnene ikke er kappet
2. sporets geometri etter arbeidene tilfredsstiller kravene gitt i avsnitt Sporets geometri, dvs. for:
- tillatt avvik i sporvidde
- tillatte avvik i vertikalgeometrien (ujevnheter i høyde og overhøyde,vindskjevheter med målebasis 2 m og 9 m)
- tillatt pilhøydefeil
3. tillatt avvik i horisontal beliggenhet gitt i avsnitt Horisontal beliggenhet er innenfor Vedlikeholdsgrensen.
d) Dersom sporet er varig utfestet i henhold til Utfesting og fastmerkenett, kan nøytralisering utelates dersom man kan kontrollere at sporet ligger innenfor grensene som er gitt i avsnitt Sporets beliggenhet.
2.5 Målinger av sporets geometri og kvalitet
Grunnlag for vurdering om sporjustering er påkrevd er data fra målevogn. Sporgeometrien skal måles iht. frekvenser angitt i Generiske arbeidsrutiner
3 Sporets geometri
3.1 Sporvidde
3.1.1 Definisjon
3.1.2 Toleranser
3.1.2.1 Avvik i sporvidden
a) Tillatt avvik i sporvidden fra grunnverdien 1435 mm er angitt i Tabell 2.
| Kvalitetsklasse | Hastighet (km/h) | Avvik i sporvidde (mm) | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Nytt spor | Vedlikeholdsgrense | Tiltaksgrense | Umiddelbar grense | ||
| K0 | 145 - | +4/-0 | +5/-3 | +15/-5 | +28/-7 |
| K1 | 125 - 140 | +4/-0 | +7/-3 | +20/-5 | +35/-8 |
| K2 | 105 - 120 | +4/-0 | +7/-3 | +20/-5 | +35/-9 |
| K3 | 75 - 100 | +4/-3 | +15/-5 | +30/-8 | +35/-9 |
| K4 | 45 - 70 | +4/-4 | +15/-5 | +30/-8 | +35/-9 |
| K5 | - 40 | +5/-5 | +15/-5 | +30/-8 | +35/-9 |
b) For Ofotbanen og Dunderlandsbanen Gullsmedvik - Ørtfjell med tilpasset skinnehelning 1:30 på skinnehodet, aksellast > 25 tonn og maksimal hastighet ≤ 50 km/h er tillatt avvik i sporvidden fra grunnverdien 1435 mm angitt i Tabell 3.
| Aksellast | Hastighet (km/h) | Avvik i sporvidde (mm) | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Nytt spor | Vedlikeholdsgrense | Tiltaksgrense | Umiddelbar grense | ||
| > 25 tonn | ≤ 50 | +4/-3 | +15/-5 | +20/-8 | +35/-9 |
3.1.2.2 Variasjoner i sporvidde over lengde
Toleransene for endringen av sporvidden er angitt i Tabell 4.
| Kvalitetsklasse | Hastighet (km/h) | Endring i sporvidde (mm) | |
|---|---|---|---|
| Vedlikeholdsgrense | Tiltaksgrense | ||
| K0 | 145 - | 7 | 10 |
| K1 | 125 - 140 | 8 | 12 |
| K2 | 105 - 120 | 9 | 15 |
| K3 | 75 - 100 | 10 | 18 |
| K4 | 45 - 70 | 12 | 21 |
| K5 | - 40 | 15 | 25 |
- Endringen regnes over 10 m sporlengde
3.1.2.3 Variasjoner i sporvidde over tid
a) Tiltaksgrense:
Dersom sporvidden endrer seg med 6 mm eller mer i løpet av et år skal det iverksettes undersøkelser av sporkonstruksjonen for å avdekke årsak til den raske endringen.
- Tresviller skal undersøkes for råte, og skruehull skal testes iht. Overbygning/Vedlikehold/Sviller.
- Betongsviller skal undersøkes for sprekker/brudd og slitasje av mellomlegg Overbygning/Vedlikehold/Sviller
3.1.2.4 Sporvidder i kontrakurver
a) I kontrakurver uten overgangskurver med mellomliggende rettlinje mindre enn 7 m (jf. Figur 1) skal sporvidden ikke være større enn verdien i Tabell 5.
| R1 (m) | R2 (m) | Maks. sporvidde (mm) |
|---|---|---|
| 140 - 200 | 140 - 200 | 1440 |
| 140 - 200 | 200 - 300 | 1450 |
| 200 - 300 | 200 - 300 | 1460 |
Dersom en av kurveradiene er større enn 300 m, skal sporvidden ikke overstige 1465 mm.
