Tele/Vedlikehold/Teletekniske bygninger og rom

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

1 OMFANG

Dette kapittel beskriver utløsende krav for vedlikehold av utstyr i teletekniske bygninger/rom som ikke regnes som teleteknisk utstyr.

Kapittelet inneholder følgende:

- Adgangskontrollanlegg
- Avbruddsfrie strømforsyningsanlegg
- Ventilasjon og klimaanlegg
- Jordingssystem
- Alarmsystemer
- Radiomast.

2 GENERELT

2.1 Bygning

Med teletekniske bygninger og rom menes rom der teleteknisk utstyr i Bane NORs infrastruktur står i operativ tilstand.
En forutsetning for at utstyr som huses i teletekniske bygninger/rom skal ha stabile driftsforhold, er at utstyret beskyttes mot vær og vind og at inneklimaet er slik at det ivaretar utstyrets funksjonsdyktighet.

a) Bygninger/rom skal til enhver tid være i en slik tilstand at det ikke fører til personskade

b) Bygninger/rom bør være i en slik tilstand at det ikke oppstår skade på de elektrotekniske anleggene. Det er særlig viktig å påse at datagulvene er uten feil på moduler/plater.

c) Bygninger/rom bør til enhver tid være rene slik at støv og annen forurensning ikke påvirker personale og tekniske anlegg på en uheldig måte.

d) Rommene bør være ryddet for uvedkommende utstyr, lagring av utstyr permanent eller over lengre tid bør ikke forekomme.

2.2 Brannsikring

a) Brannslokkeapparater / -systemer skal ettersees periodisk og hvis nødvendig etterfylles slik at funksjonsdyktigheten opprettholdes, sertifiseringskrav skal overholdes.

Krav er gitt med hjemmel i TEK 10 §11-16 (2). I henhold til TEK 10 §11-16 (2) skal det være manuelt brannslokkeutstyr i eller på alle byggverk der brann kan oppstå.

b) Åpne kabelgjennomføringer skal være forsvarlig tettet slik at hensynet til brannsikring er ivaretatt.

Krav er gitt med hjemmel i TEK 10 § 11-8 (2) med hensyn til mulighet for rømming og redning.

c) Tiltak bør settes i verk dersom

- det er skader på bygningsmassen

- det er utilfredsstillende renhold

- det er feil på dørlåser

- det er feil på lys eller varme.

3 ADGANGSKONTROLLANLEGG

3.1 Generelt

Adgangskontrollanleggets funksjon er å sikre at kun kvalifisert personell får tilgang til aktuelle rom, bygninger og områder.
Adgangskontroll blir ivaretatt ved at alle personer benytter sitt eget kort sammen med sin egen personlige kode. Adgangskontrollanlegget har 90 dagers logg over hvem som har tatt seg inn i de forskjellige rommene, noe som gir en ekstra sikkerhet med tanke på ulykker (i motsetning til å benytte nøkkel, som ikke er sporbart).

a)Vedlikehold skal gjennomføres i henhold til anleggenes systemkrav, og slik at best mulig tilgjengelighet og funksjonalitet opprettholdes for det enkelte anlegg.

b)Sentralt utstyr for adgangskontrollanlegg skal være plassert i elektroteknisk rom av minimum kategori 2.

Med sentralt utstyr menes følgende: Strømforsyning og batteribackup, kontrollsentral og modem.

3.2 Strømforsyning / batteribackup

Strømforsyningen er den komponenten som gir driftsspenning til adgangskontrollanlegget. Tilhørende batteribackup forutsettes å sikre driftsspenning i minst 8 timer ved bortfall av nettspenning. Strømforsyninger kan være frittstående enheter som er tilkoblet 230VAC (med egen batteribackup) eller omformermoduler som er tilkoblet 48VDC fra likerettere. Omformermoduler som er tilkoblet likerettere har ikke egen batteribackup, men benytter samme batterier som likeretteren. Driftsspenning fra strømforsyningene forutsettes i alle tilfeller å være 24VDC.

a) Dersom nettspenning til strømforsyning er falt ut og/eller utgangsspenning ikke er korrekt, skal feilårsak identifiseres og tiltak settes i verk for å utbedre feilen.

Tiltak settes i verk dersom

- nettspenning til strømforsyning er falt ut

- det ikke er høy nok driftsspenning i adgangskontrollanlegget (dvs. mindre enn 24VDC)

- det rapporteres feil gjennom adgangskontrollanleggets nettovervåkning

- batterier og/eller batteripoler er tydelig skadet

- batterier ikke klarer å holde høy nok spenning ved bortfall av nettspenning.

