Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

Innhold

1 Hensikt og omfang

Kapitlet gir en oversikt over de skilt som benyttes langs det statlige jernbanenettet i Norge. Skiltene er presentert visuelt, med angivelse av bruksområde og plassering. Kapitlet skiller mellom tre ulike grupper av skilt:

  • Skilt for kjørende personell. Betydningen av skiltene for kjørende personell er regulert gjennom Forskrift om togframføring på det nasjonale jernbanenettet (togframføringsforskriften). Se: Trafikkregler for jernbanenettet (TJN), kap. 9 Signaler for utfyllende bestemmelser
  • Skilt for vedlikeholdspersonell
  • Skilt for tredjeperson. Dette er skilt med advarsel om farer, forbudsskilt etc.

2 Skilt for kjørende personell

Høydereferanse: Angitt høyde for skilt refererer til skinneovekantplan (SOK).

2.1 Signal 65 A «Jordet seksjon»

Signal 65 A «Jordet seksjon»

Anvendelsesområde

Angir at lokomotiv med hevet strømavtaker ikke må kjøre forbi signalet uten etter tillatelse av skifteleder.

Plassering

Settes opp på høyre side av sporet ved sporvekselen(e) inn til vedkommende spor, på åk, bæreline, vegg eller egen stolpe i ca. 4 meters høyde. Ligger den jordete seksjonen langt fra sporvekselen, kan signalet settes opp innenfor sporvekselen i tilstrekkelig avstand foran seksjonen.


2.2 Signal 65 B «Varselsignal for kontaktledningssignal»

Signal 65 B «Varselsignal for kontaktledningssignal»

Anvendelsesområde

Signalet varsler om utkopling foran dødseksjon eller senking av strømavtaker. Signalet kan ha lampe satt opp mellom de to loddrette strekene. Når lampen lyser (hvitt, fast lys) er seksjonen spenningsførende, og det er ikke nødvendig å kople ut strømavtakeren.

Plassering

Settes normalt opp 500 meter foran signal 65 C «Utkopling foran dødseksjon» og signal 65 E «Senking av strømavtaker», på egen stolpe i ca. 4 meters høyde.


2.3 Signal 65 C «Utkopling foran dødseksjon»

Signal 65 C «Utkopling foran dødseksjon»

Anvendelsesområde

Angir at lokomotiv med hevet strømavtaker skal være utkoplet før lokomotivet kjører forbi signalet. Signalet kan ha lampe satt opp mellom de to loddrette strekene. Når lampen lyser (hvitt, fast lys) er seksjonen spenningsførende, og det er ikke nødvendig å kople ut strømavtakeren.

Plassering

Settes opp i tilstrekkelig avstand foran død- seksjon, på egen stolpe i ca. 4 meters høyde.


2.4 Signal 65 D «Innkopling etter dødseksjon»

Signal 65 D «Innkopling etter dødseksjon»

Anvendelsesområde

Angir at lokomotiv med hevet strømavtaker kan koples inn når lokomotivet har kjørt forbi signalet.

Plassering

Settes opp i tilstrekkelig avstand etter død- seksjon, på egen stolpe i ca. 4 meters høyde.


2.5 Signal 65 E «Senking av strømavtaker»

Signal 65 E «Innkopling etter dødseksjon»

Anvendelsesområde

Angir at strømavtakeren skal være senket før lokomotivet kjører forbi signalet. Mellom signal 65 E «Senking av strømavtaker» og signal 65 F «Heving av strømavtaker» skal kjørehastigheten ikke være over 50 km/h hvis ikke lavere hastighet er bestemt. Hvis varselsignal for signal 65 E «Senking av strøavtaker» er nødvendig, skal signal 65 B «Varselsignal for 65 C og 65 E» (uten lampe) brukes.

Plassering

Settes opp i tilstrekkelig avstand foran strekning der lokomotiv (på grunn av ledningsskade eller annen årsak) ikke kan kjøre med hevet strømavtaker, på egen stolpe i ca. 4 meters høyde.



2.6 Signal 65 F «Heving av strømavtaker»

Signal 65 F «Heving av strømavtaker»

Anvendelsesområde

Angir at strømavtakeren kan heves og kobles inn når lokomotivet har kjørt forbi signalet. Når lokomotiver kjøres i fellesstyring, må ikke strømavtakeren heves før bakerste lokomotiv har kjørt forbi signalet.

Plassering

Settes opp i tilstrekkelig avstand etter strekning der lokomotiv ikke kan kjøre med hevet strøm- avtaker, på egen stolpe i ca. 4 meters høyde.



2.7 Signal 65 G «Stopp for elektrisk lokomotiv»

Signal 65 G «Stopp for elektrisk lokomotiv»

Anvendelsesområde

Angir at lokomotiv med hevet strømavtaker skal stoppe foran signalet. Når lokomotiver kjøres i fellesstyring, må ikke strømavtakeren heves før bakerste lokomotiv har kjørt forbi signalet.

Plassering

Settes opp ved og angir grensen mellom spor med og uten kontaktledning, eller der spor bak signalet ikke har kjørbar kontaktledning, på åk, bæreline, vegg eller egen stolpe i ca. 4 meters høyde.



2.8 Signal 66 «Togvei slutt»

Signal 66 «Togvei slutt»

Anvendelsesområde

  1. Signalet betyr at innkjørtogveien er slutt. Tog som skal stoppe på stasjonen, skal stoppe foran signalet, med mindre det blir gitt ordre om/signal for å kjøre lenger frem.
  2. Signalet skal bare brukes for å forkorte innkjørtogveien.

Plassering

Settes opp på egen stolpe, i åk eller på dverg- signal, normalt på høyre side av vedkommende togspor. Hvis det kan være tvil om hvilket spor signalet gjelder for, skal det settes opp en pil på stolpen som viser hvilket spor signalet gjelder for.



