Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

1 Hensikt og omfang

Dette kapitlet omfatter regler for prosjektering og bygging av gjerder og grinder langs jernbanen.

Gjerde langs jernbanen kan ha en eller flere av følgende funksjoner:

  • vern mot alminnelig ferdsel
  • skille mellom offentlig vei og jernbane
  • vern mot beitende husdyr
  • vern mot vilt
  • vern mot ras/skred ned på linjen
  • grensemarkering
  • vern mot høyspenningsanlegg (KL-anlegg)

2 Krav til gjerdehold

2.1 Gjerdeplikt

Gjerdeplikt for jernbanen kan følge av særskilt rettsgrunnlag. Det kan være:

  • vedtak fra departementet
  • bestemmelser i arealplan og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven
  • krav om at det gjøres tiltak for å redusere risikoen for viltpåkjørsler
  • gjerdehold følger av alminnelige eller spesielle skjønnsforutsetninger
  • gjerdehold er avtalt med grunneier eller andre
  • gjerde er faktisk satt opp
  • krav i forskrift at høyspenningsanlegg skal gjerdes inn

Videre kan gjerdeplikt følge av det generelle krav om at anlegg skal være forsvarlige. På bakgrunn av at jernbanen ikke har generell gjerdeplikt (Gjerdeloven gjelder ikke for jernbanen, jfr. § 1), er det jernbanen som avgjør hvorvidt gjerde skal settes opp, og om anlegget som sådan er forsvarlig. Ved vurderingen av hva som er forsvarlig, skal hensynet til allmennheten legges til grunn.

2.2 Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel

a) Gjerde skal vurderes i tettbygde strøk, ved skoler og barnehager samt områder hvor mulig ulovlig ferdsel på jernbanelinjen utgjør en spesiell risiko og belastning.

b) Gjerde kan frafalles på grunn av vanskelig tilgjengelighet til sporet, som ved bratte fyllingsskråninger og lignende.

c) Ved tunnelportaler, kulverter, bruer mv. skal tilgang til sporet og gjerde vurderes spesielt.

2.2.1 Ved eksisterende naboforhold

a) Bane NOR skal holde gjerde når aktivitetene på Bane NORs naboeiendommer medfører risiko for farlig ferdsel på jernbanens områder.

Med eksisterende naboforhold menes den aktuelle tilstanden, både når det gjelder bebyggelse og bruk. Naboeiendommer som ofte vil kreve gjerding kan være:
  • tettbygde strøk
  • boligområder
  • skoler
  • barnehager
  • idrettsbaner
  • parkeringsplasser
  • industriområder
  • serviceanlegg

2.2.2 Ved endringer i eksisterende naboforhold

Ved bruksendringer på Bane NORs naboeiendommer, som medfører endringer i gjerdebehovet ved større risiko for farlig ferdsel på jernbanens områder, skal Bane NOR primært hevde at den som forårsaker endret gjerdebehov, skal bekoste oppsettingen og vedlikehold av nytt gjerde av tilfredsstillende kvalitet og høyde. Dersom Bane NOR fra før har et gjerdebehov på stedet, kan Bane NOR delta med en bestemt andel av gjerdeholdskostnadene. Alternativt kan Bane NOR, av hensiktsmessige grunner, isteden for å delta i oppsettingskostnadene, påta seg det fremtidige vedlikeholdet i sin helhet. Endret gjerdebehov ved bruksendringer, oppstår vanligvis ved gjennomføring av reguleringssaker som er fremmet av bygningsrådet, grunneiere eller andre interesserte.

2.2.3 Gjerde mellom spor

a) Ved bruk av gjerde mellom spor for å hindre ferdsel over spor til plattform skal høyde på gjerdet ikke være over 1,10 m målt til øverste gjerdetråd.