3.1.2.5 Sporvidder ved sporveksler
a) For sporvidden i sporveksler og i umiddelbar nærhet av sporveksler gjelder reglene gitt i Overbygning/Vedlikehold/Sporveksler
3.1.2.6 Sporvidder for rilleskinner
For rilleskinner eller vanlige skinner med rillelasker gjelder følgende toleranser:
| Rillebredde (mm) | Kurveradius (m) | Maks. sporvidde (mm) |
|---|---|---|
| 60 (rilleskinner) | R ≥ 150 | 1442 |
| 125 ≤ R ≤ 149 | 1445 | |
| 55 (rillelasker) | R ≥ 1000 | 1440 |
Rillelasker skal ikke brukes i kurver med radius ≤ 1000 m
3.1.3 Justering av for stor sporvidde
a) På steder hvor sporvidden overskrider umiddelbargrenser i Tabell 2, skal utbedring foretas umiddelbart. Hastigheten reduseres inntil feilen er utbedret.
b) Ved overskridelse av tiltaksgrenser i Tabell 2 skal feilen utbedres og følges opp slik at ikke grenseverdien i a) overskrides før neste måling.
c) Ved overskridelse av vedlikeholdsgrenser i Tabell 2 skal utbedring planlegges slik at feilen er utbedret senest før tiltaksgrensen kan forventes overskredet. Overskridelser kan registreres på skjema i Oppfølging av sporgeometriske feil, som brukes til oppfølging og planlegging av utbedring.
3.1.4 Justering av for liten sporvidde
a) På steder hvor sporvidden overskrider umiddelbargrenser i Tabell 2, skal utbedring foretas umiddelbart. Hastigheten reduseres inntil feilen er utbedret.
b) Ved overskridelse av tiltaksgrenser i Tabell 2 skal feilen utbedres dersom det er registrert at tog har lateral, ustabil gange over strekningen med for liten sporvidde.
c) Ved overskridelse av vedlikeholdsgrenser i Tabell 2 skal undersøkelse om sporets ekvivalente konisitet gjennomføres, se Skinner/Sporets ekvivalente konisitet, dersom det er registrert at tog har lateral, ustabil gange på strekningen med for liten sporvidde.
3.1.5 Utbedring av for stor sporvidde
3.1.5.1 Tresviller
a) For stor sporvidde på tresviller som skyldes at underlagsplatene har gravd seg ned i svillen, kan utbedres ved innlegging av skordingsplater.
- Midlertidig utbedring kan foretas ved innskruing med strekkbolter. Strekkbolter skal ikke ligge lengre i spor enn det som er angitt i Overbygning/Prosjektering/Sporkonstruksjoner - Strekkbolter. Permanent utbedring skal skje i hovedspor senest innen 12 måneder, i togspor og andre spor innen 4 år.
- Dersom det ikke er mulig å justere sporvidden med skording eller innskruing, skal det foretas utskifting av svillene.
3.1.5.2 Betongsviller
For stor sporvidde som skyldes slitasje av isolatorer skal utbedres ved å skifte ut isolatorer.
3.1.6 Utbedring av for liten sporvidde
a) For liten sporvidde som skyldes utvalsing av skinnehodet, skal utbedres ved høvling og/eller sliping, evt. ved svilleregulering.
3.2 Vertikalgeometri
Det skal alltid foretas sidejustering samtidig med høydejustering.
3.2.1 Definisjoner
Vindskjevheten = (H2-H1)/B i mm/m, der H1 og H2 er overhøyder, B er målebasis
3.2.2 Toleranser
a) Tabell 7, Tabell 8, Tabell 9 og Tabell 10 viser hvilke grenseverdier som gjelder for de forskjellige kvalitetsklasser.
| Kvalitetsklasse | Hastighet (km/h) | Ujevnheter i høyden av hver skinnestreng (+/- mm) | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Nyjustert spor | Vedlikeholdsgrense | Tiltaksgrense | Umiddelbar grense | ||
| K0 | 145 - | 2 | 6 | 9 | 16 |
| K1 | 125 - 140 | 2 | 6 | 10 | 23 |
| K2 | 105 - 120 | 2 | 7 | 12 | 26 |
| K3 | 75 - 100 | 4 | 10 | 16 | 26 |
| K4 | 45 - 70 | 5 | 13 | 21 | 28 |
| K5 | - 40 | 6 | 17 | 27 | 28 |
- Ujevnheter i høyde i hht. toleransene i Tabell 7 kan kun måles med målevogn, der feilene forekommer hyppigst i det kortbølgede området (bølgespekter: 3 - 25 m).