2.9 Signal 67 A «Orienteringsignal»

Signal 67 A «Orienteringsignal»

Anvendelsesområde

Settes opp der tog skal gi signal «Tog kommer».

Brukes når signal 67 B, C eller D ikke passer.

Plassering

Settes opp på egen stolpe. Skiltets overkant plasseres ca 3 m over skinneoverkantplan (SOK) på høyre side av sporet, 250 – 500 meter foran vedkommende planovergang, holdeplass mv.


2.10 Signal 67 B «Orienteringsignal for planovergang»

Signal 67 B «Orienteringsignal for planovergang»

Anvendelsesområde

Brukes ved planovergang der tog skal gi signal «Tog kommer».

Ved planoverganger med automatisk hel- eller halvbomanlegg (Ba eller ½ Ba) kan signalet sløyfes.

Plassering

Settes opp på egen stolpe. Skiltets overkant plasseres ca 3 meter over skinneoverkantplan (SOK) på høyre side av sporet, 250 – 500 meter foran vedkommende planovergang.


2.11 Signal 67 C «Orienteringsignal for holdeplass»

Signal 67 C «Orienteringsignal for holdeplass»

Anvendelsesområde

Brukes ved holdeplass der tog skal gi signal «Tog kommer».

Under signalet kan det settes opp skilt med navn på vedkommende holdeplass.

Plassering

Settes opp på egen stolpe. Skiltets overkant plasseres ca 3 meter over skinneoverkantplan (SOK) på høyre side av sporet, 250 – 500 meter foran vedkommende holdeplass.


2.12 Signal 67 D «Orienteringsignal for planovergang og holdeplass»

Signal 67 D «Orienteringsignal for planovergang og holdeplass»

Anvendelsesområde

Brukes ved holdeplass og planovergang der tog skal gi signal «Tog kommer».

Ved planoverganger med automatisk hel- eller halvbomanlegg (Ba eller ½ Ba) kan signalet erstattes med 67 C. Under signalet kan det settes opp skilt med navn på vedkommende holdeplass.

Plassering

Settes opp på egen stolpe. Skiltets overkant plasseres ca 3 meter over skinneoverkantplan (SOK) på høyre side av sporet, 250 – 500 meter foran vedkommende planovergang og holdeplass.


2.13 Signal 67 E «Orienteringsignal dagtid»

Signal 67 E «Orienteringsignal dagtid»

Anvendelsesområde

Angir at signal «Tog kommer» ikke skal gis mellom kl. 22:00 og kl. 06:00.

Plassering

Settes opp under signal 67 A, B, C eller D.


2.14 Signal 68 A «Nedsatt kjørehastighet»

Signal 68 A «Nedsatt kjørehastighet»

Anvendelsesområde

Angir høyeste tillatte kjørehastighet på linjen og i hovedtogspor. Kjørehastigheten skal settes ned til det som er angitt på signalet.

Høyeste tillatte hastighet (km/h) er tallet på signalet multiplisert med 10. Et lite 5-tall øverst til høyre i tillegg til det store tallet betyr 5 km/h høyere hastighet.

Plassering

Skiltet skal settes opp så langt foran det punktet hastighetsnedsettelsen gjelder fra at den kan gjennomføres, se Signal/Prosjektering/ATC/Vedlegg a: Målavstandstabeller.

For strekninger uten hastighetsovervåkning gjelder:

For hastighetsreduksjoner større enn eller lik 50 km/h der utgangshastigheten er høyere enn eller lik 100 km/h, skal hastigheten nedtrappes i to trinn eller det skal settes opp et repeterskilt.

  • Utførelse for nedtrapping: Hvert trinn skal redusere det halve av hastighetsreduksjonen.
  • Utførelse for nedtrapping: Skilt for nedtrapping nummer to skal plasseres ca 100 meter etter første markeringsmerke.
  • Utførelse for repeterskilt: Repeterskilt plasseres 100-200 meter etter hastighetsskiltet.

Nedtrapping benyttes normalt. Repeterskilt benyttes der det kan kombineres med hastighetsskilt i utkjørstogvei eller der nedtrapping krever større inngrep.


Skiltet plasseres som regel på høyre side av sporet i én av følgende anlegg:

  • ca. 3 m høy stolpe
  • lyssignal
  • åk


2.15 Signal 68 B «Økt kjørehastighet»

Signal 68 B «Økt kjørehastighet»

Anvendelsesområde

Angir høyeste tillatte kjørehastighet på linjen og i hovedtogspor. Kjørehastigheten kan økes til det som er angitt på signalet.

Høyeste tillatte hastighet (km/h) er tallet på signalet multiplisert med 10. Et lite 5-tall nederst til høyre i tillegg til det store tallet betyr 5 km/h høyere hastighet.

Plassering

Plasseres der hvor hastighetsøkningen gjelder fra, som regel på høyre side av sporet i én av følgende anlegg:

  • ca. 3 m høy stolpe
  • lyssignal
  • åk


2.16 Signal 68 C «Avvikende hastighet»

Signal 68 C «Avvikende nedsatt/økt kjørehastighet»

Anvendelsesområde

Angir kjørehastighet gjennom første avvikende sporveksel/sporvekselgruppe der kjøre- hastigheten er en annen enn 40 km/h.

Høyeste tillatte hastighet (km/h) er tallet på signalet multiplisert med 10. Et lite 5-tall øverst til høyre i tillegg til det store tallet betyr 5 km/h høyere hastighet.