2.3 Gjerde mellom offentlig veg og jernbane

a) Gjerder som settes opp mellom offentlig veg og jernbane skal avtales mellom de involverte parter (Statens vegvesen/kommune og Bane NOR).

b) Dersom et gjerde må tas ned og settes opp på nytt på grunn av nyanlegg, omlegging eller utbedring av offentlig veg, skal Statens vegvesen påta seg dette.

c) Ved forutgående forhandlinger med Statens vegvesen, bør ny eiendomsgrense/plassering av gjerdet fastsettes slik at gjerdet blir minst mulig utsatt for skader, eks. under snørydding.

d) Bane NORs gjerde kan sløyfes i de tilfeller Statens vegvesen velger å sette opp gjerde på toppen av vegrekkverk.

2.4 Gjerde til vern mot beitende husdyr

a) Jernbanevrket skal avgjøre om det skal settes opp og vedlikeholdes gjerde til vern mot beitende husdyr.

b) Gjerdetype og gjerdekvalitet skal tilpasses forholdene på stedet.

c) Selv om gjerdeloven ikke gjelder for gjerdehold ved jernbane, bør det likevel tas hensyn til lovens bestemmelser ved utforming av gjerde til vern mot beitende husdyr.

2.5 Gjerde til vern mot vilt

a) Gjerde til vern mot vilt skal settes opp der dette er hensiktsmessig for å redusere omfanget av viltpåkjørsler.

b) Viltgjerder skal sees i sammenheng med såkalte “faunapassasjer” i form av overganger eller underganger der dette bygges.

2.6 Gjerde til vern mot ras/skred ned på linjen

For gjerde til vern mot ras/skred ned på linjen vises det til Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet#Stabilitet_av_sideterreng.

2.7 Gjerde som grensemerking

a) Jernbanens eiendomsgrense skal være markert enten ved bruk av gjerde eller ved bruk av grensemerker.

2.8 Gjerde som vern mot kontaktledningsanlegg

a) Områder for friluft høyspennningsanlegg skal være avsperret fra omgivelsene ved hjelp av gjerder som er slik konstruert og oppsatt at man ikke uten spesielle hjelpemidler kan få adgang til området.

Dette gjelder også for områder som er tilgjengelig for allmennheten og avstanden fra tilgjengelig sted til nærmeste spenningssatte kontaktledningsdel er mindre enn 5 m, se kap. 4 [JD 540].

3 Utforming av gjerder

Det skilles i hovedsak mellom 3 gjerdetyper:
  • trådgjerde
  • nettinggjerde
  • flettverksgjerde

I tillegg forekommer viltgjerder av ulik utforming.

a) Ved avslutning av gjerde mot bruer, tunnelportaler, fyllinger og lignende skal det være en naturlig tilpasning mellom gjerdets stedlige funksjon, terreng og konstruksjon.

3.1 Trådgjerde

Trådgjerde benyttes i inn- og utmark for markering av jernbanens grenser og beskyttelse mot storfe.

a) Et trådgjerde skal normalt utformes med 6 gjerdetråder festet på stolper av tre eller stål

  1. Utforming: Gjerdetråden kan enten være spunnet eller heltrukket med bølger (korrugert).
  2. Utforming: Mellom stolpene skal gjerdetråden festes til gjerdelekter av tre eller stål og som oftest forbundet med bindtråd.

b) Et trådgjerde skal ha en høyde på 1,10 m målt til øverste gjerdetråd.

c) Gjerdelektene skal ha en lengde på 1 m for både tre- og stålgjerder.

3.1.1 Trådgjerde med stolper av stål

For trådgjerde med stolper av stål gjelder at:

a) avstanden mellom stolpene skal være ca. 3 m

b) mellom stolpene skal gjerdetråden festes til en gjerdelekte av stål

c) gjerdetråden skal ha et kast rundt hver 6. stolpe

d) vinkel- og endestolper skal barduneres eller avstives

e) gjerdestolpene skal ha en lengde på 2,4 m for jord og 1,3 m for fjell

f) gjerdestolpene skal ha en tykkelse av 80-120 mm (3”-5”)

