Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt

Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2017
Hopp til: navigasjon, søk

1 Hensikt og omfang

Hensikten med kapittelet er å sikre plass for de enkelte delsystemer slik at funksjons-, konstruksjons- og vedlikeholdskravene til nye baner oppfylles.

Delsystemene det gjelder er:

  • strømforsyning/kontaktledning
  • signal
  • tele
  • overbygning

Det hele bygges opp rundt minste tverrsnitt.

2 Minste tverrsnitt

Til hver side av sporet, over sporet og også mellom skinnene må et visst rom være fritt for hindringer slik at man har den forutsatte klaring for framføring av tog.

  • Tverrsnittet av dette rom benevnes minste tverrsnitt.
  • Måleaksen for minste tverrsnitt står vinkelrett på sporplanet i spormidt.

Det skilles på minste tverrsnitt for fremføring av tog og minste tverrsnitt for fremføring av kontaktledningsanlegg inklusiv strømavtaker montert på tog (Tverrsnitt E). Minste tverrsnitt for fremføring av tog er beskrevet under punktene 2.1-2.5. Tverrsnitt E er beskrevet under punkt 2.7. For en ikke-elektrifisert banestrekning vil det minste totalprofilet bare være begrenset av minste tverrsnitt for fremføring av tog. For en elektrifisert banestrekning vil det minste totalprofilet være summen av minste tverrsnitt for fremføring av tog og minste tverrsnitt E.

Beskrivelse og skisser av de ulike profiler/lasttilfeller beskrives i vedlegg a.

2.1 Minste tverrsnitt for nye baner

a) Alle strekninger skal oppfylle minste tverrsnitt for nye baner som vist i Figur 1.

For elektrifiserte spor skal også følgende profiler oppfylles

  • fritt profil for strømavtaker
  • minste tverrsnitt E
Figur 1: Minste tverrsnitt for nye baner


2.2 Minste tverrsnitt for eksisterende baner

a) Alle strekninger skal oppfylle minste tverrsnitt A-85 som vist i Figur 2.

I tillegg kan det kreves at ett eller flere av følgende minste tverrsnitt oppfylles:

  • A-96
  • A-96T
  • A-C

For elektrifiserte spor skal også følgende profiler oppfylles

  • fritt profil for strømavtaker
  • minste tverrsnitt E

2.2.1 Minste tverrsnitt A-85

Figur 2: Minste tverrsnitt A-85

2.2.1.1 Minste tverrsnitt A-96

Minste tverrsnitt A-96 sammenfaller med A-85 opp til en høyde på 3440 mm over skinnetopp. Kun punktet (1740,4100) må erstattes. A-96 får i stedet punktet (1620,4590). Dette tverrsnittet tilfredsstiller fremføring av kombinerte transporter (konteinere og semihengere).

Figur 3: Minste tverrsnitt A-96

I tillegg kommer kurveutslag, jf. Tabell 2 og Tabell 3.

2.2.1.2 Minste tverrsnitt A-96T

Minste tverrsnitt A-96T sammenfaller med A-96 med unntak av toppen. A-96T er utformet for å tilfredsstille fremføring av utenlandske godsvogner og 2-etasjers personvogner (dobbeltdekkere).

Figur 4: Minste tverrsnitt A-96T

I tillegg kommer kurveutslag, jf. Tabell 2.

2.2.1.3 Minste tverrsnitt A-C

Minste tverrsnitt A-C sammenfaller med A-85 lavere enn 3440 mm over skinnetopp. A-C er utformet for å kunne fremføre materiell med betegnelsen UIC GC på eksisterende baner.

Figur 5: Minste tverrsnitt A-C

I tillegg kommer kurveutslag, jf. Tabell 2.