- Nivellement av hver skinnestreng kan imidlertid gi verdifull informasjon om høydebeliggenheten til sporet og dermed vertikale ujevnheter for øvrig.
| Kvalitetsklasse | Hastighet (km/h) | Ujevnheter i overhøyde (+/- mm) | ||
|---|---|---|---|---|
| Nyjustert spor | Vedlikeholdsgrense | Tiltaksgrense | ||
| K0 | 145 - | 2 | 4 | 6 |
| K1 | 125 - 140 | 2 | 4 | 7 |
| K2 | 105 - 120 | 2 | 5 | 8 |
| K3 | 75 - 100 | 3 | 7 | 10 |
| K4 | 45 - 70 | 4 | 10 | 13 |
| K5 | - 40 | 5 | 12 | 16 |
- Ved kontroll med målevogn måles ujevnheter i overhøyde som avvik fra en middellinje basert på overhøydemålinger over 20 m. Kontrollmålinger kan også utføres manuelt, men er ressurskrevende.
- Avvik mellom teoretisk og opptredende overhøyde avdekkes derimot ikke av målevogn, men kan enkelt leses fra målevognsdokumentasjonen eller måles manuelt.
| Kvalitetsklasse | Hastighet (km/h) | Vindskjevhet (+/- mm) | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nyjustert spor | Vedlikeholdsgrense | Tiltaksgrense | Umiddelbar grense | |||
| R ≥ 400 m 1) | R < 400 m 1) | |||||
| K0 | 145 - | 2 | 7 | 10 | 14 | 12 |
| K1 | 125 - 140 | 2 | 7 | 10 | 14 | 12 |
| K2 | 105 - 120 | 2 | 7 | 10 | 14 | 12 |
| K3 | 75 - 100 | 3 | 7 | 10 | 14 | 12 |
| K4 | 45 - 70 | 4 | 7 | 10 | 14 | 12 |
| K5 | - 40 | 5 | 7 | 10 | 14 | 12 |
| Kvalitetsklasse | Hastighet (km/h) | Vindskjevhet (+/- mm) | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nyjustert spor | Vedlikeholdsgrense | Tiltaksgrense | Umiddelbar grense | |||
| R ≥ 400 m 1) | R < 400 m 1) | |||||
| K0 | 145 - | 6 | 24 | 31 | 43 | 34 |
| K1 | 125 - 140 | 6 | 24 | 31 | 43 | 34 |
| K2 | 105 - 120 | 6 | 24 | 31 | 43 | 34 |
| K3 | 75 - 100 | 9 | 24 | 31 | 43 | 34 |
| K4 | 45 - 70 | 12 | 24 | 31 | 43 | 34 |
| K5 | - 40 | 15 | 24 | 31 | 43 | 34 |
- Ved kontroll av vindskjevheter i ubelastet spor skal vindskjevheten ikke overskride tiltaksgrensen, dvs. at tiltaksgrensen betraktes som umiddelbargrense.
- I overhøyderampe gjelder tiltaksgrensen tilsiktet vindskjevhet (den rampestigningen som skal finnes i overhøyderampa) i tillegg til avvik fra grunnlinjen (utilsiktet vindskjevhet). Det er altså den totale vindskjevheten som betraktes.
- For nyjustert spor gjelder verdien kun avvik fra grunnlinjen. Det er derfor utilsiktet overhøyde som betraktes.
1) radius i tilsluttende sirkelkurve
b) Tabell 11 viser toleransegrenser for overhøyde ved ulike banetyper.
| Banetype | Tiltaksgrense (mm) | Umiddelbargrense (mm) |
|---|---|---|
| Baner med blandet trafikk | > 150 | 180 |
| Persontrafikkbaner | > 180 | 190 |
3.2.3 Justering
a) På steder hvor vindskjevheten overstiger umiddelbargrenser i Tabell 9 eller Tabell 10, skal utbedring foretas umiddelbart
b)
- Ved overskridelse av tiltaksgrensene skal vindskjevheter utbedres og kontrolleres manuelt slik at umiddelbar grenser i Tabell 9 og Tabell 10 ikke overskrides før neste måling.
- Ved overskridelse av tiltaksgrensene skal høyde- og overhøydefeil utbedres snarest, senest før neste måling.
c) Ved overskridelse av vedlikeholdsgrensene skal utbedring planlegges slik at feilen er utbedret senest før tiltaksgrensen kan forventes overskredet. Overskridelser kan registreres på skjema i Oppfølging av sporgeometriske feil, som brukes til oppfølging og planlegging av utbedring.