Plassering

Settes opp så langt foran vedkommende sporveksel (normalt ved forsignalet) at hastighetsnedsettelse kan gjennomføres. Settes som regel opp på høyre side av sporet i én av følgende anlegg:

  • ca. 3 m høy stolpe
  • lyssignal
  • åk
  • stolpe med signal 68 A/68 B


2.17 Signal 68D «Markeringsmerke»

Signal 68D «Markeringsmerke»

Anvendelsesområde

Angir stedet der kjørehastigheten etter signal 68 A og 69 A gjelder fra.

Plassering

Settes opp på baksiden av signal 68 B eller på egen stolpe.



2.18 Signal 68F «Tilleggshastighet»

Signal 68F ”Tilleggshastighet»

Anvendelsesområde

Det gule underskiltet angir tilleggshastighet (km/h) for togmateriell som er tillatt fremført med slik hastighet.

Plassering

Plasseres under signal 68 A/68 B.


2.19 Signal 68G «Hastighet for krengetog»

Signal 68G ”Hastighet for krengetog»

Anvendelsesområde

Det blå skiltet angir høyeste tillatte hastighet (km/h) for krengetog.

Plassering

Plasseres under signal 68 A/68 B og eventuelt signal for tilleggshastighet.


2.20 Signal 69 A «Midlertidig nedsatt hastighet»

Signal 69 A «Midlertidig nedsatt hastighet»

Anvendelsesområde

Angir at kjørehastigheten midlertidig skal settes ned til det som er angitt på signalet.

Høyeste tillatte hastighet (km/h) er tallet på signalet multiplisert med 10.

Plassering

Settes opp på 1-3 m høy stolpe.

Settes opp så langt foran det punktet hastighetsnedsettelsen gjelder fra at den kan gjennomføres. Det vil si i henhold til målavstandstabellen + 150 meter, se Signal/Prosjektering/ATC/Vedlegg a: Målavstandstabeller og Signal/Prosjektering/ATC avsnitt 6: Midlertidige_hastighetsnedsettelser,


2.21 Signal 69 B «Midlertidig hastighet opphører»

Signal 69 B «Midlertidig hastighet opphører»

Anvendelsesområde

Angir at midlertidig nedsatt hastighet opphører og at hastigheten kan økes til det som er angitt på signalet.

Høyeste tillatte hastighet (km/h) er tallet på skiltet multiplisert med 10.

Plassering

Settes opp på 1-3 m høy stolpe, etter bestemmelsene for signal 68 A/68 B.


2.22 Signal 60 A «ATC forsignal»

Signal 60 A «ATC forsignal»

Anvendelsesområde

Angir at lokomotivfører må være forberedt på eventuell informasjon om vent-hastighet i ATC-panelet som tilsier at hastigheten må reduseres.

Brukes på strekninger med største tillatte hastighet over 130 km/h.

Plassering

Settes opp ved den balisegruppen som har forsignalinformasjon og som ligger foran frittstående forsignal.



2.23 Signal 60 B «ATC repeter målpunkt»

Signal 60 B «ATC repeter målpunkt»

Anvendelsesområde

I tillegg til å angi repeterbalisegruppe, angir den sorte trekanten at repeterbalisegruppen også er målpunkt for den venthastigheten som er gitt ved innkjørhovedsignal/indre hovedsignal.

Plassering

Settes opp ved repeterbalisegruppen.


2.24 Signal 60 C «ATC nødbrems»

Signal 60 C «ATC nødbrems»

Anvendelsesområde

I tillegg til å angi repeterbalisegruppe, angir den sorte vannrette streken at balisegruppen også i tillegg har nødstoppfunksjon ved kryssing.

Plassering

Settes opp ved repeterbalisegruppen.



2.25 Signal 60 D «ATC repeter hastighet»

Signal 60 D «ATC repeter hastighet»

Anvendelsesområde

Angir repeterbalisegruppe og settes opp etter behov. I merkets ring kan det være angitt nedre grense for inngrep av ATC-brems, dvs. 1 (10 km/h) eller 4 (40 km/h).

Plassering

Settes opp ved repeterbalisegruppen.



2.26 Signal 60 E «ATC varsel»

Signal 60 E «ATC varsel»

Anvendelsesområde

Angir at hoved- eller forsignal er utstyrt med baliser som kan gi en restriktiv hastighets- beskjed i ATC-panelet uten at signalet viser restriktivt signalbilde.

Plassering

Settes opp på hoved- eller forsignalsmast.



2.27 Signal 60 F «F-ATC»

Signal 60 F «F-ATC»

Anvendelsesområde

Angir at strekning med fullt utbygd ATC begynner. Alle hastighetsbegrensninger vises i ATC-panelet.

Plassering

Settes opp på 1-3 meter høy stolpe ved de baliser som initierer overgang til FATC-område.



2.28 Signal 60 G «D-ATC»

Signal 60 G «D-ATC»

Anvendelsesområde

Angir at strekning med delvis utbygd ATC begynner.

Plassering

Settes opp på 1-3 meter høy stolpe ved de baliser som initierer overgang til DATC-område.



2.29 Signal 60 H «ATC slutter»

Signal 60 H «ATC slutter»

Anvendelsesområde

Angir strekning hvor ATC slutter. ATC-panelet slukkes automatisk og tennes igjen ved innkjøring på ATC-utbygd strekning.

Plassering

Settes opp på 1-3 meter høy stolpe på grensen mellom utbygd og ikke utbygd ATC-strekning.



2.30 Signal 61A «Avstandsskilt 1»

Signal 61A «Avstandsskilt 1»

Anvendelsesområde

Settes opp 1000 m foran innkjørhovedsignal, enkelt innkjørsignal, midlertidig lyssignal og blokksignal på strekning med største hastighet 130 km/h hvis frittstående forsignal er plassert mindre enn 1000 m fra hovedsignalet.

Plassering

Settes opp på 3 m høy stolpe eller på hoved- eller forsignal, som regel på høyre side av sporet.