3.3 Sentralenhet / modem

Sentralenheten er hjernen i adgangskontrollanlegget. Den inneholder alle programmerte innstillinger og funksjoner og opplysninger om adgangskort. Sentralenheten vil være koblet til et TCP/IP-modem som ivaretar kommunikasjon mot sentral server (via transmisjonsanlegget). Sentralenheten har internminne som sikrer at adgangskontrollanlegget fortsatt fungerer lokalt selv om transmisjonsanlegg og/eller modem ikke er operativt.

a) Dersom det er brudd i kommunikasjon mellom sentralenhet og server, skal feilårsak identifiseres og tiltak settes i verk for å utbedre feilen.

Tiltak settes i verk dersom det - ikke oppnås kontakt med adgangskontrollsentral fra server.

3.4 Kortleser / node (dørsentral)

Kortleseren er den komponenten som leser adgangskort og registrerer hvilken personlig kode som er blitt tastet. Alle utvendige kortlesere forutsettes å være beskyttes av et værdeksel i rustfritt og/eller syrefast stål. Noden (dørsentralen) er et koblingspunkt for alle komponentene som tilhører adgangskontrollanlegget i et dørmiljø (dvs. kortleser, elektrisk lås, døralarm, åpneknapp). Det forutsettes å være en node per kortleser, og denne plasseres på sikret side i forhold til den tilhørende kortleseren. Noder forutsettes å være sikret mot sabotasje med sabotasjebrytere.

a) Dersom kortleser eller node ikke fungerer, skal feilårsak identifiseres og tiltak settes i verk for å utbedre feilen.

Tiltak settes i verk dersom

- kortleser ikke klarer å lese kort

- kortleser ikke registrerer tastetrykk på tastaturet

- kortleser er tydelig skadet eller tagget ned med for eksempel spraylakk/maling

- værdeksel på kortleser er skadet

- sabotasjealarm på node er utløst.

3.5 Elektrisk lås / låssylinder

Den elektriske låsen er den komponenten som fysisk holder døren låst. Når en gyldig passering blir registrert av sentralenheten i adgangskontrollanlegget, vil noden få beskjed om å åpne den elektriske låsen. Noden vil da gi den elektriske låsen riktig spenning via et rele i et forhåndsinnstilt tidsrom (vanligvis 7 sekunder), slik at den åpnes.
Merk: Enkelte motoriserte låser, automatiske døråpnere og porter får ikke driftsspenning fra noden, men benytter kun et normalt lukket- (N.C.) og normalt åpent- (N.O.) signal for å gi åpning.
I forbindelse med bruk av elektrisk lås må det i nødstilfeller alltid være mulig å åpne døren ved bruk av nødnøkkel (fra utsiden) eller nødutstyr, som for eksempel vrider/nødåpner, (fra innsiden) i tilfelle adgangskontrollanlegget ikke fungerer. Det må derfor alltid monteres låssylinder og nødutstyr der hvor det er benyttet elektrisk lås.

a) Dersom elektrisk lås ikke fungerer, skal feilårsak identifiseres og tiltak settes i verk for å utbedre feilen.

Tiltak settes i verk dersom

- elektrisk lås ikke åpnes etter at gyldig passering er blitt registrert i adgangskontrollanlegget

- elektrisk lås ikke låses etter at forhåndsinnstilt åpningstid er gått ut

- elektrisk lås ikke lar seg åpne fra utsiden ved bruk av nødnøkkel

- elektrisk lås ikke lar seg åpne fra innsiden ved bruk av nødutstyr.

3.6 Døralarm

Døralarmen er den komponenten eller de komponenter som forteller adgangskontrollanlegget om en dør er åpen eller lukket/låst. Døralarmen består som regel av en magnetkontakt i dørblad og dørkarm og/eller en mikrobryter i den elektriske låsen. Av sikkerhetsmessige årsaker forutsettes at det benyttes både magnetkontakt og mikrobryter (seriekoblet), slik at det ved brudd på en av disse sikres at adgangskontrollanlegget får beskjed om at døren ikke er lukket og låst.

a) Dersom døralarmen ikke fungerer, skal feilårsak identifiseres og tiltak settes i verk for å utbedre feilen.

Tiltak settes i verk dersom

- kortlesere piper og/eller blinker når en dør er fysisk lukket og låst

- adgangskontrollanlegget rapporterer at en dør ikke er lukket/låst selv om den er det fysisk.