Sidejusteringen skal sikre sporets nødvendige stabilitet og hovedform.
3.3 Horisontalgeometri
Høydejustering skal alltid utføres samtidig med sidejustering.
3.3.1 Definisjoner
3.3.2 Toleranser
Tabell 12 viser hvilke grenseverdier som gjelder for de forskjellige kvalitetsklasser.
| Kvalitetsklasse | Hastighet (km/h) | Pilhøydefeil (+/- mm) | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Nyjustert spor | Vedlikeholdsgrense | Tiltaksgrense | Umiddelbar grense | ||
| K0 | 145 - | 2 | 3 | 5 | 10 |
| K1 | 125 - 140 | 2 | 4 | 6 | 14 |
| K2 | 105 - 120 | 2 | 5 | 7 | 17 |
| K3 | 75 - 100 | 3 | 6 | 10 | 17 |
| K4 | 45 - 70 | 3 | 10 | 13 | 22 |
| K5 | - 40 | 4 | 13 | 16 | 22 |
- Tabellen angir maks. tillatt avvik i forhold til pilhøydenes middellinje
- Tillatte pilhøydefeil er angitt for det kortbølgede bølgeområdet fra målevognsresultater (bølgespekter: 3 - 25 m) men er samtidig relatert til korden på 10 m. Toleransene er derfor også gyldige for snormåling.
- Formelen for pilhøyde er 12,5/R. Pilhøydefeil er avvik fra denne verdien.
3.3.3 Justering
a) Ved overskridelse av tiltaksgrensene skal feilen utbedres snarest, senest før neste måling.
b) Ved overskridelse av vedlikeholdsgrensene skal utbedring planlegges slik at feilen er utbedret senest før tiltaksgrensen kan forventes overskredet.
4 Sporets beliggenhet
4.1 Vertikal beliggenhet
Ved utfesting med VUL er det ikke definert krav til vertikal beliggenhet
a) Ved utfesting med GVUL gjelder grenseverdiene i Tabell 13. Tabellen angir maks. tillatt avvik i forhold til sporets teoretiske beliggenhet.
| Kvalitetsklasse | Hastighet (km/h) | Avvik i vertikal beliggenhet (mm) | |
|---|---|---|---|
| Nyjustert spor | Vedlikeholdsgrense | ||
| K0 | 145 - | +10/-20 | +20/-30 |
| K1-K5 | - 140 | +30/-40 | +50/-75 |
b) For nye baner/større linjeomlegginger og ved ballastrens skal det tas hensyn til de lokale forhold slik at sluttjustert spor får en gunstig vertikal beliggenhet i forhold til den tekniske linjeberegning (teoretisk beliggenhet).
4.2 Horisontal beliggenhet
a) Ved utfesting med VUL eller GVUL gjelder grenseverdiene i Tabell 14. Tabellen angir maks. tillatt avvik i forhold til sporets teoretiske beliggenhet.
| Kvalitetsklasse | Hastighet (km/h) | Kurveradius (m) | Avvik i horisontal beliggenhet (+/-mm) | |
|---|---|---|---|---|
| Nyjustert spor | Vedlikeholdsgrense | |||
| K0 | 145 - | 20 | 30 | |
| K1-K5 | - 140 | 1000 - | 40 | 60 |
| 750 - 1000 | 40 | 40 | ||
| 500 - 750 | 30 | 30 | ||
| 350 - 500 | 20 | 20 | ||
| - 350 | 15 | 15 | ||
4.3 Relativ beliggenhet mellom spor og plattform
a) I driftsfasen gjelder grenseverdiene i Tabell 15. Tabellen angir maks. tillatt avvik fra plattformens prosjekterte beliggenhet i forhold til sporet. Toleransene oppfylles vha. sporjustering.
| Nyjustert spor | Vedlikeholdsgrense | ||
|---|---|---|---|
| Avvik i horisontal beliggenhet (mm) | Normal plattform | +20/-10 | +20/-15 |
| Høy plattform | +10/-10 | +15/-15 | |
| Avvik i vertikal beliggenhet (mm) | Normal plattform | +20/-20 | +50/-75 |
| Høy plattform | 0/-20 | 0/-75 |
4.4 Justering
a) Overskrides vedlikeholdsgrensene skal sporet bakses tilbake til riktig beliggenhet ved første anledning (gjelder sidebeliggenhet).
b) I tilfeller hvor det om våren oppdages at sporet har forskjøvet seg innover i kurven, skal baksearbeidet gis høy prioritet (gjelder sidebeliggenhet).
c) Samtidig skal det tas hensyn til minste tverrsnitt. Dersom det er fare for konflikt, vil minste tverrsnitt være bestemmende for sporets beliggenhet.