2.31 Signal 61B «Avstandsskilt 2»

Signal 61B «Avstandsskilt 2»

Anvendelsesområde

Angir at avstanden til enkelt innkjørsignal og midlertidig lyssignal er 800 m på strekning med største hastighet 130 km/h.

Plassering

Settes opp på 3 m høy stolpe eller på hoved- eller forsignal, som regel på høyre side av sporet.



2.32 Signal 61C «Avstandsskilt 3»

Signal 61C «Avstandsskilt 3»

Anvendelsesområde

Angir at avstanden til hovedinnkjørsignal, indre hovedsignal eller blokksignal er 250 m.

Plassering

Settes opp på 3 m høy stolpe eller på hoved- eller forsignal, som regel på høyre side av sporet.



2.33 Signal 62 «Ugyldighetsskilt»

Signal 62 «Ugyldighetsskilt»

Anvendelsesområde

Angir at hovedsignal, forsignal eller enkelt innkjørsignal skal anses ugyldig.

Plassering

Settes opp på masten til det aktuelle hovedsignal, forsignal og enkelt innkjør- signalapparat.


2.34 Signal 63A «Fallviser»

Anvendelsesområde

a) Normalt skal fallviser tegning OB.701849-000 benyttes.

  1. Unntak: Der det ikke er plass til fallviser tegning OB.701849-000, kan fallviser tegning OB.800158-000 benyttes.


Tallet angir bestemmende fall i ‰ på strekningen. Se Overbygning/Prosjektering/Sporets trase/Fall og stigninger.

Der det er viktig av hensyn til innbremsing eller igangsetting av tog, eller hvor det foregår skifting, kan absolutt fall angis istedenfor bestemmende fall.


Plassering

Viseren settes opp på stolpe 3 m over skinneoverkantplan (SOK) på høyre side av sporet. Viserne skal settes opp ved begynnelsen av fall- eller stigningsstrekningen, samt på steder der bestemmende fall/stigning endres med mer enn 5 ‰. Når bestemmende fall/stigning er mindre enn 5 ‰ anvendes ikke visere.

Variant Tegning nr. Bilde
Fallviser OB.701849-000
Signal 63A «Fallviser»
Fallviser for bruk i trange profiler OB.800158-000
Signal 63A «Fallviser for bruk i trange profiler»

2.35 Signal 63B «Stigningsviser»

Anvendelsesområde

a) Normalt skal stigningsviser tegning OB.701850-000 benyttes.

  1. Unntak: Der det ikke er plass til stigningsviser tegning OB.701850-000, kan stigningsviser tegning OB.800159-000 benyttes.


Tallet angir bestemmende stigning i ‰ på strekningen. Se Overbygning/Prosjektering/Sporets trase/Fall og stigninger.

Der det er viktig av hensyn til innbremsing eller igangsetting av tog, eller hvor det foregår skifting, kan absolutt stigning angis istedenfor bestemmende stigning.


Plassering

Viseren settes opp på stolpe 3 m over skinneoverkantplan (SOK) på høyre side av sporet. Viserne skal settes opp ved begynnelsen av fall- eller stigningsstrekningen, samt på steder der bestemmende fall/stigning endres med mer enn 5 ‰. Når bestemmende fall/stigning er mindre enn 5 ‰ anvendes ikke visere.

Variant Tegning nr. Bilde
Stigningsviser OB.701850-000
Signal 63B «Stigningsviser»
Stigningsviser for bruk trange profiler OB.800159-000
Signal 63B «Stigningsviser for bruk i trange profiler»

2.36 Veiestilling

Veiestilling

Anvendelsesområde

Skiven kan innta to forskjellige stillinger. Den viste stillingen betyr:

Vognvekt innstilt for veiing. Tog må ikke kjøre over vognvekten.

Plassering

Settes opp på vognvektstaket. Under hvert av skivens nedre hjørner er det plassert en elektrisk lampe.



2.37 Vognvekt kan passeres

Vognvekt kan passeres

Anvendelsesområde

Skiven kan innta to forskjellige stillinger. Den viste stillingen betyr:

Vognvekt ikke innstilt for veiing. Tog kan kjøre over vognvekten.

Plassering

Settes opp på vognvektstaket. Under hvert av skivens nedre hjørner er det plassert en elektrisk lampe.



2.38 Signal 64A «Grense-/innkoblingsstolpe»

Signal 64A «Grense-/innkoblingsstolpe»

Anvendelsesområde

Brukes ved:

  • markering av begrenset skiftelengde utenfor ytterste sporveksel, hvor dette er påkrevd
  • markering av innkoplingsfelt for vegsikringsanlegg
  • markering av grenser for lokomotivstall- og verkstedområder
  • markering av middel mellom spor

Plassering

2 meter høy stolpe med sorte og hvite felter av 0,2 meters lengde og med sort toppfelt.

Ved markering av seksjonsdele som avviker fra innkjørhovedsignalsted, settes denne på begge sider av sporet ved innerste dobbeltutligger og seksjoneringsstolpe fjernes.

Ved markering av innkoblingsfelt for veisikringsanlegg plasseres stolpen ca 15 meter utenfor innkoblingsfeltet (tilkoblingen for skilletransformator 4).


2.39 Signal 64B «Seksjoneringsstolpe»

Signal 64B «Seksjoneringsstolpe»

Anvendelsesområde

Seksjoneringsstolpe brukes for å markere kontaktledningens seksjonering og settes opp ved innkjørhovedsignal, blokksignal og enkelt innkjørsignal.

Unntak: Når hovedinnkjørsignal er plassert utenfor ytterste seksjoneringsmast skal det ikke settes opp seksjoneringsstolpe.

Plassering

2 meter høy stolpe med røde og hvite felter av 0,5 meters lengde og med rødt toppfelt.