2.3 Kurveutslag

Minste tverrsnitts bredde varierer med sporets kurvatur på grunn av det ekstra plassbehov som oppstår når lange vogner befinner seg i kurver. Alle breddemål økes med kurveutslaget i sirkelkurver, overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver. Kurveutslagene er forskjellige for kurvens indre og ytre side. Størrelsen av kurveutslagene er fastlagt på grunnlag av en teoretisk vogn med lengde 24 m og akselavstand 18 m.


Figur 6: Kurveutslag

a) Kurveutslag mot plattformer og lasteramper skal beregnes som vist i Overbygning/Prosjektering/Plattformer og spor på stasjoner

2.3.1 Breddeutvidelse i sirkelkurver for nye baner

a) For nye baner utenom stasjonsområder skal alle breddemål i sirkelkurver, overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver økes iht. Tabell 1. Breddeutvidelsen tar hensyn til kurveutslag samt plass til dynamiske bevegelser. Mellomverdier interpoleres lineært og avrundes opp til nærmeste hele cm.

Tabell 1: Breddeutvidelse utenom stasjonsområder for nye baner
R [m] k [mm]
Rettlinje 0
20000 0
10000 0
5000 80
4000 100
3000 120
1000 120
600 130
500 140
300 150

b) For nye baner innenfor stasjonsområder skal kurveutslag beregnes iht. Tabell 2 med fradrag av 80 mm. Dog skal avstand fra spormidt aldri være mindre enn 2,20 m (gjelder 0,375/0,76 - 3,8 m over sporplan).

2.3.2 Breddeutvidelse i sirkelkurver for eksisterende baner

a) For eksisterende baner skal kurveutslag i sirkelkurver beregnes etter følgende formler:

K_i = \frac{81000}{2R}\, [ \text{mm} ],\quad K_y = \frac{63000}{2R}\, [ \text{mm} ]   (1)

R = kurvens radius

Tabell 2: Verdier av kurveutslag for A-85, A-96, A-96T og A-C
R [m] Ki [mm] Ky [mm] R [m] Ki [mm] Ky [mm]
180 225 175 600 68 53
190 214 166 650 63 49
200 203 158 700 58 45
210 193 150 750 54 42
220 184 144 800 51 40
230 176 137 850 48 38
240 169 132 900 45 35
250 162 126 950 43 34
260 156 122 1000 41 32
270 150 117 1100 37 29
280 145 113 1200 34 27
290 140 109 1300 32 25
300 135 105 1400 29 23
325 125 97 1500 27 21
350 116 90 2000 21 16
375 108 84 3000 14 11
400 102 79 4000 10 8
425 96 75 5000 8 6
450 90 70 6000 7 5
475 86 67 7000 6 4
500 81 63 8000 5 4
550 74 58 > 8000 0 0

2.3.2.1 Redusert kurveutslag

For å begrense omfanget av kostnadsutløsende tiltak, er det som minstekrav for korte vogner spesielt beregnet for kombitrafikkk, etablert et "redusert kurveutslag" som dispensasjonskriterium.

Redusert kurveutslag er tilpasset ulike vogntyper med flg. parametre:

  1. akselavstand = 13,5 m og overheng = 2,0 m
  2. akselavstand = 10,0 m og overheng = 3,0 m

a) Det betyr at for området høyere enn 3440 mm kan man regne med redusert kurveutslag for A-96. Dette er vist i Tabell 3.

Tabell 3: Redusert kurveutslag for A-96
Radius [m] ki [mm] ky [mm]
200 114 98
250 91 78
300 76 65
400 57 49
500 46 39
600 38 33
700 33 28
800 28 24
900 25 22
1000 23 20
1200 19 16
1500 15 13
2000 11 10
5000 5 4
8000 3 2

2.3.3 Kurveutslag på steder med varierende kurvatur

a) I overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver skal kurveutslaget beregnes ved interpolasjon etter følgende formler:

K_i = \frac{L+10-x}{L+10}\cdot K_{ir}\, [ \text{mm} ], \quad K_y = \frac{L+15-x}{L+10}\cdot K_{yr}\, [ \text{mm} ]   (2)

  • L = overgangskurvens lengde [m]
  • x = avstand fra OE til beregningspunktet [m]
  • Kir = kurvens indre kurveutslag [mm]
  • Kyr = kurvens ytre kurveutslag [mm]

b) I øvrige kurvekombinasjoner skal kurveutslag beregnes vha. plangeometriske betraktninger tilpasset hvert enkelt tilfelle.