4.5 Kontroll
Kontroll av sporets beliggenhet er beskrevet i Generiske arbeidsrutiner.
Ved overskridelse av vedlikeholdsgrensene skal utbedring planlegges på neste års vedlikeholdsprogram.
5 Sporets kvalitet
5.1 Definisjon
5.2 Toleranser
σ-verdiene i Tabell 16 angir grenseverdier for god sporkvalitet, uttrykt som standardavvik av sporgeometrifeil. Tabellverdiene anvendes bl. a. for beregning av kvalitetstall.
| Kvalitetsklasse | Hastighet(km/h) | Kvalitetsgrenser (mm) | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Vertikalgeometri σH |
Overhøyde σR |
Horisontalgeometri σP |
Samvirkning σS | ||
| K0 | 145 - | 1,1 | 0,9 | 1,1 | 1,6 |
| K1 | 125 - 140 | 1,3 | 1,0 | 1,2 | 1,7 |
| K2 | 105 - 120 | 1,5 | 1,2 | 1,3 | 1,9 |
| K3 | 75 - 100 | 1,9 | 1,4 | 1,7 | 2,4 |
| K4 | 45 - 70 | 2,4 | 1,8 | 2,0 | 3,1 |
| K5 | - 40 | 2,9 | 2,2 | 2,4 | 3,6 |
Kvalitetstallet bør være så høyt som mulig. Lave kvalitetstall vil i tillegg framskynde nedbrytningen av sporet.
| Kvalitetsklasse | Hastighet(km/h) | Kvalitetstall | ||
|---|---|---|---|---|
| Nyjustert spor | Vedlikeholdsgrense | Tiltaksgrense | ||
| K0 | 145 - | 90 | 90 | 50 |
| K1 | 125 - 140 | 90 | 85 | 40 |
| K2 | 105 - 120 | 90 | 80 | 30 |
| K3 | 75 - 100 | 90 | 75 | 20 |
| K4 | 45 - 70 | 90 | 70 | 20 |
| K5 | - 40 | - | - | - |
For overbygningsklassen Ofotbanen skal neste K-klasse over det hastigheten tilsier anvendes.
5.3 Justering
a) Vedlikeholdsgrensene benyttes som utgangspunkt ved planlegging av gjennomgående sporjustering. Det skal søkes etter årsaker til redusert sporkvalitet med sikte på utbedring – både enkelttiltak som forebyggende vedlikehold og/eller større fornyelser.
b) Ved underskridelse av tiltaksgrensene skal en nærmere vurdering av årsaker til den lave sporkvaliteten utføres snarest, med tanke på utbedring innen neste måling.
Ved underskridelse av tiltaksgrensen for K0- og K1-strekninger skal vurderingen av årsaksforholdene medføre kompenserende tiltak. Slike tiltak kan være:
- hastighetsreduksjon til den høyeste kvalitetsklassen der strekningen tilfredsstiller tiltaksgrensen
- sporjustering
- utskifting av komponenter
- hyppigere inspeksjoner frem til utbedring
6 Sporjustering og stabilisering
6.1 Stabilitetsøkende faktorer
Etter sporarbeid skal ballasten konsolideres innen full hastighet benyttes. Dette kan skje ved bruk av sporstabilisator og ballastkomprimerer.
6.2 Krav til sporarbeider
- svillefornyelse
- større løft eller senking av sporet
- ballastfornyelse og ballastrensing
- teleforebyggende arbeider og andre gravearbeider under sporet
- sporjustering
- utbedring av solslyng
Ved planlegging og under utførelse av arbeidene skal det tas hensyn til følgende:
a) Partier hvor ballasten helt eller delvis må fjernes, skal ikke avsluttes ved en lasket skjøt eller mot veidekket i en planovergang. Mellom enden av slike partier og nærmeste lasket skjøt eller nærmeste kant av et veidekke skal det gjenstå en avstand på minst 4 m.
b) I en avstand av 4 m fra landkaret for en bru som ikke har gjennomgående ballast, tillates ballasten fjernet helt eller delvis, men bare i den tiden som trengs for gjennomføring av arbeidene. Dvs. ballasten fjernes senest mulig og ballastprofilet settes i stand før arbeidsstedet forlates.