Stolpen settes til høyre for sporet i begge kjøreretninger, minst 20 meter foran seksjonsisolator eller ved seksjoneringens ytre utliggermaster (aldri mellom disse), men ikke nærmere signalet enn 20 meter.


2.40 Signal 64C «Rasvarslingsstolpe»

Signal 64C «Rasvarslingsstolpe»

Anvendelsesområde

Brukes for markering av rasvarslingsanlegg. Angir hvor rasvarslingsanlegget begynner og slutter.

Plassering

2 meter høy stolpe med gule og hvite felter av 0,2 meters lengde og med gult toppfelt.Stolpen settes opp ved hver ende av rasvarslingsanlegg.



2.41 Signal 64D «Bremsestolpe»

Signal 64D «Bremsestolpe»

Anvendelsesområde

Brukes for markering av begynnelse på bremseveien for tog som kjøres med materiell med automatisk hastighetsregulering.

Plassering

2 meter høy stolpe med gule og sorte felter av 0,5 meters lengde og med gult toppfelt.

Stolpen settes opp foran plattformen på strekninger der det kjøres slikt materiell. Nøyaktig plassering avgjøres i hvert enkelt tilfelle.



2.42 Signal 64E «Teknisk stolpe»

Signal 64E «Teknisk stolpe»

Anvendelsesområde

Brukes for markering av teknisk innretning i eller ved sporet:

  • markering av avsporingsindikator
  • markering av baliser for automatisk togkontroll
  • markering av detektor for halemagnet
  • markering av hjuldetektor som ikke er plassert ved et signal


Brukes ikke ved ATC-merker når disse har blå/hvit bakside. .

Plassering

2 meter høy stolpe med blå og hvite felter av 0,2 meters lengde og med blått toppfelt.

Stolpen settes opp ved:

  • faste avsporingsindikatorer
  • baliser på linjen, unntatt ved baliser ved hoved- og forsignaler


2.43 Signal 64F «Dvergsignalstolpe»

Signal 64F «Dvergsignalstolpe»

Anvendelsesområde

Brukes ved markering av plass hvor dvergsignalet normalt skulle ha stått. Er ikke tillatt brukt på nye anlegg, jf. Togframføringsforskriften §9-53 tredje ledd.

Plassering

0,5 meter høy stolpe med sorte og hvite felter av 0,1 meters lengde og med sort toppfelt.


2.44 Signal 70 «Planovergangsskilt»

Signal 70 «Planovergangsskilt»

Anvendelsesområde

Signalet varsler om planovergang med automatisk veibom- eller veisignalanlegg.

Plassering

For plassering, se Signal/Prosjektering/Veisikringsanlegg/Planovergangsskilt. Planovergangsskiltet skal plasseres med tilstrekkelig avstand fra planovergangen og slik at forsignal for planovergangssignal (eventuelt planovergangssignal) er synlig i minimum tre sekunder før raskeste tog passerer skiltet.


Planovergangsskiltet skal ikke settes opp i de tilfeller der et hovedsignal er satt i slik avhengighet til veisikringsanlegget at det kun kan vise kjørsignal når planovergangen er sperret.

2.45 Signal 73 «Rasvarslingsskilt»

Signal 73 «Rasvarslingsskilt»

Anvendelsesområde

Angir rasvarslingssignal eller hovedsignal satt i avhengighet til rasvarslingsanlegg.

Plassering

Settes opp på rasvarslingssignalmast eller hovedsignal- eller forsignalmast når signalet er satt i avhengighet til rasvarslingsanlegg.



2.46 Nødtelefon

Nødtelefon

Anvendelsesområde

Angir tilstedeværelse av nødtelefon.

Plassering

Settes opp på eller umiddelbart nær telefonskap.



2.47 Signal 74 «Toglengdeskilt» alternativ 1

Signal 74 «Toglengdeskilt» alternativ 1

Anvendelsesområde

Angir hvor langt frem på stasjon eller holdeplass fronten på et tog med angitt lengde skal stoppe.

Plassering

Plasseres ut fra ”nullpunkt” avtalt med togselskapene, i en høyde av 2-2,5 m, alternativt på annet, godt synlig sted.



2.48 Signal 74 «Toglengdeskilt» alternativ 2

Signal 74 «Toglengdeskilt» alternativ 2

Anvendelsesområde

Angir hvor langt frem på stasjon eller holdeplass fronten på et tog med angitt lengde skal stoppe.

Benyttes der hvor det er for trangt for metermerke 1, f.eks.0 mellom spor.

Plassering

Som alternativ 1



2.49 Signal 72A «FJS begynner»

Signal 72A «FJS begynner»

Anvendelsesområde

Angir begynnelse på fjernstyrt strekning. Skiltet kan ha tilleggstekst ”begynner”.

Plassering

Settes normalt opp på hovedsignalmast. Settes unntaksvis opp på egen stolpe på grensestasjoner for å unngå skilt på hvert utkjørhovedsignal.



2.50 Signal 72B «FJS slutter»

Signal 72B «FJS slutter»

Anvendelsesområde

Angir slutt på fjernstyrt strekning.

Plassering

Settes normalt opp på hovedsignalmast. Settes unntaksvis opp på egen stolpe på grensestasjoner for å unngå skilt på hvert utkjørhovedsignal.



2.51 «Spornummer»

Spornummer

Anvendelsesområde

Angir spornummer på skiftetomt eller midlertidige anlegg. Skiltet er tosidig.

Plassering

Settes opp på åk eller egen stolpe, over eller til høyre for sporet.


2.52 Signal 101 «Identifikasjonsskilt»

Signal 101 ”Identifikasjonsskilt”

Anvendelsesområde

Skilt som anvendes for unik identifikasjon av lyssignal med signaltype, signalnummer og stedskode

Plassering

På signalmast.