2.3.4 Kurveutslag i vertikalkurver

a) For vertikalkurver med radius Rv < 1500 m skal det beregnes et kurveutslag (Kv) for alle høydemål. Kv beregnes som følger:

K_v = \frac{81000}{2R}-27\, [ \text{mm} ]   (3)

2.4 Minste tverrsnitt på stasjonsspor

Det skraverte området av minste tverrsnitt for nye baner angir innskrenkninger i profilet for plattformkanter og signaltekniske anlegg innenfor stasjonsområder.

Det skraverte området av minste tverrsnitt A-85 angir tillatt innskrenkning på spor innenfor stasjonsområder.

2.5 Den nederste begrensning av minste tverrsnitt

2.5.1 Sporrennen

Figur 7: Sporrennen

a) Bredden av sporrennen skal minimum være:

  1. Rb = 70 mm når sporvidden (spv) ≤ 1445 mm
  2. Rb = spv - 1375 mm for spv > 1445 mm
  3. Rb = 100 mm i planovergang med trelemmer

b) Konstruksjonsdeler som danner sporrennens indre begrensning (f.eks. planovergangslemmer), skal sikres mot skinnene slik at sporrennens bredde ikke kan reduseres.

Krav til sporrennen i planoverganger med trelemmer er beskrevet i Overbygning/Prosjektering/Planoverganger#Planovergang_av_trelemmer.

c) For enkelte konstruksjonsdeler kan kravet til Rb reduseres. Dette gjelder:

  • ledeskinner/vingeskinner i sporveksler
  • sporkryss
  • sporbremser
  • gummilister i planoverganger

2.5.2 Faste konstruksjoner mellom og utenfor skinnene

a) Bortsett fra sporrennen skal den nederste begrensningslinjen være sporplanet.

Følgende unntak gjelder:

  1. Planovergangslemmer på elektrifiserte strekninger eller i isolerte sporfelt skal ligge minst 5 mm over sporplanet, men ikke mer enn 20 mm (a).
  2. Toppen av ledeskinnene i sporveksel kan ha en høyde inntil 20 mm over sporplan (a).
  3. På spor innenfor stasjonsområder kan faste konstruksjoner ha en høyde inntil 45 mm over sporplan (b).
  4. Toppen av ledeskinnene i sidekryssene for kryssveksler kan ha en høyde inntil 60 mm over sporplan (c).
Figur 8: Begrensninger mellom og utenfor skinnene
  • Mellom skinnene gjelder unntakene lenger enn Rb fra kjørekanten.
  • Utenfor skinnene gjelder unntakene lenger enn 150 mm fra kjørekanten.
  • Unntakene gjelder ikke på steder hvor det forekommer vertikalkurver med Rv ≤ 1500 m.

2.5.3 Hensyn til bruk av sporrenser

a) I spor hvor det forutsettes bruk av sporrenser skal det være et fritt rom som angitt i Figur 9

Figur 9: Fritt rom for bruk av sporrenser

b) Der faste konstruksjoner betinger løft av sporrenseren, skal det på fri linje merkes med anvisere for sporrenserkjøring, jf. Signal_75C og Signal 75D

2.6 Fritt profil for strømavtaker

Fritt profil for strømavtaker er et dynamisk profil og angir plassbehovet for passasje av materiellets strømavtaker. I dette profilet skal kun strømavtakeren være. Profilet får ikke kurveutslag.

a) For elektrifiserte strekninger skal fritt profil for strømavtaker oppfylles.

Profilet er vist på Figur 10 og nærmere beskrevet i Kontaktledning/Prosjektering/Kontaktledningssystemer.