3.1.2 Trådgjerde med stolper av tre

For trådgjerde med stolper av tre gjelder at:

a) avstanden mellom stolpene skal være ca. 4 m

b) det skal være 2 gjerdelekter av tre og 3 stykker bindtråd i hvert stolpefelt

c) stolper og lekter skal være av impregnert virke eller einer

d) gjerdestolpene skal ha en lengde på 2,25 m for jord og 1,3 m for fjell

3.2 Nettinggjerde

Nettinggjerde benyttes i inn- og utmark, fortrinnsvis for beskyttelse mot sau.

a) Et nettinggjerde skal utformes med nettingduk oppsatt på stolper av stål eller tre.

b) Gjerdehøyden bør være 1,1 - 1,5 m avhengig av lokale forhold (dyrehold, snøforhold mm.).

3.3 Flettverksgjerde

Flettverksgjerde benyttes i byer og tettbygde strøk og på steder for øvrig der det er viktig å holde allmennheten utenfor jernbanens område, og for å beskytte allmennheten mot å komme i berøring med høyspenningsanlegg.

a) Det skal settes opp flettverksgjerde der avstanden fra spenningssatt kontaktledningsdel er mindre enn gitte krav.

  1. Unntak: Flettverksgjerde kan erstattes med skjerm i mast.

b) Et flettverksgjerde skal normalt settes opp på gjerdestolper av stål med vinkelstål som endestolper og stivere og T-stål som mellomstolper.

c) Gjerdet skal være min. 1,8 m høyt.

d) I over- og underkant av gjerdet skal gjerdeduken festes til en spenntråd av bølget tråd.

  1. Unntak: Flettverksgjerdet kan avsluttes oventil med et kantjern (overkantstål).
  2. Utforming: Underkanten av gjerdeduken skal slutte mot underlaget langs hele gjerdet slik at allmennheten holdes utenfor jernbaneområdet.

e) Det skal normalt benyttes 2,8 mm ståltråd med 50 mm maskevidde.

f) Hvis gjerdet settes opp nærmere enn 3,0 m fra spenningsførende del, skal det benyttes finmasket netting av 2,8 mm forsinket ståltråd med 12 mm maskevidde.

g) Hvis det settes opp beskyttelsesgjerde nærmere enn 1,0 m fra spenningsførende del, skal dette utføres som brubeskyttelse iht. Bruer/Prosjektering_og_bygging/Overgangsbruer.

h) På alle gjerder som er satt som beskyttelse mot spenningssatt kontaktledning, skal det anbringes advarselsskilt av godkjent type.

  1. Utforming: Skilting skal utføres iht. [NS 4210]
  2. Utforming: Skilt skal plasseres på iøynefallende steder
  3. Utforming: Skilt skal plasseres med innbyrdes avstand min. hver 15 m.
Tidligere har det blitt satt opp piggtråd på toppen av flettverksgjerdet der det har vært ansett som særlig nødvendig å sikre jernbanens eiendom. Det er da benyttet 3 rader piggtråd og toppen av stolpene skal være bøyd innover mot jernbanens grunn.

i) Det skal ikke benyttes piggtråd som gjerdemateriell ved oppsetting av nye gjerder.

j) For inngjerding av høyspenningsanlegg i det fri skal Forskrift for elektriske forsyningsanlegg følges.

3.4 Viltgjerde

Viltgjerde benyttes i områder med stor viltbestand. Viltgjerder består av trådnetting festet til stolper.

a) Valg og utforming av viltgjerder skal ses i sammenheng med strekningsvise tiltaksplaner mot viltpåkjørsler.

b) Viltgjerder skal kombineres med kryssingsmulighet for storvilt, spesielt der jernbanen går på tvers av viltets naturlige trekkveger.

  1. Utforming: Ved oppsetting av viltgjerde skal det legges slik til rette, at viltet blir ledet til en over- eller undergang, eller annet egnet område, for mulig kryssing av jernbanen.

c) Som en del av viltgjerde over lengre strekninger bør det vurderes bruk av sluser (30 - 50 m lange åpninger i viltgjerdet, hvor viltet kan passere i plan med jernbanen).