2.53 Signal 102 «Pilskilt»

Signal 102 ”Pilskilt”

Anvendelsesområde

Hvis det kan være tvil om hvilket spor signalet gjelder for, settes skiltet opp for å vise sportilhørighet.

Plassering

Over eller under signalet med pil mot det sporet signalet gjelder for.



2.54 Skilting av 1000 V togvarmeanlegg

Skilting av 1000 V togvarmeposter og koblingsanlegg

Anvendelsesområde

Skilt med "1000 V" brukes ved kontakt for uttak av 1000 V og ved koblingsanlegg med høyeste spenning 1000 V.

Plassering

Settes opp på 1000 V togvarmeposter og på koblingsskap/dører inn til koblingsskap der det er linjespenning med 1000 V.



2.55 Skilting av 1730 V koblingsanlegg for togvarmeanlegg

Skilting av koblingsanlegg med 1730 V forsyning

Anvendelsesområde

Angir koblingsanlegg med høyeste spenning 1730 V.

Plassering

Settes opp på dør inn til koblingsanlegg med 1730 V forsyning. (Uttakene er 1000 V, og disse skal skiltes med skilt for 1000 V togvarmeposter.


2.56 Bevegelig kryss

Bevegelig kryss

Anvendelsesområde

Angir sporveksel med bevegelig krysspiss.

Plassering

Settes opp på egen stolpe ved krysspissen og ved tungespiss/sveivskap.


2.57 Signal 75A «Kilometerskilt»

Signal 75A «Kilometerskilt»

Anvendelsesområde

Angir avstand i hele og halve km fra nullpunktet.

Plassering

Settes opp på egen stolpe for hver hel og halv kilometer langs traséen. På dobbeltsporede strekninger skal det settes opp skilt på begge sider av sporene; på enkeltspor skiltes begge kjøreretninger på samme stolpe, og stolpen skal normalt stå på høyre side sett i km-retningen. Senter av skiltet skal plasseres ca. 3 m over skinnetopp og 3‒3,5 m fra nærmeste spormidt. Skiltene settes opp på nøyaktig meter.


2.57.1 Skilting av eksakt kilometreringsverdi

Utover hel og halv kilometer og karakteristiske trasépunkter, kan det skiltes med eksakt kilometreringsverdi på kontaktledningsmaster og -mastefundamenter der det er mulig. Der slike skilt benyttes kan merkingen av karakteristiske trasépunkt forenkles til bare å beskrive punkttype.

Prinsippskisse for skilting av eksakt kilo-metreringsverdi på KL-mast




2.57.2 Skilting for vedlikeholdspersonell

Som et alternativ til eksakt kilometer, kan hele 100- og 20-metersmerker på skinne benyttes. Anbefalt skilting/merking er da følgende:

  • Hver 100 m skiltes med et heltall mellom 1 og 9 med selvklebende merke, der tallet er sort på varselgul bakgrunn
  • For hver 20 m fra merket settes det av hhv. 1 til 4 prikker med oljekritt

Der slike skilt benyttes kan merkingen av karakteristiske trasépunkt forenkles til bare å beskrive punkttype.

2.58 Signal 75B «Kilometerskilt for tunneler»

Signal 75B «Kilometerskilt for tunneler»

Anvendelsesområde

Settes opp i tunneler hvor profilet ikke tillater bruk av signal 75A.

Plassering

Settes opp på egen stolpe eller brakett festet til vegg


2.59 Anleggsområde begynner/slutter

Anleggsområde begynner/slutter

Anvendelsesområde

Angir grensepunktene for der et anleggsområde hhv. begynner og slutter.

Plassering

Settes opp på 1-3 m høy stolpe, fortrinnsvis med ett av hvert skilt på hver side av stolpen.



2.60 Sidesporskilt

Sidesporskilt

Anvendelsesområde

Angir stedsnavn og kilometer, unntaksvis låstype, for sidespor til linjen (figuren er et eksempel).

Plassering

Settes opp på egen stolpe med front mot hovedspor, ved siden av betjeningsskap/kiosk.


2.61 Middelmerke

«Middelmerke. Foto: Gjermund Hansen»

Anvendelsesområde

Angir sporets middel. Middelmerke kan sløyfes hvis begge spor er sikret i sikringsanlegg.

Plassering

Et 500 mm langt sinoberfarget malt felt (eller en 200 mm lang lysreflekterende plate) anbrakt utvendig på begge naboskinner i spor som møter eller krysser hverandre. Malingen (platen)skal dekke skinnesteget og skinnefoten. Hele middelmerket skal være innenfor sporets middel.


3 Skilt for vedlikeholdspersonell

Høydereferanse: Angitt høyde for skilt refererer til skinneovekantplan (SOK).

3.1 Kjedebrudd

Kjedebrudd

Anvendelsesområde

Brukes der endring i linjeføring har gitt brudd i km-avstand fra nullpunktet.

Plassering

Settes opp på egen stolpe på nøyaktig meter med front mot sporet, slik at den del av skiltet som angir km før bruddet er nærmest kilometreringens nullpunkt. På baner med to eller flere spor settes det opp skilt på høyre side av bestemmende spor, alternativt den mest hensiktsmessige siden av traséen.

Senter av skiltet skal plasseres minst 1,5 m over skinneoverkant og 3-3,5 m fra nærmeste spormidt.



3.2 Eksakt kjedebrudd

Eksakt kjedebrudd

Anvendelsesområde

Brukes der endring i linjeføring, basert på en matematisk linjeberegning, har gitt brudd i km-avstand fra nullpunktet. Bruddet angis helt ned på hel mm.