c) Når det kan ventes skinnetemperaturer over 30 0C, skal ballasten ikke fjernes i en avstand av 15 m fra brukaret til en bru uten gjennomgående ballast eller fra veidekket i en planovergang.
d) Når sporet skal bakses eller løftes, og når overhøyden skal endres, skal det tas hensyn til minste tverrsnitt og kontaktledningsanlegget.
e) Kabler langs sporet må vises spesiell oppmerksomhet slik at ikke driftsforstyrrelser oppstår.
f) Når det i forbindelse med arbeidets utførelse ikke er nødvendig at kurvens ytre streng straks løftes, bør overhøyden være minst 20 mm lavere enn den tilsiktede overhøyde. Den største overhøyde skal da ikke overskride 150-20 = 130 mm. Det gjenstående løft foretas i forbindelse med finjusteringen.
g) Sideveis sikring av sporet ved avstempling kan tillates når det avstemples mot svilleendene, ikke direkte mot skinnene.
6.2.1 Midlertidige stigningsramper
Når sporet løftes eller senkes, må det ved enden av arbeidsstedet lages en midlertidig stigningsrampe som skal oppfylle følgende krav:
a) Stigningen i forhold til opprinnelig trasé skal ikke være større enn 5 ‰.
b) Rampen avsluttes i begge ender med vertikalkurver med radier (RV) på minst 1500 m.
c) Mellom endene av disse vertikalkurver skal det være en avstand på minst 2,5 m.
6.3 Utbedring og forebygging av solslyng
6.3.1 Midlertidig utbedring
a) Dersom tendenser til sideforskyvning av sporet på grunn av temperaturspenninger (solslyngtendenser) eller solslyng har oppstått, skal skinnene kappes og gis anledning til å ekspandere slik at trykkreftene reduseres.
b) Kappstedet bør legges utenfor selve stedet for solslyngtendensen eller solslyngkurven, dvs. den delen av sporet som er direkte berørt av solslyng. Hvis det er nødvendig, bakses sporet deretter tilbake i riktig leie, den midlertidige skjøten sikres med lasker og nødlaskeforbindere og ekstra ballast tilføres og komprimeres. Sporets geometri kontrolleres i henhold til Kontroll av sporets beliggenhet og Kontroll av geometri
6.3.2 Permanent utbedring
Når forholdene har stabilisert seg, kan sporet utbedres permanent.
a) Skinnene skal nøytraliseres minst 40 m til hver side av kappstedene før de sveises sammen. Nøytralisering utføres etter prosedyrer gitt i Prosedyre for nøytralisering. Før sluttsveising skal sporet være bakset i riktig leie og nøyaktig justert.
b) Hvis solslyngtendensen eller solslyngen har laget en knekk i sveiseskjøten (spiss sveiseskjøt), skal det legges inn et skinnekapp for å eliminere den spisse skjøten. Skinnekappets lengde skal være min. 5 m for spor med sth ≤ 160 km/h og minst 10 m for spor med sth > 160 km/h.
c) Etter alle tilfeller av solslyng skal Feil/skaderapport linjen utfylles. Data fra feilrapportskjema skal registreres i BaneData senest 1 måned etter at solslyngtilfellet har inntruffet.
6.3.3 Forebygging av solslyng
På steder hvor man har hatt solslyngtendenser eller solslyng, bør det vurderes tiltak for å bedre sikkerheten, f.eks. om sporet bør nøytraliseres på nytt for å minske solslyngfaren. Nøytraltemperaturen bør da legges i øvre del av nøytraltemperaturområdet. I forbindelse med nøytraliseringen skal sporet utfestes i henhold til Utfesting og fastmerkenett.
6.4 Krav til kontroll
6.4.1 Tilsyn med helsveist spor
Ved tilsyn med helsveist spor skal det kontrolleres at kravene for helsveist spor til enhver tid er oppfylt i henhold til Overbygning/Prosjektering/Helsveist spor og Overbygning/Prosjektering/Ballast. Spesielt skal påses at ballastprofilet er fullverdig, og at alle befestigelser er påsatt og i orden.
6.4.1.1 Tilsyn ved høye temperaturer
a) I perioder med sterk, vedvarende varme, og når det utføres sporarbeider som svekker sporets stabilitet, skal det foretas ekstra visitasjon.
- I tillegg skal det holdes spesielt oppsyn med skarpe kurver på smale fyllinger og strekningsavsnitt som erfaringsmessig er utsatt for solslyng eller solslyngtendenser.
- Tilsynet skal utføres i dagens varmeste timer, eller før eventuelle tog skal passere, og skal ikke opphøre før temperaturen er fallende.