2.7 Tverrsnitt E

Tverrsnitt E er det tverrsnittet som trengs til fri passasje av strømavtakeren og kontaktledningsanlegget (kontakttråd og bæreline). Tverrsnittet dimensjoneres slik at det mellom begrensningslinjene og de spenningsførende deler er tilstrekkelig isolasjonsavstand.
Målaksen for tverrsnitt E står vinkelrett på sporplanet i spormidt. Tverrsnitt E får ikke kurveutslag.

Høyden for tverrsnitt E (HE) er avhengig av kontakttrådhøyden ved opphengningspunktet (H0), kontaktledningens konstruksjonshøyde (C) og isolasjonsavstanden (d).

H_E = H_0 + C + d\, (4)

Minste tverrsnitt E finnes ved å benytte minimumsverdier for både kontakttrådhøyde, konstruksjonshøyde og isolasjonsavstand.

Figur 10: Fritt profil for strømavtaker og tverrsnitt E for nye og eksisterende baner

Tverrsnitt E tillater kun konstruksjoner tilhørende kontaktledningsanlegget innenfor begrensningslinjene (Master, konsoller, utliggere, barduner, lodd-, fast- og fixavspenninger). Konstruksjonshøyden C, vil være større for veksling-/seksjonsutliggere enn for normale enkeltutliggere.

a) Elektrifiserte strekninger: For elektrifiserte strekninger skal tverrsnitt E tilfredsstilles/oppfylles/overholdes.
  1. Utførelse: Krav til kontakttrådhøyde H0, er gitt i 540/4. I tillegg er de vanligste kontakttrådhøydene for de forskjellige kontaktledningssystemene vist i Tabell 6.
  2. Utførelse: Krav til konstruksjonshøyde C, er gitt i 540/5/2.3.
  3. Utførelse: Krav til isolasjonsavstand d, er gitt i 510/7.
  4. Utførelse: På steder med begrenset plass, (tunneler, bruer, kulverter o.l.) skal det etableres nisjer for kontaktledningsanleggets opphengs- og avspenningskonstruksjoner.
  5. Utførelse: Det skal også etableres plass for eventuelle andre konstruksjoner tilknyttet kontaktledning/banestrømforsyning. (herunder bl.a. transformator- og bryterkonstruksjoner) Plassering og utforming av disse skal tilpasses prosjekteringen av kontaktledningsanlegget og den øvrige banestrømforsyningen.
  6. Unntak: På rettlinjer spor og mer enn 30 m fra nærmeste OB, KP eller SS (sporvekselkurve) kan tverrsnitt E innskrenkes med 100 mm på hver side i bredden.
b) Ikke elektrifiserte strekninger: For ikke elektrifiserte strekninger bør tverrsnitt E tilfredsstilles/oppfylles/overholdes.
  1. Utførelse: Utførelse: Krav til kontakttrådhøyde H0, er gitt i 540/4. I tillegg er de vanligste kontakttrådhøydene for de forskjellige kontaktledningssystemene vist i Tabell 6.
  2. Utførelse: Utførelse: Krav til konstruksjonshøyde C, (systemhøyde) er gitt i 540/5/2.3.
  3. Utførelse: Utførelse: Krav til isolasjonsavstand d, er gitt i 510/7.
  4. Utførelse: Utførelse: På steder med begrenset plass, (tunneler, bruer, kulverter o.l.) skal det etableres nisjer for kontaktledningsanleggets opphengs- og avspenningskonstruksjoner.
  5. Utførelse: Utførelse: Det skal også etableres plass for eventuelle andre konstruksjoner tilknyttet kontaktledning/banestrømforsyning. (herunder bl.a. transformator- og bryterkonstruksjoner) Plassering og utforming av disse skal tilpasses prosjekteringen av kontaktledningsanlegget og den øvrige banestrømforsyningen.
  6. Unntak: På rettlinjer spor og mer enn 30 m fra nærmeste OB, KP eller SS (sporvekselkurve) kan tverrsnitt E innskrenkes med 100 mm på hver side i bredden.