  1. Utforming: Slusene bør plasseres så nær naturlige trekkveger som mulig.
  2. Utforming: Vegetasjon skal holdes nede i og rundt sluseområdene og underlaget skal være grovplanert.

d) Et viltgjerde settes normalt opp på gjerdestolper av galvanisert firkantrør.

  1. Utforming: Stolpene bør være ca. 3,5 m lange og slås 0,75 m ned i bakken, eventuelt fundamenteres ved støp i betong.
  2. Utforming: Avstand mellom stolpene bør være ca. 4 m.
  3. Utforming: I terreng der det kan oppstå stort snøpress, bør stolpene settes med kortere avstand.
  4. Utforming: Gjerdet skal være min. 2,5 m høyt.

e) Gjerdet skal være godt synlig.

  1. Utforming: Det skal ryddes om lag 5-10 m på hver side av gjerdet.

f) I de tilfeller hvor tosidig gjerde langs jernbanelinjen er aktuelt, skal tiltak for å hindre viltet i å komme inn gjennom gjerdeåpningen vurderes, eventuelt skal tosidig gjerde kombineres med varslingssystem (fotoceller e.l.), slik at togledelsen varsles når vilt kommer innenfor det tosidige gjerdet.

g) Hvis gjerdet settes opp nærmere enn 3,0 m fra spenningsførende del, skal det benyttes finmasket netting av 2,8 mm forsinket ståltråd med 12 mm maskevidde.

h) Skal det settes opp beskyttelsesgjerde nærmere enn 1,0 m fra spenningsførende del, skal dette utføres som brubeskyttelse iht. Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning.

i) Piggtråd skal ikke forekomme i områder med vilttrekk.

Nærmere beskrivelse av viltgjerder og viltsluser er gitt i Statens vegvesens håndbok V134 Veger og dyreliv.

3.5 Beskyttelsesjording

a) For gjerder i elektrisk ledende materiale som er plassert nærmere spormidt enn 5 m, skal beskyttelsesjordes og evt. seksjoneres jf. Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning.

4 Plassering av gjerder

a) Ved fylling skal gjerdet plasseres minimum 1 meter (målt horisontalt) utenfor fyllingsfot.

b) Ved skjæring skal gjerdet plasseres minimum 1 meter (målt horisontalt) utenfor skjæringstopp.

c) Gjerder skal plasseres slik at vegetasjonsrydding og annen drift av banen kan foregå med minst mulig behov for spordisponering.

5 Grinder

Grinder benyttes som veistengsler der vei krysser jernbane (planovergangsgrinder).

a) Grinder skal normalt bygges av impregnerte trematerialer.

  1. Utforming: Stasjonsgrinder skal være hvite.
  2. Utforming: Øvrige grinder skal være umalte.

b) Grindstolper for planovergangsgrinder skal være 2,6 m lange og stå 1,3 m ned i bakken i jordterreng.

  1. Utforming: Som grindstolper kan det benyttes gamle skinner med påsatte beslag eller impregnerte trestolper som måler minst 200 mm (8”).
  2. Utforming: En grindstolpe skal ikke tjene som endestolpe for gjerdet.
  3. Utforming: Gjerdet inn mot grinden skal avsluttes med en egen gjerdestolpe plassert tett inntil grindstolpen.
  4. Utforming: Det skal ikke være passasje mellom grindstolpen og gjerdestolpen.

c) Grindene skal kunne stenges og låses.

De mest vanlige stengsler er krokstengsel og vippestengsel.

d) Krokstengsel skal normalt benyttes ved private planoverganger.

e) Vippestengsel skal benyttes ved større grinder som stasjonsgrinder og grinder for offentlig vei.

f) Båsgrinder skal benyttes ved planoverganger med bare gangtrafikk eller ved siden av ordinære grinder med høy gangtrafikk.

En båsgrind er ikke utstyrt med grindstengsel.

g) Der det forekommer/har forekommet skogstrafikk over linjen eller inn på Bane NORs grunn, kan det anordnes tømmerled i stedet for grind.

En tømmerled består av en gjerdeseksjon uten gjerdestolper.