6.4.1.2 Tilsyn ved lave temperaturer
a) I sterk kulde og ved raske temperaturfall er risikoen for skinnebrudd størst. Under slike temperaturforhold bør det føres særlig tilsyn med isolerte skjøter og midlertidig laskede skjøter etter skinnebrudd.
6.4.2 Kontroll av sporets beliggenhet
a) Etter sporjustering skal det kontrolleres at sporets horisontale beliggenhet ikke er endret utover grenseverdier gitt i Horisontal beliggenhet og Relativ beliggenhet mellom spor og plattform
b) Dersom sporets teoretiske beliggenhet ikke er kjent, skal det foretas innmåling mot VUL merker, eventuelt mot midlertidige oppsatte stikker, før og etter sporjustering for kontroll av endring i horisontal beliggenhet.
6.4.3 Kontroll av geometri
Kontroll av sporets geometri skal foretas i følgende tilfeller:
a) I grovjusterte sporavsnitt etter utførelse av arbeider, før og etter første togpassering.
b) I grovjusterte sporavsnitt hvor det senere oppdages tendenser til lokale setninger av sporet.
c) Etter grovjustering minst én gang hver tredje dag. Hyppigere kontrollfrekvens bør gjennomføres ved særskilte forhold som høy trafikkbelastning, høye temperaturer og store nedbørsmengder. Dette gjelder inntil sporet er pakket med skinnegående justeringsmaskin.
d) I finjustert sporavsnitt etter utførelse av arbeider, før første togpassering
e) Etter utbedring av solslyng
6.4.3.1 Vertikalgeometri
- nivellering
- måling med vater
- hånddrevet måletralle
- målevogn
- sporjusteringsmaskin med kontrollmåleutstyr
a) Det skal måles høydeforskjell mellom skinnestrengene for minimum hver 2. meter. Vindskjevheter skal beregnes for både 2 m og 9 m målebasis.
- For andre benyttede målebasiser enn 2 og 9 m skal omregning etter Vedlegg/Måling av vindskjevheter benyttes.
- Manuell måling bør utføres med metode beskrevet i Vedlegg/Måling av vindskjevheter.
b) Verdier for sporets vindskjevhet, målt på ubelastet spor, skal ikke overskride tiltaksgrensene i Tabell 9 og Tabell 10.
c) Toleransegrenser for overhøyde finnes i Tabell 11.
6.4.3.2 Horisontalgeometri
- snor
- hånddrevet måletralle
- målevogn
- sporjusteringsmaskin med kontrollmåleutstyr
Pilhøyder målt på ubelastet spor skal ikke overskride tiltaksgrensene i Tabell 12.
6.5 Krav til hastighet
6.5.1 Generelle krav
a) Ved arbeider som nevnt i avsnitt Krav til sporarbeider skal kjørehastigheten nedsettes til 40 km/h eller mindre.
- Togpassering kan bare tillates når Krav til sporarbeider og Krav til kontroll er oppfylt.
b) Ved sporfeil der tiltaksgrensene for vindskjevhet eller pilhøydefeil er overskredet, begrenses justeringen til vedkommende steder, og hastighetsreduksjoner gjennomføres i henhold til punktene c og d. Reglene gjelder også for lasket spor med skinnelengder over 30 m.
c) Hastighetsreduksjonene skal gjennomføres over hele avsnittet hvor arbeidene har foregått samt 50 m til begge sider.
d) Hastighetsreduksjoner etter sporarbeider er ikke nødvendig dersom det aktuelle sporavsnittet:
- har en lengde mindre enn 7 m.
- er pakket slik at krav gitt i Sporets geometri er oppfyllt og dokumentert.
- har ballastprofil som tilfredstiller betingelsene gitt i Overbygning/Prosjektering/Ballast.
- har større kurveradie enn 400 m (for R<400 gjelder avsnitt Tillatt hastighet i krappe kurver)
6.5.2 Tillatte hastigheter etter avsluttet sporarbeid
a) Tillatt hastighet på bakgrunn av krav til stabilitet i Tabell 18 og Tabell 19 forutsetter at sporet har pukkballast og tilfredsstiller tekniske krav til ballastprofil, befestigelse og sporets beliggenhet:
| Trafikkbelastning i 1000-tall bruttotonn | ||||
|---|---|---|---|---|
| 0-24 | 25-49 | 50-74 | 75-100 | |
| Maks. hast. ved høy temperatur [km/h] | 40 | |||
| Maks. hast. ved normal temperatur [km/h] | 70 | 100 | 130 | sth |
| Høy temperatur gjelder ved t | > 30 0C | > 40 0C | > 50 0C | > 55 0C |
For gjennomgående sporjustering med bruk av kantvibrator og ballastfordeler, og der sporet ikke løftes mer enn maksimalt 2 cm, kan hastighetsnedsettelse utelates, dersom man med aktiv bruk av meteogrammer kan fastslå at skinnetemperaturen ikke kommer til å overstige +30 0C i tidsrommet frem til sporet er konsolidert tilsvarende 50 000 bruttotonn.