3 Spesielle bestemmelser for konstruksjonsprofiler

3.1 Master og andre gjenstander ved siden av sporet

a) Områder hvor det forekommer skifting: Master og andre gjenstander med stor høyde (bukker for lastekraner, skilter, signaler, barduner, vannstendere o.l.) skal plasseres slik at avstanden til minste tverrsnitt blir minst 400 mm i en høyde mellom 1500 mm og 3500 mm over nærmeste skinne, jf. Figur 11.

Figur 11: Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C


\begin{array}{lcl}
a_i & = & 2520+K_i+2,3\cdot h\\ 
a_y & = & 2520+K_y-h
\end{array}   (5)

b) Områder hvor det ikke forekommer skifting: Faste gjenstander (bukker for lastekraner, skilter, signaler, barduner, vannstendere o.l.) skal plasseres utenfor minste tverrsnitt.

  1. Utførelse: Avstanden til minste tverrsnitt skal minst tilfredsstille sportoleranser gitt i Tabell 4.
  2. Unntak: Ved plassering av gjenstander med lavere høyde over sporplan enn 1120 mm, kan toleransen for baksing reduseres til 30 mm.

Tabell 4: Sportoleranser
Baksing
100 mm
Løft
50 mm
Senking
20 mm
Forandring av overhøyden
20 mm

3.2 Portåpninger

Figur 12: Portåpning i kurve

a) Minste bredde (= normalbredde) for portåpninger i rettlinjet spor skal være 3700 mm. Ligger sporet gjennom porten i eller i nærheten av kurve, økes bredden med kurveutslagene.

  1. Unntak: I bestemte tilfeller kreves minste tverrsnitt i portåpninger:
    1. Når sporet gjennom bygningen danner den eneste forbindelse til sporanlegg på den andre siden av bygningen.
    2. I bygninger hvor det skal kunne mottas transporter med overskridelse av lasteprofilet.

b) Høyden for porter skal være minst 5600 mm.

  1. Unntak: Høyden kan reduseres til 4800 mm i bygninger der elektrifisering ikke er aktuelt.

3.3 Sporets middel

Med sporets middel menes det punkt hvor avstanden mellom to spor er tilstrekkelig stor til at rullende materiell farefritt kan passere hverandre.

a) Sporavstanden ved middel skal være så stor at det mellom lasteprofilet anbrakt på det ene spor og minste tverrsnitt på det andre spor skal være 100 mm klaring.

  1. Utførelse: Sporets middel skal markeres med middelmerke.
  2. Utførelse: Hele middelmerket skal være innenfor middel.
  3. Utførelse: Sporets middel skal beregnes ut fra et lasteprofil med bredde 3400 mm, og som minste tverrsnitt skal A-85, A-96 og A-C benyttes, også for nye baner.
  4. Utførelse: Både for lasteprofilet og for minste tverrsnitt skal det regnes med kurveutslag og tillegg for eventuell overhøyde i sporene.
  5. Unntak: Dersom ingen av sporene er togspor, kan det tillates at de ovennevnte profiler går inntil 100 mm inn i hverandre.
  6. Unntak: For nye baner skal sporavstanden ved middel, beregnet etter ovennevnte regler, ikke understige 4000 mm.

3.4 Lasteinstallasjoner

a) Det kan tillates at deler av faste lasteinstallasjoner (f.eks. klaffer for flisramper) rager inn i minste tverrsnitt under følgende betingelser:

  • Disse deler bringes i sikret stilling utenfor minste tverrsnitt etter at lasteoperasjonen er fullført.
  • Disse deler sikres når lastearrangementet befinner seg mot et togspor.

b) I spor som bare brukes til bestemte lasteoperasjoner kan det tillates at deler av lasteinstallasjoner permanent rager inn i minste tverrsnitt.