Plassering

Plasseres på innvendig skinnesteg på høyre skinnestreng i kilometerretningen. Markeringsmerker oppe og nede angir punktet. Der det er skiltet med eksakt kilometer på kontaktledningsmaster eller der 100- og 20-metersmerker på skinne er benyttet, kan merkingen av karakteristiske trasépunkt forenkles til bare å beskrive punkttype. Skiltet festes til rent og tørt skinnesteg med elastisk lim (silikonlim) slik at den del av skiltet som angir km før bruddet er nærmest kilometreringens nullpunkt.


3.3 Signal 75C ”Hev sporrenser”

Signal 75C ”Hev sporrenser”

Anvendelsesområde

Anviser med spissen opp betyr at sporrenser skal løftes.

Plassering

Settes opp på 3 m høy stolpe på høyre side av sporet, ca. 3 m fra spormidt i god avstand foran det stedet sporrenseren skal løftes.

Anviseren skal peke mot sporet.



3.4 Signal 75D ”Senk sporrenser”

Signal 75D ”Senk sporrenser”

Anvendelsesområde

Anviser med spissen ned betyr at sporrenser kan senkes.

Plassering

Settes opp på 3 m høy stolpe på høyre side av sporet, ca. 3 m fra spormidt på det stedet sporrenseren kan senkes.

Anviseren skal peke mot sporet.



3.5 Skilt for trasépunkt

Skilt for trasépunkt

Anvendelsesområde

Karakteristiske trasépunkter (OB, OE, FOB, KP, FKP, HBP, LBP, SE) skiltes i skinnesteg med egnet skilt med selvklebende bakside.

Plassering

Plasseres i skinnesteg. Markeringsmerker oppe og nede angir punktet.



3.6 Skilt for merking av høgspentkabel som er jordet i kun en ende

Skilt for merking av høgspentkabel som er jordet i kun en ende

Anvendelsesområde

Skiltet settes opp på høgspentkabel som kun er jordet i en ende.

Plassering

Settes ved den ujordete enden på en leder høgspentkabel som kun er jordet i den ene enden.



3.7 Baliseskilt

Skilt for markering av balise

Anvendelsesområde

Brukes for markering av balise på plattformer, bruer og i tunneler hvor det ikke er hensiktsmessig å benytte teknisk stolpe.

  • Skiltet markerer balise for automatisk togkontroll

Skiltet settes opp ved baliser på linjen, unntatt ved baliser ved hoved- og forsignaler. Brukes ikke ved ATC-merker når disse har blå/hvit bakside.

Plassering

Plasseres vendt mot sporet. Plasseres øverst på plattformkant på stasjon. I tunnel , skjæring og på bru festes skiltet til vegg eller gjerde. Skiltet bør plasseres i høyde 1,5 – 2 m over SOK hvis mulig.


4 Skilt for tredjeperson

Høydereferanse: Angitt høyde for skilt refererer til skinneovekantplan (SOK).

4.1 Høgspenningsskilt

Høgspenningsskilt

Anvendelsesområde

Angir at deler av elektriske anlegg i tre- eller betongstolper kan være høgspent og dermed livsfarlig å berøre.

Angir at ledningsanlegget bak beskyttelsesskjerm er spenningssatt og dermed livsfarlig å berøre.

Plassering

Settes opp på kontaktledningsmast og vendes mot publikumsområder.

Skilter i skjerm settes opp iøynefallende fra publikumsområder.



4.2 Merking av stålmaster

Merking av stålmaster, Type A 133 uten mastenummer

Anvendelsesområde

Angir at deler av elektriske anlegg stålmaster kan være høgspent og dermed livsfarlig å berøre.

Plassering

Settes opp på kontaktledningsmast og vendes mot publikumsområder.



4.3 Merking av stålmaster

Merking av stålmaster, Type A 133 med mastenummer

Anvendelsesområde

Angir at deler av elektriske anlegg stålmaster kan være høgspent og dermed livsfarlig å berøre.

Plassering

Settes opp på kontaktledningsmast og vendes mot publikumsområder.



4.4 Brobeskyttelse og beskyttelsesgjerde mot elektrisk strøm

Brobeskyttelse og beskyttelsesgjerde mot elektrisk strøm, Type A 600

Anvendelsesområde

Angir at ledningsanlegget er spenningssatt og dermed livsfarlig å berøre.

Plassering

Skiltene skal plasseres på hver ende av brobeskyttelse og beskyttelsesgjerde vendt mot vegen eller publikumsområdet i en høyde av ca 1,6 m.

Det skal være maks. 15 m mellom hvert skilt.

Skiltet skal også monteres på all infrastruktur bygget nærmere enn 5,0 m fra spenningssatte høgspenningsdeler.


4.5 For alle lasteområder

For alle lasteområder, Type 620

Anvendelsesområde

Angir at ledningsanlegget er spenningssatt og dermed livsfarlig å berøre.

Plassering

Settes på egen stolpe ved grensen for lasteområdet.

Settes opp ved sperre eller min. 6,0 m horisontalt målt fra spenningssatt del.



4.6 For lasteområder med kontaktledningsanlegg (høgspenning)

For lasteområder med kontaktledningsanlegg (høgspenning)

Anvendelsesområde

Angir at ledningsanlegget på lasteområde kan være spenningssatt og dermed livsfarlig å berøre.

Plassering

Settes opp på egen stolpe, lett synlig på lasteområdet.



4.7 For gjerder til områder med adgang forbudt for uvedkommende

For gjerder til områder med adgang forbudt for uvedkommende

Anvendelsesområde

Angir at det er adgang forbudt for uvedkommende innenfor inngjerdet område.

Plassering

Settes opp lett synlig på gjerder til områder med adgang forbudt for uvedkommende.

Kan benyttes sammen med A600 på beskyttelsesgjerder.