| Trafikkbelastning i 1000-tall bruttotonn | ||||
|---|---|---|---|---|
| 0-24 | 25-49 | 50-74 | 75-100 | |
| Maks. hast. ved høy temperatur [km/h] | 40 | |||
| Maks. hast. ved normal temperatur [km/h] | 70 | 100 | 130 | sth |
| Høy temperatur gjelder ved t | > 25 0C | > 30 0C | > 40 0C | > 40 0C |
t = opptredende eller forventet skinnetemperatur
sth = strekningshastighet
b) ved ikke nøytralisert spor skal maks. hastighet uansett ikke overstige 40 km/h.
6.5.3 Tillatt hastighet i krappe kurver
a) Dersom ballastprofilet tilfredsstiller betingelsene som er angitt i Overbygning/Prosjektering/Ballast, skal det etter pakking/baksing i helsveist spor med kurveradier mindre enn 400 m gjennomføres hastighetsreduksjon til 40 km/h eller mindre på alle dager når skinnetemperaturen er over 30 0C eller kan ventes å bli større enn 30 0C.
- Dette gjelder inntil det har passert en samlet trafikkmengde på 50000 bruttotonn siden pakking/baksing ble foretatt.
b) Dersom ballastprofilet har mindre dimensjoner enn angitt i Overbygning/Prosjektering/Ballast, skal det etter pakking/baksing i helsveist spor med kurveradier mindre enn 400 m gjennomføres hastighetsnedsettelse til 40 km/h eller mindre inntil det har passert en samlet trafikkmengde på 50000 bruttotonn.
- Dette gjelder uansett skinnetemperatur.
c) Hastighetsreduksjonene er ikke nødvendig ved bruk av dynamisk sporstabilisator.
6.6 Bruk av dynamisk sporstabilisator
a) Dynamisk sporstabilisator bør kun anvendes på spor som har en tilfredsstillende overbygningsstandard (tilstrekkelig ballast, feilfrie sviller, ikke løs befestigelse o.l.) og som i forkant er justert med pakking og baksing.
b) Ved oppstart og avslutning av sporstabilisatoren økes/reduseres den vertikale belastningen gradvis over en lengde på 20 meter for å gi jevne overganger mellom ikke-komprimert og komprimert ballast. Hastigheten til den dynamiske sporstabilisatoren bør opprettholdes så konstant som mulig innenfor en arbeidsstrekning.
c) Kurvatur, vindskjevhet, forskjell i skinnehøyde før og etter, samt høyde for hver skinne måles kontinuerlig under arbeidet.
d) Sporstabilisering skal ikke utføres på partier med ballastmatter eller frostisolasjonsplater, men avsluttes/startes opp minimum 20 m før/etter slike partier. Dette gjelder ikke på steder med svillematter som er limt direkte under svillene.
e) Sporstabilisering skal ikke utføres i sporveksler, men avsluttes/startes opp 30 – 50 meter før/etter sporvekselen.
f) Sporstabilisering skal ikke utføres på bruer, men avsluttes/startes opp minimum 20 meter før/etter bruen.
g) Sporstabilisering skal ikke utføres i tunneler og skjæringer i fjell, men avsluttes/startes opp minimum 20 meter før/etter tunnelen/fjellskjæringen.
h) Sporstabilisering skal ikke utføres ved støttemurer, plattformer o.l., men avsluttes/startes opp minimum 20 m før/etter støttemuren, plattformen o.l.
i) Sporstabilisering skal ikke utføres ved bygninger som ligger nærmere en 5 m fra spormidt, men avsluttes/startes minimum 20 m før man kommer til/etter at man har passert bygningen. Ved bygninger som er i en avstand på 5 – 10 m fra spormidt, må det alltid innhentes opplysninger om det er spesielle forhold knyttet til stedet.
j) Sporstabilisering bør ikke utføres på partier med bløt grunn, men avsluttes minimum 20 m før/etter dette partiet. I områder med bløt grunn må det alltid innhentes opplysninger om det er spesielle forhold knyttet til stedet.