3.5 Plassering og legging av kabelkanal

a) Kabelkanalen skal plasseres iht. krav gitt i Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler#Kabelfritt_profil.

  1. Utførelse: Kabelkanalen skal monteres på formasjonsplanet.
  2. Utførelse: Kabelkanalen skal legges på et fundament av pukk innenfor fraksjonen 8-20 mm.
  3. Utførelse: Kabelkanalen bør plasseres innenfor mastefundamenter. Dette medfører at mastefundamenter bør plasseres i tilstrekkelig avstand fra spormidt, slik at framtidige plassbehov for kabelkanal ivaretas.
  4. Utførelse: Kabelkanalen skal ha tilstrekkelig støtte på begge sider slik at den ikke forskyver seg ved f.eks. arbeider i ballastlaget. Oppfylling av pukk skal ikke fylles høyere opp enn 50 mm under lokk kabelkanal.
  5. Utførelse: Kabelkanalen skal legges slik at setninger i underlaget ikke medfører vertikale forskyvninger mellom elementer.

For kabelkanaler i tunneler der kanalen skal benyttes som gangbane, vises til TSI-krav Gangbaner for rømning i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak.

4 Normalprofiler

4.1 Normalprofil for daglinje

Byggverk langs sporet på fri linje består av en rekke konstruksjoner og elementer. Tabell 5 viser en nummerert grovoversikt over de ulike konstruksjoner og elementer samt henvisninger til de deler av regelverket disse er beskrevet nærmere. Numrene er benyttet for figurene 13 og 14.

Tabell 5: Normalprofil daglinje, enkeltspor
Del Konstruksjon/element Henvisning
1 Minste tverrsnitt for tog og tverrsnitt E Avsnitt 2
2 Kontaktledningsmast Kontaktledning/Prosjektering/Konstruksjoner
3 Ballastprofil Overbygning/Prosjektering/Ballast
4 Signalmast Signal/Prosjektering/Lyssignal
5 Kabelkanal Tele/Prosjektering og bygging/Kabelanlegg
6 Støyskjerm Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer
7 Formasjonsplan Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme
8 Traubunn Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme
9 Åpen linjegrøft Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering
10 Lukket linjegrøft Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering
11 Skråningshelning Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet
Figur 13: Normalprofil daglinje, enkeltspor
Figur 14: Normalprofil daglinje, dobbeltspor

4.2 Normalprofil for tunneler

a) Normalprofilene skal tilpasses det enkelte prosjekt.

Ved utforming av nødvendig tverrsnitt for tunnelprofilet er følgende forhold bestemmende:
  • Krav til minste tverrsnitt
  • Plassbehov for kontaktledning
  • Plassbehov pga. sikkerhetskrav
  • Plassbehov pga. komfort og trykk- og sugkrefter, se Laster
  • Plassbehov pga. evt. andre konstruksjoner/installasjoner
Følgende parametere er styrende for utforming av profil:
  • Hastighet
  • Rullende materiell
  • Tunnelens lengde
  • Komfortkriterier

b) Minimumskrav til komfort:

  • 3 kPa/4s for enkeltsporstunnel
  • 4,5 kPa/4s for dobbeltsporstunnel.
Idet et tog kjører inn gjennom en tunnelmunning skapes det en rask trykkendring. I tillegg til denne effekten av entringen vil togets følgetrykk skape et undertrykk langs sidene av toget mens det går gjennom tunnelen. Slike trykkendringer kan påvirke komforten inne i togene. Store trykkendringer på innsiden av en vogn kan føre til ubehag og i ekstreme tilfeller skader på passasjerer og ansatte. Man kan treffe ulike tiltak for å tilfredsstille komfortkravet slik som tiltak på rullende materiell, hastighetsnedsettelse i tunnel, økning av tunneltverrsnitt, utforming av portal, trykkavlastningssjakter o.l.)