3.7 Åpneknapp

Åpneknappen er den komponenten som sitter på innsiden av sikret sone og gir en gyldig passering ut av en dør med adgangskontroll. Det er ikke mulig å logge hvem som har benyttet en åpneknapp, så dersom det ønskes logging inn og ut av et rom må det benyttes kortleser på begge sider av døren.

a) Dersom åpneknappen ikke fungerer, skal feilårsak identifiseres og tiltak settes i verk for å utbedre feilen.

Tiltak settes i verk dersom

- bruk av åpneknapp ikke åpner den elektriske låsen

- impulsfjær i åpneknappen er ødelagt.

4 AVBRUDDSFRIE STRØMFORSYNINGSANLEGG

Avbruddsfrie strømforsyninger brukes for å sikre energitilførsel til kritiske telekommunikasjons- anlegg med tanke på sikker og trygg togfremføring.

a) Strømforsyningen skal fungere tilfredsstillende for utstyr tilknyttet sikkerhetskritisk kommunikasjonsutstyr.

b) Tiltak bør settes i verk dersom batteriene ikke har tilstrekkelig kapasitet

c) Tiltak bør settes i verk dersom alarm på ladesystem utløses.

Kapasiteten i batteribanker reduseres med tiden og det vil derfor etter en viss tid være nødvendig å skifte batterier. Levetiden til en batteribank er avhengig av flere parametre, slik som belastning, miljø, temperatur, temperatursvingninger og ladeforløp. Vurderingskriterier av batterikapasitet bør være iht. leverandørens anbefalinger for det enkelte strømforsyningsanlegg.
Enkelte batterityper krever vedlikehold i form av måling av syrevekt og etterfylling av vann.

For at NiCd batterier skal opprettholde tilfredsstillende kapasitet, må det foretas jevnlige utladninger med påfølgende oppladning av batteribankene.

Frekvensen på dette vedlikeholder bør være i henhold til leverandørens anbefalinger.

5 VENTILASJON OG KLIMAANLEGG

Riktig omgivelserstemperatur for teleteknisk utstyr er en avgjørende faktor for levetiden til moderne elektroniske systemer og batteribanker.

a) Tiltak bør settes i verk dersom

- det er tette filtre
- lokale alarmer utløses
- romtemperaturen i teletekniske bygninger som har kontinuerlig overvåkning går utenfor anbefalt temperaturintervall, og det ikke er indikasjoner som tilsier at det er feil på installert utstyr.

6 JORDINGSSYSTEM

En forutsetning for å opprettholde sikker funksjon av teleutstyr er at jordingssystemet til teletekniske bygninger/hus er i forskriftsmessig stand.

a) Mekanisk jordingsleder og -klammer skal være i en slik stand at det ikke fører til situasjoner som kan medføre fare for personskade ved berøring eller brann som følge av overslag.

Krav er gitt med hjemmel i FEF § 5-4.

b) Tiltak bør settes i verk dersom det er elektrisk støy på utstyr.

Hvis det konstateres økende innslag av elektrisk støy på teletekniske systemer, bør jordingssystemene til den aktuelle teletekniske bygningen/rommet kontrolleres for å sikre at anbefalte verdier overholdes.

7 ALARMSYSTEM

Det er stor forskjell på hvilke alarmsystemer som er installert i de enkelte teletekniske bygninger/rom. Et formidlingssystem for overføring av alarmer er for eksempel Robofonsystemet.

Aktuelle alarmer som formidles kan være:

- Adgangskontroll
- Klimaovervåking
- Røyk/ brannalarm
- Spenningsalarm
- Jordfeilindikering
- Utstyrsalarm.

a) Tiltak bør settes i verk for å identifisere feil dersom det er feilmelding på alarmsystemet.

8 RADIOMAST

Radiomaster er ofte utsatt for stor fysisk påkjenning som følge av klimatiske forhold. Det er derfor viktig og påse riktig vedlikehold for å sikre at den prosjekterte tekniske levetiden nås.

a) Tiltak skal settes i verk dersom det oppdages mekanisk feil på jordingsleder eller -klammer som kan medføre fare for personskade ved berøring.

Krav er gitt med hjemmel i FEF § 5-4.

b) Tiltak bør settes i verk dersom

- det er feil på fundament
- det er feil på mast
- det er feil på klatrevern
- det er feil på bardunering
- det er feil på nedføring og innfesting av antennekabel.