4.8 For porter til områder med adgang forbudt for uvedkommende

For porter til områder med adgang forbudt for uvedkommende

Anvendelsesområde

Angir at det er adgang forbudt for uvedkommende innenfor inngjerdet område.

Plassering

Settes opp lett synlig på porter som fører til områder der det er adgang forbudt for uvedkommende.

Kan benyttes sammen med A600 på beskyttelsesgjerder.




4.9 For stasjoner, driftsbanegårder og hensettingsområder

For stasjoner, driftsbanegårder og hensettingsområder

Anvendelsesområde

Angir at ledningsanlegget på stasjoner, driftsbanegårder og hensettingsområder, samt utstyr på tak av tog, er spenningssatt og dermed livsfarlig å berøre.

Plassering

Settes opp på egen stolpe, lett synlig ved mulige adkomstveier til området.


4.10 Rømningsskilt for eksisterende tunneler

Rømningsskilt for eksisterende tunneler

Anvendelsesområde

Rømningsskilt for tunneler skal være montert på sideveggene langs rømningsgangbanene.

Plassering

For krav til plassering av rømningsskilt se TSI-krav nr. 4.2.1.5.5 i tabellen i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt.


4.11 Rømningsskilt for nye tunneler

Rømningsskilt for nye tunneler

Anvendelsesområde

Rømningsskilt for tunneler skal være montert på sideveggene langs rømningsgangbanene.

Plassering

For krav til plassering av rømningsskilt se TSI-krav nr. 4.2.1.5.5 i tabellen i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt.


4.12 Rømningsskilt for tunneler, markering av nødutgang til høyre

Markering av nødutgang til høyre

Anvendelsesområde

Skilt ved nødutganger.

Plassering

For krav til plassering av markering ved nødutganger. Se TSI-krav nr. 4.2.1.5.5 i tabell i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt.


4.13 Rømningsskilt for tunneler, markering av nødutgang til venstre

Markering av nødutgang til venstre

Anvendelsesområde

Skilt ved nødutganger.

Plassering

For krav til plassering av markering ved nødutganger. Se TSI-krav nr. 4.2.1.5.5 i tabell i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt.


5 Skilt for planoverganger på privat veg og stasjoner

5.1 Stopp ved planoverganger for veg og stasjoner

Stopp ved planoverganger og plattformadkomst i plan

Anvendelsesområde

Brukes ved usikrede planoverganger som er i daglig bruk og ved plattformadkomst i plan.

Plassering

Settes på egen stolpe, grind, gjerde eller annet godt synlig sted så nær sporet som mulig.



For elektrifiserte baner skal skiltet plasseres minimum 5 meter fra spormidt. For ikke elektrifiserte baner skal skiltet plasseres utenfor minste tverrsnitt for tog. Skiltet plasseres slik at det oppnås best mulig siktforhold på stedet i forhold til formålet med skiltet.

5.2 Høydegrense ved høyspenningsanlegg

Høydegrense ved høyspenningsanlegg

Anvendelsesområde

Brukes ved usikrede planoverganger som er i daglig bruk.

Maks. høyde = kontaktledningshøyde – 1 m, rundet ned til nærmeste 10 cm

Plassering

Settes på egen stolpe, grind, gjerde eller annet godt synlig sted.

Skiltet bør plasseres under skiltet ”Stopp ved planoverganger”.



5.3 Opplysningsskilt for lange eller tunge kjøretøy

Opplysningsskilt for lange eller tunge kjøretøy

Anvendelsesområde

Brukes ved usikrede planoverganger som er i daglig bruk for at lange eller tunge kjøretøy skal forespørre Bane NOR (togledelsen) om sikker kryssing.

Skiltet skal alltid benyttes sammen med nedenstående underskilt.

Plassering

Settes på egen stolpe, grind, gjerde eller annet godt synlig sted.


5.4 Opplysningsskilt for lange eller tunge kjøretøy, stedsangivelse langs linjen

Opplysningsskilt for lange eller tunge kjøretøy, stedsangivelse langs linjen

Anvendelsesområde

Opplysningsskilt for kjørende: stedsangivelse langs linjen

Plassering

Skiltet skal alltid plasseres under opplysningsskiltet ”Stopp ved planoverganger”.


5.5 Ved fare - kjør ned bommen

Ved fare - Kjør ned bommen

Anvendelsesområde

Brukes ved planovergang på helbommens innside.

Plassering

Festes på bommens innside.


5.6 Lukk grinden

Lukk grinden

Anvendelsesområde

Brukes ved planovergang utstyrt med grind.

Plassering

Settes på grinden.


5.7 Enkel varsellampe

Enkel varsellampe

Anvendelsesområde

Brukes ved landbruksoverganger og andre lite brukte planoverganger (private skilt), gjerne for én eller et begrenset antall brukere som kjenner varsellampas funksjon.

Plassering

Settes på egen stolpe, grind, gjerde eller annet godt synlig sted. Skiltet kan kombineres med ”Stopp ved planoverganger” og evt. ”Høydegrense ved høyspenningsanlegg” og plasseres da under disse.


6 Varselskilt for publikum på stasjoner og holdeplasser

For skiltene i dette avsnittet gjelder at:

  • Ordlyden og fargeangivelsen på skiltet skal følge dette regelverket (nærmere fargekoding jf. teknisk kravspesifikasjon for skilt)
  • Utforming for øvrig skal inngå som en del av Bane NORs til enhver tid gjeldende designprogram på stasjoner og holdeplasser

6.1 Ferdselsrestriksjon

Ferdselsrestriksjon

Anvendelsesområde

Brukes der publikum kan tenkes å ville ferdes i spor på ikke tilrettelagt sted.

Plassering

Settes på egen stolpe, gjerde eller plattformfundament.


Norsk og engelsk versjon:
Ferdselsrestriksjon, Norsk og engelsk versjon