TSI-helsekriterium:

Den europeiske spesifikasjonen for samtrafikkevne for høyhastighetstog stiller krav til at trykkendringer ikke må overskride 10 kPa. Denne verdien gjelder selv for en fullstendig svikt i togets tetting (f.eks brutt vindu) og passering av to høyhastighetstog. En trykkendring på 10 kPa skjer kun ved svært høye hastigheter over 300 km/h, og spesielt uheldige superponeringer av trykkbølger. Helsekriteriet kan betraktes som en absolutt grenseverdi, og ikke en verdi man primært dimensjonerer etter. For lavere trykkendringer er komfortkriterier knyttet til individuell oppfatning.

c) For hastigheter mellom 200 og 250 km/h skal det benyttes minimum sporavstand 4,7 m mellom spormidt i dobbeltsporet tunnel.

Størrelsen på normalprofilene er 92 m2 og 52 m2 for hhv. dobbelt- og enkeltsporet tunnel, og representerer praksis fra tunneler som er bygget for hastigheter fra 200-250 km/h. Normalprofilene ivaretar krav gitt til de ulike parameterne. Ved utforming er det lagt vekt på samsvar med vanlig praksis i den transeuropeiske jernbanen.

d) Normalprofil for tunneler skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er større enn 20 m.

Eksempel på normalprofil dobbeltspor for dim. hastighet 200-250 km/h
Anvisninger for normalprofil dobbeltspor


Eksempel på normalprofil enkeltspor ved dim. hastighet 200-250 km/h
Anvisninger for normalprofil enkeltspor


Eksempel på TBM-profil ved dim. hastighet 200-250 km/h


Kontaktledningssystemet krever også plass til:
  • utligger og utliggerfeste.
  • vekslings- og seksjonsfelt.
  • loddavspenning av kontaktledningsanlegget.

e) Kontakttråden skal plasseres i en høyde, h0, avhengig av type kontaktledningssystem, se Tabell 6

Tabell 6: Normal kontakttrådhøyde i tunneler og byggverk
Kontaktledningssystem h0 [m]
System 35
5,05-5,60
System 20 C1
5,05-5,60
System 25
5,30

Spesifikke krav til kontaktledningsanlegget fins i Kontaktledning/Prosjektering/Generelle_tekniske_krav.

4.3 Nisjer for teleanlegg

a) Radioutstyr (repeatere) for GSM-R og MIT skal plasseres for hver 500 meter i tverrslag eller i egne telenisjer.

4.4 Normalprofil over sporet der sporets kurvatur endres

På strekninger hvor sporets kurvatur endres forandres også tunnelens bredde- og høydemål.

a) Overgangen mellom forskjellige sporgeometriske elementer gjøres slik at største (profil)verdi videreføres inntil 20 m forbi nærmeste OB, FOB eller KP.

  1. Utførelse: Overgangen skal utjevnes lineært.

4.5 Normalprofil ved byggverk over sporet

a) Normalprofil for byggverk over sporet skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er mindre enn 20 m.

Slike byggverk kan være tunneler, snøoverbygg og andre overbygg (konstruksjoner som bærer hus, parkeringsanlegg osv.).
Figur 15: Normalprofil ved byggverk over sporet, enkeltspor
Figur 16: Normalprofil ved byggverk over sporet, dobbeltspor

Tabell 7: Nødvendig bredde under byggverk med lengde ≤ 20 m
Radius R [m] a [m]
< 1000 3,240
1000-1500 3,190
1500-2000 3,150
2000-2500 3,140
2500-5000 3,090
> 5000 3,000


b) For overgangsbruer skal Bruer/Prosjektering_og_bygging/Overgangsbruer anvendes.

Nødvendig høyde under byggverk beregnes som høyden av tverrsnitt E + statisk isolasjonsavstand. Det benyttes verdi for systemhøyde C, tilsvarende dimensjonerende hastighet under byggverket.

5 Vedlegg

Vedlegg a: Profiler i Bane NOR